Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Prop. 122 S (2015–2016)

Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2016

Til innholdsfortegnelse

1 Hovedinnholdet i proposisjonen

1.1 Rammer for finanspolitikken

Norge er et land med store muligheter. Vi har en høyt utdannet befolkning og store naturressurser, og en åpen økonomi som bidrar til effektiv produksjon og varebytte. Over tid er det særlig vekstevnen i fastlandsøkonomien som bestemmer velferdsutviklingen i Norge. Da er det en utfordring at mange står utenfor arbeidslivet og at veksten i produktiviteten er lavere enn før. Regjeringen vil derfor særlig prioritere tiltak som fremmer verdiskaping og økt produktivitet i norsk økonomi. Regjeringen vil bidra til å skape et omstillingsdyktig og mangfoldig næringsliv og en effektiv offentlig sektor. Regjeringen løser viktige oppgaver i dag og ruster Norge for fremtiden.

Vår økonomi og vår næringsstruktur må omstilles. Fallet i prisene på olje og gass har gjort at omstillingen kommer raskere enn ventet. Veksten i fastlandsøkonomien har ikke tatt seg opp slik vi anslo i høst, og ledigheten har gått noe mer opp enn vi så for oss, særlig på Sør- og Vestlandet. Regjeringen er opptatt av å sikre høy sysselsetting og lav ledighet. I Revidert nasjonalbudsjett styrker Regjeringen innsatsen for arbeid, aktivitet og omstilling. Sundvolden-erklæringen understreker at bruken av oljepenger skal tilpasses situasjonen i økonomien innenfor handlingsregelens rammer. Regjeringen foreslår derfor nye, målrettede tiltak for å motvirke arbeidsledighet i områder og næringer som er særlig hardt rammet, samtidig som det foreslås økte utgifter til integrering.

Det vises til Meld. St. 2 (2015–2016) Revidert nasjonalbudsjett 2016 for nærmere omtale av den økonomiske politikken mv. Skatte- og avgiftspolitikken er nærmere omtalt i Prop. 121 LS (2015–2016) Endringar i skatte-, avgifts- og tollovgivinga.

Det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet

Bruken av olje- og fondsinntekter over statsbudsjettet måles ved det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet. I beregningen av underskuddet korrigeres det bl.a. for virkningene av økonomiske svingninger på skatter, avgifter, renter og ledighetstrygd. Endringen i dette underskuddet som andel av verdiskapingen i Fastlands-Norge er et forenklet mål på budsjettets virkning på økonomien.

I Saldert budsjett 2016 utgjorde det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet 195,2 mrd. kroner. Dette innebar en budsjettimpuls på 0,7 prosentenheter, målt som endringen i det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge. Bruken av olje- og fondsinntekter ble anslått 85,8 mrd. kroner lavere enn den fastsatte rettesnoren på 4 pst. av fondets verdi.

Regjeringens forslag til revisjon av 2016-budsjettet innebærer et strukturelt, oljekorrigert underskudd på 205,6 mrd. kroner. Det er 10,4 mrd. kroner høyere enn lagt til grunn i fjor høst. Økningen i underskuddet skyldes blant annet lavere strukturelle skatter og avgifter, reduserte utbytter, økte utgifter til innvandrings- og integreringsområdet og nye tiltak mot ledighet. Lavere utgifter under folketrygden bidrar til å redusere underskuddet.

Budsjettimpulsen for 2016 anslås nå til 1,1 prosentenheter. Bruken av olje- og fondsinntekter tilsvarer 2,8 pst. av anslått kapital i Statens pensjonsfond utland, og anslås 92,8 mrd. kroner under 4 pst. av fondets verdi.

Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet

Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet tilsvarer den faktiske overføringen av olje- og fondsinntekter til statsbudsjettet, som sørger for at statsbudsjettet går i balanse.

