Prop. 126 L (2022–2023)

Lov om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven)

Til innholdsfortegnelse

1 Hovedinnholdet i proposisjonen

1.1 Bakgrunn

Kunnskapsdepartementet legger med dette fram forslag til en ny universitets- og høyskolelov. Den nye loven skal erstatte lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven).

Universiteter og høyskoler er store og viktige samfunnsinstitusjoner, som skal bidra med kunnskap til å løse vår tids store samfunnsutfordringer og til verdiskapning. Institusjonene skal være arenaer for fri meningsutveksling og dannelse av ny innsikt som kan bringe samfunnet videre. Universitetene og høyskolene er avhengige av høy tillit i samfunnet, og er viktige institusjoner for å ivareta og utvikle et godt samfunn.

For å lykkes med samfunnsoppdraget må universiteter og høyskoler ha stor grad av selvstyre, faglig frihet og selvstendig ansvar. Departementets styring av sektoren må ta hensyn til dette.

Alle universiteter og høyskoler i Norge er regulert av universitets- og høyskoleloven. Siste gang regelverket for universiteter og høyskoler ble helhetlig vurdert, var i NOU 2003: 25 Ny lov om universiteter og høyskoler. Siden 2005 har universitets- og høyskoleloven blitt revidert en rekke ganger, men det har bare blitt gjort endringer i avgrensede deler av loven. Den 22. juni 2018 ble universitets- og høyskolelovutvalget oppnevnt for å gjøre en helhetlig gjennomgang av loven og foreslå en ny lov. Den 13. februar 2020 mottok departementet universitets- og høyskolelovutvalgets utredning, NOU 2020: 3.

Lovforslaget i denne proposisjonen bygger på NOU 2020: 3 Ny lov om universiteter og høyskoler, NOU 2022: 2 Akademisk ytringsfrihet – God ytringskultur må bygges nedenfra, hver dag, departementets høring i juni 2022 og høringsinnspillene til de to NOU-ene og til departementets forslag. I tillegg inngår lovendringene som ble vedtatt i 2021 og 2022 i grunnlaget for lovforslaget. Se nærmere om bakgrunnen for lovproposisjonen i punkt 2.

Departementet har nylig mottatt utredninger som kan gi grunnlag for lovendringer, men som ikke vurderes i denne lovproposisjonen. Se omtale av pågående arbeid i punkt 3.4.

1.2 Generelt om forslaget

Departementet foreslår en ny lov om universiteter og høyskoler som skal erstatte dagens lov om universiteter og høyskoler.

Lovforslaget er ett av flere virkemidler i oppfølgingen av særlige utfordringer i universitets- og høyskolesektoren, som for eksempel utstrakt bruk av midlertidige ansettelser og vedlikehold og utvikling av norsk som fagspråk. Se nærmere om enkelte særlige utfordringer i universitets- og høyskolesektoren i punkt 3.2.

Departementets lovforslag har som utgangspunkt at universiteter og høyskoler skal ha stor grad av selvstyre og akademisk frihet. Loven skal gi overordnede rammer som gir universitetene og høyskolene et tilstrekkelig handlingsrom til å utøve akademisk frihet og finne hensiktsmessige løsninger på den enkelte institusjon. Å gi handlingsrom og ansvar for institusjonene, legger til rette for mindre byråkrati og en ressurseffektiv forvaltning.

På noen områder foreslår departementet imidlertid, som i dagens lov, noe mer utførlige regler. Dette gjelder særlig der hensynet til studentenes rettssikkerhet og forutsigbarhet gjør det nødvendig med regler som gjelder likt for alle institusjonene. I andre tilfeller er det nødvendig med konkret regulering for å ivareta sentrale nasjonale hensyn, som for eksempel distriktspolitiske hensyn og sikring av like muligheter og tilgang til utdanning i hele landet.

Departementet har som et utgangspunkt forsøkt å unngå regler som er rettslig overflødig, for eksempel fordi forholdet allerede er tilstrekkelig regulert i annet regelverk. På noen områder er det likevel beholdt særregler, for eksempel fordi reglene anses som et viktig tiltak mot en særlig utfordring i universitets- og høyskolesektoren. I andre tilfeller foreslår departementet å videreføre særregler fordi de gir en fleksibilitet som universitetene og høyskolene har behov for og som ikke følger av annet regelverk. Se nærmere om de prinsippene departementet har lagt til grunn for utformingen av den nye loven i punkt 3.3.

