Prop. 162 L (2015–2016)

Lov om taubaner (taubaneloven)

Til innholdsfortegnelse

5 Tillatelse og krav til virksomheten

5.1 Gjeldende rett

Taubaneloven forutsetter at taubaner ikke skal kunne drives uten tillatelse. Det følgende tillatelsesregime gjelder i dag: Drift av taubane krever konsesjon fra fylkesmannen og driftstillatelse fra Statens jernbanetilsyn, mens drift av kabelbaner krever tillatelse fra departementet («tillatelse til drift») og driftstillatelse fra Statens jernbanetilsyn. Taubaneloven har ikke bestemmelser om krav til at taubanevirksomheten skal drive taubanen på en sikker måte, sikkerhetsstyringssystem eller objektivt ansvar.

5.2 Høringsforslaget

Departementet foreslo i høringsforslaget å videreføre krav om driftstillatelse for hver enkelt taubane, men å oppheve kravet til konsesjon og «tillatelse til drift». Departementet begrunnet forslaget om å oppheve krav til konsesjon og «tillatelse til drift» med at konsesjonsordningens formål var konkurranseregulering mot annen offentlig transport og at dette aspektet hadde mistet sin betydning. Departementet viste også til at bygging av taubaner omfattes av plan- og bygningslovens bestemmelser og at de sikkerhetsmessige krav til taubanen vil bli ivaretatt ved krav til driftstillatelse.

Departementet foreslo også en plikt for taubanevirksomheten til å drive virksomheten på en sikker måte og plikt til å stanse driften om hensynet til sikkerheten tilsier det, samt å etablere sikkerhetsstyringssystem (internkontrollsystem), som innebærer at virksomheten skal være styrt hva gjelder sikkerheten. Departementet begrunnet dette forslaget med å vise til tilsvarende krav i sammenlignbare virksomheter, for eksempel på jernbaneområdet. Departementet viste også til at et slik krav vil tydeliggjøre taubanevirksomhetenes sikkerhetsansvar og gi tilsynsmyndigheten en mer systembasert innfallsvinkel for tilsyn med taubaner.

Departementet foreslo også å innføre et lovfestet objektivt ansvar for skade som taubane forårsaker og et lovfestet krav om forsikring og sikkerhetsstillelse for nytt pliktsubjekt (taubanevirksomheten), herunder at manglende sikkerhetsstillelse skal medføre tilbakekall av driftstillatelsen.

5.3 Høringsinstansenes merknader og departementets vurderinger

Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder, Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Fylkesmannen i Oslo og Akershus og Fylkesmannen i Østfold støtter alle forslaget om å oppheve konsesjonsordningen. Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder viser til at konsesjonsordningen har mistet sin betydning, at bygging av taubaner omfattes av plan- og bygningslovens bestemmelser og at de sikkerhetsmessige krav til taubaner vil bli ivaretatt gjennom et fortsatt krav til driftstillatelse. Fylkesmannen i Oslo og Akershus påpeker også at aspektet med konkurranseregulering mot annen offentlig transport er helt uvesentlig. Fylkesmannen i Østfold viser også til at bortfall av konsesjonsordningen vil innebære at fylkesmannens rolle som klageinstans vil bli erstattet med forvaltningslovens alminnelige bestemmelser om klage. Fylkesmannen i Østfold ser kun fordeler med at formell og faglig kompetanse samles i en gjennomgående styringslinje. Norges Skiforbund stiller seg også bak forslaget, og mener det vil innebære en forenkling i innhenting av tillatelser for den enkelte anleggseier.

Norske Tau- og Kabelbaners Forening foreslår å omformulere forslaget om at taubanevirksomheten skal etablere et system for å sikre og dokumentere at kravene i denne loven med forskrifter er oppfylt. Norske Tau- og Kabelbaners Forening foreslår å innta passusen «i nødvendig grad», og begrunner dette med at det finnes mange enkle taubaner, særlig godstaubaner, der det etablerte sikkerhetsstyringssystemet må stå i forhold til banens kompleksitet. Departementet mener kommentaren er relevant, men at bestemmelsen allerede må forstås slik ut ifra forholdsmessighetsprinsippet i forvaltningen.

Til forsiden