2 Bakgrunnen for lovforslaget

2.1 Oppnevningen av Koronakommisjonen

Regjeringen nedsatte 24. april 2020 en uavhengig kommisjon som skal gjennomgå og trekke lærdom fra covid-19-utbruddet i Norge (Koronakommisjonen). Kommisjonen ledes av professor emeritus Stener Kvinnsland.

Kommisjonens mandat, som beskriver bakgrunnen for oppnevningen av kommisjonen, lyder slik:

«1. Bakgrunn

Corona Virus Disease 2019 (Covid 19) ble påvist i Wuhan, Kina i desember 2019. Viruset ble første gang påvist i Norge i slutten av februar 2020. Den 11. mars 2020 ble viruset erklært som pandemi av Verdens helseorganisasjon (WHO). Pandemiens globale rekkevidde og konsekvenser kjenner vi ennå ikke omfanget av.

Den 12. mars ble det i Norge innført de mest inngripende tiltak Norge har hatt i fredstid. På tidspunktet kunne man ikke si noe sikkert om effekten av hvert enkelt tiltak.

Pandemien og tiltakene har fått vidtrekkende konsekvenser for alle deler av det norske samfunnet. Sektorer har selv et ansvar for å evaluere arbeidet med krisehåndtering, og dette er viktig for læring. For departementene følger dette av Samfunnssikkerhetsinstruksen kap. IV. I en sektorovergripende krise som denne, vil imidlertid ikke sektorvis evaluering være tilstrekkelig.

2. Mandat

Kommisjonen settes ned for å få en grundig og helhetlig gjennomgang og evaluering av myndighetenes håndtering av pandemien. Kommisjonen skal kartlegge alle relevante sider ved håndteringen, herunder:

• Myndighetenes beredskap og planverk for pandemier både på nasjonalt og kommunalt nivå sett hen til tidligere pandemier og scenarioer

• Berørte departementer og virksomheters forberedelser, håndtering og samarbeid, herunder ansvarsdeling og samarbeid mellom Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet

• Iverksatte tiltak for å redusere smittespredning, bedre kapasiteten i helsetjenesten og behandle pasienter

• Iverksatte tiltak i primærhelsetjenesten og tiltak, forberedelser og beredskap i kommunene for å ivareta beboere i heldøgns omsorg

• Ansvarsdelingen og samarbeidet mellom statlig og kommunalt nivå

• Kommunikasjon og informasjon til befolkningen, og befolkningens adferd og respons

• Økonomiske og sosiale konsekvenser av pandemien og smittetiltakene

• Hvordan de bredere, samfunnsmessige konsekvensene av pandemien ble håndtert og fulgt opp av myndighetene

• Hvordan sentrale samfunnsfunksjoner, herunder de demokratiske, klarte å opprettholde sin funksjon, og om de rette funksjonene ble identifisert og ivaretatt

Kommisjonen skal i sitt arbeid se hen til hvordan pandemien og de samfunnsmessige konsekvensene har vært håndtert i andre land det er relevant å sammenlikne Norge med. Kommisjonen skal også vurdere erfaringene med internasjonalt og regionalt samarbeid, og vurdere behov for tiltak for å få samarbeidet til å fungere bedre.

Kommisjonen skal fremme forslag om de tiltak den mener er nødvendige for å få en bedre fremtidig beredskap og krisehåndtering. Behovet for beredskapslagre av medisiner, smittevernutstyr og medisinskteknisk utstyr, samt tilgang på personellressurser som kan bidra til å skalere opp innsats, skal vurderes særskilt. I denne sammenheng skal også finansiering og organisering av beredskap vurderes. Kommisjonen står fritt til å vurdere andre forhold og tiltak som evalueringen viser at det er behov for. Kommisjonen kan altså også redegjøre for andre funn og læringspunkter som avdekkes i gjennomgangen, som kan ha betydning for samfunnets samlede beredskap og krisehåndtering.

Kommisjonen skal ikke ta stilling til straffeansvar eller annet rettslig ansvar i forbindelse med håndteringen. Kommisjonen skal gjøre en vurdering av de økonomiske konsekvensene av pandemien og smitteverntiltakene. Kommisjonen skal ikke evaluere de umiddelbare tiltakene som ble iverksatt for å avdempe de økonomiske konsekvensene for bl.a. bedrifter og arbeidstakere eller tiltakene som skal bidra til å få den norske økonomien på fote igjen.

3. Kommisjonens arbeid

I den innledende fasen av kommisjonens arbeid vil de fleste berørte departementer og virksomheter fortsatt være sterkt involvert i krisehåndteringen. Kommisjonens arbeid skal tilpasses dette, og skal ikke kreve ressurser fra involverte aktører mens krisehåndteringen pågår.

