2 Bakgrunnen for lovforslaget

2.1 Behovet for ytterligere midlertidige regelverksendringer

Utbruddet av covid-19 har hatt alvorlige konsekvenser for saksavviklingen i justissektoren, se Prop. 94 L (2019–2020) punkt 2.1 side 6–7. Innføringen av tiltak for å begrense smittespredningen 12. mars 2020 førte til at virksomheten i domstolene i stor grad stoppet opp, slik at et stort antall rettsmøter måtte utsettes eller avlyses. Det oppsto raskt et behov for regelverksendringer som kunne gjøre domstolene i stand til å behandle så mange saker som mulig samtidig som smittevernet og sikkerheten for alle involverte ble ivaretatt.

Slike regler ble fastsatt ved midlertidig forskrift 27. mars 2020 nr. 459, som utvidet domstolenes adgang til å benytte fjernmøteteknologi, åpnet for mer bruk av skriftlig behandling av visse straffesaker og innførte midlertidige løsninger for signering og avsigelse av rettslige avgjørelser. Reglene er videreført i midlertidig lov 26. mai 2020 nr. 47 om tilpasninger i prosessregelverket som følge av utbruddet av covid-19 mv., som opphører å gjelde 31. oktober 2020. De midlertidige endringenes innhold og betydning for saksavviklingen er nærmere beskrevet i Prop. 94 L (2019–2020) og Innst. 275 L (2019–2020).

Folkehelseinstituttet og Domstoladministrasjonen publiserte 28. april 2020 en veileder i smittevern ved fysiske rettsmøter i domstolene. Hovedbudskapet i veilederen er at alle typer saker kan avvikles så lenge smitteverntiltak overholdes. Det viktigste smitteforebyggende tiltaket er å forhindre at syke personer møter fysisk i domstolens lokaler, men også god hygiene og tilstrekkelig fysisk avstand mellom personer har stor betydning. I rettssalene skal det være minst én (helst to) meters fysisk avstand mellom personene som er til stede. Dette skiller seg fra den tidligere anbefalingen om minst to meters avstand. Videre bør antall personer i rettsmøtet ikke overskride det nødvendige. Hvis avstandsrådet ikke er mulig å overholde, må alternative løsninger vurderes, for eksempel bruk av fjernmøteteknologi eller skillevegger. Veilederen gir også smittevernfaglige anbefalinger som gjelder i andre deler av rettsbygningene, slik som ekspedisjonsområdet, fellesarealer, gangtraséer mv. Det vises til veilederen for nærmere informasjon om tiltakene.

Den nye smittevernveilederen har – sammen med de omtalte regelverksendringene – gjort det enklere å avvikle saker samtidig som smitteforebyggende tiltak overholdes. Det reviderte avstandskravet betyr eksempelvis at flere rettssaler kan tas i bruk sammenlignet med da kravet var strengere. Fortsatt er det imidlertid slik at tiltakene og smittesituasjonen påvirker saksavviklingen negativt. Dette vil over tid kunne føre til at det bygges opp store restanser i domstolene som kan påvirke saksbehandlingstiden i lang tid etter at smitteverntiltakene oppheves, med betydelige kostnader for både samfunnet og den enkelte borger, se Prop. 94 L (2019–2020) punkt 2.1 side 6–7.

Departementet mener at det er behov for å øke saksavviklingen ytterligere, og fremmer i denne proposisjonen en rekke forslag til midlertidige tilpasninger i prosessregelverket som vil bidra til dette. Forslagene er tilpasset anbefalingene i den nye smittevernveilederen og må anses som både forsvarlige og forholdsmessige. Forslaget med størst betydning for saksavviklingen er sannsynligvis innføring av midlertidige regler om elektronisk forkynnelse og telefonforkynnelse, men det antas at også de øvrige endringsforslagene vil ha en viss effekt, se punkt 10.

Det foreslås at samtlige lovforslag inntas i midlertidig lov 26. mai 2020 nr. 47 om tilpasninger i prosessregelverket som følge av utbruddet av covid-19 mv. Dette vil gi en samlet og oversiktlig regulering av midlertidige prosessuelle regler for domstolene og påtalemyndigheten. Etter forslaget vil også disse endringene gis varighet til 31. oktober 2020, jf. loven § 15 annet ledd.

