5 Formål og virkeområde

5.1 Formålet med universiteter og høyskoler

5.1.1 Dagens regler

Formålet med universiteter og høyskoler framgår av universitets- og høyskoleloven (uhl.) § 1-1. Lov om universiteter og høgskoler fra 1995 hadde ingen egen formålsparagraf. Formålet fulgte da indirekte av en regel i loven om institusjonenes virksomhet. Den tidligere privathøyskoleloven hadde imidlertid en egen formålsparagraf. Da gjeldende universitets- og høyskolelov ble vedtatt i 2005, fikk den en egen formålsparagraf i § 1-1, som er felles for statlige og private universiteter og høyskoler.

Universitets- og høyskolelovutvalget foreslo i NOU 2020: 3 endringer i formålsparagrafen. Et bearbeidet forslag ble vedtatt av Stortinget i 2021 på bakgrunn av Prop. 111 L (2020–2021). Endringene gikk ut på at formålsparagrafen skulle angi formålet med universiteter og høyskoler, ikke formålet med loven. Videre ble bærekraftig utvikling lagt til som en del av formålet.

Universiteter og høyskoler skal tilby utdanning på et høyt internasjonalt nivå. Dette følger av paragrafens bokstav a. Institusjonene skal utføre forskning og utviklingsarbeid, faglig og kunstnerisk, på høyt internasjonalt nivå, jf. bokstav b. Institusjonene skal i tillegg formidle kunnskap om sin virksomhet og bidra til å spre forståelse av prinsippet om faglig frihet og bruk av vitenskapelige og kunstneriske metoder og resultater. Det gjelder både i egen undervisning av studenter, i egen virksomhet for øvrig og i offentlig forvaltning, kultur- og næringsliv. Dette følger av paragrafens bokstav c.

Videre skal institusjonene – som tilføyd i paragrafen i 2021– bidra til en miljømessig, sosialt og økonomisk bærekraftig utvikling, jf. bokstav d.

Uhl. § 1-3 regulerer oppgavene til universiteter og høyskoler. Samlet gir uhl. §§ 1-1 og 1-3 uttrykk for det overordnede samfunnsoppdraget til universiteter og høyskoler.

5.1.2 Departementets vurdering

Departementet foreslår å endre uttrykket «faglig frihet» til «akademisk frihet» i samsvar med endringene som foreslås i punkt 6.2. Departementet mener for øvrig at det ikke er behov for flere endringer i formålsparagrafen om enn det som ble vedtatt på bakgrunn av Prop. 111 L (2020–2021).

5.1.3 Departementets forslag

Departementet foreslår å videreføre reglene i uhl. § 1-1 om formål med enkelte språklige endringer, se forslaget til § 1-1.

5.2 Lovens virkeområde

5.2.1 Dagens regler

Universitets- og høyskolelovens (uhl.) virkeområde er regulert i § 1-2. Regler om lovens saklige virkeområde er videreført med enkelte endringer fra lov om universiteter og høgskoler fra 1995, jf. Ot.prp. nr. 85 (1993–94). Regler om stedlig virkeområde ble først innført i loven fra 2005. Også disse ble tatt inn i § 1-2.

Universitets- og høyskolelovutvalget foreslo i NOU 2020: 3 endringer i reglene om stedlig virkeområde. Et bearbeidet forslag ble vedtatt av Stortinget i 2021 på bakgrunn av Prop. 111 L (2020–2021). Det ble da presisert at loven også gjelder for utdanning som foregår delvis i utlandet, så lenge utdanningen, inkludert tildeling av grader og avvikling av eksamen, har en tydelig tilknytning til virksomheten i Norge.

Reglene om lovens virkeområde angir både hvilke utdanningsinstitusjoner loven gjelder for og hvor disse institusjonene kan tilby utdanning for at de skal falle inn under lovens virkeområde. Lovens saklige virkeområde framgår av uhl. § 1-2 første, andre og tredje ledd, mens lovens stedlige virkeområde framgår av femte, sjette og sjuende ledd. Fjerde ledd regulerer adgangen til å gjøre unntak fra loven i forbindelse med tidsavgrensede pedagogiske eller organisatoriske forsøk.

Det følger av uhl. § 1-2 første ledd at loven gjelder for universiteter og høyskoler som gir akkrediterte utdanningstilbud, eller som har oppnådd institusjonsakkreditering som universitet, vitenskapelig høyskole eller høyskole, jf. § 3-1.

Kongen kan, på grunnlag av en faglig vurdering fra NOKUT, bestemme at enkelte av lovens regler også skal gjelde tilsvarende for andre institusjoner, jf. uhl. § 1-2 tredje ledd.