Departementet foreslår i stor grad å videreføre dagens regler. Departementet foreslår imidlertid betydelige endringer i lovspråk og lovstruktur. Endringene skal gjøre det enklere å finne fram i loven og forstå reglene. Se om lovspråk og lovstruktur i punkt 4.

Forarbeidene til dagens lov er fragmenterte og i mange tilfeller svært knappe. Dette har gjort det vanskelig for brukerne av loven å finne fram til sentral tolkningsinformasjon. Dagens lov inneholder også en del regler som er utdaterte. Et sentralt mål for departementets forslag er å oppdatere og forenkle loven. I tillegg har det vært et mål å samle relevant tolkningsinformasjon, slik at denne proposisjonen gir et mest mulig helhetlig grunnlag for forståelse av den nye loven. Se særmerknadene til lovforslaget i punkt 23.

Departementet foreslår også flere innholdsmessige endringer. De mest sentrale endringsforslagene er:

  • forslaget om å presisere institusjonenes ansvar for akademisk frihet og den individuelle retten og faglige ansvaret for å drive formidling (se punkt 6.2)

  • forslaget om å lovfeste institusjonenes ansvar for samisk fagspråk (i tillegg til norsk) og krav om at undervisningsspråket som hovedregel er norsk eller samisk (se punkt 6.3).

  • forslaget om å gjøre nedleggelser av studiesteder til en politisk beslutning ved å legge myndigheten til Kongen i statsråd (se punkt 8.2.4.2)

  • forslagene om å stramme inn reglene om midlertidige ansettelser (se punktene 11.4, 11.6 og 11.7)

  • forslaget om å modifisere kravet om to sensorer ved eksamen (se punkt 15.7.4.3)

1.3 Nærmere om proposisjonens innhold og de enkelte forslagene

Generelt om oppbyggingen av proposisjonen

Punkt 2 beskriver bakgrunnen for lovproposisjonen.

Punkt 3 omtaler reguleringen av universitets- og høyskolesektoren. I punktet omtales både trekk ved sektoren og hvilke utfordringer loven skal bidra til å løse. I tillegg omtales departementets prinsipper for regelstyring, hva departementet vil oppnå med den nye loven og hvilke forventninger departementet har til universitetene og høyskolene.

Punkt 4 omtaler departementets forslag når det gjelder lovstruktur og lovspråk.

Punkt 5 til punkt 21 gjelder selve lovforslaget. Hvert punkt tilsvarer et kapittel i forslaget til ny universitets- og høyskolelov.

Punkt 22 beskriver de økonomiske og administrative kostnadene ved forslaget.

Punkt 23 inneholder særmerknader til de enkelte paragrafene i lovforslaget.

Punkt 5: Lovens formål og virkeområde

Departementet foreslår i all hovedsak å videreføre reglene om formål og virkeområde. Departementet foreslår å flytte reglene om organisatoriske og pedagogiske forsøk og om vedtak om institusjonskategori ut av paragrafen om virkeområdet slik at dette blir selvstendige rettsregler.

Departementet foreslår flere endringer for å tydeliggjøre hva som er lovens virkeområde og hva som gir hjemmel til å utvide eller innskrenke virkeområdet i forskrift. Departementet foreslår å videreføre hjemmelen til at Kongen kan gi såkalte tilpasningsforskrifter for Politihøgskolen, Forsvarets høgskole og Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter. Ettersom disse høyskolene i dag har akkrediterte studietilbud, og dermed faller inn under lovens virkeområde, foreslår departementet at forskriftshjemmelen formuleres som en adgang til å gjøre unntak fra og tilpasninger til lovens regler.

Punkt 6: Virksomhet og ansvar

De mest sentrale endringsforslagene i punkt 6 er forslaget om akademisk frihet og ansvar og forslaget om norsk og samisk fagspråk.

Departementet foreslår i punkt 6.1 å videreføre reglene om universiteters og høyskolers oppgaver. Departementet foreslår også i hovedsak å videreføre reglene om særlig ansvar for enkelte institusjoner.

I punkt 6.2 om akademisk frihet og ansvar foreslår departementet i hovedsak å følge opp forslaget i NOU 2022: 2 Akademisk ytringsfrihet – God ytringskultur må bygges nedenfra, hver dag. Forslaget går blant annet ut på å endre begrepsbruken fra «faglig frihet» til «akademisk frihet». I tillegg går forslaget ut på å presisere universiteters og høyskolers ansvar for å også verne dem som utøver den akademiske friheten og dessuten tydeliggjøre retten til og ansvaret for formidling for ansatte som har forskning eller faglig eller kunstnerisk utviklingsarbeid som del av arbeidsoppgavene.

