3 Tilgjengeliggjøring av teknisk kjøretøyinformasjon

3.1 Gjeldende rett

Vegtrafikkloven § 19 a hjemler regulering av periodisk kontroll av kjøretøy (såkalt «EU-kontroll»). I forskrift av 13. mai 2009 nr. 591 om periodisk kontroll av kjøretøy (PKK-forskriften), gis nærmere regler om gjennomføring av periodisk kontroll av norskregistrerte kjøretøy, godkjenning og krav til kontrollorgan, teknisk leder og kontrollør, tilsyn med og reaksjoner overfor disse, samt gebyr for godkjenning. Gjeldende regelverk for periodisk kontroll av kjøretøy har ikke plikter rettet mot kjøretøyfabrikanter.

PKK-forskriften § 9 stiller generelle krav til at kontrollorgan blant annet skal ha nødvendige tekniske data tilgjengelig for kjøretøy som skal kontrolleres. Dette kan, men må ikke nødvendigvis, omfatte de tekniske kjøretøyopplysningene regulert i Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2019/621. Det er heller ikke stilt krav til hvor kontrollorgan skal kunne hente de tekniske opplysningene til bruk ved gjennomføringen av periodisk kontroll.

Kontrollorgan får i dag i hovedsak tilgang til kjøretøytekniske opplysninger via virksomheter som selger sammenstillinger av slike opplysninger. Løsningene baserer seg i stor grad på private avtaler mellom kontrollorganene og kommersielle aktører.

3.2 Forslaget i høringsnotatet

3.2.1 Hjemmel til å pålegge kjøretøyfabrikantene og deres representanter til å tilgjengeliggjøre teknisk kjøretøyinformasjon

I høringsnotatet ble det foreslått å innføre en fullmaktsbestemmelse i vegtrafikkloven som skal sikre tilstrekkelig hjemmelsgrunnlag til å kunne gjennomføre forordning (EU) 2019/621 i norsk rett.

Nevnte forordning stiller krav til at kjøretøyfabrikanter gjør kjøretøyteknisk informasjon tilgjengelig i forbindelse med periodisk kjøretøykontroll. Opplysningene som skal gjøres tilgjengelige gjelder blant annet teknisk informasjon om bremseutstyr, styring, sikt, lykter og elektrisk utstyr, aksler, hjul, dekk, sikkerhetsutstyr, avgassutstyr mv., jf. art 4. Opplysningene skal stilles til rådighet senest seks måneder etter at kjøretøyet er registrert eller tatt i bruk. Forordningen regulerer også tilfeller med trinnvis, blandet eller etappevis typegodkjenning.

Forslaget i høringsnotatet innebærer at det innføres et nytt tredje ledd i vegtrafikkloven § 19 som gir departementet hjemmel til i forskrift å gi regler om at kjøretøyfabrikanter eller deres representanter skal gjøre tilgjengelig tekniske opplysninger om kjøretøy til bruk i kontroll av kjøretøy.

Forslaget vil sikre kontrollorganene og relevante kompetente myndigheter, tilgang til opplysninger som kan være nødvendige eller hensiktsmessige for gjennomføring av kontroll, og vil kunne være et alternativ der opplysningene ikke gjøres tilgjengelig på annen måte.

3.2.2 Virkeområdet for tilgjengeliggjøring av teknisk kjøretøyinformasjon

I høringsnotatet ble det vurdert to alternative virkeområder for den aktuelle fullmaktsbestemmelsen i vegtrafikkloven. Det første alternativet var at plikten for kjøretøyfabrikantene og deres representanter til å utlevere kjøretøyteknisk informasjon avgrenses til bruk i periodisk kontroll av kjøretøy. Dette hjemmelsgrunnlaget ble foreslått plassert i vegtrafikkloven § 19 a, som nytt tredje ledd, ettersom bestemmelsen regulerer periodisk kjøretøykontroll.

