Prop. 140 LS (2022–2023)

Endringer i vegtrafikkloven (teknisk kjøretøyinformasjon og sikring av last) og samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 65/2023 om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) 2019/621

Til innholdsfortegnelse

2 Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2019/621 av 17. april 2019 om de tekniske opplysningene som er nødvendige for teknisk kontroll av de punktene som skal kontrolleres, om bruken av de anbefalte prøvingsmetodene, og om fastsettelse av nærmere regler for dataformatet og framgangsmåtene for å få tilgang til de relevante tekniske opplysningene

EUROPAKOMMISJONEN HAR

under henvisning til traktaten om Den europeiske unions virkemåte,

under henvisning til europaparlaments- og rådsdirektiv 2014/45/EF av 3. april 2014 om periodisk teknisk kontroll av motorvogner og deres tilhengere og om oppheving av direktiv 2009/40/EF1, særlig artikkel 4 nr. 3, og

ut fra følgende betraktninger:

  • 1) For å forenkle den periodiske tekniske kontrollen av motorvogner og deres tilhengere bør Kommisjonen I samsvar med direktiv 2014/45/EU vedta gjennomføringsrettsakter som definerer det settet med tekniske opplysninger som kreves for de punktene som skal kontrolleres, og som omhandler bruken av de anbefalte prøvingsmetodene.

  • 2) I vedlegg I til direktiv 2014/45/EU fastsettes minstekravene til hvilke punkter som skal kontrolleres, minstestandardene som skal brukes, og de anbefalte prøvingsmetodene.

  • 3) For å forenkle den periodiske tekniske kontrollen av motorvogner og deres tilhengere bør Kommisjonen også vedta nærmere regler for dataformatet og framgangsmåtene for å få tilgang til de relevante tekniske opplysningene.

  • 4) Medlemsstatene kan unnta to- eller trehjuls kjøretøyer i gruppe L3e, L4e, L5e og L7e med et slagvolum for motor på mer enn 125 cm3 fra teknisk kontroll dersom det er iverksatt virkningsfulle alternative trafikksikkerhetstiltak. Med sikte på å forenkle innføringen og harmoniseringen av den tekniske kontrollen av slike kjøretøyer bør det imidlertid også fastsettes et sett opplysninger som veiledning.

  • 5) Forpliktelsene og kravene fastsatt i denne forordningen bør ikke berøre forpliktelsene og kravene fastsatt i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 715/20072 og (EF) nr. 595/2009 3.

  • 6) Produsentene bør få tilstrekkelig tid til å gjennomføre de nettbaserte løsningene som er nødvendige for å gjøre de tekniske opplysningene tilgjengelige for kontrollorganer og berørte vedkommende myndigheter.

  • 7) Tiltakene fastsatt i denne forordningen er vedtatt i samsvar med uttalelse fra komiteen nedsatt ved artikkel 19 nr. 1 i direktiv 2014/45/EU.

VEDTATT DENNE FORORDNINGEN:

Artikkel 1

Formål

  • 1. Med hensyn til periodisk teknisk kontroll av motorvogner og deres tilhengere fastsetter denne forordningen

    • a) settet med tekniske opplysninger om bremseanlegg, styring, sikt, lykter, refleksinnretninger, elektrisk utstyr, aksler, hjul, dekk, hjuloppheng, understell, understellsutstyr, annet utstyr og skadevirkninger som er nødvendige for teknisk kontroll av de punktene som skal kontrolleres, og om bruken av de anbefalte prøvingsmetodene i samsvar med vedlegg I nr. 3 i direktiv 2014/45/EU, og

    • b) nærmere regler for dataformatet og framgangsmåtene for å få tilgang til de relevante tekniske opplysningene.

Artikkel 2

Virkeområde

Denne forordningen får anvendelse på kjøretøyer som er underlagt teknisk kontroll i henhold til artikkel 2 nr. 1 i direktiv 2014/45/EU, og som fra og med 20. mai 2018 første gang registreres eller tas i bruk i en medlemsstat.

Artikkel 3

Definisjoner

I denne forordningen menes med

  • 1) «produsent» en fysisk eller juridisk person som definert i europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 167/20134 og (EU) nr. 168/20135 og europaparlaments- og rådsdirektiv 2007/46/EF6,

  • 2) «produsentens representant» enhver fysisk eller juridisk person som definert i forordning (EU) nr. 167/2013 og (EU) nr. 168/2013 og direktiv 2007/46/EF,

  • 3) «maskinleselig» noe som direkte kan brukes av en datamaskin,

  • 4) «opplysninger om reparasjon og vedlikehold» opplysninger som definert i forordning (EU) nr. 167/2013 og (EU) nr. 168/2013 og direktiv 2007/46/EF,

  • 5) «registrering» den offentlige tillatelsen til at et kjøretøy kan tas i bruk på vei, som definert i artikkel 2 bokstav b) i rådsdirektiv 1999/37/EF7.

Artikkel 4

Tekniske opplysninger om kjøretøyer

De tekniske opplysningene som er nødvendige for å gjennomføre den tekniske kontrollen, er fastsatt i vedlegget til denne forordningen.

Artikkel 5

Framgangsmåter for å få tilgang til tekniske opplysninger om kjøretøyer

  • 1. De tekniske opplysningene om kjøretøyer som er fastsatt i vedlegget til denne forordningen, skal gjøres tilgjengelige for kontrollorganer og berørte vedkommende myndigheter på en ikke-diskriminerende, lett tilgjengelig, ubegrenset, rettidig og konsekvent måte.

  • 2. De tekniske opplysningene skal gjøres tilgjengelige senest seks måneder etter at kjøretøyet er registrert eller tatt i bruk. For kjøretøyer som er registrert eller tatt i bruk mellom 20. mai 2018 og 20. november 2019, skal imidlertid disse opplysningene gjøres tilgjengelige 20. mai 2020.

  • 3. Som unntak fra nr. 2 skal produsenten i de tilfellene som er fastsatt i artikkel 5 nr. 4 første, annet og femte strekpunkt i direktiv 2014/45/EU, på anmodning og uten opphold framlegge de tekniske opplysningene for kontrollorganet og den berørte vedkommende myndigheten.

  • 4. Produsenten skal framlegge senere endringer og tillegg til de tekniske opplysningene som er nevnt i nr. 1, til kontrollorganer og berørte vedkommende myndigheter samtidig med at endringene og tilleggene til opplysningene om reparasjon og vedlikehold av kjøretøyet gjøres tilgjengelige.