Det oljekorrigerte underskuddet i 2016 anslås nå til 215,9 mrd. kroner, mot 209,0 mrd. kroner i saldert budsjett. Økningen i underskuddet skyldes blant annet at anslaget for skatte- og avgiftsinntekter er redusert med 12,7 mrd. kroner, mens økte inntekter utenom skatter og avgifter på 6,5 mrd. kroner trekker i motsatt retning. De økte inntektene gjelder i hovedsak økt overføring fra Norges Bank, som delvis motsvares av reduserte selskapsutbytter og lavere nedbetaling av helseforetakenes driftskreditt. Utenom lånetransaksjoner og petroleumsvirksomhet øker utgiftene med til sammen 0,7 mrd. kroner.

I det oljekorrigerte budsjettunderskuddet inngår nye anslag for rentene for statens kontantbeholdning mv. og statsgjelden. For disse størrelsene og overføringen fra Statens pensjonsfond utland, vil det eventuelt bli fremmet forslag om endrede bevilgninger i nysalderingen.

Veksten i statsbudsjettets utgifter

Den reelle, underliggende veksten i statsbudsjettets utgifter fra 2015 til 2016 anslås til 3,5 pst., mot 3,2 pst. i saldert budsjett. Den nominelle, underliggende veksten i statsbudsjettets utgifter anslås nå til 6,0 pst., mot 5,8 pst. i saldert budsjett.

1.2 Endringer på statsbudsjettet siden saldert budsjett

Etter salderingen av 2016-budsjettet er det fremmet forslag om bevilgningsendringer som øker utgiftene med til sammen 0,2 mrd. kroner, jf. tabell 1.1. Det fremmes nå forslag som samlet øker utgiftene med 0,2 mrd. kroner og reduserer inntektene med 5,1 mrd. kroner. Da er petroleumsvirksomheten, lånetransaksjoner og endringer på poster som inngår i korreksjonene ved beregningen av det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet holdt utenom. Medregnet oppdaterte anslag for strukturelle skatte- og avgiftsinntekter mv. øker det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet med 10,4 mrd. kroner fra saldert budsjett.

Tabell 1.1 Forslag om bevilgningsendringer1 fremmet etter salderingen av statsbudsjettet for 2016 og anslagsendringer som inngår i den strukturelle, oljekorrigerte budsjettbalansen

mill. kroner

Endrede utgifter og inntekter fremmet siden Saldert budsjett 2016

213

Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS (Prop. 52 S)

138

Endringer i dagpengeregelverket (Prop. 64 S)

43

Ansvarsfordelingen for integreringsområdet mv. (Prop. 59 S)

32

+

Utgiftsforslag som fremmes i denne proposisjonen

191

Innvandrings- og integreringsområdet – anslagsendringer (JD)

922

EØS-finansieringsordningene

496

Tilskudd til Statens pensjonskasse

475

Vederlag oppdrettstillatelser til kommunene

418

Statens lånekasse for utdanning – anslagsendringer

418

Økte utgifter mot økte inntekter under FD

413

Bostøtte – anslagsendringer

285

Engangstilskudd til kommunalt vedlikehold på Sør- og Vestlandet

250

Barnevernets omsorgssenter for EMA

201

EUs rammeprogram for forskning

189

Refusjon av kommunale barnevernsutgifter for EMA

180

Vedlikehold og investeringstiltak på riksveger

150

Særskilte straffesaksutgifter

110

Vedlikehold, fornying og miljø- og sikkerhetstiltak på jernbanen i Agder og Rogaland

107

Tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk

100

Kontantstøtte

70

Grønn skipsfart

65

Erstatningsutbetalinger, nasjonalparkplanen

64

Engangstilskudd til vedlikehold av sykehusbygg

50

Mva.-kompensasjon ved bygging av idrettsanlegg

50

Petroleumsforskning – DEMO 2000

50

Permitteringsregelverket – utvidet maksimal periode

45

Arbeidsmarkedstiltak – økt antall tiltaksplasser

42

Anslagsendringer i folketrygden ekskl. dagpenger mv.

-642

Helseforetakene – redusert pensjonskostnad

-4 550

Andre forslag på utgiftssiden

233

-

Inntektsforslag som fremmes i denne proposisjonen

-5 136

Økte inntekter mot økte utgifter under FD

413

Vederlag fra oppdrettstillatelser og forlik

206

Innovasjon Norge – økt utbytte, lavrisikoordningen

189

Refusjon av ODA-godkjente flyktningutgifter under BLD

181

Refusjon av ODA-godkjente flyktningutgifter under JD

-217

Skatte- og avgiftsendringer

-267

Utbytte fra Posten Norge AS

-320

Inntekter fra salg av klimakvoter

-428

Utbytte fra selskaper under NFDs forvaltning

-963

Helseforetakene – redusert nedbetaling av driftskreditt

-4 050

Andre forslag på inntektssiden

120

-

Anslag strukturelle skatte- og avgiftsinntekter fra Fastlands-Norge mv.