I punkt 6.3 foreslår departementet å videreføre universiteters og høyskolers ansvar for å styrke og videreutvikle norsk fagspråk og redegjør for hva som ligger i dette ansvaret. I tillegg foreslår departementet å synliggjøre ansvaret for samisk fagspråk i loven. Departementet foreslår å gjeninnføre en regel i loven om undervisningsspråk. Forslaget går ut på at undervisningsspråket som hovedregel skal være norsk eller samisk. Utfordringer knyttet til norsk og samisk fagspråk er omtalt i punkt 3.2.2 og 3.2.3.

I punkt 6.4 foreslår departementet å videreføre hovedregelen om at forelesninger skal være åpne for allmennheten med enkelte språklige endringer. Departementet foreslår å angi unntakene fra kravet tydeligere enn i dagens lov. I tillegg foreslår departementet at kravet ikke skal gjelde digitale forelesninger.

Departementet foreslår i punkt 6.5 språklige endringer for å bedre få fram hovedregelen om at høyere utdanning skal være gratis. Departementet foreslår å videreføre forskriftshjemlene om unntak, men stramme inn hjemlene slik at det ikke åpnes for unntak utover det som i dag er fastsatt i forskrift. Departementet foreslår i punkt 6.6 å videreføre reglene om studieavgift for utenlandske studenter.

I punkt 6.8 foreslår departementet å videreføre reglene om universiteters og høyskolers behandling av personopplysninger med enkelte presiseringer og språklige endringer. Departementet foreslår også å flytte enkelte av reglene fra lov til forskrift.

Punkt 7: Kvalitetssikring, akkreditering og grader mv.

De mest sentrale endringsforslagene i punkt 7 er forslaget om en ny paragraf om tilsyn med kvalitetsarbeid mv. og en ny paragraf om gradssystemet.

I punkt 7.6 foreslår departementet en ny paragraf om NOKUTs tilsyn med institusjonenes kvalitetsarbeid og med at institusjoner og eksisterende studietilbud fyller gjeldende standarder og kriterier for akkreditering. Forslaget inneholder rammer for tilsynet og reaksjonene som kan brukes dersom tilsynet avdekker forhold som ikke er tilfredsstillende. Forslaget går ut på å flytte sentrale elementer fra forskrift til lov. Ettersom NOKUTs tilsyn kan lede til inngripende tiltak for institusjonene, mener departementet at de grunnleggende premissene for NOKUTs tilsynsvirksomhet bør reguleres i loven, og ikke i forskrift.

I punkt 7.7 foreslår departementet en ny paragraf om gradssystemet. Utdanning er, sammen med forskning, kjernen i universitetenes og høyskolenes virksomhet, og kvalifikasjonene fra høyere utdanning er helt sentrale for den enkeltes muligheter på arbeidsmarkedet. Departementet mener derfor at beskyttelsen av gradene og gradsstrukturen bør løftes inn i loven på en tydeligere måte enn i dag.

I punkt 7.10 og 7.11 foreslår departementet å videreføre at institusjoner kan ilegges overtredelsesgebyr ved misbruk av beskyttede titler og institusjonsbetegnelser, men foreslår å innføre vilkår om skyld. Forslaget bringer reglene i universitetets- og høyskoleloven i samsvar med reglene i forvaltningsloven om administrativ foretaksstraff, jf. Prop. 81 L (2021–2022).

Departementet foreslår ellers å videreføre reglene om institusjonskategori og egennavn, akkreditering, kvalitetssikring, tildeling av grader, titler og yrkesutdanning, æresdoktor og bevilling som statsautorisert translatør. Departementet foreslår en annen inndeling av paragrafene enn i dagens lov og foreslår flere språklige endringer.

Departementet mottok i januar 2023 rapporten Kvalitets- og akkrediteringskrav for norske universiteter fra en ekspertgruppe oppnevnt av departementet. Ekspertgruppen foreslår flere endringer i kravene for å bli akkreditert som universitet. Departementet vurderer ikke endringer på grunnlag av forslaget fra ekspertgruppen i denne proposisjonen. Se nærmere omtale av rapporten i punkt 3.4.1.