Kommisjonen skal foreta de undersøkelser og innhente de opplysninger som er nødvendige for å belyse sakskomplekset. Hvis kommisjonen anser det nødvendig å innhente dokumenter som inneholder taushetsbelagte opplysninger, kan det bli aktuelt at regjeringen fremmer et lovforslag som kan gi kommisjonen tilgang til slike opplysninger.

Regjeringen vil også gi en instruks om plikt for medarbeidere i departementene og underliggende etater til å gi slik informasjon som er nødvendig for at kommisjonen kan utføre sitt arbeid i henhold til sitt mandat.

Kommisjonen kan innhente ekstern kompetanse til bruk for arbeidet.

De økonomiske og administrative konsekvensene av tiltak skal, så langt det er hensiktsmessig og mulig innenfor tidsfristen for kommisjonens arbeid, utredes i samsvar med reglene i utredningsinstruksen. Kommisjonen skal for øvrig følge Justis- og beredskapsdepartementets rundskriv G-47/75 om regler for granskingskommisjoner.

Kommisjonen skal være uavhengig av regjeringen og Statsministerens kontor i sitt arbeid. Kommisjonen skal avgi rapport til statsministeren.

Kommisjonen skal levere sitt arbeid innen utgangen av mars 2021. Dersom kommisjonen kommer til at det ikke er grunnlag for å trekke endelige konklusjoner på dette tidspunktet, skal kommisjonen levere en delrapport som omfatter planverk og beredskap, sett hen til tidligere pandemier og scenarier, samt håndteringen av utbruddsfasen våren 2020 innen utgangen av mars 2021. Kommisjonen kan utarbeide flere delrapporter dersom dette anses hensiktsmessig, men disse skal i tilfelle offentliggjøres samtidig med at kommisjonen avgir sin endelige rapport.»

2.2 Kommisjonens behov for opplysninger

For å kunne utføre sitt oppdrag, vil kommisjonen ha behov for informasjon som kan omfatte taushetsbelagte opplysninger, og det er derfor nødvendig å fastsette regler om informasjonstilgang for kommisjonen, hvilke taushetspliktregler som skal gjelde for kommisjonen, og rettsgrunnlaget for kommisjonens behandling av personopplysninger. Departementet viser til de nærmere drøftelsene om dette nedenfor.

Ved kongelig resolusjon 23. juni 2020 er det gitt en instruks som etter første ledd første punktum pålegger «enhver som utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan underlagt Kongens instruksjonsmyndighet», å gi Koronakommisjonen «den informasjon som er nødvendig for at kommisjonen kan utføre sitt arbeid i henhold til mandat fastsatt i kgl. res. 24. april 2020.» Dette omfatter statsansatte og embetsmenn i departementene, Statsministerens kontor og underliggende etater underlagt Kongens instruksjonsmyndighet. Instruksen omfatter også medlemmer av politisk ledelse i departementene og ved Statsministerens kontor (SMK).

Etter instruksen første ledd andre punktum omfatter ikke plikten «opplysninger underlagt lovpålagt taushetsplikt», med mindre «det foreligger lovhjemmel for utlevering». Det følger videre av andre ledd første punktum at instruksen «innebærer en plikt til å gi kommisjonen faktiske opplysninger om forhold som faller inn under kommisjonens mandat», og av andre ledd andre punktum at plikten «inntrer først på oppfordring av kommisjonen». Instruksen medfører således ikke noen aktiv opplysningsplikt overfor kommisjonen.

2.3 Høringen

Justis- og beredskapsdepartementet sendte 7. juli 2020 et høringsnotat om forslag til lov om informasjonstilgang mv. for Koronakommisjonen på høring.

Høringsfristen var 15. juli 2020. For at Koronakommisjonen skal kunne utføre arbeidet sitt innen de fastsatte fristene, ble det vurdert som nødvendig å fravike de alminnelige reglene som ellers gjelder for høringsfrister.