2.2 Høringen

Departementet sendte 22. april 2020 på høring et notat utarbeidet av Domstoladministrasjonen. Notatet var datert 7. april 2020 og inneholdt blant annet forslag til endringer i tingrettens og lagmannsrettens sammensetning. Deretter ble et høringsnotat med ytterligere forslag utarbeidet av departementet sendt på høring 27. april 2020. For begge høringsnotatene var fristen for høringsinnspill 30. april 2020.

Høringsnotatene ble sendt på høring til disse instansene:

• Departementene

• Høyesterett

• Lagmannsrettene

• Tingrettene

• Domstoladministrasjonen

• Jordskifterettene

• Barneombudet

• Datatilsynet

• Den nasjonale enhet for bekjempelse av organisert kriminalitet (Kripos)

• Digitaliseringsdirektoratet

• Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ)

• Generaladvokaten

• Krigsadvokatene for Nord-Norge

• Krigsadvokatene for Sør-Norge

• Norges institusjon for menneskerettigheter

• Politidirektoratet

• Politidistriktene

• Politiets sikkerhetstjeneste(PST)

• Regjeringsadvokaten

• Riksadvokaten

• Samarbeidsutvalget for forliksråd og namsmenn

• Sametinget

• Spesialenheten for politisaker

• Statens barnehus

• Statens sivilrettsforvaltning

• Statsadvokatembetene

• Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og trygghetstjenester (EOS-utvalget)

• ØKOKRIM

• Advokatforeningen

• Amnesty International Norge

• Den norske Dommerforening

• Den norske Helsingforskomité

• Det norske menneskerettighetshuset

• DIXI Ressurssenter mot voldtekt

• Folk og forsvar

• Forsvarergruppen av 1977

• Gatejuristen

• Juridisk rådgivning for kvinner (JURK)

• Juristforbundet

• Juss-Buss

• Jussformidlingen i Bergen

• Jusshjelpa i Nord-Norge

• Landsforeningen for voldsofre

• Landsorganisasjonen i Norge (LO)

• Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)

• Politiets Fellesforbund

• Politijuristene

• Rettspolitisk forening

• Statsadvokatenes forening

• Statstjenestemannsforbundet

• Straffedes organisasjon i Norge (SON)

• Støttesenteret for fornærmede i straffesaker

• Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund

• Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen

• Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo

• Det juridiske fakultet ved Universitetet i Tromsø

Følgende høringsinstanser hadde realitetsmerknader:

• Advokatforeningen

• Agder lagmannsrett

• Agder statsadvokatembeter

• Akershus og Oslo jordskifterett

• Anne Kristin Uhre-Nielsen

• Asker og Bærum tingrett

• Barneombudet

• Bergen tingrett

• Borgarting lagmannsrett

• Den norske Dommerforening

• Den norske Dommerforenings lokallag i Sør-Trøndelag tingrett og Fosen tingrett

• Det juridiske fakultet ved Universitetet i Tromsø

• Det nasjonale statsadvokatembetet

• Domstoladministrasjonen

• Drammen tingrett

• Eidsivating lagmannsrett

• Fredrikstad tingrett og Halden tingrett

• Frostating lagmannsrett

• Gulating lagmannsrett

• Hedmark og Oppland statsadvokatembeter

• Hordaland, Sogn og Fjordane statsadvokatembeter

• Høyesterett

• Hålogaland lagmannsrett

• Innlandet politidistrikt

• Inntrøndelag tingrett

• Juridisk rådgivning for kvinner (JURK)

• Jørund Hassel

• Kommunal- og moderniseringsdepartementet

• Kontoret for voldsoffererstatning

• Kristiansand tingrett

• Landbruks- og matdepartementet

• Landsforeningen for voldsofre

• Landsorganisasjonen i Norge (LO)

• Jordskifterettene på Agder

• Namsfogden i Oslo, Asker og Bærum

• Nord- og Midhordland jordskifterett og Indre Hordaland jordskifterett

• Nordland statsadvokatembeter

• Nord-Troms tingrett

• Norges institusjon for menneskerettigheter

• Oslo politidistrikt

• Oslo statsadvokatembeter

• Oslo tingrett

• Politidirektoratet

• Redd Barna

• Riksadvokaten

• Rogaland statsadvokatembeter

• Sogn og Fjordane tingrett

• Statens sivilrettsforvaltning

• Statsadvokatenes forening

• Stavanger tingrett

• Stine Sofies Stiftelse

• Sør-Gudbrandsdal tingrett og Nord-Gudbrandsdal tingrett

• Sør-Trøndelag tingrett og Fosen tingrett

• Troms og Finnmark statsadvokatembeter

• Vestfold tingrett

• Vestfold, Telemark og Buskerud statsadvokatembeter

• Vestoppland og Sør-Gudbrandsdal jordskifterett

• Ørnulf Øyen og Gert Johan Kjelby

• Østfold jordskifterett

Følgende høringsinstanser hadde ingen merknader:

