5 Vurdering

Byrået er en del av Schengen-samarbeidet og Eurodac-samarbeidet. Byrået skal være ansvarlig for den operative driften av de store IT-systemene innenfor Schengen- og Eurodac-samarbeidet. Byrået kan også gis ansvar for forberedelse, utvikling og operativ forvaltning av andre store IT-systemer. Byrået skal videre sikre effektiv, sikker og kontinuerlig drift av systemene, og effektiv og økonomisk forvaltning av disse systemene. Det skal være høy kvalitet på tjenester for brukerne av systemene, og systemene skal være i kontinuerlig og uavbrutt tjeneste. Byrået skal også sikre vern av personopplysninger, datasikkerhet og fysisk sikkerhet på hensiktsmessig nivå for hvert av de store IT-systemene. Dette vil medføre en rasjonalisering sammenlignet med da driften av de ulike systemene var delt på flere aktører. Det vil videre medføre en enhetlig tilnærming til personvern, datasikkerhet og fysisk sikkerhet for de store IT-systemene. Sikringen av døgnkontinuerlig drift er svært viktig også for Norge. I gjennomføringen av Schengen-samarbeidet er man helt avhengig av at IT-systemene fungerer som de skal, ikke bare for grensekontrollen, men også for å bekjempe terrorisme og annen alvorlig kriminalitet. Byrået vil med andre ord bidra til å gjennomføre det felles Schengen-regelverket og politisk vedtatte føringer.

Muligheten til å gi Byrået ansvaret for utviklingen av nye store IT-systemer vil etter all sannsynlighet medføre en mer effektiv og bedre prosess for utvikling av systemene enn det man har hatt tidligere. Dette vil antakelig også medføre lavere kostnader. Erfaringene fra utviklingen av SIS II og VIS viser at det foreligger et behov for et spesialisert Byrå for utvikling av nye systemer. For tiden forhandles det om et inn- og utreisesystem for Schengen-området (EES) og et forslag om et system for forhåndsautorisasjon for visumfrie reisende (ETIAS). Disse systemene vil det – dersom de blir vedtatt –være aktuelt å gi Byrået i oppdrag å utvikle. Byrået har allerede gjennomført et pilotprosjekt innenfor forslaget om et inn- og utreisesystem. Dette er en effektiv bruk av spisskompetanse som også er til Norges fordel, da det styrker Schengen-samarbeidets evne til å ivareta en god, rask og likevel sikker yttergrensekontroll samtidig som bekjempelsen av terrorisme og annen alvorlig kriminalitet styrkes.

Opprettelsen av Byrået er en forbedring av systemene for drift og utvikling av nye store IT-systemer og er dermed også til Norges fordel. Den framforhandlede tilleggsavtalen er tilfredsstillende. Gjennom den framforhandlede avtalen får Norge en begrenset stemmerett i styret for Byrået og Norges økonomiske bidrag til Byrået følger den alminnelige formelen for beregning av Norges økonomiske bidrag til Schengen-samarbeidet og Eurodac.

For å kunne fortsette i Schengen- og Eurodac-samarbeidet er det nødvendig å godta rettsakten om Byrået og tilleggsavtalen.

Forordningen har ikke noe motstykke i norsk regelverk og politikk, og medfører heller ikke behov for lov- eller forskriftsendringer. Tilleggsavtalen medfører behov for forskrift om avgiftsfritak.

Deltagelse i Byrået krever bevilgningsvedtak. Stortingets samtykke til godtakelse av rettsakten og tilleggsavtalen er nødvendig i medhold av Grunnloven § 26 andre ledd.

Justis- og beredskapsdepartementet tilrår at Norge godtar innholdet i europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 1077/2011 av 25. oktober 2011 om opprettelse av et europeisk byrå for operativ forvaltning av store IT-systemer på området for frihet, sikkerhet og rettferdighet som en videreutvikling av Schengen-regelverket. Justis- og beredskapsdepartementet tilrår videre at det inngås avtale mellom Den europeiske union og Kongeriket Norge, Republikken Island, Det sveitsiske edsforbund og Fyrstedømmet Liechtenstein om deltagelse for disse statene i Det europeiske byrå for operativ forvaltning av store IT-systemer på området for frihet, sikkerhet og rettferdighet. Utenriksdepartementet slutter seg til denne vurderingen.