  • 5. De tekniske opplysningene skal gjøres tilgjengelige på det eller de offisielle språkene i medlemsstaten der kontrollorganet befinner seg, eller på et annet språk som vedkommende myndighet i den berørte medlemsstaten har avtalt.

  • 6. Produsentene skal utpeke et kontaktpunkt som er ansvarlig for å gi tilgang til tekniske opplysninger om kjøretøyer. Kontaktopplysningene til kontaktpunktet skal offentliggjøres på produsentens nettsted. Kontaktpunktet kan også være produsentens representant.

  • 7. For å sikre at et kontrollorgan som ber om tilgang til tekniske opplysninger om kjøretøyer, er godkjent i samsvar med artikkel 12 nr. 1 i direktiv 2014/45/EU, skal medlemsstatene eller deres vedkommende myndigheter bistå produsenten etter behov.

Artikkel 6

Dataformat

  • 1. De tekniske opplysningene skal gjøres tilgjengelige av produsenten på grunnlag av kjøretøyets understellsnummer i et strukturert dataformat som er basert på åpen kildekode

    • a) for vedkommende myndigheter på anmodning som en samling maskinleselige datafiler som kan brukes frakoplet, og

    • b) for kontrollorganer og vedkommende myndigheter som bruker en ikke-nettbasert løsning. Ved bruk av en nettbasert løsning skal de tekniske opplysningene som produsenten skal framlegge samtidig med en del av opplysningene om reparasjon og vedlikehold på et nettsted, gjøres tilgjengelige i samme dataformat. Andre tekniske opplysninger om kjøretøyer skal gjøres tilgjengelige i det dataformatet som brukes til lignende opplysninger.

  • 2. Produsenten kan avvike fra kravene i nr. 1 når det gjelder kjøretøyer som får individuell eller nasjonal typegodkjenning eller typegodkjenning i små serier som nevnt i forordning (EU) nr. 167/2013 og (EU) nr. 168/2013 og direktiv 2007/46/EF, eller dersom produsenten ikke må oppfylle kravene i forordning (EF) nr. 715/2007 og (EU) nr. 167/2013 eller (EU) nr. 168/2013. Opplysningene skal imidlertid framlegges på en lett tilgjengelig og konsekvent måte som kan behandles med rimelig innsats.

  • 3. Når det gjelder kjøretøyer som får trinnvis, blandet eller etappevis typegodkjenning som nevnt i forordning (EU) nr. 167/2013 og (EU) nr. 168/2013 og direktiv 2007/46/EF, er den produsenten som er ansvarlig for den bestemte etappen i oppbyggingen, ansvarlig for å sende de tekniske opplysningene om kjøretøyet som gjelder et bestemt system, en bestemt komponent eller en bestemt separat teknisk enhet for den etappen, til sluttprodusenten. Sluttprodusenten er ansvarlig for å gi de tekniske opplysningene om det ferdige kjøretøyet til vedkommende myndigheter og kontrollorganene.

  • 4. Nr. 3 får ikke anvendelse på kjøretøyer som får individuell eller nasjonal godkjenning eller godkjenning i små serier som nevnt i forordning (EU) nr. 167/2013 og (EU) nr. 168/2013 og direktiv 2007/46/EF.

Artikkel 7

Ikrafttredelse og anvendelse

Denne forordningen trer i kraft den 20. dagen etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende.

Den får anvendelse fra 20. mai 2020.

Denne forordningen er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater.

Utferdiget i Brussel 17. april 2019.

For Kommisjonen

Jean-Claude Juncker

President

VEDLEGG

  • 1. GENERELT

    • I. I dette vedlegget menes med «instruksjoner for bruk av kjøretøyets elektroniske grensesnitt» grunnleggende diagnoseopplysninger og opplysninger om kontroll av monteringen, særlig følgende:

      • I.1. Kjøretøyspesifikk beskrivelse av plasseringen av og tilgangen til kjøretøyets elektroniske grensesnitt.

      • I.2. Opplysninger om hvorvidt det spesifikke systemet støtter diagnostisk samvirkning (ja/nei). Dersom ja:

        • I.2.1. Kjøretøyspesifikk spesifikasjon av busstyper og -protokoller.

        • I.2.2. Kjøretøyspesifikk spesifikasjon av kommunikasjonsparametrene for det/den kontrollerte systemet/funksjonen.

      • I.3. Kjøretøyspesifikke opplysninger om systemet som opprinnelig var installert.

    • II. De tekniske opplysningene som gjelder kjøretøyer i gruppe L og kjøretøyer utenfor virkeområdet for direktiv 2014/45/EU, angis som veiledning.

  • 2. OPPLYSNINGER TIL BRUK VED KONTROLL

Punkt

Metode

Nødvendige opplysninger

Gruppe som opplysningene er nødvendige for

< 3,5 t

> 3,5 t

O

L

T

1. BREMSEANLEGG

1.1. Mekanisk tilstand og virkemåte

1.1.1. Driftsbremsens pedalaksel/håndbremsens aksel

Visuell kontroll av komponentene mens bremseanlegget aktiveres.

Merknad: Kjøretøyer med bremsekraftforsterker bør kontrolleres med avslått motor.

1.1.2. Pedalens/håndtakets tilstand og bremsepedalens vandring

Visuell kontroll av komponentene mens bremseanlegget aktiveres.

Merknad: Kjøretøyer med bremsekraftforsterker bør kontrolleres med avslått motor.

1.1.3. Vakuumpumpe eller kompressor og beholdere

Visuell kontroll av komponentene ved normalt driftstrykk. Kontroller hvor lang tid det tar for vakuum eller lufttrykk å nå et sikkert driftstrykk samt virkemåten til varslingsinnretningen, flerkretsbeskyttelsesventilen og trykkavlastningsventilen.

Trykk / maks. utkoplingstrykk – min. innkoplingstrykk i [bar]

Se UN R13 5.1.4.5.2

X

Statisk lukketrykk for flerkretsbeskyttelsesventil [bar]

Se UN R13 5.1.4.5.2

X

X

1.1.4. Varselsignal eller manometer for lavt trykk

Funksjonskontroll.

1.1.5. Håndbetjent bremseventil

Visuell kontroll av komponentene mens bremseanlegget aktiveres.

1.1.6. Parkeringsbrems, betjeningsarm, låseinnretning for parkeringsbrems, elektronisk parkeringsbrems

Visuell kontroll av komponentene mens bremseanlegget aktiveres.