Punkt 8: Organisering og ledelse ved statlige universiteter og høyskoler

Det mest sentrale endringsforslaget i punkt 8 er forslaget i punkt 8.2.4.2 om at beslutninger om nedleggelser av studiesteder skal tas av Kongen i statsråd. Forslagene er en oppfølging av punktet i Hurdalsplattformen om å utrede «lovfesting av om nedlegging av studiestader og avvikling av sentrale profesjonsfag med stor regional tyding ikkje kan avgjerast av styret ved institusjonen aleine, men må behandlast politisk av Stortinget». Beslutninger om nedleggelse av studiesteder har en side til distriktspolitiske mål. Dersom en institusjon legger ned et studiested, kan dette få stor betydning for både arbeidsplasser og befolkningen i området. Slike beslutninger kan dessuten være til hinder for å nå målet om god tilgang til utdanning over hele landet. Mange studiesteder er dessuten opprettet etter politiske beslutninger. Departementet mener derfor at nedleggelse av studiesteder bør være en politisk beslutning. Statlige universiteter og høyskoler er forvaltningsorganer, og i samsvar med maktfordelingen mellom Stortinget og regjeringen bør det være opp til regjeringen å ta beslutninger om organiseringen av forvaltningsorganer. Departementet foreslår derfor at myndigheten til å beslutte nedleggelse av studiesteder legges til Kongen i statsråd.

Departementet foreslår også flere forenklinger, og det er flere av dagens regler som ikke foreslås videreført i den nye loven fordi departementet mener de er rettslig overflødig. Departementet foreslår å ikke videreføre regler om begrensninger i valgbarhet (punkt 8.5), plikt til å ta imot og utføre tillitsverv (punkt 8.6), forhold utad (punkt 8.12), partsrepresentasjon ved søksmål (punkt 8.13), eiendomsforvaltning (punkt 8.14) og eierskap i selskaper (punkt 8.15). Departementet foreslår også flere forenklinger i reglene om styrets saksbehandling (punkt 8.9). Departementet foreslår ellers å videreføre reglene om styrets ansvar, styrets sammensetning, oppnevning av styremedlemmer og ledelsesmodell som Stortinget tok stilling til på bakgrunn av Prop. 111 L (2020–2021).

Punkt 9: Organisering og ledelse ved private universiteter og høyskoler

Departementet foreslår å videreføre reglene om organisering og ledelse ved private universiteter og høyskoler.

Punkt 10: Statstilskudd, egenbetaling og tilsyn med private universiteter og høyskoler

Departementet foreslår å innføre en tydeligere hjemmel for forskriftsregler om avvikling av private universiteter og høyskoler som mottar statstilskudd. Departementet foreslå ellers å videreføre dagens regler om bruk av statstilskudd og egenbetaling, inkludert regler om handel med nærstående.

Departementet foreslår også å videreføre reglene om tilsyn med private universiteter og høyskoler og hjemmel for bruk av reaksjoner ved regelbrudd. I punkt 10.9 foreslår departementet å videreføre at private institusjoner kan ilegges overtredelsesgebyr ved brudd på reglene i loven, men foreslår å innføre vilkår om skyld. Forslaget bringer reglene i universitets- og høyskoleloven i samsvar med reglene i forvaltningsloven om administrativ foretaksstraff, jf. Prop. 81 L (2021–2022).

Punkt 11: Ansettelser

Andelen midlertidige stillinger er høyere i staten enn i arbeidslivet ellers, og aller høyest i undervisnings- og forskningsstillinger i universitets- og høyskolesektoren (se nærmere om utfordringen med midlertidige ansettelser i punkt 3.2.1). I punkt 11 foreslår departementet flere innstramminger i særreglene om bruk av midlertidige stillinger i universitets- og høyskolesektoren.

Departementet mener at det bør ansettes fast i tilfeller hvor institusjonenes kompetansebehov er varige. Ny universitets- og høyskolelov bør ikke åpne for midlertidighet i slike tilfeller. I samsvar med dette foreslår departementet i punkt 11.4 å ikke videreføre universitets- og høyskoleloven § 6-5 første ledd om at en av søkerne til en ledig stilling kan ansettes midlertidig i inntil tre år dersom ingen av søkerne fullt ut oppfyller kvalifikasjonskravene i utlysingen. Departementet foreslår å videreføre adgangen til å ansette midlertidig i en lavere stilling dersom det ikke er noen kvalifiserte søkere og det er helt nødvendig av hensyn til undervisningssituasjonen, men foreslår å begrense ansettelsesperioden til ett år. Endringene reduserer adgangen til å ansette midlertidig i stillinger som skal dekke institusjonenes varige kompetansebehov, men ivaretar samtidig muligheten til å ansette midlertidig når hensynet til undervisningen tilsier det.

I punkt 11.6 foreslår departementet å begrense perioden for vikarer for valgt eller åremålsansatt leder i permisjon til én åremålsperiode, dvs. fire år. Endringen vil hindre at en person kan bli værende svært lenge i en midlertidig stilling som vikar uten det oppsigelsesvernet som gjelder for faste stillinger.