• Forsvarsdepartementet

• Helse og omsorgsdepartementet

• Klima- og miljødepartementet

• Politiets sikkerhetstjeneste

• Samferdselsdepartementet

• Utenriksdepartementet

• Økokrim

2.3 Nærmere om enkelte forslag som ikke følges opp

2.3.1 Meddommere i tingretten og lagmannsretten

Domstoladministrasjonen foreslo i notatet 7. april 2020 en rekke midlertidige endringer i tingrettens og lagmannsrettens sammensetning. Forslagene var basert på den daværende smittevernanbefalingen om å holde to meters avstand til andre personer, som senere er blitt redusert til minst én meter, helst to, se punkt 2.1 ovenfor. Det justerte avstandskravet førte til at Domstoladministrasjonen 4. mai trakk forslaget om å redusere bruken av meddommere i tingretten. Departementet anser det derfor ikke som aktuelt å gå videre med dette forslaget.

Til tross for den nye smittevernanbefalingen opprettholdt Domstoladministrasjonen forslagene om midlertidig å redusere antall meddommere i lagmannsretten. Etter en samlet vurdering har departementet kommet til at det ikke er ønskelig å fremme forslag om slike lovendringer. Dette er nærmere begrunnet i punkt 8 nedenfor.

Etter departementets syn er det heller ikke påvist et tilstrekkelig behov for å forlenge meddommerutvalgenes tjenestetid, slik Domstoladministrasjonen foreslo i notatet 7. april 2020. Det vises til begrunnelsen i punkt 6.1. Forslagene som gjelder uttrekning og tilkalling av meddommere, foreslås på den annen side fulgt opp, se punkt 6.2 og 6.3.

2.3.2 Frister for tilrettelagte avhør

I høringsnotatet 27. april 2020 foreslo departementet å forlenge fristene for tilrettelagte avhør etter straffeprosessloven § 239 e. Departementet begrunnet forslaget med at det under utbruddet av covid-19 har vært vanskelig for politiet å gjennomføre tilrettelagte avhør innenfor fristene. Forlengelsen var ment å legge til rette for at politiet kunne foreta hensiktsmessige prioriteringer mellom avhørene, med utgangspunkt i hvilke forklaringer som haster mest. For de mest akutte sakene mente departementet at fristen fortsatt burde være én uke, jf. straffeprosessloven § 239 e første ledd bokstav c.

Etter høringen har forutsetningene for departementets forslag endret seg. De nasjonale smitteverntiltakene er justert ned til et lavere nivå enn da høringsnotatet ble skrevet, se punkt 2.1 ovenfor. Det rapporteres videre om at driften på Statens barnehus er gjenopptatt. Det antas også at gjenåpningen av barnehager, skoler og øvrig tjenestetilbud for barn vil bidra til at virksomheten på barnehusene normaliseres ytterligere. Dermed lettes gjennomføringen av tilrettelagte avhør for politidistriktene betydelig.

Departementet viser til at alle handlinger og avgjørelser som berører barn skal være forankret i hensynet til barnets beste, jf. Grunnloven § 104 og Barnekonvensjonen artikkel 3. Hensynet har vært styrende for dagens fristregler og må tillegges betydelig vekt i en vurdering av om det skal gjøres unntak fra dem. Se nærmere Prop. 112 L (2014–2015) punkt 8.4 side 72. I lys av den rådende situasjonen og at driften ved barnehusene og i politidistriktene gradvis nærmer seg normalen, finner departementet ikke tilstrekkelig grunn til å gå videre med forslaget om å forlenge fristene for tilrettelagte avhør som følge av smitteutbruddet.

Departementet ser at det kan være utfordringer knyttet til å gjennomføre avhør som allerede er utsatt under pandemien, samtidig som det skal tas avhør i nye saker. Slike utfordringer må imidlertid avhjelpes på annen måte enn ved en kortvarig utvidelse av lovens frister. Departementet understreker at politiet i alle tilfeller må søke å gjennomføre avhør i prioritert rekkefølge med utgangspunkt i sakenes alvor og hastegrad, se også riksadvokatens midlertidige retningslinjer for straffesaksbehandlingen under pandemisituasjonen punkt 4.2.