2 Bakgrunnen for lovforslaget
2.1 Behovet for lovendring
Planmessig avl brukes for å fremme ønskede egenskaper hos en rase. For produksjonsdyr kan dette være egenskaper som hurtig vekst, mange avkom eller høy melkeytelse. For sports- og kjæledyr kan det være eksteriørtrekk og bruksegenskaper. Overdrevet fokus på enkeltegenskaper kan føre til negative virkninger på dyrenes helse og anatomi, som i sin tur reduserer dyrets funksjon og livskvalitet. I nyere tid har det vært en økende oppmerksomhet rundt negative sidevirkninger på særlig kjæledyrs helse- og bruksegenskaper som planmessig avl kan føre til.
Departementet ser et behov for å presisere dyrevelferdsloven § 25 om avl slik at det tydeliggjøres at det kan stilles krav for hva avlsplaner for storfe, småfe og hest skal inneholde om arvelige lidelser, og at det kan stilles tilsvarende krav til dyreholdere, oppdrettere, avlsorganisasjoner og raseklubber for øvrige dyrearter. Denne presiseringen vil også gjøre plikter mer forutsigbare for aktuelle parter, som i sin tur vil føre til en tydeligere rettstilstand.
Dyrevelferdsloven § 32 fjerde ledd fastsetter at Mattilsynet kan utføre unnlatte pålegg «på dyreholders regning». Begrepet «dyreholder» er definert i forarbeidene som en person, fysisk eller juridisk, som har ansvaret for et dyr, permanent eller midlertidig. Dette medfører at tilsynsmyndigheten kun kan få refundert sine kostnader i forbindelse med utførelse av unnlatte tiltak dersom personen pålegget retter seg mot har ansvar for dyr. Denne rettssituasjonen medfører problemer i de situasjoner hvor en person som ikke har dyr får et pålegg rettet mot seg. Et slikt pålegg kan for eksempel være å fjerne gammel piggtråd fra sin eiendom. Når det ikke er mulig å kreve inn refusjon for kostnader for gjennomføringen vanskeliggjør dette at slike oppryddingstiltak blir gjennomført. Det er derfor departementets vurdering at denne bestemmelsen må endres slik at § 32 fjerde ledd omfatter alle som kan få et vedtak eller pålegg etter dyrevelferdsloven rettet mot seg, for eksempel grunneier.
Dyrevelferdsloven § 36 gir Mattilsynet adgang til å opprette nye, eller knytte seg til allerede eksisterende registre, når det er nødvendig av hensyn til lovens formål. Den nåværende utformingen av § 36 er basert på den tidligere personopplysningsloven av 2000, og bygger derfor på en forståelse av at samtykke er det mest hensiktsmessige behandlingsgrunnlaget. Personvernforordningen (Forordning 2016/679) fortalepunkt 43 uttrykker at samtykke ikke bør benyttes dersom det er en klar skjevhet mellom den registrerte og den behandlingsansvarlige. Dette gjør samtykke lite egnet som behandlingsgrunnlag for offentlige organer som skal behandle personopplysninger. Da personvernforordningen ble gjennomført i norsk rett i 2018, ble det i dyrevelferdsloven kun foretatt endringer av henvisninger til den gamle personopplysningsloven, og ikke materielle lovendringer. Den nåværende ordlyden er derfor utdatert og ikke tilpasset den nye rettssituasjonen i tilstrekkelig grad.
Det er essensielt for at Mattilsynet skal kunne løse sine oppgaver innenfor dyrevelferdsområdet at de kan innhente og behandle de opplysningene de trenger, innenfor rammene av personvernforordningen. Det er derfor nødvendig å få på plass en presisering som sikrer et godt rettsgrunnlag som er tilpasset dagens regelverk for personopplysninger. Dette vil føre til en mer forutsigbar og tydelig rettstilstand, og gjøre det mulig å stille ytterligere sikkerhetsgarantier.
2.2 Oversikt over høringsinstanser
Landbruks- og matdepartementet sendte høringsnotatet på høring den 23. desember 2020. Høringsfristen ble satt til 15. februar 2021. Høringsbrevet og høringsnotatet ble publisert på regjeringen.no, og ble sendt direkte til et utvalg av høringsinstanser med en oppfordring om å vurdere om høringsnotatet burde forelegges underliggende organer som ikke var oppført på adresselisten. Høringen var åpen for alle.
Notatet ble sendt til følgende instanser:
Finansdepartementet
Helse- og omsorgsdepartementet
Justis- og beredskapsdepartementet
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Nærings- og fiskeridepartementet
Utenriksdepartementet
Datatilsynet
Landbruksdirektoratet
Mattilsynet
Sametinget
Fylkesmennene
Rådet for dyreetikk
Animalia
Den norske Alpakkaforening
Den norske veterinærforening
Det Norske Travselskap
Det veterinærmedisinske rettsråd
Dyrebeskyttelsen Norge
Dyrevernalliansen
GENO SA
Havforskningsinstituttet
Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund
Landslaget for Dølahest
Landslaget for Nordlandshest/Lyngshest
NOAH for dyrs rettigheter
Nofima AS
Norges Bondelag
Norges hundekjørerforbund
Norges Hunders Landsforbund
Norges Jeger- og Fiskerforbund
Norges Kaninforening
Norges Miljø- og biovitenskapelige universitet
Norges Rytterforbund
Norsk Bonde- og Småbrukarlag
Norsk dyreholderallianse
Norsk Fjørfelag
Norsk Hamsterklubb
Norsk Hestesenter Starum
Norsk Hjorteavlsforening
Norsk Ilder Forening
Norsk institutt for bioøkonomi
Norsk Islandshestforening
Norsk Jockeyklub
Norsk Kennel Klub
Norsk Kylling AS
Norsk Lama AS
Norsk Landbruksrådgiving
Norsk Landbrukssamvirke
Norsk Ponniavlsforening
Norsk Rasedueforbund
Norsk Rasefjørfeforbund
Norsk Sau og Geit
Norsk Varmblod
Norske Rasekatters Riksforbund
Norske Reindriftsamers Landsforbund
Norsvin
Sjømat Norge
Sjømatbedriftene
Veterinærinstituttet
Nettverk for dyrs frihet
Det har totalt kommet inn 28 høringsinnspill. Følgende instanser har hatt merknader til høringsforslaget:
Mattilsynet
Den Norske Veterinærforening
Det Norske Travselskap
Dyrebeskyttelsen Norge
Dyrebeskyttelsen Nord-Trøndelag
Dyrevernalliansen
Faggruppe for Selskapsfugler i Norsk Atferdsgruppe for Selskapsdyr (NAS)
Foreningen Norske Etologer
Kattens fremtid i Norge
Landslaget for Dølahest
Landslaget for nordlandshest/lyngshest
Nasjonalt senter for nordlandshest/lyngshest
NOAH for dyrs rettigheter
Norges Fjordhestlag
Norges Kaninforening
Norges Miljøvernforbund
Norsk Dyreomsorg SA
Norsk Fjordhestsenter
Norsk Hestesenter
Norsk Huskattforening
Norsk Kennel Klub
Vestmar Dyreklinikk Dyrehelse AS
Disse høringsinstansene har uttalt at de ikke har merknader til høringsforslaget:
Justis- og beredskapsdepartementet
Utenriksdepartementet
Veterinærinstituttet