Departementet foreslår i punkt 11.7 i all hovedsak å videreføre hjemlene for åremålsstillinger i universitets- og høyskolesektoren. Åremålsstillinger er formelt sett midlertidige, men skiller seg fra annen midlertidighet ved at de skal dekke konkrete funksjoner, blant annet funksjoner der det er spesielt viktig med faglig fornyelse. Departementet foreslår å flytte regler om åremålenes lengde og antall perioder fra forskrift til lov.

Postdoktorstillingen er en åremålsstilling som skal kvalifisere kandidatene for arbeid i høyere undervisnings- og forskningsstillinger, men stillingen brukes ikke alltid i samsvar med denne intensjonen. For å tydeliggjøre at stillingen har kvalifisering som hovedformål, foreslår departementet å endre perioden for åremålsansettelse av postdoktor fra to til fire år til tre til fire år.

Departementet mener dagens praksis med utbredt bruk av åremål i kunstutdanningene er uheldig. Behovet bør i større grad kunne ivaretas med faste stillinger. Departementet ser samtidig behovet for ordninger som sikrer at kunstutdanningene har tett kontakt med det praktiske kunstfeltet. Departementet foreslår derfor å videreføre hjemmelen for kunstneriske åremålsstillinger, men begrense adgangen for slike stillinger til én åremålsperiode.

Departementet foreslår å videreføre adgangen til å ansette leder for avdeling eller grunnenhet i åremålsstillinger, men understreker at hjemmelen ikke kan brukes for undervisningsledere, studieledere mv., slik det er utbredt praksis for i universitets- og høyskolesektoren i dag.

Det har vært en positiv utvikling når det gjelder kjønnsbalanse i ulike stillinger i universitets- og høyskolesektoren. For enkelte stillingskategorier er det imidlertid fremdeles uønskede forskjeller (se nærmere om kjønnsbalansen i universitets- og høyskolesektoren i punkt 3.2.6). Departementet foreslår i punkt 11.2 og 11.3 å videreføre særreglene om likestilling mellom kjønn ved ansettelser i universitets- og høyskolesektoren.

Departementet foreslår flere forenklinger i reglene om ansettelser. Blant annet foreslår departementet å ikke videreføre overflødige presiseringer i dagens lov, for eksempel om at arbeidsmiljøloven og statsansatteloven gjelder (punkt 11.1.2). Departementet foreslår ellers i all hovedsak å videreføre gjeldende regler om ansettelser.

Departementet foreslår å samle alle reglene om ansettelser i ett kapittel og å følge opp universitets- og høyskolelovutvalgets forslag om en annen struktur på reglene enn i dagens lov. Departementet foreslår også å oppdatere begrepsbruken slik at den samsvarer bedre med begrepsbruken i norsk arbeidsliv ellers (punkt 11.1.1).

Punkt 12: Opptak til høyere utdanning

Departementet foreslår i all hovedsak å videreføre dagens regler om opptak. Departementet foreslår å samle reglene om opptak i et eget kapittel og med en annen struktur enn i dag.

I punkt 12.1.4.3 foreslår departementet å videreføre hjemmelen for forskrift om spesielle opptakskrav når det er nødvendig av hensyn til gjennomføring av studiet, men ta inn at forskriftshjemmelen også kan brukes når spesielle opptakskrav er nødvendig av hensyn til framtidig yrkesutøvelse.

I punkt 12.1.4.4 foreslår departementet å ikke videreføre regelen om åpne studier da denne er utdatert. Adgangen til studieplasser er budsjett- og kapasitetsstyrt, og de fleste studier er i dag ikke «åpne». Departementet legger til grunn at studenter som har fått vedtak om godkjent generell studiekompetanse ved én institusjon, fortsatt vil være kvalifisert for opptak ved andre institusjoner der opptakskravet er generell studiekompetanse.

Departementet foreslår i punkt 12.4 en tydeligere hjemmel for forskriftsregler om positiv særbehandling ved opptak til høyere utdanning. Det kan være positiv særbehandling på grunnlag av kjønn, funksjonsnedsettelse eller annet grunnlag. Forslaget er en presisering og ikke en endring av dagens regler. Hjemmelen åpner ikke for positiv særbehandling utover rammene i likestillings- og diskrimineringsloven § 11.

I desember 2022 overleverte opptaksutvalget NOU 2022: 17 Veier inn – ny modell for opptak til universiteter og høyskoler til departementet. Opptaksutvalget foreslår flere endringer i systemet for opptak til høyere utdanning. Departementet foreslår ikke endringer i reglene om opptak på grunnlag av NOU 2022: 17 i denne proposisjonen. Se nærmere omtale av NOU 2022: 17 i punkt 3.4.2.

