Forsiden

Prop. 132 S (2016–2017)

Samtykke til 1) godtakelse av forordning (EU) nr. 1077/2011 om opprettelse av et europeisk byrå for operativ forvaltning av store IT-systemer m.v., 2) inngåelse av avtale mellom EU og Norge, Island, Sveits og Liechtenstein om deltagelse i Det europeiske byrå for operativ forvaltning av store IT-systemer på området for frihet, sikkerhet og rettferdighet

Til innholdsfortegnelse

1 Innledning

Regjeringen legger i proposisjonen fram forslag om samtykke til godtakelse av europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 1077/2011 om opprettelse av et europeisk byrå for operativ forvaltning av store IT-systemer på området frihet, sikkerhet og rettferdighet, samt inngåelse av tilhørende tilleggsavtale.

Europaparlamentet og Rådet for den europeiske union vedtok forordningen 25. oktober 2011. Byrået benevnes som regel ved navnet eu-LISA (The European Agency for the operational management of large-scale information systems), og har som ansvar å drifte de store IT-systemene på justis- og innenriksfeltet i EU. I de senere årene har man på justis- og innenriksområdet i økende grad benyttet seg av avanserte IT-systemer. Per i dag er dette Schengen informasjonssystem (SIS II), visuminformasjonssystemet (VIS) og Eurodac (sammenligning av fingeravtrykk i forbindelse med søknader om asyl). Byrået har også ansvar for å utvikle eventuelle nye systemer på områder som EU beslutter at Byrået skal utvikle.

På denne måten understøtter Byrået gjennomføringen av EUs politikk om asyl, migrasjon og forvaltning av Schengens ytre grenser samt politisamarbeid. eu-LISA ble opprettet i 2011, og startet sin virksomhet 1. desember 2012. Formålet er å skape et samlet og strategisk syn på IT-utviklingen på justisfeltet.

Opprettelsen av Byrået er en videreutvikling av Schengen- og Eurodac-regelverket og medfører at de Schengen-tilknyttede statene skal delta i byrået. De tidligere inngåtte tilknytningsavtalene Norge har med EU omfatter ikke aktiviteten til nye EU-organer som utvikles innenfor rammeverket av Schengen- og Eurodac-relaterte tiltak. Det var derfor nødvendig å fremforhandle en egen tilleggsavtale mellom EU og Norge som regulerer deltakelsen i Byrået. En slik avtale ble ferdigforhandlet april 2016 og regulerer blant annet Norge og de andre Schengen-tilknyttede statenes deltakelse i byråets styre og rådgivende komiteer, det finansielle bidraget og bestemmelser knyttet til behandling av personell fra Norge og de andre Schengen-tilknyttede statene i byrået. Det finansielle bidraget regnes ut etter samme kriterier som Schengen- og Dublinavtalen.

Den fremforhandlede tilleggavtalen er ennå ikke undertegnet. Dette henger sammen med at Kommisjonen tolker Schengen-tilknytningsavtalen slik at Norge først er forpliktet til å meddele godkjennelse av Schengen-rettsakten, jf. tilknytningsavtalens artikkel 8 annet ledd, mens Norge har fremholdt at forordningen og tilleggsavtalen utgjør et hele som må forelegges Stortinget samlet.

Gjennomføring av rettsakten og tilleggsavtalen krever bevilgningstiltak, samt anses å være en sak av særlig stor viktighet. Stortingets samtykke til godtakelse av rettsakten og inngåelse av tilknytningsavtalen er derfor nødvendig i medhold av Grunnloven § 26, andre ledd.

Norge er tilknyttet Schengen-samarbeidet gjennom avtale av 18. mai 1999 om Norge og Islands tilknytning til gjennomføringen, anvendelsen og videreutviklingen av Schengen-regelverket. Norge skal på selvstendig grunnlag avgjøre om innholdet i rettsakter som er en videreutvikling av Schengen-regelverket skal godtas fra norsk side og innarbeides i norsk rett. Grunnet ovennevnte diskusjon har Norge hittil ikke i henhold til tilknytningsavtalens artikkel 8, annet ledd boktsav c) meddelt EU at innholdet i den aktuelle rettsakten kan bli bindende først etter at folkerettslige krav er oppfylt. Siden forhandlingene om tilleggsavtalen er avsluttet, legges det opp til at notifikasjon vil gjøres med det første i henhold til tilknytningsavtalens artikkel 8 annet ledd, bokstav c.

I forbindelse med signering av tilleggsavtalen, vil Norge også avgi en erklæring der det vises til at fritak for særavgifter etter Norges Grunnlov må fastsettes av Stortinget i det årlige skatte- og avgiftsvedtaket.

Kommisjonen meddelte at de vil forelegge avtalen for EU-domstolen for en avklaring av om stemmerettsreglene i avtalens artikkel 2 er forenlig med EU-retten når Norge har notifisert forordningen. Av de tilknyttede statene er det kun Norge som nå ikke har gjennomført notifiseringen og anmodningen om Stortingets samtykke er derfor nødvendig for å få prosessen videre. Kommisjonen ønsker ikke å undertegne avtalen før EU-domstolens uttalelse foreligger. Det er uvisst når domstolen vil beramme saken. Dersom EU-domstolen skulle komme til at disse bestemmelsene er i strid med EU-retten, vil det være nødvendig å reforhandle avtalen. Dersom en eventuelt reforhandlet tilleggsavtale krever bevilgningsvedtak som avviker vesentlig fra utkastet som er lagt frem i denne proposisjonen, vil saken igjen bli lagt frem for Stortinget.

Rettsakten og avtaleteksten i norsk oversettelse følger som trykte vedlegg til proposisjonen.

Til dokumentets forside