11 Krav til naboeiendommer

11.1 Gjeldende rett

I jernbaneloven § 10 framgår det at det er forbudt, uten avtale med kjøreveiens eier, å oppføre bygning eller annen installasjon, foreta utgraving eller oppfylling innen 30 meter regnet fra nærmeste spors midtlinje, om ikke annet følger av reguleringsplan. Kjøreveiens eier kan også pålegge eier av naboeiendom eller rettighetshaver til slik eiendom, å fjerne trær og annen vegetasjon innenfor 30-meters grensen, når hensynet til framføringen eller omgivelsenes sikkerhet tilsier det. Dersom pålegget ikke etterkommes, kan kjøreveiens eier selv besørge vegetasjonen fjernet. Eier eller rettighetshaver har krav på vederlag etter skjønn for skade og ulempe som følge av tiltaket, samt for eventuelle utgifter forbundet med dette. Dersom det i tide er gitt skriftlig beskjed om at planting innenfor 30-meters grensen ikke skal skje, har eier eller rettighetshaver ikke krav på vederlag. Jernbaneloven § 10 gjelder også for kabelbaner.

Taubaneloven har ingen tilsvarende bestemmelse som jernbaneloven § 10. Loven, med tilhørende forskrifter, inneholder imidlertid krav til hvor et taubaneanlegg kan anlegges. I taubaneloven § 5 framgår det at taubane normalt ikke skal anlegges over hus uten eiers eller brukes samtykke. I taubaneloven § 9 framgår det blant annet at det ikke må anlegges taubane innen en avstand på 20 meter fra noen bestående elektrisk luftledning uten sikkerhetstiltak. I forskrift om bygging og drift av taubaner og kabelbaner § 17 framgår det videre at taubaneanlegg skal plasseres og bygges slik at taubaneanlegget, driften av dette og annen virksomhet i området ikke settes i fare, og slik at tilstrekkelig sikkerhet oppnås for de som ferdes i taubaneanlegget. Det framgår også av bestemmelsen at terrenget og omgivelsene, så langt råd er, skal skånes.

11.2 Høringsforslaget

Departementet foreslo i høringsforslaget en bestemmelse som begrenser naboers mulighet til å oppføre en bygning eller annen installasjon, plante, grave ut eller fylle opp innen 20 meter fra taubanens midtlinje, dersom det ikke foreligger en avtale med taubanevirksomheten eller om ikke annet følger av reguleringsplanen. Departementet foreslo i tillegg at taubanevirksomheter kan pålegge grunneier å fjerne trær og annen vegetasjon innenfor denne grensen, eventuelt å gjøre dette selv om pålegget ikke ble fulgt. Vilkåret for slik fjerning var om hensynet til taubanens eller omgivelsenes sikkerhet krever det. Det ble også foreslått at eier eller rettighetshaver skulle ha krav på skjønnsmessig vederlag for skader og ulemper som følge av fjerning av trær og annen vegetasjon. Det ble også foreslått at departementet kunne gi unntak fra denne bestemmelsen.

Departementet viste i høringsforslaget til at det naturlige utgangspunktet er at en taubane anlegges på et forsvarlig sted, slik at den ikke kan utgjøre en sikkerhetsrisiko og eller komme i konflikt med naboeiendom. I visse tilfeller kan det imidlertid tenkes situasjoner, der det kan være behov for å gjøre visse unntak, for eksempel der terrenget krever at taubaneanlegget må anlegges nært opp mot naboeiendommen(e). Departementet mente det var behov for å videreføre jernbaneloven § 10 for kabelbaner i ny taubanelov, jf. begrunnelsen for jernbaneloven § 10 i Ot.prp. nr. 63 (1992–1993) Om lov om anlegg og drift av jernbane, herunder sporvei, tunnelbane og forstadsbane m.m. (jernbaneloven) pkt. 4.5 Byggeforbud mv. i jernbanens nærhet. Departementet viste til at det her framgikk at jernbaneloven § 10 er motivert ut i fra sikkerhetsmessige hensyn, da vegetasjon på naboeiendom kan hindre nødvendig trafikkmessig sikt, både for fører og for andre trafikanter. Videre at trær kan representere en fare, selv om de står relativt langt fra kjøreveien, på grunn av risikoen for at de kan knekke og falle ned på kjøreveien med tilhørende anlegg. Departementet mente at de samme sikkerhetsmessige hensynene kunne gjøre seg gjeldende for alle taubaner, og at dette var bakgrunnen for å videreføre bestemmelsen for kabelbaner i ny lov, herunder la den gjelde for også andre taubaner. 30-meters grensen i jernbaneloven § 10 ble imidlertid ansett som for omfattende og foreslått justert ned til en 20-meters grense, etter tilrådning fra Statens jernbanetilsyn.

