Prop. 121 L (2019–2020)

Endringer i folketrygdloven (krav til direkte oppgjør)

Til innholdsfortegnelse

6 Økonomiske og administrative konsekvenser

6.1 Tjenesteytere

Når lovendringen sees i sammenheng med forslaget til ny forskrift, vil krav om innsending av digitalt oppgjør kryptert over sikkert nett kun gjelde tjenesteytere med vesentlige refusjonsinntekter. Den planlagte forskriften vil gi Helsedirektoratet fullmakt til å fastsette unntak. Som det går frem av høringen legges det opp til at tjenesteytere med gjennomsnittlig månedlig refusjon på under 40 000 kroner skal bruke en tilrettelagt og vederlagsfri digital opplastingstjeneste. Tjenesteytere med direkte oppgjør får et enklere regelverk om hvordan oppgjørskrav skal fremsettes, med klare unntaksbestemmelser.

Pasientens journal skal føres elektronisk, jf. pasientjournalforskriften § 12. Videre vurderes det som vanskelig å drive tannlegepraksis uten EPJ (røntgen-systemer, regnskapsplikt mv), og det er derfor sannsynlig at de aller fleste helprivate tannleger som i dag er involvert i individuelle stønadskrav fra bruker allerede har EPJ. Alle tannleger som sender inn direkte oppgjør analogt, sender kravene på CD-rom eller minnepenn, noe som bare er mulig med en EPJ. Av øvrige tjenesteytere som sender oppgjør på papir og trolig ikke har EPJ, er det få som ut i fra unntaksreglene ikke kan bruke den vederlagsfrie opplastingstjenesten. Det anses følgelig ikke som en særskilt kostnad å ha EPJ som følge av lovforslaget. Per utgangen av 2019 var det om lag 1 360 autoriserte tjenesteytere som var unntatt fra elektronisk innsending av direkte oppgjør. Om lag 60 av disse vil etter lovendringen ikke lenger oppfylle vilkårene for unntak fra krav om digital innsending (halvparten er over 70 år i løpet av 2020).

Det er i tillegg registrert nær 330 autoriserte tjenesteytere knyttet til stønadskrav fra brukere i 2019, hvorav om lag ti ikke ville hatt unntak fra digital innsending med lovendring. Det vil si at omlag 70 autoriserte tjenesteytere kommer over unntaksgrensen, mens om lag 1700 vil kunne benytte opplastingstjenesten, i tillegg til logopeder, audiopedagoger og kommunene.

Kostnaden ved oppkobling til Norsk Helsenett er i underkant av 16 000 kroner. I tillegg tilkommer andre engangsutgifter som sammen med Norsk Helsenett gjerne anslås til 50 000 kroner. Det må også betales en årlig medlemsavgift på knapt 18 000 kroner til Norsk Helsenett, og årlige utgifter til samband/linje i størrelsesorden 1 000 – 1 500 kroner. Av de 70 autoriserte tjenesteyterne som kommer over unntaksgrensen er 30 stykker 70 år eller eldre i løpet av 2020. Med fradrag av disse, er samlede oppkoblingsutgifter til Norsk Helsenett mv. for 40 tjenesteytere dermed 10 mill. kroner over en tiårsperiode. Det er ikke beregnet en prissatt nytte av å ha direkte oppgjør, eller å være på Norsk Helsenett med meldingstjenester og nødvendig sikkerhetsrammeverk.

Tjenesteyternes merarbeid og utgifter til lagringsenheter og postgang faller bort ved lovendringen. Videre er det positivt at de tekniske forutsetninger for innsending til Norsk pasientregister (NPR) og oppgjør til Helfo harmoniseres bedre.

Ved innføringen av plikt til direkteoppgjør faller tannlegens arbeid med å hjelpe bruker å fylle ut skjema for individuell stønad bort. Gevinsten er ikke tallfestet, da hoveddelen av søknadsprosessen utføres av bruker. Brukere med bistand av tannleger/tannpleiere sender om lag 19 000 slike skjemaer hvert år til Helfo.

Departementet vil påpeke at tjenesteytere etter GDPR har strenge krav til personvern. Disse er ytterligere presisert i Normen. Det innebærer at det store flertall av tjenesteytere har et krav til, og stor nytte av, å være på Norsk Helsenett utover muligheten til å levere oppgjør til Helfo, da de får tilgang til flere tjenester som er gjort tilgjengelig for yrkesgruppen.

