4 Utlevering av informasjon til arbeidstaker

4.1 Om artikkel 3

Etter direktivet skal arbeidstaker få informasjon om de vesentlige sidene ved arbeidsforholdet, jf. artikkel 4. Artikkel 3 stiller krav til hvordan informasjonen skal gis ut. Ifølge bestemmelsen skal arbeidsgiver gi opplysningene skriftlig til arbeidstaker, og de skal utleveres i papirform, eller elektronisk. Elektronisk utlevering forutsetter at tre vilkår er oppfylt: Opplysningene må være tilgjengelige for arbeidstakeren, de må kunne lagres og skrives ut, og arbeidsgiver skal kunne dokumentere at opplysningene er gitt eller mottatt.

4.2 Gjeldende rett

Det følger av arbeidsmiljøloven at det skal inngås skriftlig arbeidsavtale i alle arbeidsforhold, jf. § 14-5. Arbeidsavtalen skal inneholde opplysninger om forhold av vesentlig betydning i arbeidsforholdet, jf. § 14-6.

Kravet om skriftlig arbeidsavtale oppfylles ved skriftlighet på papir. Det er også lagt til grunn at kravet kan oppfylles ved elektronisk skriftlighet, herunder med elektronisk signatur, jf. Ot.prp. nr. 108 (2000–2001) punkt 9.3. Her ble det uttalt om dagjeldende arbeidsmiljølov:

Skriftlighetskravet i dette regelverket er, med unntak av noen få bestemmelser som er beskrevet særskilt i proposisjonen, ikke knyttet opp mot noen nærmere form, og er etter departementets oppfatning å oppfatte som teknologinøytralt. Også kravet om signatur vurderes å være teknologinøytralt, i og med at det innen kort tid vil bli mulig å anvende elektronisk signatur i tilknytning til elektroniske dokumenter.

Utover det som er særlig redegjort for i proposisjonen inneholder ikke arbeidsmiljøloven med tilhørende forskrifter bestemmelser som anses å være til hinder for elektronisk kommunikasjon.

Departementet legger til grunn at arbeidsmiljølovens krav om skriftlighet i § 14-5 ikke er til hinder for elektroniske arbeidsavtaler.

4.3 Departementets vurderinger

Direktivets krav til informasjon som skal gis til arbeidstaker foreslås gjennomført i arbeidsmiljøloven § 14-6 om minstekrav til den skriftlige arbeidsavtalen, jf. nærmere gjennomgang i punkt 5.

Kravet i artikkel 3 om at informasjon skal gis skriftlig, anses oppfylt ved regelen i arbeidsmiljøloven § 14-5 om skriftlig arbeidsavtale. Departementet viser til at begrepet «skriftlig» i § 14-5 er teknologinøytralt og tillater elektroniske arbeidsavtaler.

Det er ikke oppstilt nærmere krav til bruken av elektroniske arbeidsavtaler etter loven. Kravet om skriftlighet innebærer imidlertid slik departementet ser det at det må foreligge en nedtegnet tekst som er lesbar og tilgjengelig. For å ivareta hensynene bak reglene om skriftlig avtale, som blant annet er å gi arbeidstakere bedre vern mot mulige rettighetsbrudd, legger departementet til grunn at en elektronisk avtale også må ha tilfredsstillende løsninger for lagring, autentisering mv. Dette begrenser hvilke former og løsninger som kan benyttes.

Etter departementets syn vil disse forutsetningene for elektronisk arbeidsavtale oppfylle direktivets krav. Dersom en elektronisk arbeidsavtale ikke gjøres tilgjengelig for arbeidstakeren eller ikke kan lagres, vil kravet om skriftlig arbeidsavtale etter departementets syn ikke kunne sies å være oppfylt. Videre påhviler bevisbyrden arbeidsgiver, slik at det er opp til denne å sannsynliggjøre at kravene er oppfylt.

Enkelte høringsinstanser, herunder YS og NITO, har gitt uttrykk for at vilkår ved elektronisk skriftlighet bør presiseres i lovteksten. Departementet ser at hensynet til klarhet og brukervennlighet kan begrunne en slik lovfesting. På den annen side inneholder arbeidsmiljøloven en rekke skriftlighetskrav, uten at det henvises til elektronisk kommunikasjon. Det å lovfeste vilkår ved elektronisk skriftlighet kun i § 14-5 kan potensielt også skape uklarhet om hva som gjelder etter øvrige lovbestemmelser. Departementets vurdering er at det ikke er nødvendig med lovendringer for å gjennomføre direktivets krav knyttet til elektronisk skriftlighet.