11.3 Høringsinstansenes merknader

Alpinanleggenes Landsforeningen mener bestemmelsen er omfattende og at det ikke er uproblematisk å redusere andre eiendommers muligheter for utnyttelse i en slik grad, selv om dette er bra for taubanevirksomhetene. Alpinanleggenes Landsforeningen mener også vilkåret «taubanens eller omgivelsenes sikkerhet krever det», for å kunne fjerne trær og annen vegetasjon på naboeiendom vil skape diskusjoner og uklarheter. Alpinanleggenes Landsforening viser til at det uansett kan avtales eller reguleres at det bygges nærmere enn 20-meter fra taubanens midtlinje, noe som også kan skape tvil om det virkelig er sikkerhetshensyn som ligger bak ønsket om å fjerne trær og annen vegetasjon. Alpinanleggenes Landsforening mener det er mulig at en slik regel i større grad passer for store installasjoner, men at forslaget ikke legger opp til noen skille her.

Arbeidsgruppa for grunneigarar under og ved ny gondolbane på Voss mener det bør presiseres at taubaner må legges slik at de ikke går over hus, veier eller elektriske ledninger, og at unntak fra dette bare bør finne sted når taubanen inngår i den alminnelige kollektivtrafikken. Arbeidsgruppa for grunneigarar under og ved ny gondolbane på Voss viser også til jernbanelovens 30-meters grense, og konstaterer at det foreslås å redusere denne grensen til 20 meter. Arbeidsgruppa for grunneigarar under og ved ny gondolbane på Voss mener det er viktig å skille mellom en svevebane og for eksempel et skitrekk. Arbeidsgruppa for grunneigarar under og ved ny gondolbane på Voss mener at for svevebane må minst 30-meters grensen gjelde.

11.4 Departementets vurderinger

Departementet konstaterer at Alpinanleggenes Landsforening synes å mene at forslaget går for langt, mens Arbeidsgruppa for grunneigarar under og ved ny gondolbane på Voss synes at bestemmelsen ikke går langt nok. Departementet mener det er behov for en lignende bestemmelse, som den i jernbaneloven § 10, i ny taubanelov. Departementet viser i den sammenheng til Statens jernbanetilsyns tilrådning om å innføre en 20-meters grense i taubaneloven, i stedet for dagens 30-meters grense i jernbaneloven. Departementet mener det sentrale er at det nå innføres en sikkerhetssone på 20 meter for alle taubaner. Hva gjelder kommentaren fra Arbeidsgruppa for grunneigarar under og ved ny gondolbane på Voss om at det bør presiseres at taubaner må legges slik at de ikke går over hus, veier eller elektriske ledninger, og at unntak fra dette bare bør finne sted når taubanen inngår i den alminnelige kollektivtrafikken, viser departementet til at det i utgangspunktet skal være forbudt å oppføre bygning med videre innenfor 20-meters grensen og til at forskriftsregelverket allerede inneholder nærmere bestemmelser om hvor en taubane skal plasseres, bygges og drives slik at den ikke fører til skade på person, eiendom eller miljø.

Departementet konstaterer at både Alpinanleggenes Landsforening og Arbeidsgruppa for grunneigarar under og ved ny gondolbane på Voss henholdsvis tar opp behovet å skille mellom store og små installasjoner og mellom taubaner der passasjerene blir transportert i luften og der passasjerene blir transportert langs bakken. Departementet deler denne kommentaren, inkludert at det er behov for å balansere hensynet til sikkerheten med hensynet til forholdsmessighet. Det er også bakgrunnen for at det i § 4 andre ledd bokstav l) foreslås at departementet kan gi nærmere bestemmelser om krav til naboeiendommer, herunder unntak fra bestemmelsen.