Prop. 160 L (2016–2017)

Endringer i regnskapsloven mv. (forenklinger)

Til innholdsfortegnelse

8 Økonomiske og administrative konsekvenser

Regnskapslovutvalget redegjorde for de antatte økonomiske og administrative konsekvensene av sine forslag i første delutredning, NOU 2015: 10 kapittel 14, og andre delutredning, NOU 2016: 11 kapittel 15. Kapitlene omtaler også økonomiske og administrative konsekvenser av forslag som ikke er vurdert og behandlet i denne proposisjonen.

Forslagene i denne proposisjonen vil innebære forenklinger og være kostnadsbesparende for regnskapspliktige, og vil bidra til regjeringens mål om å skape forenklinger for næringslivet. Samlet sett vil årlige bruttobesparelser for de tre forenklingstiltakene kunne være opp mot 1 mrd. kroner, ifølge kalkyler utarbeidet av Nærings- og fiskeridepartementet basert på Rambølls undersøkelse av næringslivets administrative kostnader for å oppfylle lover og regler fra 2008 og volumtall fra Brønnøysundregistrene.

Det er slik departementet ser det, et stort innsparingspotensial for foretakene som velger å avlegge årsregnskap etter en regel om begrenset regnskapsplikt. Fremstillingen av informasjonen for regnskapsformål vil være tilnærmet kostnadsfri da den bygger på arbeid som er gjort for å oppfylle pliktene etter bokførings- og skatteregelverket. Statistikk utarbeidet av Brønnøysundregistrene viser at for antall godkjente årsregnskap for enkeltpersonforetak for regnskapsåret 2015, har 2805 av 2811 av enkeltpersonforetak oppgitt at de følger regnskapsreglene for små foretak, og 1671 av 1719 ansvarlig selskap (ANS) har oppgitt at de følger regnskapsreglene små foretak. Kalkyler utarbeidet av Nærings- og fiskeridepartementet estimerer gjennomsnittsforbruket i tid for små foretak til å utarbeide og sende inn årsregnskap med vedlegg på ca. 80 timer. Nærings- og fiskeridepartementet anslår forsiktig at det etter den foreslåtte regelen om begrenset regnskapsplikt kan spares minst 20 prosent av denne tiden, det vil si 16 timer, og anslår derved en potensiell årlig besparelse på 42,9 millioner kroner. Samtidig antar departementet at ulempen for regnskapsbrukerne vil være moderat for den aktuelle typen foretak.

Forslaget forutsetter likevel at det utarbeides en egen regnskapsstandard om begrenset regnskapsplikt som skal gjelde for enkelte regnskapspliktige som er små foretak. Departementet ser det som hensiktsmessig at Norsk RegnskapsStiftelse utarbeider denne regnskapsstandarden. Et slikt arbeid vil trolig medføre noe administrative og økonomiske konsekvenser for Norsk RegnskapsStiftelse. Departementet legger til grunn at Norsk RegskapsStiftelse kan utføre dette arbeidet ved bruk av stiftelsens egne ressurser.

Forslaget om at små foretak ikke har plikt til å utarbeide årsberetning, vil redusere økonomiske og administrative byrder for de regnskapspliktige som omfattes av definisjonen av små foretak. Besparelsene ved å fjerne kravet til årsberetning for små foretak inklusive aksjeselskaper, vil være tiden det tar å utarbeide årsberetning på gjennomsnittlig basis sett i forhold til hvor mange som omfattes av forslaget. Kostnadene for utarbeidelse av en årsberetning er svært varierende avhengig av foretakets størrelse og kompleksitet. For de enkleste foretakene er dette gjort på kort tid, men for de større foretakene er dette en mer kompleks prosess fra utarbeidelsen av årsberetningen til den er ferdig signert og kan sendes inn. Basert på Rambølls undersøkelse, en standard timepris inklusive sosiale kostnader på 600 kroner, og statistikk utarbeidet av Brønnøysundregistrene som viser at for antall godkjente årsregnskap for regnskapsåret 2015 anga 285 011 av totalt 299 724 regnskapspliktige enheter at de har fulgt regnskapsreglene for små foretak, anslår Nærings og fiskeridepartementet en potensiell årlig innsparing på 735,3 millioner kroner for dette forslaget.

Proposisjonen inneholder forslag om at små foretak må opplyse i note om usikkerhet ved fortsatt drift, ettersom dette ikke lenger fremgår av årsberetningen, men ulempen ved dette kravet, antas å være begrenset.

Hovedargumentet for forslaget om å ikke videreføre kravet til åpningsbalanse ved stiftelse, fusjon, fisjon eller omdanning av aksjeselskap til allmennaksjeselskap, er at nytten av åpningsbalansen anses som liten. Nærings- og fiskeridepartementet antar at det er ca. 10 prosent av nye aksjeselskaper som stiftes med tingsinnskudd. Statistikk utarbeidet av Brønnøysundregistrene viser at antallet nye aksjeselskaper var henholdsvis 27 918 i 2016 og 26 706 i 2015, og at antallet gjennomførte fusjoner var 3 483 i 2016 og antallet gjennomførte fisjoner var 3 053 i 2016. Tidsbruken for å utarbeide åpningsbalanse kan ifølge Rambølls undersøkelse være svært omfattende. Ved omdanning av aksjeselskap til allmennaksjeselskap, er også utarbeidelse av åpningsbalanse en omfattende oppgave. Nærings- og fiskeridepartementet anslår en potensiell årlig besparelse på 233 millioner kroner. Ulempene for regnskapsbrukerne antas å være begrenset ved dette forslaget, ettersom den aktuelle informasjonen vil være tilgjengelig på annen måte. Utvidelser av informasjonsplikten for å dekke Skatteetatens kontrollbehov vil likevel kunne medføre økte kostnader for Skatteetaten og økte rapporteringsbyrder for virksomhetene som omfattes. Det gjør at størrelsen på netto innsparing som følge av forslaget om åpningsbalanser er noe usikker.

Samlet forenklingsgevinst anslås således av Nærings- og fiskeridepartementet til om lag 968 millioner kroner. Forenklingsforslagene gir foretakene en valgfrihet, og de faktiske besparelsene vil derfor avhenge av hvor mange som benytter seg av de mulighetene forslagene åpner for. Netto innsparing blir også lavere dersom Skatteetaten og eventuelt Statistisk sentralbyrå må hente inn nødvendig informasjon på en annen måte. Forslagene kan innebære noe økte kontrollutgifter. Departementet legger til grunn at dette vil dekkes innenfor gjeldende budsjettrammer.

Til dokumentets forside