3 Forhandlingene

Konvensjonen kom på plass etter lang tids internasjonale forhandlinger. Bakgrunnen for forhandlingene lå i den globale risiko for helse og miljø som kvikksølv utgjør. I 2001 ble det innenfor rammen av FNs miljøprogram (UNEP) enighet om å gjøre en global risikovurdering. Denne konkluderte med at det var behov for global handling. Norge foreslo sammen med Sveits i 2003 å starte forhandlinger om en ny global konvensjon for kvikksølv. Dette var det likevel ikke enighet om, og først i 2009, etter at USA snudde i saken, ble det enighet om å starte forhandlingene.

Avtalen ble fremforhandlet av en forhandlingskomité under ledelse av FNs miljøprogram. Deltakelse i forhandlingskomiteen har vært åpen for alle stater, samt internasjonale organisasjoner og representanter fra det sivile samfunn som observatører. På det avsluttende femte forhandlingsmøtet var alle substansielle forhold avklart.

På den diplomatiske konferansen i Japan ble det fattet vedtak som ga mandat til forberedende arbeid frem til konvensjonen trer i kraft. Det ble opprettet et eget interimsekretariat for arbeidet, og dette ble lagt til FNs miljøprogram.