Det andre alternativet var at plikten til å utlevere kjøretøyteknisk informasjon ikke bare skulle gjelde periodisk kjøretøykontroll, men bruk i kontroll av kjøretøy generelt. Dette inkluderer også kontroll langs veg, jf. vegtrafikkloven § 19 og forvaltningskontroll som innebærer såkalt «hallkontroll», jf. vegtrafikkloven § 14. Dette forslaget ble foreslått hjemlet i vegtrafikkloven § 19, som nytt tredje ledd, ettersom bestemmelsen regulerer kontroll av kjøretøy generelt.

Fordi sistnevnte forslag også vil gjelde andre kontrollformål enn periodisk kjøretøykontroll, vil virkeområdet være større enn det som er nødvendig for å gjennomføre forordning (EU) 2019/621 i norsk rett. Bakgrunnen for forslaget om et større virkeområde for utlevering av kjøretøyopplysninger, var blant annet at tilgjengeliggjøring av teknisk informasjon om kjøretøy kan bli tema for fremtidige EU-rettsakter knyttet til kontroll av kjøretøy. I tillegg kan det være formålstjenlig allerede nå å etablere en lovhjemmel som kan dekke et fremtidig behov for tilgang på teknisk kjøretøyinformasjon på flere kontrollområder.

I høringsnotatet ble det vist til at det i Statens vegvesens forvaltningskontroll, som innebærer teknisk kontroll av kjøretøy i hall, kan være hensiktsmessig med tilgang på teknisk informasjon om kjøretøy. Eksempelvis kan de tillatte toleranse- og grenseverdier, som fabrikanten setter på slitasjedeler, utslippsnivåer m.m. for det enkelte kjøretøy, være relevante som vurderingsgrunnlag i forbindelse med godkjenning av kjøretøy, etter forskrift av 28. juni 2022 nr. 1233 om godkjenning av bil og tilhenger til bil (bilforskriften).

Det ble i høringsnotatet videre vist til at det også kan være hensiktsmessig å ha tilgang på slik informasjon når Statens vegvesen utfører kontroll langs veg. Her vil Statens vegvesen kunne kontrollere om mangler fra siste periodiske kontroll er rettet, samt kontrollere om det er behov for å pålegge full teknisk kontroll av kjøretøyet.

I høringsnotatet ble forslaget til ordlyd derfor foreslått å gjelde kontroll av kjøretøy generelt.

3.2.3 Nærmere om fabrikant og fabrikantens representant

I høringen ble det foreslått at pliktsubjektene «fabrikant» og «fabrikantens representant» skulle fremgå klart av ordlyden. Det ble videre bemerket at fabrikant og fabrikantens representant skal forstås på samme måte som i vegtrafikklovgivningen ellers, jf. Europaparlaments og Rådets forordninger (EU) 2013/167, 2013/168 og direktiv 2007/46/EF.

Definisjonen av kjøretøyfabrikant og fabrikantens representant følger også av forskrift av 4. oktober 1994 nr. 918 om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften) § 10-2.

3.2.4 Nærmere om et eventuelt behov for ytterligere sanksjonsmuligheter

I høringsnotatet ble det gjort en vurdering av behovet for å innføre en hjemmel for å kunne reagere mot eventuelle brudd på den foreslåtte plikten til å gjøre tilgjengelig teknisk kjøretøyinformasjon, på andre måter enn det som følger av den generelle straffebestemmelsen i vegtrafikkloven § 31.

Behovet for å innføre en eventuell reaksjon ble vurdert som lite, ettersom det finnes svært få norske kjøretøyfabrikanter i Norge, og fordi det ikke er stilt krav om bruk av de aktuelle opplysningene i kjøretøykontroll. Det ble videre vist til at Sverige har valgt å ikke innføre noen sanksjoner ved brudd på pliktene som følger av forordning (EU) 2019/621. Det ble derfor ikke foreslått noen sanksjonshjemmel i høringsnotatet, men Statens vegvesen ba særskilt høringsinstansene om innspill til om det bør reageres mot brudd på informasjonsplikten, og eventuelt hvordan det skal reageres.

