7 Andre merknader og innspill

Flere høringsinstanser og en rekke pelsdyroppdrettere peker på at forbudet mot hold av pelsdyr har vært en stor belastning for pelsdyroppdretterne og deres familier. Det fremholdes at det nå er viktig å få etablert et regelverk som sikrer oppdretterne full erstatning og følger etablerte prinsipper for saksbehandling og rettssikkerhet.

I høringen kom det også innspill og merknader til spørsmål som ikke direkte angår de foreslåtte lovendringene. Dette gjelder blant annet skattemessig håndtering av utmålt erstatning/kompensasjon, avviklingstakt i lys av utfordringer knyttet til covid-19 samt innretning og økonomisk ramme for de omstillings- og kompensasjonsordningene som kommer i tillegg til den foreslåtte erstatningsordningen basert på ekspropriasjonsrettslige regler.

7.1 Skattemessig håndtering av erstatning/kompensasjon

Både organisasjoner knyttet til landbruket og pelsdyrnæringen, enkelte kommuner og politiske lokallag samt de fleste pelsdyroppdrettere som har avgitt høringsuttalelse, er opptatt av den skattemessige håndteringen av erstatning/kompensasjon etter avvikling av pelsdyrhold. Det tas til orde for at det bør gis full skattefrihet. Flere peker på den ordningen med skattefrihet som er etablert etter skogvern hjemlet i naturmangfoldloven.

Norges Bondelag uttaler at «de alminnelige skattereglene ikke er tilpasset den ekstraordinære situasjonen som er oppstått gjennom å forby en ellers lovlig næring. I og med at de aller fleste pelsdyrbønder driver som enkeltpersonforetak, har man full personinntektsbeskatning. I verste fall forsvinner opp mot halvparten av erstatningen tilbake til staten (med 49,6 % maksimal næringsskatt). Den økonomiske situasjonen er for mange prekær. Uten nærmere klargjøring av den skattemessige siden av utbetalingene, er det vanskelig å planlegge for videre investeringer eller evt. ny næring. Norges Bondelag mener det er rimelig å gi full skattefrihet for erstatningen og mener det er sammenlignbart med tilfeller der skog avsettes til skogvern.»

Departementet vil her vise til at Finansdepartementet har til vurdering skattespørsmål knyttet til kompensasjonsordningene.

7.2 Covid-19 og avviklingstempo for pelsdyrnæringen

Dyrevernalliansen viser til at Nederland har fremskyndet avviklingen av minkhold pga. covid-19 og at Danmark har innført et midlertidig forbud mot minkhold av samme årsak. De mener at minkhold kan innebære en betydelig helserisiko for mennesker fremover og at avviklingen derfor bør fremskyndes også i Norge. De fremholder at dette også vil være samfunnsøkonomisk gunstig og anfører: «Den store nedgangen i skinnpriser siden 2013 har i høyeste grad også rammet norske minkoppdrettere. Etter flere år med dårlige priser overstiger produksjonskostnadene nå det markedet er villig til å betale for minkskinn. Næringen selv har i en årrekke bortforklart den dårlige lønnsomheten med at pelsmarkedet befinner seg i en lavkonjunktur. Men realiteten er at det har skjedd store og varige endringer i det globale markedet for pels siden pristoppen i 2013. Etter mange år med høy produksjon og lav etterspørsel, er det vanskelig å finne bevis for at markedet vil ta seg opp igjen. Forsøket på å holde liv i norsk pelsdyroppdrett ut hele avviklingsperioden vil derfor etter vår oppfatning kun være seigpining av en døende næring.»Dyrevernalliansen støtter at kompensasjon gis basert på verdivurdering pr. 15.1.2018. De mener imidlertid det er uheldig at den foreslåtte modellen stimulerer til å vente lenge med avvikling heller enn å gi insentiver til snarlig avvikling. De legger fram noen konkrete forslag til endringer som vil gi slike insentiver.

NOAH – for dyrs rettigheter fremholder at det sett hen til koronasituasjonen, bør legges opp til en avvikling av pelsdyrhold så raskt som mulig. De sier at de setter pris på at det er satt av store beløp til avvikling, og mener dette må være nok penger til at avvikling kan skje straks.