Generell beskrivelse av elektronisk parkeringsbrems

X

X

X

1.1.7. Bremseventiler (fotventiler, avlastningsventiler, regulatorer)

Visuell kontroll av komponentene mens bremseanlegget aktiveres.

1.1.8. Koplinger for tilhengerbrems (elektriske og pneumatiske)

Kople fra og til alle bremsekoplinger mellom trekkvogn og tilhenger.

1.1.9. Akkumulator, trykkluftbeholder

Visuell kontroll.

1.1.10. Bremsekraftforsterker, hovedsylinder (hydrauliske anlegg)

Visuell kontroll av komponentene mens bremseanlegget aktiveres, dersom mulig.

1.1.11. Bremserør

Visuell kontroll av komponentene mens bremseanlegget aktiveres, dersom mulig.

1.1.12. Bremseslanger

Visuell kontroll av komponentene mens bremseanlegget aktiveres, dersom mulig.

1.1.13. Bremsebelegg og bremseklosser

Visuell kontroll.

Metode for vurdering av slitasje og slitasjegrense

Se UN R13 5.2.1.11.2 og 5.2.2.8.2

X

X

X

X

1.1.14. Bremsetromler, bremseskiver

Visuell kontroll.

Metode for vurdering av slitasje og slitasjegrense

Se UN R13 5.2.1.11.2 og 5.2.2.8.2

X

X

X

1.1.15. Bremsekabler, stag, armer, forbindelsesledd

Visuell kontroll av komponentene mens bremseanlegget aktiveres, dersom mulig.

1.1.16. Bremsesylindrer (herunder fjærbremser og hydrauliske sylindrer)

Visuell kontroll av komponentene mens bremseanlegget aktiveres, dersom mulig.

Type bremsesylinder Drifts-/parkeringsbrems

Største slaglengde [mm]

Stangens lengde [mm]

Se UN R13 5.1.4.5.2

X

X

1.1.17. Lastavhengig bremsekraftregulator

Visuell kontroll av komponentene mens bremseanlegget aktiveres, dersom mulig.

Inngangstrykk [bar]

X

X

Utgangstrykk for x % av største aksellast [bar]

UN R 13 vedlegg 10 7.4 + figur 5

X

X

1.1.18. Justeringsinnretninger og slitasjevarslere

Visuell kontroll.

Største slaglengde [mm]

Se UN R13 5.1.4.5.2

X

X

Arbeidsprinsipp [automatisk/manuell justering]

X

X

1.1.19. Mellomakselbremseanlegg (dersom montert eller påkrevd)

Visuell kontroll.

1.1.20. Automatisk aktivering av tilhengerbremser

Kople fra lufttilkopling mellom trekkvogn og tilhenger.

1.1.21. Hele bremseanlegget

Visuell kontroll.

1.1.22. Prøveuttak (dersom montert eller påkrevd)

Visuell kontroll.

Plassering og identifikasjon av prøveuttak

Se UN R 13 5.1.4.2

X

X

Plassering og identifikasjon av prøveuttak

Se forordning 2015/68 vedlegg I nr. 2.1.8.1

X

1.1.23. Påløpsbrems

Visuell kontroll og kontroll av virkemåte.

1.2 Driftsbremsens ytelse og virkning

1.2.1. Ytelse

Ved prøving på bremseprøve eller, dersom dette ikke er mulig, ved prøving på vei, aktiveres bremsene gradvis opp til høyeste bremsevirkning.

Særlige krav til prøving av kjøretøyet på bremseprøve (prøvingssekvens)

X

X

X

X

X

1.2.2. Bremsevirkning

Prøving på bremseprøve eller, dersom en slik ikke kan brukes av tekniske årsaker, ved prøving på vei ved hjelp av en retardasjonsmåler for å fastslå koeffisienten for bremsevirkning i forhold til tillatt totalvekt eller, når det gjelder semitrailere, summen av tillatte akseltrykk.

Kjøretøyer eller en tilhenger med en tillatt totalvekt på over 3,5 tonn skal kontrolleres i henhold til standardene i ISO 21069 eller tilsvarende metoder.

Prøvinger på vei bør utføres under tørre forhold på en flat og rett vei.

Konstruksjonstrykk for største last [bar]

Se UN R13 5.1.4.5.2

X

X

Referansebremsekraft [kN] ved inngangstrykk [bar] aksel 1

X

X

Referansebremsekraft [kN] ved inngangstrykk [bar] aksel 2

X

X

Referansebremsekraft [kN] ved inngangstrykk [bar] aksel 3

X

X

Referansebremsekraft [kN] ved inngangstrykk [bar] aksel 4

Se UN R13 5.1.4.6.2

X

X

Beregnet trykk for hver aksel

X

X

1.3. Nødbremsens ytelse og virkning (ved atskilte anlegg)

1.3.1. Ytelse

Dersom nødbremseanlegget er atskilt fra driftsbremseanlegget, benyttes metoden angitt i 1.2.1.

Generell beskrivelse av systemet, herunder kretser (klar definisjon av nødbremsen)

X

X

X

1.3.2. Bremsevirkning

Dersom nødbremseanlegget er atskilt fra driftsbremseanlegget, benyttes metoden angitt i 1.2.2.

1.4. Parkeringsbremsens ytelse og virkning

1.4.1. Ytelse

Aktiver bremsen ved prøving på bremseprøve.

Generell beskrivelse av systemet, herunder anbefalt prøvingsprosedyre dersom dynamisk prøving (på bremseprøve eller prøving på vei) ikke er mulig

X

X

X

1.4.2. Bremsevirkning

Prøving på bremseprøve. Dersom dette ikke er mulig, prøving på vei, enten ved hjelp av en indikerende eller registrerende retardasjonsmåler eller med kjøretøyet i en bakke med kjent helling.

1.5. Mellomakselbremseanleggets bremsevirkning

Visuell kontroll og om mulig prøve om anlegget virker.

Generell beskrivelse

X

1.6. Blokkeringsfrie bremser (ABS)

Visuell kontroll og kontroll av varslingsinnretning og/eller bruk av kjøretøyets elektroniske grensesnitt.

Bruksanvisning for kjøretøyets elektroniske grensesnitt

X

X

X

X

X

1.7. Elektronisk bremseanlegg (EBS)

Visuell kontroll og kontroll av varslingsinnretning og/eller bruk av kjøretøyets elektroniske grensesnitt.

Bruksanvisning for kjøretøyets elektroniske grensesnitt

X

X

X

X

1.8. Bremsevæske

Visuell kontroll.