Høringsnotatet ble sendt til følgende høringsinstanser:

• Departementene

• Arbeids- og velferdsdirektoratet (NAV)

• Arbeidstilsynet

• Arkivverket

• Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

• Barneombudet

• Datatilsynet

• Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon – DSS

• Digitaliseringsdirektoratet

• Direktoratet for e-helse

• Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ)

• Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

• Domstoladministrasjonen

• Finanstilsynet

• Folkehelseinstituttet

• Forbrukertilsynet

• Fylkesmennene

• Helsedirektoratet

• Husbanken

• Integrerings- og mangfoldsdirektoratet

• Jernbanedirektoratet

• Kriminalomsorgsdirektoratet

• KRIPOS

• Kulturrådet

• Kystverket

• Landbruksdirektoratet

• Likestillings- og diskrimineringsombudet

• Lotteri- og stiftelsestilsynet

• Luftfartstilsynet

• Mattilsynet

• Medietilsynet

• Miljødirektoratet

• Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom)

• Nasjonal sikkerhetsmyndighet

• Nasjonalt folkehelseinstitutt

• Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten (Helseklage)

• Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM)

• Norges vassdrags- og energidirektorat

• Norsk pasientskadeerstatning

• Oljedirektoratet

• Pasient- og brukerombudene

• Personvernnemnda

• Politidirektoratet

• Politiets sikkerhetstjeneste (PST)

• Regelrådet

• Regjeringsadvokaten

• Riksadvokaten

• Riksantikvaren

• Sekretariatet for konfliktrådene

• Sivil klareringsmyndighet

• Skattedirektoratet

• Statens helsetilsyn

• Statens jernbanetilsyn

• Statens legemiddelverk

• Statens sivilrettsforvaltning

• Statens vegvesen Vegdirektoratet

• Statistisk sentralbyrå

• Statsadvokatembetene

• Sysselmannen på Svalbard

• Tolletaten

• Utdanningsdirektoratet

• Utlendingsdirektoratet

• Utlendingsnemnda

• Valgdirektoratet

• Høyesterett

• Jordskifterettene

• Lagmannsrettene

• Tingrettene

• Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo

• Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen

• Det juridiske fakultet ved Universitetet i Tromsø

• Statlige høgskoler

• Universitetene

• Riksrevisjonen

• Sametinget

• Sivilombudsmannen

• Fylkeskommunene

• Kommunene

• Avinor AS

• De regionale helseforetakene

• NRK AS

• Ruter AS

• Akademikerne

• Amnesty International Norge

• Arbeidsgiverforeningen Spekter

• Delta

• Den norske advokatforening

• Den norske dommerforening

• Den norske legeforening

• Den norske revisorforening

• Den norske tannlegeforening

• Fagforbundet

• Fellesorganisasjonen (FO)

• Finans Norge

• Hovedorganisasjonen Virke

• Juristforbundet

• KS – Kommunesektorens organisasjon

• Landsorganisasjonen i Norge (LO)

• Mediebedriftenes Landsforening

• Nasjonalforeningen for folkehelsen

• NITO

• Norges Hytteforbund

• Norsk Hyttelag

• Norsk Journalistlag

• Norsk Pasientforening

• Norsk Presseforbund

• Norsk Psykologforening

• Norsk Redaktørforening

• Norsk Sykepleierforbund

• Norsk-svensk handelskammer

• Næringslivets hovedorganisasjon (NHO)

• Pensjonistforbundet

• Private høgskoler

• Pårørendealliansen

• Pårørendesenteret

• SMB Norge

• TV2

• Unio

• Verdipapirfondenes Forening

• Verdipapirforetakenes Forbund

• Vygruppen AS

• Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS)

Høringen ble også lagt ut på regjeringens nettsider, hvor det ble gjort oppmerksom på at høringer er åpne, og at alle kan sende innspill.

Departementet har mottatt høringsuttalelser med realitetsmerknader fra følgende instanser:

• Forsvarsdepartementet

• Arkivverket

• Datatilsynet

• Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

• Helsedirektoratet

• Nasjonal sikkerhetsmyndighet

• Sivil klareringsmyndighet

• Skatteetaten

• Statens helsetilsyn

• Helse Bergen HF

• Helse Nord RHF

• Helse Nord-Trøndelag HF

• Helse Sør-Øst RHF

• Oslo universitetssykehus HF

• Sykehuset Østfold HF

• Askøy kommune

• Nesodden kommune

• Skiptvedt kommune

• Den norske legeforening

• KS – Kommunesektorenes organisasjon

• Norsk Journalistlag, Norsk Presseforbund og Norsk Redaktørforening (felles uttalelse)

• Norsk sykepleierforbund

Følgende høringsinstanser har uttalt at de ikke har merknader:

• Helse- og omsorgsdepartementet

• Klima- og miljødepartementet

• Kunnskapsdepartementet

• Landbruks- og matdepartementet

• Samferdselsdepartementet

• Utenriksdepartementet

• Domstoladministrasjonen

• Generaladvokaten

• Høyesterett

• Landbruksdirektoratet

• Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)

• Riksadvokaten

• Frøya kommune

• Norges Hytteforbund