Departementet vil for det første peke på at avviklingstakten i norsk pelsdyrhold har vært svært høy etter at lovforbudet ble vedtatt, og at det ifølge Norges Pelsdyrlag nå bare er seks aktive minkoppdrettere i Norge. Dernest kan det pekes på at dersom det skulle oppstå en situasjon der det ut fra helsemessige hensyn blir vurdert at mink i ett eller flere dyrehold bør avlives for å hindre smittespredning, vil det kunne fattes vedtak om dette med hjemmel i matloven.

7.3 Øvrige kompensasjonsordninger og tilskudd til omstilling

7.3.1 Øvrige kompensasjonsordninger

Både næringsorganisasjoner, flere statsforvaltere og pelsdyroppdrettere er kritiske til at gjeldende forskrift fastsetter at kompensasjon for å dekke utgifter til riving og opprydning bare omfatter pelsdyrhus som var i bruk 15. januar 2018, og mener kompensasjonen bør omfatte all relevant infrastruktur knyttet til pelsdyrholdet. Flere mener også at ordningen bør utvides til å omfatte anlegg som ikke var i bruk på denne aktuelle datoen.

Norges Pelsdyralslag uttaler: «Mange pelsdyrbønder som var aktive denne datoen, og berettiget til erstatning, har hus som ikke var i bruk akkurat denne datoen på grunn av årssyklusen i pelsdyrholdet. I hovedsak var det kun livdyr igjen på de enkelte gårdene, og derfor var bare en liten del av anlegget i bruk. Også for hus som eventuelt har stått tomme i en periode, må det regnes som påregnelig at en aktiv bonde vil ta dem i bruk igjen. Det kan derfor ikke være en begrensning på hvilke hus på en eiendom med aktiv pelsdyrdrift som det kan kreves rivings- og ryddingskompensasjon for.»

Norges Pelsdyralslag og Norges Bondelag anfører også at forskriftens begrep «pelsdyrhus» kan virke begrensende på hvilke rivings- og opprydningskostnader som dekkes, og de mener at begrepet bør endres til «pelsdyranlegg». Norges Bondelag uttaler at «(s)om en konsekvens av lovforbudet må staten dekke kostnadene ved å fjerne pelsdyrvirksomheten, inklusiv all tilhørende infrastruktur.»Norges Pelsdyralslag mener at det også bør åpnes for forskuddsutbetaling av utgifter til riving og opprydning.

Statsforvalteren i Trøndelag sier det er sterkt ønskelig at det blir ryddet opp i pelsdyranleggene og uttaler: «Selv om ikke alle fyller grunnvilkårene for å få full erstatning for avviklingen, kan forskrift om økonomisk kompensasjon til riving og opprydning etter avvikling av pelsdyrvirksomhet utvides til også å gjelde de som holdt pelsdyr pr 01.01.2015.» Tilsvarende synspunkt fremholdes av Statsforvalteren i Nordland. Statsforvalteren i Agder og Statsforvalteren i Møre og Romsdal mener alle eiere av pelsdyranlegg bør være berettiget til rivingskompensasjon. Også Statsforvalteren i Oslo og Viken er opptatt av å få ryddet opp i pelsdyranlegg som ikke var i bruk 15. januar 2018

I flere høringsinnspill gis det uttrykk for at det er behov for endringer i den etablerte ordningen med kompensasjon for lavere fremtidig alderspensjon til oppdrettere som er født 1. februar 1963 eller tidligere, og som tar ut alderspensjon etter fylte 62 år, men før fylte 67 år. Enkelte tidligere pelsdyroppdrettere peker på at de ikke har tilstrekkelig høy pensjonsopptjening til å være berettiget til å ta ut alderspensjon før fylte 67 år, og at de derfor ikke har mulighet til å nyttiggjøre seg ordningen med pensjonskompensasjon. Statsforvalteren i Troms og Finnmark uttaler at det må «komme en presisering som sier at ordningen også skal omfatte de som på grunn av for lavt inntektsgrunnlag ikke får innvilget alderspensjon etter fylte 62 og før fylte 67 år.»

Norges Pelsdyralslag mener det «er nødvendig å frikoble kompensasjonsordningen for pelsdyroppdrettere fra folketrygden, slik at det blir en særskilt pensjonsordning for pelsdyrbønder mellom 62 og 67 år, hvor det kan ytes pensjon uavhengig av tidlig uttak fra folketrygden.»

