Prop. 139 L (2021–2022)

Endringer i allmenngjøringsloven (adgang til å gi forskrift om oppdragstakers dokumentasjonsplikt)

Til innholdsfortegnelse

6 Høringsinstansenes syn

Alle høringsinstansene som har uttalt seg om dette spørsmålet, støtter forslaget om å forskriftsfeste oppdragstakers dokumentasjonsplikt slik at oppdragsgiver kan ivareta påseplikten. Flere av instansene har innspill til endringsforslaget.

Direktoratet for Arbeidstilsynet og LO har konkrete innspill til ordlyden i allmenngjøringsloven § 12 og forskrift om informasjons- og påseplikt mv. § 6. Arbeidstilsynet mener dagens formulering «i kontrakt» bør videreføres i allmenngjøringsloven § 12 første ledd ny bokstav a). LO mener videre at tillitsvalgte hos oppdragsgiver bør gis adgang til å følge opp at lønns- og arbeidsvilkår hos underleverandører er i overensstemmelse med gjeldende allmenngjøringsforskrifter. I tillegg foreslår LO at oppdragsgiver skal informere både oppdragstakere og eventuelle underleverandører om plikter etter gjeldende allmenngjøringsforskrifter, og at bestillere gis rett til å innhente dokumentasjon på lønns- og arbeidsvilkår fra underleverandøren direkte. YS støtter innspillene fra Arbeidstilsynet og mener videre at oppdragsgiver bør kunne be om usladdet lønnsslipp når det er mistanke om ulovlige lønnstrekk.

Datatilsynet mener enkelte forhold til personvernregelverket ikke eller i liten grad er omtalt i høringsnotatet. Det gjelder fordelingen av behandlingsansvar mellom oppdragstaker og oppdragsgiver, oppdragstakers behandlingsgrunnlag og forholdet til vilkårene i artikkel 6 nr. 2 og 3.

KS mener det er uklart når offentlige oppdragsgivere har påseplikt etter forskrift om informasjons- og påseplikt mv. De mener videre at påseplikten bør harmoniseres med kontrollplikten i forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter, og kan ikke se at det skal være behov for en bredere kontroll etter forskrift om informasjons- og påseplikt mv. Spekter mener også at forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter og forskrift om informasjons- og påseplikt mv. bør harmoniseres, når det gjelder krav til å gjennomføre påseplikten. I tillegg ønsker Spekter en nærmere presisering i forarbeidene av hva som ikke faller inn under betegnelsen lønns- og arbeidsvilkår, og som ikke skal utleveres.

NHO ber om at det synliggjøres i forarbeidene at fagforeningstilhørighet er definert som en særlig kategori av personopplysninger (tidligere kalt sensitive personopplysninger) som bør sladdes på lønnsslippen.

Norges Lastebileier-Forbund (NLF) mener utlevering av informasjon om lønns- og arbeidsvilkår kan svekke konkurranseevnen til transportbedrifter. Informasjonen vil kunne gi innblikk i konkurrenters kostnadsbilde, hvor lønn er en stor del av de faste kostnadene. NLF ber departementet vurdere om dokumentasjonskravet kan ivaretas på en måte som begrenser transportbestillers og -kjøpers direkte innsyn i lønnsforholdene hos transportørene og mener det bør vurderes om en bekreftelse fra revisor eller regnskapsfører er tilstrekkelig for å dokumentere at lønns- og arbeidsvilkår er i samsvar med gjeldende allmenngjøringsforskrifter.