Prop. 139 L (2019–2020)

Lov om informasjonstilgang m.m. for den uavhengige kommisjonen som skal gjennomgå og evaluere myndighetenes håndtering av covid-19-pandemien i Norge (Koronakommisjonen)

Til innholdsfortegnelse

12 Forholdet til Grunnloven og menneskerettighetene

12.1 Grunnloven § 102 m.m.

12.1.1 Omtalen i høringsnotatet

I høringsnotatet ble det vist til at forslaget om å gi kommisjonen adgang til å innhente opplysninger innebærer et inngrep i enkeltindivers rett til privatliv, og det må derfor oppfylle de kravene som følger av Grunnloven § 102, EMK artikkel 8 og SP artikkel 17, jf. punkt 3.9 ovenfor.

I høringsnotatet la departementet til grunn at dersom forslaget til § 2 vedtas, vil det det foreligger en klar lovhjemmel for behandlingen, og dette kravet vil da være oppfylt. Videre viste departementet til at formålet med inngrepet er å evaluere offentlige myndigheters håndtering av covid-19-utbruddet og bidra til en forbedring av Norges framtidige beredskap og krisehåndtering, noe må anses å være et viktig og legitimt formål.

Om kravet om at inngrepet må være forholdsmessig, ble det i høringsnotatet sagt følgende:

«Neste spørsmål er da om inngrepet vil være et forholdsmessig inngrep for å nå dette formålet. Inngrepet skal ikke gå lenger enn det som er nødvendig for å oppnå formålet. Det må derfor vurderes om formålet også kan oppnås ved tiltak som er mindre inngripende overfor enkeltpersonene opplysningene gjelder.
Departementet mener at verken anonymisering eller samtykke vil være tilstrekkelig for å sikre kommisjonen tilgang til nødvendige opplysninger, jf. vurderingen ovenfor i punkt 4.1. Departementet anser derfor både anonymisering og samtykke som uegnet for å oppnå formålet.
For å ivareta personvernet og sikre at behandlingen av personopplysninger skjer på en betryggende måte, foreslår departementet at tilgangen på de taushetsbelagte opplysningene bare skal gjelde for en tidsbegrenset periode, og at kommisjonens taushetsplikt skal gjelde i 100 år.
Departementet presiserer at det vil være en forholdsvis liten krets av personer som skal motta de taushetsbelagte opplysningene på grunnlag av kommisjonens arbeid, og kommisjonen er underlagt en like streng taushetsplikt som avgiveren.
I avveiningen mellom hensynet til den som rammes av inngrepet og de legitime formål som begrunner inngrepet, må den samfunnsmessige betydningen av kommisjonens arbeid tillegges stor vekt. Det gjelder blant annet kunnskapsbygging som kan ha en betydning for samfunnets samlede beredskap og krisehåndtering. Dette formålet sett i forhold til inngrepet med dets begrensninger er etter departementets vurdering forholdsmessig.»

Ut fra dette konkluderte departementet i høringsnotatet med at innhentingen av de nevnte taushetsbelagte og sensitive personopplysningene ikke er i strid med Grunnloven § 102, EMK artikkel 8 eller SP artikkel 17.

12.1.2 Høringsinstansenes syn

Askøy Kommune og Helse Nord-Trøndelag HF tiltrer departementets avveining av forholdet mellom enkeltindividets personvernrettigheter og de samfunnsinteressene som begrunner kommisjonens tilgang til informasjon. Helse Nord-Trøndelag HF legger til grunn at lovforslaget går klar av Grunnloven §§ 97 og 102 og EMK artikkel 8.

Skatteetaten påpeker at det kan gis en mer utfyllende redegjørelse av hvor inngripende informasjonsinnhentingen forventes å være sammenlignet med samfunnsnytten de aktuelle opplysningene kan få.

Legeforeningen har uttalt følgende om forholdet til Grunnloven §§ 102 og 97:

«Innhentingen og behandlingen av personopplysninger som det her legges opp til, innebærer et vesentlig inngrep i personenes rett til privatliv, jf. bl.a. Grunnloven § 102. Loven vil gjelde for opplysninger som er avgitt under forutsetning av konfidensialitet, og gis dermed tilbakevirkende kraft. Selv om det ikke vil vurderes å være i strid med Grunnloven § 97, mener vi det er et hensyn som bør vektlegges i vurderingen.
Hva gjelder forholdsmessighetsvurderingen, er det utfordrende å ta stilling til om de faktiske utleveringene som kan gjøres i medhold av den foreslåtte loven, vil være forholdsmessige, når lovhjemmelen er så vid at den kun er begrenset av at man oppfyller vilkåret om å være «enhver» og at det gjelder «opplysninger som er nødvendige for kommisjonens arbeid», jf. ordlyden i forslaget § 2.»

KS peker på at profesjonsbestemt taushetsplikt er omfattet av lovforslaget § 2 og uttaler videre følgende:

«Det er tvilsomt om det er heldig med en slik sjablonmessig tilnærming uten en nærmere og grundigere drøftelse av hensynet bak taushetsplikten i hver enkelt yrkesgruppe. Prester og advokater er fremtredende eksempler på profesjoner som involverer en fortrolighet som gjør det unaturlig å frita fra taushetsplikt uten en særskilt begrunnelse utover redegjørelsen i høringsnotatet, men også andre, blant annet i helsevesenet, kan tenkes. Det er i alle fall ikke åpenbart at EMK artikkel 8 nr 2 i ethvert tilfelle vil være tilstrekkelig hensyntatt.»