-4 895

=

Endring i det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet

10 435

1 Petroleumsvirksomheten, lånetransaksjoner og endringer på poster som inngår i korreksjonene ved beregningen av den strukturelle budsjettbalansen er holdt utenom.

Kilde: Finansdepartementet

Utgiftene på innvandrings- og integreringsområdet øker. Dette skyldes hovedsakelig høyere utbetalinger til integreringstilskudd som følge av at bosettingen av flyktninger går raskere enn ventet.

Utgiftene til dagens EØS-finansieringsordninger øker fordi mottakerlandene har meldt inn oppdaterte anslag. Det påløper samtidig administrative kostnader for de nye EØS-finansieringsordningene.

Tilskuddet til SPK foreslås økt som følge av nedgang i premieinntektene.

Kommunene mottar en andel av inntektene fra salg av nye tillatelser og kapasitetsvekst i oppdrettsnæringen. Store deler av kommunenes andel fra tidligere runder med vekst kommer først til utbetaling i 2016.

Anslagene for utgifter på Lånekassens støtteposter øker, hovedsakelig som følge av flere mottakere av grunnstipend og økte avskrivninger ved uførhet og død.

Utgiftene til omsorgssentrene for enslige, mindreårige asylsøkere og flyktninger (EMA) øker fordi anslått gjennomsnittlig belegg er oppjustert. Det skyldes at færre flytter fra omsorgssentrene til mottak enn tidligere lagt til grunn, samt noe lavere bosettingsprognose for EMA under 15 år.

Utgiftene til bostøtte anslås å øke fordi det forventes at flere husstander vil få bostøtte, og at det vil bli utbetalt en høyere gjennomsnittlig bostøtte per mottaker enn forventet. Dette skyldes bl.a. at det er flere personer uten trygdeytelser som har rett til bostøtte enn tidligere anslått. Samtidig har antallet bosatte flyktninger som forventes å motta bostøtte økt.

På grunn av svekket norsk krone mot euro, øker utgiftene til internasjonale kontingenter under EUs rammeprogram for forskning.

Regjeringen foreslår et engangstilskudd på 250 mill. kroner til vedlikehold og rehabilitering av kommunale veier, bygg og anlegg på Sør- og Vestlandet. Hensikten er å bidra til økt aktivitet i områder som er særlig rammet av nedgangen i petroleumsrelaterte næringer. Tilskuddet fordeles til kommuner i Aust- og Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal med høyere andel arbeidsledige enn landsgjennomsnittet.

Utgiftene til refusjonsordningen for kommunale utgifter til barneverntiltak til enslige, mindreårige asylsøkere og flyktninger øker fordi prognosen for bosetting av EMA over 15 år er økt.

Regjeringen foreslår til sammen 257 mill. kroner til økt vedlikehold, fornying samt miljø- og sikkerhetstiltak og mindre investeringstiltak på veg og jernbane på Sør- og Vestlandet. Tiltakene er en del av Regjeringens innsats for arbeid, aktivitet og omstilling i de områdene og næringene som er sterkest berørt av lavere oljepris.

Deler av tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk skal notifiseres til ESA separat. Dette medfører at flere fartøy antas å forbli i NOR-registeret ut 2016 framfor å flagge om til NIS-registeret. Dette øker bevilgningsbehovet i 2016.

Det foreslås å bevilge 65 mill. kroner til ordninger for å utvikle lav- og nullutslippsløsninger i innenriks skipsfart.

Bevilgningen til petroleumsforskning (DEMO 2000) foreslås økt. Programmet retter seg spesielt mot leverandørindustrien.