2. STYRING

2.1. Mekanisk tilstand

2.1.1. Styreinnretningens tilstand

Drei rattet fra den ene ytterkanten til den andre når kjøretøyet står over en smøregrav eller på en kjørebaneløfter med hjulene løftet fra bakken eller på dreieskiver. Visuell kontroll av styreinnretningens virkemåte.

2.1.2. Innfesting av styresnekke

Drei rattet/styret i begge retninger eller bruk en spesialtilpasset slitasjetester når kjøretøyet står over en smøregrav eller på en kjørebaneløfter med vekten av hjulene mot bakken. Visuell kontroll av innfestingen av snekkehuset i understellet.

2.1.3. Styremekanismens tilstand

Drei rattet i begge retninger eller bruk en spesialtilpasset slitasjetester når kjøretøyet står over en smøregrav eller på en kjørebaneløfter med hjulene på bakken. Visuell kontroll av styrekomponentene med tanke på slitasje, bruddskader og sikkerhet.

2.1.4. Styremekanismens virkemåte

Drei rattet i begge retninger eller bruk en spesialtilpasset slitasjetester når kjøretøyet står over en smøregrav eller på en kjørebaneløfter med hjulene på bakken. Visuell kontroll av styrekomponentene med tanke på slitasje, bruddskader og sikkerhet.

2.1.5. Servostyring

Kontroller styresystemet med tanke på lekkasjer og nivået i beholderen for hydraulisk væske (dersom det er synlig). Kontroller at servostyringssystemet virker med hjulene på bakken og motoren i gang.

2.2. Ratt, rattstamme og styre

2.2.1. Rattets/styrets tilstand

Trekk i og skyv på rattet på linje med rattstammen og skyv rattet/styret i forskjellige retninger i rett vinkel i forhold til rattstammen/rattakselleddene når kjøretøyet står over en smøregrav eller på en kjørebaneløfter med kjøretøyets vekt på hjulene. Visuell kontroll av klaring/slakk og tilstanden på leddkoplinger eller universalledd.

2.2.2. Rattstamme/rattakselledd og styredempere

Trekk i og skyv på rattet på linje med rattstammen og skyv rattet/styret i forskjellige retninger i rett vinkel i forhold til rattstammen/rattakselleddene når kjøretøyet står over en smøregrav eller på en kjørebaneløfter med kjøretøyets vekt på hjulene. Visuell kontroll av klaring/slakk og tilstanden på leddkoplinger eller universalledd.

Styredemper montert (JA/NEI)

X

2.3. Dødgang

Drei rattet forsiktig i begge retninger så langt som mulig uten å bevege hjulene når kjøretøyet står over en smøregrav eller på en kjørebaneløfter med kjøretøyets vekt på hjulene, dersom mulig med motoren i gang for kjøretøyer med servostyring, og med hjulene rettet framover. Visuell kontroll av dødgang.

2.4. Hjulinnstilling (X)(2)

Kontroller innstilling av styrende hjul med egnet utstyr.

2.5. Svingskive på tilhengerens styrende aksel

Visuell kontroll eller kontroll ved hjelp av en spesialtilpasset slitasjetester.

2.6. Elektronisk servostyring (EPS)

Visuell kontroll og kontroll av samsvar mellom rattets og hjulenes vinkel når motoren startes og slås av, og/eller ved bruk av kjøretøyets elektroniske grensesnitt.

Bruksanvisning for kjøretøyets elektroniske grensesnitt

X

X

3. SIKT

3.1. Synsfelt

Visuell kontroll fra førersetet.

3.2. Vinduenes tilstand

Visuell kontroll.

3.3. Speil eller speilinnretninger

Visuell kontroll.

3.4. Vindusviskere

Visuell kontroll og kontroll av virkemåte.

3.5. Vindusspylere

Visuell kontroll og kontroll av virkemåte.

3.6. Avduggingsanlegg (X)(2)

Visuell kontroll og kontroll av virkemåte.

4. LYKTER, REFLEKSINNRETNINGER OG ELEKTRISK UTSTYR

4.1. Frontlykter

4.1.1. Tilstand og virkemåte

Visuell kontroll og kontroll av virkemåte.

Kategori av lyskilde […,…]

X

X

X

X

4.1.2. Innstilling

Still inn hver frontlykts vannrette lysstråle ved nærlys ved hjelp av et egnet lysinnstillingsapparat eller ved å bruke kjøretøyets elektroniske grensesnitt.

Innstilling av nærlys [prosent] for både vertikal helling og retning

X

X

X

Bruksanvisning for kjøretøyets elektroniske grensesnitt

X

X

X

For å bestemme den horisontale innstillingen ved å bruke informasjon fra kjøretøyets elektroniske grensesnitt om innretning av frontlysets bevegelse for å vurdere innstillingen

X

X

X

4.1.3. Brytere

Visuell kontroll og kontroll av virkemåte eller bruk av kjøretøyets elektroniske grensesnitt.

Bruksanvisning for kjøretøyets elektroniske grensesnitt

X

X

X

4.1.4. Samsvar med kravene(1).

Visuell kontroll og kontroll av virkemåte.

4.1.5. Nivelleringsinnretning (dersom det er påbudt)

Visuell kontroll og kontroll av virkemåte, dersom mulig, eller bruk av kjøretøyets elektroniske grensesnitt.

Driftstilstand [manuell/automatisk)

X

X

X

Bruksanvisning for kjøretøyets elektroniske grensesnitt

X

X

X

4.1.6. Innretning for rengjøring av frontlykter (dersom det er påbudt)

Visuell kontroll og kontroll av virkemåte, dersom mulig.

Innretning obligatorisk [J/N]

X

X

4.2. Lykter for markeringslys foran og bak, lykter for sidemarkeringslys, lykter for toppmarkeringslys og lykter for kjørelys

4.2.1. Tilstand og virkemåte

Visuell kontroll og kontroll av virkemåte.

Montering av lykt for kjørelys [J/N]

X

X

X

4.2.2. Brytere

Visuell kontroll og kontroll av virkemåte.

4.2.3. Samsvar med kravene(1)

Visuell kontroll og kontroll av virkemåte.

4.3. Lykter for stopplys

4.3.1. Tilstand og virkemåte

Visuell kontroll og kontroll av virkemåte.

4.3.2. Brytere

Visuell kontroll og kontroll av virkemåte eller bruk av kjøretøyets elektroniske grensesnitt.

Montering av nødbremssignal [J/N]

X

X

X

Bruksanvisning for kjøretøyets elektroniske grensesnitt

X

X

X

4.3.3. Samsvar med kravene(1).

Visuell kontroll og kontroll av virkemåte.

