7 Økonomiske og administrative konsekvenser

7.1 Tilgjengeliggjøring av teknisk kjøretøyinformasjon og gjennomføring av forordningen i norsk rett

7.1.1 Konsekvenser for det offentlige

Forslaget vil sikre at kontrollorganene har tilgang på informasjon som kan være nødvendig eller hensiktsmessig for gjennomføring av periodisk kjøretøykontroll, og kan med det bidra til forenkling av kontrollgjennomføringen.

Ettersom det nasjonalt ikke er stilt krav om bruk av de kjøretøytekniske opplysningene, antas forslaget ikke å medføre nevneverdig økt ressursbruk for Statens vegvesen eller få negative konsekvenser for etatens øvrige kontrollvirksomhet.

Det er bare godkjente kontrollorgan som kan utføre periodisk kontroll av kjøretøy. Forordningen fastsetter derfor at medlemsstatene må bistå kjøretøyfabrikantene med informasjon om hvorvidt kontrollorganet som anmoder om tilgang til teknisk informasjon, er godkjent. Denne forpliktelsen anses i hovedsak ivaretatt gjennom den etablerte muligheten til å søke opp godkjente kontrollorgan på Statens vegvesen sine nettsider.

Forslaget og gjennomføringen av forordningen i norsk rett antas derfor ikke å ha særlige økonomiske eller administrative konsekvenser for det offentlige.

7.1.2 Konsekvenser for private

Forslaget kan medføre kostnader for kjøretøyfabrikantene ved at de må utlevere eller på annen måte tilrettelegge for tilgang til de aktuelle kjøretøytekniske opplysningene. Kostnadene vil avhenge av hvilke løsninger fabrikantene allerede har og hvordan de velger å oppfylle sin plikt. Imidlertid finnes det i dag svært få aktuelle fabrikanter i Norge. Statens vegvesen opplyser at det finnes åtte fabrikanter av tilhengere. I tillegg er de kjøretøytekniske opplysningene i dag allerede i stor grad tilgjengelig på annen måte.

Forslaget antas derfor å medføre begrensede konsekvenser for private aktører.

7.2 Unntak for visse personer til å foreta arbeid på kjøretøy

Endringen er kun en presisering av gjeldende rett og langvarig forvaltningspraksis, og antas ikke å medføre administrative eller økonomiske konsekvenser av betydning hverken for det offentlige eller private.

7.3 Medansvar for sikring av last

7.3.1 Konsekvenser for det offentlige

Forslaget vil tydeliggjøre at transportselskapet også har et ansvar for å følge opp lastsikringskravene i tillegg til sjåføren, og med det gi bedre trygghet for fører og bidra til mer trafikksikre transporter. Overordnet anses forslaget å ha preventiv effekt og at det kan bidra til økt etterlevelse av lastsikringsreglene og dermed redusere ulykkeskostnader.

Statens vegvesen og politiet vil ha mulighet, men ingen plikt, til å undersøke om transportforetaket har oppfylt sitt medansvar dersom det oppdages brudd på lastsikringskravene. Lovforslaget antas ikke å medføre nevneverdig økt ressursbruk eller få negative konsekvenser for etatenes øvrige kontrollvirksomhet.

Statens vegvesens kostnader vil i all hovedsak være knyttet til ressurser til regelverksutvikling og oppfølging av disse, endringer i Statens vegvesen sin trafikkontrollinstruks, samt opplæring av deres kontrollører. Statens vegvesens kostnader ved innføring av et medansvar for sikring av last for transportforetakene dekkes innenfor etatens gjeldende bevilgning.

Sanksjonering mot foretak ved brudd på lastsikringskravene vil kunne medføre økt ressursbruk for kontrolletatene, og påtalemyndigheten. Effekten vil dels avhenge av i hvor stor grad kontrolletatene velger å sanksjonere transportforetakene og dels av hvor stor forebyggende effekt tiltaket vil ha. Eventuelle merkostnader for politiet og påtalemyndigheten dekkes innenfor de ordinære budsjettrammene.

7.3.2 Konsekvenser for private

Forslaget innebærer en tydeliggjøring av et ansvar som på mange måter påhviler transportforetak fra før, gjennom blant annet arbeidsgiveransvaret. For det transportforetaket som det eventuelt vil sanksjoneres mot, vil det kunne oppleves som en belastning. Det vil også kunne påløpe kostnader til utforming av dokumentasjon, iht. nye forskriftsforslag, men disse anses marginale. Tryggheten et medansvar vil få for fører og det trafikksikkerhetsmessige bidraget dette vil få anses å veie opp for eventuelle kostnader og ulemper for transportforetakene.