Regjeringen foreslår 1 000 flere tiltaksplasser for ledige i andre halvår. Videre foreslås det endringer i permitteringsregelverket med virkning fra 1. juli; bl.a. utvides maksimal periode med dagpenger under permittering fra 30 til 49 uker.

Utgiftene til folketrygdens stønadsordninger (ekskl. dagpenger mv.) nedjusteres samlet sett med vel 0,6 mrd. kroner. Anslagene inkluderer effekten av at lønnsvekstanslaget og anslått effekt av G-reguleringen nå er lavere enn lagt til grunn i Saldert budsjett 2016. Utgiftene til uføretrygd oppjusteres med 0,7 mrd. kroner, mens utgiftene til alderspensjon nedjusteres med 0,6 mrd. kroner. Utgiftene til sykepenger og foreldrepenger nedjusteres hver med om lag 0,3 mrd. kroner.

Regjeringen foreslår et engangstilskudd på 50 mill. kroner til vedlikeholdstiltak i helseforetakene. Hensikten er å bidra til økt aktivitet i områdene på Sør- og Vestlandet der arbeidsledigheten har økt mest.

Anslaget for pensjonskostnadene for helseforetakene er nedjustert med 4 550 mill. kroner. Pensjonspremien er også noe nedjustert. Samlet innebærer dette at helseforetakene må betale ned mindre driftskreditter enn det som lå inne i saldert budsjett.

Det forventes at en større andel av inntektene fra kapasitetsvekst i oppdrettsnæringen enn tidligere antatt blir innbetalt i 2016.

Lavrisikolåneordningen under Innovasjon Norge var opprinnelig ikke budsjettert med utbytte, men ordningen har gått bedre enn forventet, og det antas nå et utbytte over ordningen på nærmere 200 mill. kroner i 2016.

Utbyttet fra Posten Norge AS foreslås redusert. Negativt konsernresultat etter skatt i 2015 innebærer at det i tråd med gjeldende utbyttepolitikk ikke legges opp til utbytte fra selskapet i 2016.

På grunn av lavere kvotepris reduseres anslaget for forventede salgsinntekter fra norske klimakvoter.

Under Nærings- og fiskeridepartementet foreslås inntektene redusert som følge av nedjusterte anslag på utbytter. Den største reduksjonen skyldes at det ikke foreslås utbytte fra Statkraft. Det samlede utbytteanslaget for børsnoterte selskaper øker.

De enkelte forslagene er nærmere omtalt i kapittel 2 i denne proposisjonen.

Tiltak mot ledighet

Regjeringen er opptatt av å sikre høy sysselsetting og lav ledighet. Budsjettet for 2016 inneholder en sterk satsing på investeringer i infrastruktur, forskning og innovasjon. Dette vil redusere næringslivets transportkostnader, styrke nyskapingen og heve kompetansen i befolkningen. Redusert selskapsskatt vil fremme investeringer i norsk næringsliv og legge grunnlaget for økt sysselsetting. Dette er viktige tiltak for å styrke Norges vekstevne og for å oppnå en vellykket omstilling av norsk økonomi. Som en del av budsjettforslaget for 2016 og tilleggsnummeret om økt antall asylankomster la Regjeringen fram en tiltakspakke på 4 mrd. kroner. Pakken består av midlertidige tiltak rettet mot områder som i særlig grad merker konsekvensene av lavere vekst. Det ble foreslått en rekke tiltak innenfor vedlikehold og bygg, samt innovasjon og næring. I tillegg ble det foreslått flere tiltaksplasser.

Regjeringen foreslår nå nye tiltak mot ledighet på over 900 mill. kroner. Hovedtyngden av tiltakene er rettet mot bygg- og anleggsbransjen, samt verfts- og leverandørnæringen, på Sør- og Vestlandet. De største tiltakene gjelder tilskudd til vedlikehold i kommunene, vedlikehold og investeringer i veg og jernbane, tilskudd til grønn skipsfart, vedlikehold av sykehusbygg, DEMO 2000 og flere tiltaksplasser. Tiltakene er midlertidige og innrettet slik at de både skal kunne settes raskt i gang og reverseres. En oversikt over tiltakene er gitt i tabell 1.2.