4.4. Lykter for retningslys og lykter for nødsignallys

4.4.1. Tilstand og virkemåte

Visuell kontroll og kontroll av virkemåte.

4.4.2. Brytere

Visuell kontroll og kontroll av virkemåte.

4.4.3. Samsvar med kravene(1)

Visuell kontroll og kontroll av virkemåte.

4.4.4. Blinkfrekvens

Visuell kontroll og kontroll av virkemåte.

4.5. Lykter for tåkelys foran og bak

4.5.1. Tilstand og virkemåte

Visuell kontroll og kontroll av virkemåte.

4.5.2. Innstilling (X)(2)

Kontroll av virkemåte og ved hjelp av et lysinnstillingsapparat.

4.5.3. Brytere

Visuell kontroll og kontroll av virkemåte.

4.5.4. Samsvar med kravene(1)

Visuell kontroll og kontroll av virkemåte.

4.6. Lykter for ryggelys

4.6.1. Tilstand og virkemåte

Visuell kontroll og kontroll av virkemåte.

4.6.2. Samsvar med kravene(1)

Visuell kontroll og kontroll av virkemåte.

4.6.3. Brytere

Visuell kontroll og kontroll av virkemåte.

4.7. Lykt for kjennemerke bak

4.7.1. Tilstand og virkemåte

Visuell kontroll og kontroll av virkemåte.

4.7.2. Samsvar med kravene(1)

Visuell kontroll og kontroll av virkemåte.

4.8. Refleksinnretninger, (lysreflekterende) synlighetsmerking og kjennemerker bak

4.8.1. Tilstand

Visuell kontroll.

4.8.2. Samsvar med kravene(1)

Visuell kontroll.

4.9. Påbudte signalinnretninger for lysutstyr

4.9.1. Tilstand og virkemåte

Visuell kontroll og kontroll av virkemåte.

4.9.2. Samsvar med kravene(1)

Visuell kontroll og kontroll av virkemåte.

4.10. Elektriske forbindelser mellom trekkvogn og tilhenger eller semitrailer

Visuell kontroll: dersom mulig, undersøk forbindelsens strømgjennomgang.

4.11. Elektrisk ledningsnett

Visuell kontroll når kjøretøyet står over en smøregrav eller på en kjørebaneløfter, herunder av motorrommet (dersom det er relevant).

Identifisering av ledninger/kabler (f.eks. farge, skjerming, tverrsnitt, størrelse) overvåking av isolasjon (høy spenning)

X

X

X

Plassering av eventuelle høyspenningsledninger

X

X

X

4.12. Ikke-påbudte lykter og refleksinnretninger (X)(2)

Visuell kontroll og kontroll av virkemåte.

4.13. Batteri(er)

Visuell kontroll.

Plassering av batteri(er)

X

X

X

X

Antall batterier

X

X

X

X

Særlige ordninger for høyspenningsbatterier

X

X

X

Kjøretøyspesifikke opplysninger (VIN) om batteriomkopler [ja/nei]

X

X

X

Kjøretøyspesifikke opplysninger (VIN) om batterisikring [ja/nei]

X

X

X

Kjøretøyspesifikke opplysninger (VIN) om batteriventilasjon [ja/nei]

X

X

X

Kjøretøyspesifikke opplysninger (VIN) om virkemåte

X

X

X

5. AKSLER, HJUL, DEKK OG HJULOPPHENG

5.1. Aksler

5.1.1. Aksler

Visuell kontroll når kjøretøyet står over en smøregrav eller på en kjørebaneløfter. Slitasjetester kan benyttes og anbefales for kjøretøyer med en totalvekt på over 3,5 tonn.

Generell beskrivelse, antall aksler

X

X

X

X

X

5.1.2. Hjulspindel

Visuell kontroll når kjøretøyet står over en smøregrav eller på en kjørebaneløfter. Slitasjetester kan benyttes og anbefales for kjøretøyer med en totalvekt på over 3,5 tonn. Påfør hvert hjul en vannrett eller loddrett kraft og legg merke til hvor stor bevegelsen er mellom akselen og hjulspindelen.

5.1.3. Hjullager

Visuell kontroll når kjøretøyet står over en smøregrav eller på en kjørebaneløfter. Slitasjetester kan benyttes og anbefales for kjøretøyer med en totalvekt på over 3,5 tonn. Vugg på hjulet eller påfør hvert hjul en vannrett kraft og legg merke til hvor mye hjulet løftes i forhold til hjulspindelen.

5.2. Hjul og dekk

5.2.1. Hjulnav

Visuell kontroll.

5.2.2. Hjul

Visuell kontroll av begge sider av hvert hjul når kjøretøyet står over en smøregrav eller på en kjørebaneløfter.

Hjulets størrelse/dimensjoner/innpressingsdybde

X

X

X

X

X

5.2.3. Dekk

Visuell kontroll av hele dekket enten ved å rotere hjulet når det er løftet fra bakken og kjøretøyet står over en smøregrav eller på en kjørebaneløfter, eller ved å trille kjøretøyet fram og tilbake over en smøregrav.

Dekkdimensjon,

X

X

X

X

X

belastningskapasitet,

X

X

X

X

X

hastighetskategori

X

X

X

X

X

System for overvåking av dekktrykk [N/J] – direkte/indirekte

X

X

X

X

X

5.3. Hjuloppheng

5.3.1. Fjærer og stabilisator

Visuell kontroll når kjøretøyet står over en smøregrav eller på en kjørebaneløfter. Slitasjetester kan benyttes og anbefales for kjøretøyer med en totalvekt på over 3,5 tonn.

5.3.2. Støtdempere

Visuell kontroll når kjøretøyet står over en smøregrav eller på en kjørebaneløfter eller ved hjelp av spesialutstyr, dersom det er tilgjengelig.

5.3.2.1 Effektivitetsprøving av demping (X)(2)

Bruk spesialutstyr og foreta en sammenligning av forskjellen mellom venstre og høyre.

5.3.3. Bærearmer, opphengsarmer

Visuell kontroll når kjøretøyet står over en smøregrav eller på en kjørebaneløfter. Slitasjetester kan benyttes og anbefales for kjøretøyer med en totalvekt på over 3,5 tonn.

5.3.4. Opphengskuler og ledd

Visuell kontroll når kjøretøyet står over en smøregrav eller på en kjørebaneløfter. Slitasjetester kan benyttes og anbefales for kjøretøyer med en totalvekt på over 3,5 tonn.

