Prop. 122 S (2018–2019)

Samtykke til deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen av beslutning (EU) 2019/420 om EUs ordning for sivil beredskap

Til innholdsfortegnelse

2 Generelt om EUs ordning for sivil beredskap

Hensikten med EUs ordning for sivil beredskap er å legge til rette for et bredt samarbeid i Europa innen samfunnssikkerhet og beredskap. Norge har deltatt i det europeiske samarbeidet om sivil beredskap siden 1982, først gjennom «Handlingsprogrammet for sivil beredskap», deretter i «EUs samordningsmekanisme» og «EUs ordning for sivil beredskap». Ordningen er det viktigste rettslige grunnlaget i EU for sivil katastrofeinnsats og for annet samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid, og innebærer at deltakerstatene stiller ressurser til rådighet for kriserammede land, både i og utenfor Europa.

EUs ambisjon med endringsbeslutningen er å bygge opp og videreutvikle en felleseuropeisk krisehåndteringsevne som adresserer økningen og alvorlighetsgraden i antall natur- og menneskeskapte kriser som har rammet Europa de senere årene. Dette gjøres gjennom blant annet å styrke den sivile beredskapsreserven samt å etablere rescEU, som kan anvendes ved kriser i medlemsstatene når nasjonale kapasiteter og den sivile beredskapsreserven ikke er tilstrekkelig.

Norge har i programperioden mottatt finansielle bidrag fra EUs ordning for sivil beredskap. Det ble gitt økonomisk støtte på om lag 1 million euro til HarbourEx i 2015, som var den største øvelsen i Norge på mange år innenfor brann, eksplosjon og farlige stoffer. Norge fikk også om lag tilsvarende beløp til å finansiere en stor humanitær øvelse i Norge i 2016 (Triplex). Norge har også mottatt finansiering for å delta på seminarer, prosjekter og utdanning gjennom EUs ordning for sivil beredskap.

Ordningen forvaltes i Norge av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) på vegne av Justis- og beredskapsdepartementet. Ordningen kan også være relevant for andre sivile sektorer som helse, samferdsel, miljø og kunnskap, bl.a. gjennom kunnskaps- og kapasitetsoppbygging, herunder etableringen av det norske Emergency Medical Team. Ordningen har også en grensedragning mot forsvarssektoren når det gjelder sivile sektorers bidrag og kapasitetsoppbygging innenfor totalforsvaret, samt på utenriksfeltet både sikkerhetspolitisk og gjennom humanitær bistand til tredjeland.