Tabell 1.2 Tiltak mot ledighet

Mill. kroner

Engangstilskudd til kommunalt vedlikehold på Sør- og Vestlandet

250,0

Vedlikehold og investeringstiltak på riksveger

150,0

Vedlikehold og fornying på Sørlandsbanen mv.

74,5

Grønn skipsfart

65,0

Engangstilskudd til vedlikehold av sykehusbygg

50,0

Petroleumsforskning (DEMO 2000)

50,0

Arbeidsmarkedstiltak – økt antall tiltaksplasser

41,8

Sikkerhets- og miljøtiltak på jernbanestrekninger på Sør- og Vestlandet

32,0

Tilskudd til forberedende tiltak ifm. Sykkel-VM 2017

21,0

Tiltak etter uværet Synne

21,0

Forskningsfartøy – nytt og oppgradert utstyr for datainnhenting

20,0

Opprydding Stavanger havn

20,0

Bygningsmessige tiltak – NIBIO (Særheim)

18,5

Modernisering av utstyrsparken ved universiteter og høyskoler på Sør- og Vestlandet

15,9

Økt ramme for regionale forskningsfond til Sør- og Vestlandet

15,9

Styrking av Kompetanse+ arbeid (tidl. BKA)

15,0

Stimuleringsmidler for økt fullføring til fagbrev

15,0

Anskaffelse av to arbeidsbåter til transport av Kystverkets fagarbeidere

15,0

Opprydding etter flom og fjerning av eierløse blåskjellanlegg

12,0

Økte muligheter for å ta utdanning på deltid med dagpenger

10,0

Prosjektering av nytt fengsel i Agder

10,0

Nye studieplasser innen praktisk-pedagogisk utdanning på UiB, UiS, HiB og HSH

8,9

Sum

931,6

Kilde: Finansdepartementet

1.3 Statsbudsjettets stilling

Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet var på 209,0 mrd. kroner i saldert budsjett. Nå anslås underskuddet til 215,9 mrd. kroner. Da inngår de samlede endringene i budsjettet så langt i år, nye anslag for skatter og avgifter og renter på statens gjeld og kontantbeholdning mv., og forslag om endrede bevilgninger i denne proposisjonen.

Statsbudsjettets stilling framgår av tabell 1.3 og 1.4.

Tabell 1.3 Statsbudsjettets og Statens pensjonsfonds inntekter og utgifter utenom lånetransaksjoner. Mill. kroner

Regnskap 2015

Saldert budsjett 2016

RNB 2016

1.

Statsbudsjettets stilling

A Statsbudsjettets inntekter i alt

1 227 409

1 252 490

1 174 855

A.1 Inntekter fra petroleumsvirksomhet

247 212

233 087

161 687

A.2 Inntekter utenom petroleumsvirksomhet

980 197

1 019 403

1 013 168

B Statsbudsjettets utgifter i alt

1 194 464

1 257 397

1 259 079

B.1 Utgifter til petroleumsvirksomhet

28 955

29 000

30 000

B.2 Utgifter utenom petroleumsvirksomhet

1 165 509

1 228 397

1 229 079

Statsbudsjettets oljekorrigerte overskudd (A.2-B.2)

-185 312

-208 994

-215 911

+

Overført fra Statens pensjonsfond utland

186 063

208 994

215 911

=

Statsbudsjettets overskudd før lånetransaksjoner

751

0

0

2.

Statens pensjonsfond

Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomhet (A.1-B.1), overføres til Statens pensjonsfond utland

218 256

204 087

131 687

-

Overført til statsbudsjettet

186 063

208 994

215 911

+

Renteinntekter og utbytte i Statens pensjonsfond

192 008

209 600

201 450

=

Overskudd i Statens pensjonsfond

224 201

204 693

117 226

3.

Statsbudsjettet og Statens pensjonsfond

Samlet overskudd

224 953

204 693

117 226

Kilde: Finansdepartementet

Tabell 1.4 Statsbudsjettets lånetransaksjoner og finansieringsbehov. Mill. kroner

Regnskap for 2015

Saldert

budsjett

2016

RNB 2016

Lånetransaksjoner utenom petroleumsvirksomheten

Utlån, aksjetegning mv.