5.3.5. Luftfjæring

Visuell kontroll.

6. UNDERSTELL OG UNDERSTELLSUTSTYR

6.1. Understell eller ramme og utstyr

6.1.1. Generell tilstand

Visuell kontroll, kjøretøy over smøregrav eller på kjørebaneløfter.

6.1.2. Eksosrør og lyddempere

Visuell kontroll, kjøretøy over smøregrav eller på kjørebaneløfter.

6.1.3. Drivstofftank og -rør (herunder drivstofftank til oppvarming og rør)

Visuell kontroll når kjøretøyet står over en smøregrav eller på en kjørebaneløfter, ved hjelp av innretninger for påvisning av lekkasje ved LPG/CNG/LNG-systemer.

Generell beskrivelse og plassering, herunder avskjerming

X

X

X

X

6.1.4. Støtfangere, sidevern og underkjøringshinder bak

Visuell kontroll.

Unntatt sidehinder og/eller underkjøringshinder bak (J/N)

X

X

6.1.5. Reservehjulsholder (om montert)

Visuell kontroll.

6.1.6. Koplings- og slepeinnretninger

Visuell kontroll med tanke på slitasje og riktig virkemåte med særlig vekt på montert sikkerhetsutstyr og/eller bruk av måleutstyr.

6.1.7. Drivverk

Visuell kontroll.

6.1.8. Motorfester

Visuell kontroll, ikke nødvendigvis over en smøregrav eller på en kjørebaneløfter.

6.1.9. Motoreffekt (X)(2)

Visuell kontroll og/eller bruk av elektronisk grensesnitt.

Gyldig konfigurasjon av motorens styreenhet

X

X

X

X

Bruksanvisning for kjøretøyets elektroniske grensesnitt

X

X

X

X

Instrukser om hvordan kalibreringsidentifikasjonen skal leses

X

X

X

X

Opplysninger om gyldige kalibreringsidentifikasjoner

X

X

X

X

Programvareidentifikasjonsnummer, herunder kontrollsummer eller lignende data til validering av integritet.

X

X

X

X

6.2. Førerhus og karosseri

6.2.1. Tilstand

Visuell kontroll.

6.2.2. Innfesting

Visuell kontroll med kjøretøyet over en smøregrav eller på en kjørebaneløfter.

6.2.3. Dører og dørlåser

Visuell kontroll.

6.2.4. Gulv

Visuell kontroll med kjøretøyet over en smøregrav eller på en kjørebaneløfter.

6.2.5. Førersete

Visuell kontroll.

6.2.6. Andre seter

Visuell kontroll.

Største antall seter i alt (unntatt førersetet)

X

X

Antall bakoverrettede seter

X

X

6.2.7. Betjeningsinnretninger

Visuell kontroll og kontroll av virkemåte.

6.2.8. Stigtrinn

Visuell kontroll.

6.2.9. Annet innvendig og utvendig tilbehør og utstyr

Visuell kontroll.

6.2.10. Skvettskjermer (vinger), avskjermingsinnretninger

Visuell kontroll.

6.2.11. Parkeringsstøtte

Visuell kontroll.

6.2.12. Håndtak og fotstøtter

Visuell kontroll.

7. ANNET UTSTYR

7.1. Bilbelter/låser og sikringsutstyr (når det gjelder gruppe L: L6/L7)

7.1.1. Sikker montering av bilbelter/beltelåser

Visuell kontroll.

Antall og plassering av festepunkter for bilbelter

X

X

X

X

7.1.2. Bilbelters/beltelåsers tilstand

Visuell kontroll og kontroll av virkemåte.

Bilbeltekategori for hver sittestilling

X

X

X

X

7.1.3. Kraftbegrenser for bilbelte

Visuell kontroll og/eller bruk av elektronisk grensesnitt.

Bruksanvisning for kjøretøyets elektroniske grensesnitt

X

X

X

7.1.4. Bilbeltestrammere

Visuell kontroll og/eller bruk av elektronisk grensesnitt.

Bruksanvisning for kjøretøyets elektroniske grensesnitt

X

X

X

7.1.5. Kollisjonspute

Visuell kontroll og/eller bruk av elektronisk grensesnitt.

Antall kollisjonsputer og plassering

X

X

X

Bruksanvisning for kjøretøyets elektroniske grensesnitt

X

X

X

7.1.6. SRS-systemer

Visuell kontroll av feilindikatorlampen og/eller bruk av elektronisk grensesnitt.

Bruksanvisning for kjøretøyets elektroniske grensesnitt

X

X

X

7.2. Brannslokkingsapparat (X)(2)

Visuell kontroll.

7.3. Låser og tyverisikringsinnretning

Visuell kontroll og kontroll av virkemåte.

7.4. Varseltrekant (dersom det kreves) (X)(2)

Visuell kontroll.

7.5. Førstehjelpsskrin (dersom det kreves) (X)(2)

Visuell kontroll.

7.6. Stoppeklosser til hjul (kiler) (dersom det kreves) (X)(2)

Visuell kontroll.

7.7. Signalhorn

Visuell kontroll og kontroll av virkemåte.

7.8. Hastighetsmåler

Visuell kontroll eller kontroll av virkemåte ved prøving på vei eller elektronisk.

Bruksanvisning for kjøretøyets elektroniske grensesnitt

X

7.9. Fartsskriver (dersom en slik er montert/kreves)

Visuell kontroll.

Plassering av følere

X

Plassering av plomberinger

X

X

7.10. Hastighetsbegrenser (dersom en slik er montert/kreves)

Visuell kontroll og kontroll av virkemåte dersom utstyr er tilgjengelig.

7.11. Kilometerteller dersom det finnes (X)(2)

Visuell kontroll og/eller bruk av elektronisk grensesnitt.

Bruksanvisning for kjøretøyets elektroniske grensesnitt

X

X

X

7.12. Elektronisk stabilitetskontroll (ESC) dersom det er montert/kreves

Visuell kontroll og/eller bruk av elektronisk grensesnitt.

Bruksanvisning for kjøretøyets elektroniske grensesnitt

X

X

8. SKADEVIRKNINGER

8.1. Støy

8.1.1. Støydempingsanlegg

Subjektiv vurdering (med mindre kontrolløren anser at støynivået kan være for høyt, og det i så fall kan foretas en måling av støyen fra et stillestående kjøretøy ved hjelp av en støynivåmåler).

Støynivå på stillestående kjøretøy [dB (A) ved 1/min].