3.3 Høringsinstansenes syn

Norges Trafikkskoleforbund støtter forslaget om å innføre en fullmaktsbestemmelse i vegtrafikkloven og at forordningen gjennomføres i PKK-forskriften. Forbundet foreslår videre at hjemmelen gjelder både for periodisk kontroll av kjøretøy og kontroll generelt, og viser til at man ved en kombinasjon tilgodeser både den periodiske kvalitetssikringen og den sporadiske. Forbundet bemerker at også plasseringen av bilens understellsnummer bør komme tydelig fram i opplysningene fra kjøretøyfabrikantene.

Norsk Veteranvogn Klubb uttaler at forslaget per i dag vil ha liten relevans for deres medlemmer, men at forslaget anses hensiktsmessig.

Norsk Trafikkmedisinsk forening finner at Statens vegvesens forslag ivaretar de trafikksikkerhetsmessige forhold som forslagene innebærer, og har ingen kommentarer ut over det.

De tre ovennevnte høringsinstansene som hadde kommentarer til forslaget var utelukkende positive. Ingen av høringsinstansene hadde merknader til hvorvidt det bør reageres mot brudd på den foreslåtte bestemmelsen. Det var heller ingen øvrige høringsinstanser som hadde merknader til andre deler av høringsnotatet.

3.4 Departementets vurderinger og forslag

Departementet konstaterer at ingen høringsinstanser er negative til forslaget om å innføre en hjemmel for at kjøretøyfabrikantene får en plikt til å utlevere teknisk informasjon om kjøretøy til bruk i kontroll, eller å gjennomføre forordningen i norsk rett.

Norges Trafikkskoleforbund sitt innspill som gjelder opplysninger om bilens understellsnummer er ikke tema for denne høringen og vil først bli aktuelt å vurdere i forbindelse med forskriftsarbeidet.

Nærmere om behovet for tilgjengeliggjøring av opplysninger

Forslaget i høringsnotatet var å pålegge kjøretøyfabrikantene eller deres representanter å «utgi» tekniske opplysninger. Etter departementets syn samsvarer ikke en slik ordlyd med ordlyden i forordningen som viser til at informasjonen «shall be made available». Departementet foreslår derfor at ordlyden endres til «gjøre tilgjengelig», slik at den samsvarer bedre med forordningen.

Departementet ser nytten av å sikre kontrollorganene tilgang til opplysninger som kan være nødvendige eller hensiktsmessige for gjennomføring av kontroll, og vil kunne være et alternativ der opplysningene ikke gjøres tilgjengelig på annen måte. Selv om nødvendig informasjon i stor grad kan innhentes frivillig, kan det av ulike grunner, eksempelvis konkurransehensyn, i enkelte tilfeller være utfordrende å få tilgang til nødvendig informasjon på frivillig basis.

Kjøretøyfabrikanter og deres kontaktpunkt

Forordningen pålegger kjøretøyfabrikanten å utpeke et kontaktpunkt som er ansvarlig for å gi adgang til kjøretøyets tekniske opplysninger. Fabrikantens kontaktpunkt vil derfor også være et pliktsubjekt i tillegg til fabrikanten. Kontaktpunktet kan, men må ikke nødvendigvis, være fabrikantens representant (typisk importør).

I høringsnotatet var «kjøretøyfabrikanter eller deres representanter» foreslått som pliktsubjekter. Etter departementets syn samsvarer ikke en slik ordlyd med ordlyden i forordningen. Departementet viser til at kjøretøyfabrikanten kan utpeke et kontaktpunkt som ikke nødvendigvis er fabrikantens representant. Departementet mener følgelig at ordlyden bør endres til «kjøretøyfabrikanter og deres kontaktpunkt», slik at ordlyden samsvarer med forordningen.

