12 Fri rettshjelp
12.1 Gjeldende rett
12.1.1 Generelt om ordningen med fri rettshjelp
Adgangen til fri rettshjelp er regulert i rettshjelploven. Formålet med fri rettshjelp er å sikre nødvendig juridisk bistand til personer som ikke selv har økonomiske forutsetninger for å kunne ivareta et rettshjelpsbehov av stor personlig og velferdsmessig betydning, jf. rettshjelploven § 1. Fri rettshjelp omfatter ikke bistand som dekkes av andre ordninger eller utgifter som kan erstattes på annen måte, jf. rettshjelploven § 5. Fri rettshjelp betales helt eller delvis av staten og gis som fritt rettsråd, fri sakførsel eller fritak for rettsgebyr, jf. rettshjelploven § 1. Fri rettshjelp ytes som hovedregel av privatpraktiserende advokater, jf. rettshjelploven § 2. Loven angir i hvilke sakstyper det kan gis fri rettshjelp og om retten til fri rettshjelp er avhengig av søkers inntekt og formue. Mottakere av fri rettshjelp skal betale en egenandel av utgiftene til bistand dersom rettshjelpen er gitt etter behovsprøving, jf. rettshjelploven § 9.
12.1.2 Særlig om ordningen med fritt rettsråd
Fritt rettsråd er rettshjelp som gis utenfor rettergang, for eksempel i saker for fylkesmannen. Loven angir i hvilken type saker fritt rettsråd kan innvilges og om det skal skje etter en behovsprøving, dvs. at den kan innvilges til den som har inntekt og formue under bestemte grenser fastsatt av departementet, jf. rettshjelploven § 11.
Ved fritt rettsråd er advokatsalæret som hovedregel begrenset til fastsatt stykkpris etter forskrift 12. desember 2005 nr. 1442 om salær fra det offentlige til advokater m.fl. etter faste satser ved fri rettshjelp og i straffesaker (stykkprisforskriften) § 5. Dette innebærer at betalingen for bistanden er standardisert og begrenset til et fast timetall. Advokaten vil altså få samme betaling uavhengig av hvor mange timer han eller hun faktisk bruker på saken.
12.1.3 Pasienter i psykisk helseverns tilgang til fri rettshjelp
Pasienten har rett til fri sakførsel uten behovsprøving og egenandel i saker for kontrollkommisjonen eller domstolen om blant annet tvungen observasjon og etablering eller opprettholdelse av tvungent psykisk helsevern. Dette følger av rettshjelploven §§ 16 og 17.
Pasienten har som hovedregel ikke krav på fri rettshjelp ved klage til fylkesmannen på vedtak om behandling uten samtykke (blant annet tvangsmedisinering og tvangsernæring). Det kan likevel unntaksvis innvilges fritt rettsråd etter behovsprøving dersom saken objektivt sett berører søker i særlig sterk grad, jf. rettshjelploven § 11 tredje ledd.
12.2 Forslag i NOU 2011: 9
Utvalgets flertall foreslo at pasienter i psykisk helsevern skulle få fritt rettsråd uten behovsprøving og egenandel ved etableringen av tvungen observasjon og tvungent psykisk helsevern. Utvalgets flertall foreslo også at pasientene skulle få fritt rettsråd uten behovsprøving og egenandel ved klage til fylkesmannen over vedtak om behandling uten samtykke (tvangsmedisinering mv.). Flertallet forutsatte at stykkprisforskriften skulle endres slik at pasienter skulle få tre timer fritt rettsråd ved etablering av tvungent psykisk helsevern. Flertallet la videre i sine beregninger av de økonomiske konsekvensene av forslaget om rett til fritt rettsråd ved klage til fylkesmannen over vedtak om behandling uten samtykke til grunn at det skulle gis fem timer med fritt rettsråd.
12.3 Høringsinstansenes syn
De fleste høringsinstansene som uttalte seg om utvidelse av ordningen med fri rettshjelp var positive til forslagene. Justis- og beredskapsdepartementet var for eksempel prinsipielt sett enige i de utvidelsene av rett til fri rettshjelp som utvalget la opp til og i at eventuelle utvidelser burde gis uten behovsprøving. Helsedirektoratet og Helsetilsynet var også positive.
