2 Bakgrunn for lovforslaget
Forslagene i denne proposisjonen er en oppfølging av punkt 18 i kapittel 4 i politisk plattform for en regjering utgått av Høyre og Fremskrittspartiet. Her fremgår det at «alle som søker norsk statsborgerskap skal beherske et minimum av norsk muntlig og gjennomgå en test i samfunnskunnskap. Prøven skal bestås, men med rimelige unntaksbestemmelser.»
Formålet med forslaget om endring i vilkårene for statsborgerskap, er å sikre at de som blir norske statsborgere behersker et minimum av norsk muntlig og har grunnleggende kunnskaper om det norske samfunnet, som kunnskap om viktige historiske, sosiale, økonomiske, kulturelle og politiske forhold i Norge, og har fått kunnskap om egne rettigheter, muligheter og plikter i det norske samfunnet. Vilkåret tydeliggjør forventningen om at innvandrere har ansvar for å lære språket og det norske samfunnet å kjenne. Slike kunnskaper er viktige forutsetninger for deltakelse i samfunnet. Statsborgerskapet symboliserer tilhørighet og lojalitet til det norske fellesskapet og de prinsipper som ligger til grunn for dette. For å bli norsk statsborger bør det kreves at søkeren har grunnleggende kjennskap til det norske samfunnet og behersker språket på et visst nivå.
En stor andel av de som søker norsk statsborgerskap og som omfattes av det nye kravet, er i gruppen som har krav på gratis opplæring i norsk og samfunnskunnskap etter introduksjonsloven. De har gode forutsetninger for å oppfylle de nye vilkårene i statsborgerloven. Nordiske borgere og personer som har opphold etter EØS/EFTA-regelverket har verken rett eller plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap etter introduksjonsloven, eller plikt til å gå opp til avsluttende prøver. Det er likevel også for denne gruppen i dag et vilkår om dokumentasjon av gjennomført norskopplæring eller dokumentasjon av tilstrekkelige kunnskaper i norsk eller samisk, dersom de søker om statsborgerskap. Departementet mener derfor at det også for disse personene bør stilles krav om bestått prøve i samfunnskunnskap og et minimum av muntlige ferdigheter for å få norsk statsborgerskap. Med utvikling av læringsressursen www.samfunnskunnskap.no på en rekke språk til bruk i opplæringen i samfunnskunnskap i forbindelse med innføring av avsluttende prøver, vil det være mulig å tilegne seg kunnskapen på egenhånd.
2.1 Høringen
Forslagene i denne proposisjonen har vært på høring. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet sendte 24. oktober 2014 ut høringsnotat med forslag til endringer i statsborgerloven. Høringsnotatet ble også lagt ut på departementets nettsider. Innholdet i høringsnotatet blir presentert i tilknytning til de enkelte forslag til lovendringer.
2.2 Høringsinstansene
Forslagene i denne proposisjonen ble sendt på høring til følgende institusjoner og organisasjoner:
Departementene
Fylkesmennene
Arbeids- og velferdsdirektoratet (NAV)
Datatilsynet
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi)
Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO)
Statistisk sentralbyrå
Stortingets ombudsmann for forvaltningen
Skatteetaten
Utdanningsdirektoratet
Utlendingsdirektoratet (UDI)
Utlendingsnemnda (UNE)
Vox
Fylkeskommunene
Kommunene
Amnesty International Norge
Antirasistisk senter
Den norske Helsingforskomité
Den norske advokatforening
Dysleksiforbundet
Faglig forum for kommunalt flyktningarbeid (FFKF)
Funksjonshemmedes fellesorganisasjon
Human rights service
Innvandrernes Landsorganisasjon (INLO)
Interesseorganisasjonen for kommunal voksenopplæring (IKVO)
Islamsk råd
Juridisk rådgivning for kvinner (JURK)
Juss-Buss
Jussformidlingen i Bergen
Jusshjelpa i Nord-Norge
Kristent interkulturelt arbeid (KIA)
MIRA-Senteret
Norges juristforbund
Norges Røde Kors
Norske Kvinners Sanitetsforening
Norsk innvandrerforum
Norsk Folkehjelp
OMOD – Organisasjonen mot offentlig diskriminering
Samarbeidsforum for funksjonshemmedes fellesorganisasjon (SAFO)
Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF)
SOS rasisme
Voksenopplæringsforbundet (VOFO)
Næringslivets hovedorganisasjon (NHO)
Handels- og servicenæringens hovedorganisasjon (HSH)
KS – Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon
Arbeidsgiverforeningen Spekter
Akademikerne
Landsorganisasjonen i Norge (LO)
Unio – Hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede
Utdanningsforbundet
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS)
Følgende høringsinstanser hadde merknader til forslaget:
Kunnskapsdepartementet
Høgskolen i Hedemark
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi)
Likestilling og diskrimineringsombudet (LDO)
NAV Kristiansand
Statistisk sentralbyrå
Universitetet i Bergen Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium
Universitetet i Bergen Senter for kvinne og kjønnsforskning
Universitetet i Oslo
Utdanningsdirektoratet
Utlendingsdirektoratet
Utlendingsnemnda
VOX
Troms fylkeskommune
Rektornettverket for Nord-Trøndelag
Askøy kommune
Gloppen kommune
Grong kommune
Kristiansand kommune
Kvinesdal kommune
Molde kommune
Nittedal kommune
Oslo kommune
Sandnes kommune
Skjervøy kommune
Stavanger kommune
Trondheim kommune
Verran kommune
Vestvågøy kommune
Delta voksenopplæringssenter
Gran og Lunner voksenopplæring
Kongsgård skolesenter
Ledernettverk i voksenopplæringene i Østfold
Lund ungdomsskole
Lærere ved Nygård skole i Bergen
Steinkjer voksenopplæring
Tynset opplæringssenter
Ålesund voksenopplæringssenter
Faglig forum for kommunalt flyktningarbeid (ffkf)
Nasjonalt fagråd for norsk som andrespråk
Norges dialog og fredsforum
Folkeuniversitetet
Utdanningsforbundet
Den Norske advokatforening
Interesseorganisasjon for kommunal voksenopplæring (IKVO)
Juss-Buss
Kommunesektorenes organisasjon
Jussformidlingen-Bergen
Næringslivets hovedorganisasjon
Tore Andreas Larsen
Følgende høringsinstanser hadde ikke merknader til forslaget:
Helse- og omsorgsdepartementet
Justis- og beredskapsdepartementet
Klima- og miljødepartementet
Samferdselsdepartementet
Utenriksdepartementet
Arbeids- og velferdsdirektoratet
Datatilsynet
Skattedirektoratet
Handelshøyskolen BI