X

X

X

X

8.2. Avgassutslipp

8.2.1. Utslipp fra motorer med elektrisk tenning

8.2.1.1. Utstyr for kontroll av avgassutslipp

Visuell kontroll.

Generell beskrivelse av utslippskontrollsystemet

Partikkelfelle montert [J/N]

X

X

8.2.1.2. Gassutslipp

– For kjøretøyer opp til utslippsklasse Euro 5 og Euro V(1):

Måling ved hjelp av en avgassmåler i samsvar med kravene(1) eller OBD-avlesning. Kontrollen av utslipp fra eksosrøret skal være standardmetoden for vurdering av avgassutslipp. På grunnlag av en likeverdighetsvurdering, og idet det tas hensyn til det relevante typegodkjenningsregelverket, kan medlemsstatene tillate bruk av OBD i samsvar med produsentens anbefalinger og andre krav.

– For kjøretøyer fra og med utslippsklasse Euro 6 og Euro VI(2):

Måling ved hjelp av en avgassmåler i samsvar med kravene(1) eller OBD-avlesning i samsvar med produsentens anbefalinger og andre krav(1).

Målinger gjelder ikke for totaktsmotorer.

Gassutslippsnivåer dersom angitt av produsenten

X

X

X

Spesifikke opplysninger om kjøretøy (VIN) eller motorkode

X

X

X

For kontroll av utslipp fra eksosrøret:

Krav til forkondisjonering av motoren, for eksempel laveste temperatur på olje/vann [°C] og framgangsmåter for å sette motoren i type II-prøvingssekvens

X

X

X

Resultater fra type II-utslippsprøving

X

X

X

Tomgang CO [%]

X

X

X

Høy tomgang CO [%]

X

X

X

Lambda []

X

X

X

For OBD-bruk:

Koplings- og kommunikasjonsprotokoll (standard, spenning på strømforsyning, plassering)

X

X

Liste over DTC-er (klasse A, B1 og B2 gjelder for øyeblikket bare for HDV)

X

X

8.2.2. Utslipp fra motorer med kompresjonstenning

8.2.2.1. Utstyr for kontroll av avgassutslipp

Visuell kontroll.

Generell beskrivelse av utslippskontrollsystemet, for eksempel:

DeNox-system [J/N]

Partikkelfelle montert [J/N]

X

X

Plassering av EGR-system

X

X

Spesifikke opplysninger om (kjøretøy (VIN) eller) motortype

X

X

8.2.2.2. Røyktetthet (opasitet)

Kjøretøyer registrert eller tatt i bruk før 1. januar 1980 er unntatt fra dette kravet

– For kjøretøyer opp til utslippsklasse Euro 5 og Euro V(3):

Måling av avgassens røyktetthet ved fri akselerasjon (ingen belastning fra tomgang opp til avreguleringsturtall) i frigir med clutchen tilkoplet eller ved OBD-avlesning. Kontrollen av utslipp fra eksosrøret skal være standardmetoden for vurdering av avgassutslipp. På grunnlag av en likeverdighetsvurdering kan medlemsstatene tillate bruk av OBD i samsvar med produsentens anbefalinger og andre krav.

Spesifikke opplysninger om kjøretøyets (VIN) motortype

X

X

X

For kontroll av utslipp fra eksosrøret:

Krav til forkondisjonering av motoren, for eksempel laveste temperatur på olje/vann [°C] og framgangsmåter for å sette motoren i type II-prøvingssekvens

X

X

X

k-verdi registrert på kjøretøyets produsentmerke (resultat fra type II-utslippsprøving)

X

X

X

Avreguleringsturtall ved type II-prøvinger

Turtallsbegrenser ved akselerasjon uten belastning [J/N]

X

X

X

– For kjøretøyer fra og med utslippsklasse Euro 6 og Euro VI(4):

Måling av avgassens røyktetthet ved fri akselerasjon (ingen belastning fra tomgang opp til avreguleringsturtall) i frigir med clutchen tilkoplet eller ved OBD-avlesning i samsvar med produsentens anbefalinger og andre krav(1).

Klargjøring av kjøretøyet

1. Kjøretøyer kan kontrolleres uten klargjøring selv om det av sikkerhetsmessige årsaker bør påses at motoren er varm og i tilfredsstillende mekanisk stand.

2. Krav til klargjøring:

i) Motoren skal være helt varm, f.eks. skal motoroljens temperatur målt ved hjelp av en sonde i røret for oljepeilepinnen være minst 80 °C eller tilsvare normal driftstemperatur dersom den er lavere, eller motorblokkens temperatur skal målt ved infrarødt strålingsnivå holde minst en tilsvarende temperatur. Dersom det er umulig å foreta denne målingen på grunn av kjøretøyets konstruksjon, kan motorens normale driftstemperatur fastslås på en annen måte, f.eks. ved at kjøleviften settes i gang.

Beskrivelse av deaktivering av turtallsbegrenser for prøving av fri akselerasjon

X

X

X

For OBD-bruk:

Tillatte DTC-er ved OBD-skanning {koder for NOx-gruppe 3000 for LDV}

X

X

X

Koplings- og kommunikasjonsprotokoll (standard, spenning på strømforsyning, plassering)

X

X

X

Liste over DTC-er (klasse A, B1 og B2 gjelder for øyeblikket bare for HDV)

X

X

X

ii) Eksosanlegget skal renses ved minst tre sykluser med fri akselerasjon eller ved en tilsvarende metode.

Prøvingsprosedyre:

1. Motor og eventuell turbolader skal gå på tomgang før hver syklus med fri akselerasjon påbegynnes. For tunge dieseldrevne kjøretøyer betyr dette minst ti sekunder etter at gasspedalen er sluppet.

2. Hver syklus med fri akselerasjon påbegynnes ved at gasspedalen hurtig (dvs. på under ett sekund) og i én bevegelse, uten å være for brå, trykkes helt inn for å oppnå maksimal innsprøyting fra innsprøytingspumpen.

3. Ved hver syklus med fri akselerasjon skal motoren før gasspedalen slippes nå avreguleringsturtallet eller, for kjøretøyer med automatisk gir, hastigheten angitt av produsenten eller, dersom disse opplysningene ikke er tilgjengelige, to tredeler av avreguleringsturtallet. Dette kan for eksempel kontrolleres ved at motorturtallet overvåkes eller ved at det får gå tilstrekkelig tid fra gasspedalen trykkes inn til den slippes, det vil si minst to sekunder for kjøretøyer i gruppe M2, M3, N2 og N3.