Punkt 13: Godkjenning av utdanning og kompetanse

Den globale konvensjonen om godkjenning av kvalifikasjoner vedrørende høyere utdanning ble enstemmig vedtatt av UNESCOs generalkonferanse 25. november 2019. Den bygger på og supplerer UNESCOs fem regionale godkjenningskonvensjoner, bl.a. Lisboakonvensjonen. Norge sluttet seg til Globalkonvensjonen 8. juni 2020. Kravet om 20 ratifiserende land for ikrafttredelse av konvensjonen ble oppnådd i desember 2022, og konvensjonen trådte i kraft 5. mars 2023, jf. Globalkonvensjonens artikkel XVIII. Departementet foreslår i punkt 13.2 å ta inn henvisning til UNESCOs globalkonvensjon i tillegg til henvisningen til Lisboakonvensjonen i reglene om faglig godkjenning av utenlandsk utdanning og reglene om generell godkjenning av utenlandsk utdanning.

Departementet foreslår ellers å videreføre reglene om godkjenning av utdanning og kompetanse. Disse reglene ble gjennomgått av Stortinget på grunnlag av Prop. 111 L (2020–2021) og Prop. 74 L (2021–2022).

Punkt 14: Læringsmiljø, studentrettigheter og studentrepresentasjon

Departementet foreslår i punkt 14.8 flere endringer i reglene om studentombud. Departementet foreslår flere presiseringer som tydeliggjør ombudets uavhengighet, rolle og ansvar.

Departementet foreslår ellers å videreføre reglene om læringsmiljø. De fleste av disse reglene ble gjennomgått av Stortinget på grunnlag av Prop. 111 L (2020–2021) og Prop. 74 L (2021–2022).

Departementet foreslår å samle reglene om læringsmiljø, studentrettigheter og studentrepresentasjon i eget kapittel. Departementet går videre med inndelingen i paragrafer som Stortinget vedtok på bakgrunn av Prop. 111 L (2020–2021) og Prop. 74 L (2021–2022), men foreslår flere forenklinger og språklige endringer. Departementet klargjør også forståelsen av enkelte regler, blant annet av hvordan reglene om permisjon skal forstås (punkt 14.7).

Punkt 15: Undervisning, eksamen, sensur, klage og vitnemål

Det mest sentrale endringsforslaget i punkt 15 er forslaget i punkt 15.7.4.3 om å modifisere kravet om to sensorer ved eksamen.

Etter forslag fra regjeringen Solberg vedtok Stortinget våren 2021 endringer i universitets- og høyskoleloven § 3-9 om sensur på eksamener. Endringen innebar at det ble innført et krav om to sensorer ved alle eksamener der karakterene A til F er brukt, og at én av sensorene skulle være uten tilknytning til den aktuelle delen av utdanningen. Regjeringen Solberg fremmet en kongelig resolusjon der ikraftsetting ble fastsatt til 1. august 2022. Ved kongelig resolusjon våren 2022 ble det vedtatt å utsette ikrafttredelsen av det nye kravet. Stortinget ble gjennom Prop. 74 L (2021–2022) orientert om dette, og om at regjeringen vil komme tilbake til hva kravet bør være i forslag til ny lov. Kravet er derfor ennå ikke trådt i kraft.

Departementet foreslår å modifisere kravet slik at det skal være krav om to sensorer ved sensur av bacheloroppgaven eller lignende selvstendig arbeid på lavere grad, eksamener som alene utgjør 15 studiepoeng eller mer og ikke-etterprøvbare eksamener (eksamener uten klagerett). Departementet foreslår å ikke videreføre kravet om at minst én av sensorene skal være uten tilknytning til den delen av utdanningen der vedkommende skal være sensor.

Departementet foreslår å videreføre kravet om to sensorer, hvorav minst én ekstern, ved sensur av studentenes selvstendige arbeid i høyere grad.

Departementet foreslår å videreføre reglene om klage på sensur. Universitets- og høyskolelovutvalgets forslag om å oppheve ordningen med såkalt blind sensur, ble vurdert av Stortinget på bakgrunn av Prop. 111 L (2020–2021), og det vurderes ikke endringer i denne proposisjonen.

I punkt 15.2 foreslår departementet å definere studiepoeng i loven i form av både arbeidsomfang og læringsutbytte, i tråd med retningslinjene for European Credit Transfer System (ECTS). Videre foreslår departementet å ta inn en egen forskriftshjemmel for institusjonenes krav til progresjon.