162 240

150 962

149 706

– Tilbakebetalinger

126 087

96 532

99 218

– Statsbudsjettets overskudd

751

0

0

= Netto finansieringsbehov

35 402

54 430

50 489

+ Gjeldsavdrag

59 919

0

0

= Statsbudsjettets brutto finansieringsbehov

95 321

54 430

50 489

Kilde: Finansdepartementet

Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten anslås nå til 131,7 mrd. kroner, som er 72,4 mrd. kroner lavere enn i saldert budsjett. Reduksjonen i kontantstrømmen skyldes bl.a. at skatte- og avgiftsinntektene fra petroleumsvirksomhet er redusert med 41,0 mrd. kroner. Videre er inntektene fra SDØE redusert med netto 31,4 mrd. kroner.

Netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten overføres til Statens pensjonsfond utland. Det tilbakeføres deretter midler fra Statens pensjonsfond utland til statsbudsjettet til å dekke det oljekorrigerte budsjettunderskuddet. Siden anslaget for det oljekorrigerte underskuddet overstiger anslaget for netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten, anslås nettoavsetningen i Statens pensjonsfond utland for 2016 til -84,2 mrd. kroner. Samlede renteinntekter og utbytte i Statens pensjonsfond anslås å utgjøre 201,5 mrd. kroner, hvorav 194,0 mrd. kroner fra utenlandsdelen av fondet. Samlet sett forventes dermed Statens pensjonsfond å få et overskudd på 117,2 mrd. kroner i 2016.

Den samlede kapitalen i Statens pensjonsfond anslås til 7 361 mrd. kroner ved utgangen av 2016. Av dette er 7 150 mrd. kroner i Statens pensjonsfond utland. En endelig fastsettelse av tilbakeføringen til statsbudsjettet fra Statens pensjonsfond utland vil bli foreslått i forbindelse med nysalderingen.

Staten lånefinansierer ikke utgifter til drift, investeringer eller overføringer til private, kommuner og fylkeskommuner. Det oljekorrigerte underskuddet, hvor disse utgiftene inngår, finansieres av en overføring fra Statens pensjonsfond utland. Statsbudsjettet gjøres dermed opp i balanse før lånetransaksjoner.

Statsbudsjettets lånetransaksjoner omfatter blant annet utlån til husholdninger og næringsliv, salg og kjøp av aksjer og innskudd i foretak og fond. Statsbudsjettets brutto finansieringsbehov for 2016 anslås nå til 50,5 mrd. kroner, jf. tabell 1.4. Reduksjonen i finansieringsbehovet på netto 3,9 mrd. kroner skyldes hovedsakelig endringer under boliglånsordningen i Statens pensjonskasse og lånetransaksjoner under Statens lånekasse for utdanning. Utlånene under boliglånsordningen i Statens pensjonskasse anslås 1,4 mrd. kroner lavere enn lagt til grunn i Saldert budsjett 2016, mens tilbakebetalingene anslås 1,6 mrd. kroner høyere. Under Lånekassen øker tilbakebetalingene med om lag 1 mrd. kroner.

Statens faktiske lånebehov og forslag om lånefullmakter kan avvike fra brutto finansieringsbehov i tabell 1.4. Ved forslag om opptak av statlige lån og lånefullmakter korrigeres det for enkelte lånetransaksjoner som inngår i brutto finansieringsbehov i tabell 1.4, men som ikke har likviditetseffekt. Dette gjelder blant annet opprettelse av og endringer i fond som er avsatt for framtidige tilskudd.

1.4 Anmodningsvedtak

I denne proposisjonen omtales følgende anmodningsvedtak:

Anmodningsvedtak nr. 357, 25. februar 2014 (Barne- og likestillingsdepartementet):

«Stortinget ber regjeringen nedsette et bredt sammensatt utvalg som skal foreslå egnede og konkrete tiltak som styrker grunnleggende rettigheter til personer med utviklingshemming sin autonomi, privatliv, familieliv og samfunnsdeltakelse. Mandatet til utvalget må inkludere mål, tiltak, kompetanse, rettsikkerhet, økonomi og styringssystem som sikrer at nasjonale politiske mål innfris.»