4. Kjøretøyer skal nektes godkjenning bare dersom det aritmetiske gjennomsnittet av minst de tre siste syklusene med fri akselerasjon overskrider grenseverdien. Dette gjennomsnittet kan beregnes ved at det ses bort fra verdier som avviker sterkt fra det målte gjennomsnittet, eller oppnås ved en annen statistisk beregning som tar hensyn til de målte verdienes spredning. Medlemsstatene kan begrense antall prøvingssykluser.

5. For å unngå unødige prøvinger kan medlemsstatene nekte godkjenning av kjøretøyer der de målte verdiene etter mindre enn tre sykluser med fri akselerasjon eller etter syklusene med rensing ligger betydelig over grenseverdiene. På samme måte kan medlemsstatene for å unngå unødige prøvinger godkjenne kjøretøyer der de målte verdiene etter mindre enn tre sykluser med fri akselerasjon eller etter syklusene med rensing ligger betydelig under grenseverdiene.

8.3. Demping av elektromagnetisk interferens

Radiostøy (X)(2)

8.4. Andre punkter knyttet til miljøet

8.4.1. Væskelekkasjer

9. TILLEGGSKONTROLLER FOR KJØRETØYER TIL PERSONTRANSPORT I GRUPPE M2 OG M3

9.1. Dører

9.1.1. Inngangs- og utgangsdører

Visuell kontroll og kontroll av virkemåte.

9.1.2. Nødutganger

Visuell kontroll og kontroll av virkemåte (dersom det er relevant).

9.2. Avduggings- og avisingsanlegg (X)(2)

Visuell kontroll og kontroll av virkemåte.

9.3. Ventilasjons- og varmeanlegg (X)(2)

Visuell kontroll og kontroll av virkemåte.

9.4. Seter

9.4.1. Passasjerseter (herunder seter for medfølgende personale)

Visuell kontroll.

9.4.2. Førersete (tilleggskrav)

Visuell kontroll.

9.5. Innvendig lys og GPS-utstyr (X)(2)

Visuell kontroll og kontroll av virkemåte.

9.6. Ganger, arealer for stående passasjerer

Visuell kontroll.

9.7. Trapper og trinn

Visuell kontroll og kontroll av virkemåte (dersom det er relevant).

9.8. Anlegg for kommunikasjon med passasjerer (X)(2)

Visuell kontroll og kontroll av virkemåte.

9.9. Meldinger (X)(2)

Visuell kontroll.

9.10. Krav til transport av barn (X)(2)

9.10.1. Dører

Visuell kontroll.

9.10.2. Signalutstyr og spesialutstyr

Visuell kontroll.

9.11. Krav til transport av personer med nedsatt bevegelsesevne (X)(2)

9.11.1. Dører, ramper og heiser

Visuell kontroll og kontroll av virkemåte.

9.11.2. Sikringsutstyr for rullestol

Visuell kontroll og kontroll av virkemåte.

9.11.3. Signalutstyr og spesialutstyr

Visuell kontroll.

9.12. Annet spesialutstyr (X)(2)

9.12.1. Anlegg for tilberedning av næringsmidler

Visuell kontroll.

9.12.2. Sanitæranlegg

Visuell kontroll.

9.12.3. Andre innretninger (for eksempel audiovisuelle anlegg)

Visuell kontroll.

(1) Typegodkjent i samsvar med direktiv 70/220/EØF, tabell 1 (Euro 5) i vedlegg I til forordning (EF) nr. 715/2007, direktiv 88/77/EØF og direktiv 2005/55/EF.

(2) Typegodkjent i samsvar med tabell 2 (Euro 6) i vedlegg I til forordning (EF) nr. 715/2007 og forordning (EF) nr. 595/2009 (Euro VI).

(3) Typegodkjent i samsvar med direktiv 70/220/EØF, tabell 1 (Euro 5) i vedlegg I til forordning (EF) nr. 715/2007, direktiv 88/77/EØF og direktiv 2005/55/EF.

(4) Typegodkjent i samsvar med tabell 2 (Euro 6) i vedlegg I til forordning (EF) nr. 715/2007) og forordning (EF) nr. 595/2009 (Euro VI).

MERKNADER:

  • 1 «Kravene» er fastsatt ved typegodkjenning på datoen for godkjenning, første gangs registrering eller ibruktaking samt ved ettermonteringsforpliktelser eller ved nasjonal lovgivning i registreringsstaten. Disse årsakene til feil gjelder bare dersom det er kontrollert at kravene er oppfylt.

  • 2 (X) angir punkter som gjelder kjøretøyets tilstand og dets egnethet til bruk på vei, men som ikke anses som vesentlige ved teknisk kontroll.

Fotnoter

1.

EUT L 127 av 29.4. 2014, s. 51.

2.

Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 715/2007 av 20. juni 2007 om typegodkjenning av motorvogner med hensyn til utslipp fra lette passasjer- og nyttekjøretøyer (Euro 5 og Euro 6) og om tilgang til opplysninger om reparasjon og vedlikehold av kjøretøyer (EUT L 171 av 29.6.2007, s. 1)

3.

Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 595/2009 av 18. juni 2009 om typegodkjenning av motorvogner og motorer med hensyn til utslipp fra tunge kjøretøyer (Euro VI), om tilgang til opplysninger om reparasjon og vedlikehold av kjøretøyer, om endring av forordning (EF) nr. 715/2007 og direktiv 2007/46/EF, og om oppheving av direktiv 80/1269/EØF, 2005/55/EF og 2005/78/EF (EUT L 188 av 18.7.2009, s. 1).

4.

Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 167/2013 av 5. februar 2013 om godkjenning av og markedstilsyn for jordbruks- og skogbrukskjøretøyer (EUT L 60 av 2.3.2013, s. 1).

5.

( Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 168/2013 av 15. januar 2013 om godkjenning av og markedstilsyn for to- eller trehjuls kjøretøyer og firehjuls motorsykler (EUT L 60 av 2.3.2013, s. 52).

6.

( Europaparlaments- og rådsdirektiv 2007/46/EF av 5. september 2007 om fastsettelse av en ramme for godkjenning av motorvogner og deres tilhengere, og av systemer, deler og tekniske enheter til slike motorvogner (rammedirektiv) (EUT L 263 av 9.10.2007, s. 1).

7.

( Rådsdirektiv 1999/37/EF av 29. april 1999 om registreringsdokumenter for kjøretøyer (EFT L 138 av 1.6.1999, s. 57).

Til forsiden