Ingen instanser hadde innvendinger mot forslaget om å gi pasienten fritt rettsråd uten behovsprøving og egenandel ved klage til fylkesmannen over vedtak om behandling uten samtykke.
Flertallet av høringsinstansene som uttalte seg om spørsmålet, bl. a. Sykepleierforbundet, Kontrollkommisjonen for Diakonhjemmet sykehus, Statens helsetilsyn og Likestillings- og diskrimineringsombudet, støttet forslaget om å gi tre timer fritt rettsråd ved etablering av tvang. Kontrollkommisjon I for Akershus skrev imidlertid:
«Ved advokathjelp ved etableringen kan man få en diskusjon mellom vedtaksansvarlige, advokaten og pasienten som fører til tidsspill og unødvendig byråkrati ved etableringen og en forsinket start på behandlingen. Det må også taes hensyn til at svært mange pasienter ved etablerings-/observasjonstidspunktet er så syke at noen fornuftig samtale ikke er mulig de første timene eller døgnet. Det ekstra arbeid en vil oppleve dersom de skal ha gjennomgang av saken med advokat på dette tidspunktet står ikke i noe rimelig forhold til den økte arbeidsbelastning og dokumentasjon dette krever.»
12.4 Departementets vurderinger og forslag
Bruk av tvang i psykisk helsevern er alvorlige inngrep mot dem det gjelder. Pasienten har åpenbart interesse i at det blir ført kontroll med lovligheten av tvangsvedtakene.
Regelverket om bruk av tvang balanserer hensynet til pasientens integritet mot samfunnets plikt til å ta vare på personer som ikke selv er i stand til det og samfunnets behov for beskyttelse mot farlig atferd. Samfunnet har derfor også en interesse i at en uavhengig instans vurderer om regelverket i den enkelte sak praktiseres innenfor de rammene lovgiver har gitt og i tråd med de internasjonale konvensjonene Norge har sluttet seg til.
Fri rettshjelp er ofte en forutsetning for at pasienten kan bruke sine prosessuelle rettigheter.
12.4.1 Fritt rettsråd før det tas endelig stilling til etablering av tvang
Det er et mål å redusere bruken av tvang i psykisk helsevern. Juridisk bistand ved etablering av tvang kan tenkes å medføre reduksjon i antallet tvangsvedtak og vil bidra til riktigere bruk av bestemmelsene om bruk av tvang.
Departementet er likevel i tvil om hvor hensiktsmessig det er å gi rett til advokatbistand før det etableres tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern. Pasienten vil oftest være svært syk når det er aktuelt å etablere tvang. Det er derfor ikke opplagt at det er en fordel for pasienten at prosessen med etablering av tvang trekker ut. Pasienten vil dessuten ha krav på fri sakførsel, jf. rettshjelploven §§ 16 og 17, ved klage på etablering av tvangsinnleggelsen til Kontrollkommisjonen og eventuell domstolsbehandling. I praksis vil Kontrollkommisjonen raskt oppnevne advokat til en pasient som ikke er enig i innleggelsen. Departementet er derfor kommet til at denne delen av forslaget ikke bør følges opp.
12.4.2 Fritt rettsråd ved klage over vedtak om behandling uten eget samtykke
Departementet er enig med flertallet i utvalget i at pasientene har det samme behovet for å få ivaretatt rettssikkerheten sin ved vedtak om behandling uten eget samtykke (tvangsmedisinering mv.) som ved vedtak om tvangsinnleggelse. Departementet slutter seg derfor til forslaget om rett til fritt rettsråd uten behovsprøving og egenandel ved klage til fylkesmannen over vedtak om behandling uten eget samtykke.
Utvalgets flertall foreslo ingen begrensning i antallet timer det skal kunne gis fritt rettsråd, men la til grunn fem timer i sine økonomiske beregninger. Departementet viser til at innlemming av nye saker i rettshjelpsordningen vil kunne virke prosessdrivende i den forstand at antallet klager øker. Dette gjelder særlig når hjelpen gis uten behovsprøving og søker ikke har økonomiske utlegg og derfor ikke noe økonomisk insentiv til å begrense kostnadene. Departementet foreslår derfor at adgangen til fritt rettsråd gis i form av stykkpris med fem ganger den offentlige salærsatsen. Det forutsetter endringer i stykkprisforskriften.