Anmodningsvedtak nr. 382, 3. februar 2015 (Klima- og miljødepartementet):

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en handlingsplan for en giftfri hverdag. Handlingsplanen må inkludere tiltak mot miljøgifter både nasjonalt og internasjonalt, tiltak for økt tilsyn og kontroll, forbrukerinformasjon og bransjedialog.»

Anmodningsvedtak nr. 383, 3. februar 2015 (Klima- og miljødepartementet):

«Stortinget ber regjeringen arbeide for raskest mulig internasjonal regulering og forbud mot de farligste ikke-regulerte giftstoffene i produkter tilgjengelig i Norge, basert på oppdaterte faglige anbefalinger fra Miljødirektoratet. I tillegg bes regjeringen om å arbeide internasjonalt for at alle produkter som inneholder skadelige kjemikalier, skal ha en innholdsdeklarasjon som viser hvilke stoffer og mengden av disse som produktene inneholder.»

Anmodningsvedtak nr. 416, 12. februar 2015 (Nærings- og fiskeridepartementet):

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til virkemidler for å bedre konkurransen og effektiviteten i dagligvaremarkedet.»

Anmodningsvedtak nr. 604, 8. juni 2015 (Justis- og beredskapsdepartementet):

«Stortinget ber regjeringen fremme en sak for Stortinget med en opptrappingsplan for kriminalomsorgen innen våren 2016. Denne opptrappingsplanen må inneholde en konkret og realistisk plan for utbygging av norsk fengselskapasitet, samt utfasing av eldre og ufunksjonelle fengselsbygg, slik at dagens kapasitetsutfordringer løses i overensstemmelse med utfordringene skissert i Meld. St. 12 (2014–2015), tilsvarende minimum netto 500 nye plasser, innen utgangen av 2020.»

Anmodningsvedtak nr. 623, 8. juni 2015 (Barne- og likestillingsdepartementet):

«Stortinget ber regjeringen om å fremme forslag om en forpliktende og helhetlig opptrappingsplan som skal redusere forekomsten av vold i nære relasjoner samt styrke ivaretakelsen av barn utsatt for vold og overgrep etter modell fra opptrappingsplanen for psykisk helse. Planen må sikre tverrfaglig bredde i tiltakene, god samordning, samt langsiktig forpliktelse til økt finansiering og øremerkede midler.»

Anmodningsvedtak nr. 682, 15. juni 2015 (Nærings- og fiskeridepartementet):

«Stortinget ber regjeringen, i forbindelse med statsbudsjettet for 2016, legge frem forslag om et havbruksfond som skal fordele kommunenes og fylkeskommunenes inntekter fra vederlagene fra nye konsesjoner og vekst på eksisterende, samt legge fram en vurdering av de mest tjenlige fordelingsnøklene for å sikre en rimelig fordeling av inntektene til alle kommuner og fylkeskommuner med oppdrettsvirksomhet.»

Anmodningsvedtak nr. 800, 17. juni 2015 (Kommunal- og moderniseringsdepartementet):

«Stortinget ber regjeringen om å foreta en utredning av om bostøtteordningen bør gjøres gjeldende for personer bosatt i bokollektiver.»

Anmodningsvedtak nr. 86, 28. november 2015 (Kunnskapsdepartementet):

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2016 komme tilbake til Stortinget med et konkret opplegg for å innføre 11 måneders studiestøtte med start i 2017 og opptrapping mot 2020.»

Anmodningsvedtak nr. 87, 28. november 2015 (Kunnskapsdepartementet):

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2016 utrede forslag om differensiert oppholdsbetaling i SFO/AKS etter modell fra barnehagene.»

Anmodningsvedtak nr. 69, 2. desember 2015 (Olje- og energidepartementet):

«Stortinget ber regjeringen forberede opprettelse av Fornybar AS («Greenfund»). Fondet skal sammen med private kunne investere i selskaper som utvikler og benytter grønn teknologi, herunder for eksempel fornybar energi, hydrogen, energilagring, transportløsninger med lave klimatrykk, reduksjon, fjerning, transport og lagring av CO2, energieffektive industriprosesser, og innrettet slik at selskapet forventes å gi markedsmessig avkastning over tid. Stortinget ber regjeringen utrede hvordan et slikt selskap kan operasjonaliseres når det gjelder investeringsmandat, organisering, budsjettering og om det vil virke utløsende på denne typen investeringer i lys av eksisterende virkemidler, samt om slike investeringer bør begrenses til Norge eller ha globalt mandat, og komme tilbake i revidert nasjonalbudsjett 2016. Det tas sikte på at fondet over tid får en forvaltningskapital på 20 mrd. kroner.»