6.2 Brukere

Hovedgevinsten for bruker er at tjenesteyteren tar seg av refusjonskravet, og brukeren slipper å legge ut for den delen av betalingen som det offentlige skal dekke. Brukeren kan i større grad fokusere på behandlingen. Bruker slipper å bruke tid på å sette seg inn i regelverk, klargjøre og skanne vedlegg, fylle ut skjema, laste opp vedlegg og sende inn kravet. Majoriteten av kravene sendes fortsatt i postgang, og i en del tilfeller kontakter bruker Helfo om utfyllingsbistand eller saksbehandlingsstatus. Hele søknadsprosessen anslås i snitt til en halvtime per krav. Med nær 21 000 brukerkrav i året, beregnes plikt til direkte oppgjør å gi en ekstern gevinst på 24 mill. kroner over en tiårsperiode for brukerne, i tillegg til egne portobesparelser. Som det fremgår under punkt 5, vurderer departementet at forslaget i liten grad vil få uheldige konsekvenser, og da for svært få brukere.

6.3 Forvaltningen

Ved lovendringen blir dagens forvaltning av et uoversiktlig avtaleverk og forskriftsbestemmelser om unntaksbestemmelser og dispensasjoner forenklet. Dette gir en mer transparent og enklere forvaltning av regelverket.

Det er klare forvaltningsmessige IKT-besparelser ved å fjerne dagens tosporede refusjonsordning med både individuell stønad og direkte oppgjør. Det blir betydelig færre informasjonssider og skjemaer å administrere på Helsenorge, enklere å gi god informasjon til brukere og Helfos saksbehandlingssystem for individuell stønad kan forenkles. Det går med mindre tid til regelverksforvaltning og kompetansekravene i Helfo reduseres.

Helfo bruker omfattende ressurser på dagens individuelle stønadskrav fra bruker til dokumentbehandling, punsjing, manuell saksbehandling og henvendelser. Gevinstene baserer seg på bortfall av 21 000 stønadskrav fra brukere i året med lovendringen.

Alle analoge oppgjørskrav innen direkte oppgjør vil bortfalle og i stedet fremmes hovedsakelig gjennom en digital opplastingstjeneste og til regelmotorbehandling. Gevinstene baserer seg på bortfall av over 17 000 oppgjørskrav i året gjennom formkravet i lovendringen.

Lovforslaget innebærer en samlet gevinst for Helfo på om lag 84 mill. kroner over ti år.

Utvikling og forvaltning av opplastingstjenesten anslås av Helsedirektoratet til 7 mill. kroner over ti år. Tjenesten vil også sikre forvaltningens ansvar for godt vern om brukernes helseopplysninger.

Det er anslått en samlet internkostnad på 1 mill. kroner for Helsedirektoratet i arbeidet med å endre dagens lov, forskrifter og rundskriv.

Samlet prissatt netto nytte for bruker og Helfo, fratrukket forvaltningens kostnader, anslås av Helsedirektoratet til om lag 100 mill. kroner over ti år. Dersom tjenesteyternes oppkobling til Norsk Helsenett (10 mill. kroner) skal anslås som en ren kostnad, blir netto prissatt samfunnsnytte 90 mill. kroner over en tiårsperiode.

En automatisering av brukernes økonomiske rettigheter kan i utgangspunktet gi en innvirkning på stønadsbudsjettet ved at flere brukere får innvilget sine krav fordi de ikke lenger aktivt må fremme kravet. Dersom det er mange som ikke får rettighetene sine oppfylt grunnet lave beløp og at søknadsprosessen oppleves som tidkrevende og kompleks, kan dette gi en budsjettkonsekvens. Lovendringen får særlig konsekvenser for tannområdet, som er det mest dominerende området hvor brukere fremmer kravene sine selv. Gjennomsnittlig tannstønadskrav fra brukere er på om lag 2 000 kroner. Ettersom beløpet er av en viss størrelse er det sannsynlig at de fleste brukere fremmer kravet, og at det derfor er få som ikke får oppfylt sine rettigheter i dag. Det er derfor ikke ventet en økning av betydning på dette. De øvrige behandlerområdene er beskjedne i kravbeløp. Det vurderes derfor som sannsynlig at plikt til direkte oppgjør ikke gir endrede budsjettkonsekvenser for folketrygden.

NAV har i dag en del manuelle oppgjør i forbindelse med L-takstene for honorering av legeerklæringer mv. Med plikt til digital innsending vil disse takstene sendes inn som en del av direkte oppgjøret og kunne medføre noe gevinster for NAV.

Forslaget er etter departementets syn av høy strategisk betydning for Helfos videre omstilling, utvikling av oppgaver og tjenester.

Til dokumentets forside