12.1.3 Departementets vurdering

Enkelte høringsinstanser har altså kommet med innspill som direkte gjelder forholdet til Grunnloven § 102 og EMK artikkel 8. Departementet viser også til at enkelte innspill fra høringsinstansene til andre deler av høringsforslaget kan knyttes opp mot vurderingen etter Grunnloven § 102 og EMK artikkel 8, særlig innspill om kommisjonens informasjonstilgang etter lovforslaget § 2.

Departementet viser til at forslaget om å gi kommisjonen adgang til å innhente opplysninger innebærer et inngrep i enkeltindivers rett til privatliv, og det må derfor oppfylle de kravene som følger av Grunnloven § 102, EMK artikkel 8 og SP artikkel 17.

Departementet har vurdert høringsinnspillene og fastholder vurderingen i høringsnotatet om at lovforslaget ikke er i strid med Grunnloven § 102, EMK artikkel 8 eller SP artikkel 17.

Når det gjelder vilkårene for å kunne tillate inngrep i personers rett til privatliv etter Grunnloven og menneskerettighetene, vises det til punkt 3.9 og den nærmere avveiningen som er gjort i høringsnotatet, omtalt i punkt 12.1.1.

Departementet bemerker spesielt at lovforslaget inneholder flere bestemmelser som skal sikre at inngrepet i privatlivet ikke blir mer omfattende enn nødvendig. Dette gjelder blant annet § 3 om at de som får tilgang til taushetsbelagte opplysninger under arbeidet i eller for Koronakommisjonen eller ved senere arbeid i arkivdepot, er underlagt like streng taushetsplikt som avgiverorganet. Det vises til punkt 7.3.

Det er riktig at personopplysninger kan være gitt under forutsetning om konfidensialitet, slik Legeforeningen er inne på, og det er et relevant moment i forholdsmessighetsvurderingen. Etter departementets syn kan imidlertid dette ikke gjøre inngrepet uforholdsmessig. Departementet viser ellers til punkt 12.2.1 når det gjelder konfidensialitet og forholdet til Grunnloven § 97 for øvrig.

Lovforslaget § 2 gjelder også profesjonsbestemt taushetsplikt. Departementet er enig med KS i at det for yrkesgrupper som prester, advokater og helsepersonell, kan foreligge særlige hensyn om fortrolighet eller lignende. Også dette er relevant i avveiningen av om inngrepet vil være forholdsmessig. Departementet kan imidlertid ikke se at den ulempen det vil kunne innebære for den enkelte at kommisjonen gis tilgang til slike opplysninger, kan veie tyngre i forholdsmessighetsvurderingen enn kommisjonens behov for tilgang til opplysningene. Dette vil etter departementets syn gjelde både ved vurderingen etter Grunnloven § 102, EMK artikkel 8 og SP artikkel 17. Det har også her blant annet betydning at de som får tilgang til opplysningene, selv er underlagt den samme taushetsplikten som avgiverorganet. Videre skal opplysninger anonymiseres dersom anonymiserte opplysninger vil være tilstrekkelig for at kommisjonen kan utføre sitt oppdrag, se punkt 6.3.2. Departementet viser i tillegg til at lovforslaget § 2 ikke oppstiller noen plikt til å gi taushetsbelagte opplysninger til kommisjonen.

For øvrig vises det til høringsnotatet og omtalen ovenfor. Ut fra dette foreslår departementet at forslaget i høringsnotatet videreføres.

12.2 Grunnloven § 97

12.2.1 Omtalen i høringsnotatet

Om Grunnloven § 97 ble det gitt følgende redegjørelse i høringsnotatet:

«Det følger av Grunnloven § 97 at «[i]ngen lov må gis tilbakevirkende kraft». Bestemmelsen inneholder et generelt forbud mot å gi lover tilbakevirkende kraft til skade for borgerne. Kjerneområdet til bestemmelsen er vern mot lovgivning som knytter nye byrder til handlinger eller begivenheter som fant sted før lovendringene. Etter omstendigheter vil også inngrep i etablerte rettigheter og posisjoner med virkning fremover i tid kunne rammes.
Lovforslaget legger til rette for at kommisjonen skal få tilgang til taushetsbelagt informasjon som enkeltpersoner kan ha avgitt med en forventning om konfidensialitet. Kommisjonen vil være underlagt taushetsplikt etter forslaget § 3, og det foreslås i § 5 et forbud mot bruk av opplysninger som kommisjonen har mottatt som bevis i senere straffesak eller i sivil sak. Det eventuelle inngrep som lovforslaget vil gjøre i den enkeltes forventning om konfidensialitet, fremstår derfor som svært begrenset. Lovavdelingen har i en uttalelse 8. juni 2009 (JDLOV-2009-4068) vurdert forholdet til Grunnloven § 97 ved innføring av opplysningsplikt overfor et undersøkelsesutvalg uten hinder av taushetsplikt. Uttalelsen er inntatt som vedlegg nummer 2 til Innst. O. nr. 132 (2008–2009), og det vises til denne.»

12.2.2 Høringsinstansenes syn

Bortsett fra de innspillene som er nevnt under punkt 12.1.2, har det ikke kommet inn merknader under høringen som spesifikt går inn på Grunnloven § 97.

12.2.3 Departementets vurdering

Departementet legger til grunn den forståelsen av forholdet til Grunnloven § 97 som det ble gitt uttrykk for i høringsnotatet.

Til dokumentets forside