Norges Bondelag fremholder at «dersom det ikke innføres full skattefrihet for erstatningene, og de alminnelige skattereglene må benyttes, blir erstatningene fullt ut beskattet som næringsinntekt. Mange vil ønske å utsette beskatningen og inntektsføre over gevinst- og tapskonto. Det vil si at bøndene vil kunne ha skattepliktig næringsinntekt i mange år etter at de har lagt ned virksomheten. Hvis dette overstiger 2G står de i posisjon for å miste den ekstra kompensasjonen for lavere alderspensjon etter forskriften § 5 (4), nettopp på grunn av selve erstatningsutbetalingen. For å sikre at ikke forskriften tolkes bokstavelig på dette punktet, bør det presiseres i forskriftens ordlyd at den erstatning som utbetales med hjemmel i lov om forbud mot hold av pelsdyr, ikke skal anses som næringsinntekt etter forskriften § 5 (4)».

Norges Pelsdyralslag fremmer tilsvarende synspunkt og tillegger: «Inntekt fra riving og rydding må heller ikke beregnes inn i grunnlaget, der bonden står for arbeidet selv. Det samme gjelder inntekt fra skinnsalg etter avsluttet husdyrhold, da slike inntekter kan komme flere år etter at pelsdyrholdet er avsluttet. Uttak fra Markedsutjevningsfondet må også holdes utenfor ved beregning av inntektsgrunnlag.»

Norges Bondelag og Norges Pelsdyralslag mener også at det må klargjøres at erstatninger som utbetales ikke skal gi avkorting i utføretrygd eller andre trygdeordninger. Tilsvarende mener de at bør gjelde for salg av skinn fra lager.

Departementet har merket seg innspillene til kompensasjonsordningene for riving og opprydding og for pensjon. Departementet vil vurdere om det skal foreslås noen forskriftsendringer for å imøtekomme noen av innspillene som har kommet.

7.3.2 Tilskudd til omstilling

En rekke høringsinstanser, både organisasjoner og tidligere pelsdyroppdrettere har kommentarer til den særskilte omstillingsordningen som er etablert for pelsdyroppdrettere. Det sies både at den samlede økonomiske rammen (100 millioner kroner fram til 2025) er for lav, og at kriteriene for å få omstillingsmidler er for strenge.

Norges Pelsdyralslag uttaler at ordningen «må gjøres til en overslagsbevilgning eller økes så kraftig at alle bønder kan være trygge på at det er midler til deres prosjekter. I første omgang må en større del av totalrammen raskt gjøres tilgjengelig i 2021, slik at bøndene med godkjente prosjekter ikke blir sittende på vent helt til 2022.»

Om kriteriene for tildeling uttaler Norges Pelsdyralslag blant annet: «Flere bønder har omstillingsplaner klare, men tildelingskriteriene er så restriktive at finansiering gjennom omstillingsordningen ikke er mulig. De kan ha god kompetanse og en solid forretningsplan, men uten starthjelp blir omstillingen umuliggjort.» De mener også at det «er urimelig at det er et krav for omstilling at søkeren har en eiendom som skal utvikles. Kriteriene som stilles fra Innovasjon Norge skaper svært urimelig forskjellsbehandling mellom pelsdyrbønder som ellers har et likt utgangspunkt for vellykket omstilling, og som alle er offer for det samme næringsforbudet.»

Departementet viser til at denne særskilte omstillingsordningen gir mulighet til å søke på midler som spesielt er øremerket til omstilling for pelsdyrprodusenter, og kommer i tillegg til andre ordninger som samfunnet har etablert for å bidra til omstilling. Det var opprinnelig lagt opp til at det samlet skal avsettes 100 mill. kroner til omstilling for pelsdyroppdrettere, hvorav 5 mill. kroner til kompetanseutvikling, fram til forbudet mot hold av pelsdyr trer i kraft 1. februar 2025. Omstillingsordningen ble tilført ytterligere 25 mill. kroner ved stortingsvedtak i februar 2021. Med det som foreslås i denne proposisjonen, der pelsdyroppdretterne vil få «full erstatning» basert på ekspropriasjonsrettslige regler, skulle det ligge relativt godt til rette for at pelsdyroppdretterne blir i stand til å omstille seg til annet inntektsgivende arbeid. Departementet ser derfor ikke grunnlag for ytterligere utvidelse av totalrammen for omstillingsmidlene. I lys av den høye avviklingstakten i pelsdyrnæringen, vil departementet imidlertid fram mot fremleggelsen av revidert nasjonalbudsjett vurdere om det skal foreslås at en større andel av omstillingsmidlene blir utløst i år.