Departementet foreslår å flytte enkelte regler fra andre deler av regelverket til den nye loven for at regelverket skal bli mer helhetlig og mindre fragmentert. Departementet foreslår å flytte begrensningen i adgangen til å utstede vitnemål fra studiekvalitetsforskriften (se punkt 15.12) og vilkåret om betalt semesteravgift for å kunne gå opp til eksamen fra studentsamskipnadsloven (se punkt 15.4).

Departementet foreslår også flere språklige endringer og endringer i begrepsbruken om eksamen og sensur mv. (se omtale av noen sentrale begreper punkt 4.2.2).

Punkt 16: Regler om adferd og reaksjoner

Departementet foreslår i all hovedsak å videreføre reglene om studenters adferd og bruk av reaksjoner overfor studentene. Departementet foreslår imidlertid enkelte endringer og noen sentrale presiseringer.

I punkt 16.1 foreslår departementet å ta inn i loven at skyldkravet ved utestenging på grunn av falske dokumenter er forsett eller grov uaktsomhet. Forslaget innebærer en harmonisering med reglene om utestenging på grunn av fusk.

Departementet foreslår i punkt 16.2 å videreføre hjemmelen for å innhente politiattest fra studenter i visse utdanninger og reglene om reaksjoner ved eventuelle merknader på politiattesten. På bakgrunn av rettspraksis legger departementet til grunn at det ved merknader på politiattesten ikke skal foretas en skikkethetsvurdering, men at det sentrale er om de begåtte straffbare handlingene er forenlige med å ha kontakt med eller omsorg for den personkretsen regelen omfatter. For å unngå en sammenblanding av de ulike vurderingsgrunnlagene i saker om politiattest og skikkethet, foreslår departementet å ta ut formuleringen «uskikket» fra regelen om politiattest og klargjøre at vurderingen i slike saker er om det er «uforsvarlig» å la studenten ha kontakt med sårbare grupper på bakgrunn av de straffbare forholdene studenten er dømt for. Endringen er ikke ment som en realitetsendring, men en tydeliggjøring av gjeldende rett.

Departementet foreslår i punkt 16.3 å overføre myndigheten til å fastsette hvilke studier det skal være krav om skikkethetsvurdering fra Kongen til departementet. Departementet foreslår videre å tydeliggjøre de materielle vilkårene som skal vurderes i en skikkethetsvurdering. Departementet foreslår også å regulere når en sak om særskilt skikkethetsvurdering skal igangsettes og hva som er utestengingsperiodens maksimale lengde. Departementet foreslår ellers å videreføre dagens regler om skikkethetsvurdering.

I punkt 16.4 foreslår departementet å innføre et unntak fra hovedregelen om utestenging i inntil ett år slik at studenter kan utestenges i inntil to år ved særlige grove tilfeller av fusk og uredelig opptreden. Unntaksregelen skal bare gjelde for handlinger utført av studenten selv, ikke ved medvirkning til fusk. Videre foreslår departementet å ta inn i loven at skyldkravet for bruk av reaksjoner ved uredelig opptreden er grov uaktsomhet og presisere at reglene om uredelig opptreden og fusk også skal gjelde ved obligatoriske aktiviteter. Departementet foreslår ellers å videreføre reglene om fusk, men departementet redegjør for fellestrekk ved fuskehandlinger og eksempler på hva fusk er.

I punkt 16.9 foreslår departementet å videreføre studenters rett til dekning av advokatutgifter i saker om bortvisning, utestenging, utelukkelse og uskikkethet. Departementet har merket seg at flere institusjoner mener dagens ordning med dekning av advokatutgifter bør begrenses noe. Det er også kommet innspill til departementet om at det bør vurderes en stykkprisordning. Regelen om dekning av advokatutgifter er viktig for studentenes rettssikkerhet. Det er likevel uheldig dersom ordningen fører til at unødig mange saker bringes inn for domstolen. Høringen av NOU 2020: 3 og departementets forslag gir ikke tilstrekkelig grunnlag til å kunne vurdere behovet for endringer i ordningen med dekning av advokatutgifter. Departementet vil imidlertid gjennomføre en evaluering av ordningen. En evaluering vil gi bedre kunnskap om kostnader og nytteeffekter av ordningen.

I punkt 16.9 og 16.10 foreslår departementet flere presiseringer i reglene om dekning av advokatutgifter og domstolsprøving av vedtak om bortvisning, utestenging, utelukkelse og uskikkethet. Blant annet foreslår departementet at det i samsvar med rettspraksis tas inn i loven at retten til dekning av advokatutgifter også gjelder i lagmannsretten dersom det er staten som har anket saken inn for lagmannsretten.