Virkeområdet for tilgjengeliggjøring av teknisk kjøretøyinformasjon

Hensikten med kravet i forordning (EU) 2019/621 om at kjøretøyfabrikantene og deres kontaktpunkt gjør tilgjengelig teknisk kjøretøyinformasjon, er å sikre at kontrollorganene og de relevante, kompetente myndighetene har tilgang på opplysninger som kan være nødvendige eller hensiktsmessige for gjennomføring av periodisk kontroll av kjøretøy. Et forslag om å gjøre tilgjengelig kjøretøyopplysninger til bruk i kontroll av kjøretøy generelt vil også omfatte andre kontrollformål utover periodisk kjøretøykontroll. Et slikt virkeområde vil da gå lenger enn det som er nødvendig for å gjennomføre forordningen i norsk rett.

Departementet vurderer det likevel slik at det vil kunne være nyttig med tilgang til kjøretøytekniske opplysninger på flere kontrollområder, særlig for Statens vegvesens arbeid med kontroll og godkjenning av kjøretøy. Departementet bemerker at teknologien er i stadig utvikling, og at det er viktig med oppdatert teknisk informasjon om kjøretøyene for både kontrollorganene og kontrollmyndighetene, slik at kontrollene kan gjennomføres så riktig som mulig.

Departementet har også merket seg at Sverige, ved gjennomføringen av forordning (EU) 2019/621 nasjonalt, har regulert kjøretøyfabrikantenes plikt til å utlevere teknisk kjøretøyinformasjon til å gjelde både bruk i kontroll langs veg og periodisk kontroll av kjøretøy. Departementet viser videre til at ingen av høringsinstansene har uttalt seg negativt til forslaget, samt at Norges Trafikkskoleforbund uttrykkelig støtter at bestemmelsens virkeområde skal gjelde bruk i kontroll generelt. På bakgrunn av dette opprettholder departementet forslaget om at virkeområdet skal gjelde kontroll av kjøretøy generelt.

Bruk av de tekniske opplysningene i periodisk kjøretøykontroll

Departementet bemerker at verken gjennomføringsforordningen (2019/621/EU) eller hoveddirektivet (2014/45/EU) stiller nærmere krav om faktisk innhenting eller bruk av de aktuelle kjøretøytekniske opplysningene. Behovet for slik informasjon varierer mellom medlemsstatene og avhenger blant annet av hvilket kontrollregime landene har valgt. Departementet anser det derfor hverken nødvendig eller hensiktsmessig å stille et nasjonalt krav om at kontrollorganene må bruke fabrikantenes kjøretøytekniske opplysninger.

Nærmere om et eventuelt behov for ytterligere sanksjonsmuligheter

Departementet har merket seg at ingen av høringsinstansene hadde merknader til høringsnotatets omtale av et eventuelt behov for å innføre flere sanksjonsmuligheter for brudd på plikten til å tilgjengeliggjøre kjøretøytekniske opplysninger. Departementet støtter vurderingene i høringsnotatet og viser til at brudd på vegtrafikkloven med forskrifter uansett vil kunne anmeldes og straffes etter vegtrafikkloven § 31. Departementet vurderer at det ved gjennomføringen ikke er nødvendig med ytterligere reaksjonsmuligheter. Avhengig av utviklingen og erfaringene, kan det eventuelt bli aktuelt å vurdere dette senere.

Vegtrafikkloven § 31 siste ledd gir hjemmel for å innføre gebyr for overtredelser av vegtrafikklovgivningen. Bestemmelsen er generell, og dersom det viser seg å være behov for overtredelsesgebyr i tillegg, vil dette kunne innføres i forskrift med hjemmel i gjeldende § 31, jf. § 31 a. Departementet har derfor vurdert at det ikke er behov for ytterligere lovbestemmelser om dette.