Anmodningsvedtak nr. 68:1, 3. desember 2015 (Justis- og beredskapsdepartementet):

«Stortinget ber regjeringen prioritere arbeidet med rask retur av personer som har fått avslag på sin asylsøknad, og i særdeleshet prioritere retur av grupper der dette vil ha effekt på tilstrømningen fremover. Videre bes regjeringen kontinuerlig sørge for at aktuelle myndigheter har tilstrekkelig med ressurser for å kunne drive et effektivt returarbeid. Regjeringen bes videre om å foreslå at utgifter knyttet til utsendelse av straffedømte utlendinger skilles ut i egen post, som gjøres til en overslagsbevilgning. Herunder bes regjeringen om følgende:
  • Vurdere endring i forskrift til utlendingsloven for å redusere anketiden fra tre uker, for søkere som åpenbart ikke har beskyttelsesbehov.

  • Intensivere samarbeid med IOM for å sikre økonomiske incentiver til rask retur av grunnløse asylsøkere.

  • Utvide 48-timersregelen til å omfatte flere land, der det foreligger et faglig grunnlag for dette, og styrke dialogen med de sentrale returlandene.

  • Fortsette arbeidet med å differensiere ulike grupper asylsøkere i saksbehandlingen for å sikre raskere returer av personer som ikke har behov for beskyttelse.

  • Vurdere sentrale sider ved norsk utlendingslovgivning og gjennomgå norsk praksis der Norge har en annen vurdering av beskyttelsesbehovet for ulike nasjonaliteter sammenlignet med praksis i land det er naturlig å sammenligne oss med. Regjeringen bes fortløpende vurdere forslag til lovendringer, forskriftsendringer og justere aktuelle instrukser med sikte på å oppnå innstramminger.

  • Sikre en effektiv ID-avklaring og samarbeide med nærstående land om dette.

  • Opprette en hurtigfil for asylsøkere som blir tatt for kriminelle handlinger (som f.eks. besittelse og salg av narkotika), der søknaden behandles raskt og søkeren returneres til opprinnelseslandet ved avslag.»

Anmodningsvedtak nr. 96, 3. desember 2015 (Kommunal- og moderniseringsdepartementet):

«Stortinget ber regjeringen fortløpende vurdere behovet for å øke rammen til Husbanken.»

Anmodningsvedtak nr. 102, 3. desember 2015 og likelydende vedtak nr. 320, 15. desember 2015 (Samferdselsdepartementet):

«Stortinget ber regjeringen vurdere behovet for økte bevilgninger til Redningsselskapet i revidert nasjonalbudsjett 2016.»

Anmodningsvedtak nr. 141 a), 8. desember 2015 (Landbruks- og matdepartementet):

«Stortinget ber Regjeringen legge fram i revidert nasjonalbudsjett for 2016 positive virkemidler for kommunene som vil gjøre det enklere å unngå utbygging av dyrka mark.»

Anmodningsvedtak nr. 218, 11. desember 2015 (Nærings- og fiskeridepartementet):

«Stortinget ber regjeringen styrke Konkurransetilsynets innsats overfor dagligvaremarkedet, og hvis behov, på egnet måte komme tilbake til Stortinget med forslag til endringer av konkurranseloven.»

Anmodningsvedtak nr. 436:2, 12. januar 2016 (Justis- og beredskapsdepartementet):

«Stortinget ber regjeringen om å legge til rette for at kommunene kan tilby gratis kjernetid i barnehager til barn av familier som har fått opphold. I forbindelse med integreringsmeldingen bes regjeringen legge frem forslag som gjør at barn av familier som har stor sannsynlighet for opphold, også kan tilbys gratis kjernetid i barnehage, herunder vurdere tilbudet til 2- og 3-åringer.»
Til dokumentets forside