Hovedregelen for lovens stedlige virkeområde er at den gjelder for universiteters og høyskolers «virksomhet i riket», jf. uhl. § 1-2 femte ledd. Loven gjelder også for utdanning som delvis foregår i utlandet. Forutsetningen er da at denne utdanningen, inkludert tildeling av grader og avvikling av eksamen, har en tydelig tilknytning til virksomheten i Norge. Kongen kan bestemme at virksomhet som utføres utenfor riket, skal omfattes av lovens regler.

I uhl. § 2-1 sjette ledd er det fastsatt at loven gjelder for Svalbard og Jan Mayen hvis ikke annet fastsettes av Kongen. Det er nødvendig med en særlig hjemmel for at loven skal gjelde virksomhet på disse stedene. Det skyldes at loven i utgangspunktet ikke gjelder på Jan Mayen og Svalbard, jf. lov om Svalbard § 2 andre ledd og lov om Jan Mayen § 2. Det følger av andre punktum i uhl. § 2-1 sjette ledd at Kongen kan fastsette særlige regler under hensyn til stedlige forhold på Svalbard eller Jan Mayen.

For å tilpasse lovens virkeområde til den internasjonale utviklingen åpner uhl. § 1-2 sjuende ledd for at lovens virkeområde kan utvides eller innskrenkes på avgrensede saksområder etter avtale med fremmed stat eller internasjonal organisasjon.

5.2.2 Departementets vurdering

Departementet foreslår ikke nye regler om virkeområde i denne proposisjonen. Departementet forslår imidlertid enkelte språklige endringer for å tydeliggjøre virkeområdet til ny universitets- og høyskolelov.

Departementet foreslår at det saklige virkeområdet skal være at «loven gjelder for virksomhet knyttet til høyere utdanning». Loven inneholder regler som retter seg mot studenter og andre, og departementet mener derfor at det blir mer dekkende at virkeområdet er høyere utdanning. «Høyere utdanning» brukes som en overordnet betegnelse for hele utdanningsvirksomheten til universiteter og høyskoler og i omtalen av høyere utdanning fra andre land. Høyere utdanning omfatter både utforming, kvalitetssikring og akkreditering av studietilbud, undervisning og studentenes læringsvirksomhet. Endringen er ikke ment å innebære noen utvidelse eller innsnevring av reglene i loven. Kravene som retter seg mot universiteter og høyskoler, vil fortsatt gjelde institusjoner som er akkrediterte eller har akkrediterte studietilbud, fordi dette er et vilkår for bruk av betegnelsene universitet og høyskole (se punkt 7.1).

Selv om virkeområdet er høyere utdanning, vil loven også kunne gjelde for personer og virksomheter som ikke er en del av systemet for høyere utdanning. Eksempler på dette er regler som setter generelle forbud mot bruk av visse stillingstitler, institusjonsbetegnelser og beskyttede grader og titler.

I dag er det fastsatt såkalte tilpasningsforskrifter for Politihøgskolen, Forsvarets høgskole og Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter. I disse forskriftene er det fastsatt hvilke av reglene i universitets- og høyskoleloven som gjelder for disse institusjonene. Departementet foreslår å videreføre hjemmelen for tilpasningsforskrifter i forslagets § 1-2 andre ledd, men med en annen utforming. Disse høyskolene er institusjonsakkrediterte eller har akkrediterte utdanninger, og dermed omfattet av loven. Departementet foreslår derfor en hjemmel for å kunne fastsette unntak fra og nødvendig tilpasninger til lovens regler for enkelte institusjoner. Forslaget er ikke ment å innskrenke muligheten til å tilpasse anvendelsen av loven til de nevnte institusjonene.

Departementet foreslår å videreføre reglene om stedlig virkeområde. Det norske akkrediteringssystemet skal sikre kvaliteten i høyere utdanning i Norge.

Departementet foreslår at reglene i uhl. § 1-2 andre ledd om institusjonskategori og reglene i uhl. § 1-2 fjerde ledd om forsøk blir flyttet ut av paragrafen om virkeområdet (se punkt 21.1 og 7.1).

Departementet foreslår ellers å tydeliggjøre at reglene om innskrenking og utvidelse av virkeområdet er forskriftshjemler og at forskriftshjemlene blir samlet i eget ledd.

5.2.3 Departementets forslag

Departementet foreslår å videreføre reglene i uhl. § 1-2 om virkeområde, med enkelte presiseringer og språklige endringer, se forslaget til § 1-2.