I punkt 16.11 foreslår departementet å endre navn på register for utestengte studenter – RUST til «register for informasjonsutveksling om reaksjoner». Departementet foreslår dessuten å presisere at vedtak skal slettes fra registeret ved sanksjonsperiodens utløp.

Departementet foreslår ellers å videreføre gjeldende regler, men flere språklige og strukturelle endringer.

Punkt 17: Doktorgradsutdanninger

Departementet foreslår å samle særreglene om doktorgradsutdanningene i et eget kapittel i loven. Forslagene viderefører i hovedsak innholdet i dagens regler, men i noe endret struktur. Departementet drøfter i punkt 17.2 hvilke regler som skal gjelde for doktorgradsutdanningene og -kandidatene. Punkt 17.3 handler om reglene for tvungen avslutning av doktorgradsutdanninger.

Punkt 18: Institusjonens nemnd for studentsaker og klagebehandling

Departementet foreslår i punkt 18.1 og punkt 18.2 å videreføre dagens regler om institusjonens nemnd for studentsaker og nasjonale klagenemnder med enkelte presiseringer. Departementet foreslår å ta inn i loven at institusjonens nemnd for studentsaker ikke kan instrueres i klagesaker og at institusjonene kan opprette felles nemnd for studentsaker. Departementet foreslår også enkelte endringer for å gjøre det mer forutsigbart hvem som er klageinstans i ulike saker.

I punkt 18.3 foreslår departementet å videreføre særregelen om at klageinstansen ikke kan overprøve vurderingen som ligger til grunn for vedtak om tildeling av midler for å samordne og fremme internasjonalt utdanningssamarbeid, men ellers ikke videreføre dagens regler om slike tildelinger.

Punkt 19: Nasjonale databaser, rapportering mv.

Departementet foreslår i punkt 19.1 og 19.3 å videreføre reglene om vitnemålsportalen og database for statistikk om høyere utdanning, men å flytte reglene om hvilke personopplysninger som kan behandles, og hvem som er behandlingsansvarlig mv., til forskrift.

I punkt 19.2 foreslår departementet å videreføre reglene om database for forskningsinformasjon, med en oppdatert beskrivelse av formål og innhold for å samsvare med dagens praksis. Forslaget innebærer en mindre utvidelse i angivelsen av formålet med databasen. Forslaget viderefører at det kan behandles personopplysninger i basen, og departementet foreslår en hjemmel for å fastsette nærmere regler i forskrift. Enkelt tilgjengelig informasjon om publikasjoner med forfatternavn og institusjonstilknytning, og etter hvert også selve publikasjonene, er blant annet viktig for å bidra til målsettingen om at resultater av offentlig finansiert forskning skal være tilgjengelige for alle som har bruk for det.

Punkt 20: NOKUT

Departementet foreslår i punkt 20.1 å skille tydeligere mellom NOKUTs oppgaver innenfor høyere utdanning og innenfor høyere yrkesfaglig utdanning. Departementet foreslår å flytte reglene om NOKUTs oppgaver innenfor høyere yrkesfaglig utdanning fra universitets- og høyskoleloven til fagskoleloven. Departementet foreslår å ikke videreføre hjemmelen for NOKUT til å gi forskrifter om samme forhold som departementet kan gi forskrifter om.

Ellers foreslår departementet i hovedsak å videreføre gjeldende regler, men med forenklinger og språklige og strukturelle endringer.

Punk 21: Diverse regler

Departementet foreslår i punkt 21.1 å videreføre reglene om organisatoriske og pedagogiske forsøk. I punkt 21.2 og 21.3 foreslår departementet å ikke videreføre reglene om ansatte i vitenskapelig samling og reglene om grunnlagsmateriale for almanakker da departementet mener disse reglene er unødvendige.

Departementet foreslår i punkt 21.4 å ikke videreføre regler om forholdet til forvaltningsloven. Det er mange generelle lover som gjelder for universiteter og høyskoler, og departementet mener det ikke er hensiktsmessig å framheve forvaltningslovens regler i universitets- og høyskoleloven.

Departementet foreslår i punkt 21.5 at den nye loven skal tre i kraft fra den tiden Kongen bestemmer, og at dagens lov om universiteter og høyskoler oppheves fra samme tid. Departementet foreslår i punkt 21.6 og 21.7 en hjemmel for overgangsregler og enkelte endringer i andre lover som følge av forslaget til ny universitets- og høyskolelov.

Til forsiden