Prop. 162 L (2020–2021)

Midlertidige endringer i smittevernloven (forlengelse av forskriftshjemmel om oppholdssted under innreisekarantene mv.)

Til innholdsfortegnelse

2 Bakgrunn

2.1 Innledning

Koronaviruset SARS-CoV-2 har spredt seg mellom mennesker siden 2019 og kan medføre sykdommen covid-19. Regjeringens strategi er å håndtere covid-19-pandemien slik at man til enhver tid har kontroll på smittespredningen. Kontroll innebærer at smitten er håndterbar og ikke overskrider kapasiteten i helse- og omsorgstjenesten og kommunehelsetjenesten, herunder kapasiteten til testing, isolering, smitteoppsporing og karantenering. Til grunn for håndteringen ligger blant annet regjeringens langsiktige strategi for håndteringen av covid-19-pandemien, vedtatt 7. mai og oppdatert 14. desember 2020, og beredskapsplanen for smitteverntiltak under covid-19-pandemien, vedtatt 10. juni og oppdatert 14. desember 2020.

Det mest effektive virkemiddelet mot smittespredning er sosial distansering, og derfor er det viktig at karantenereglene etterleves. Innreisekarantene har helt siden pandemiens utbrudd vært et sentralt smitteverntiltak. Særlig så lenge forekomsten av covid-19 er høyere i andre land enn i Norge, vil det være behov for restriksjoner for å forhindre smittespredning fra personer som har oppholdt seg i land med forhøyet smitte. Fremveksten av mer smittsomme virusvarianter gjør det særlig viktig å forhindre slik importsmitte.

Hvis alle innreisende følger de karanteneregler som gjelder, som for eksempel at de tilbringer innreisekarantenen på et egnet sted, er det mindre risiko for at importsmitte sprer seg videre i befolkningen. Overholdes ikke kravene, er det derimot fare for smittespredning og utbrudd.

Etter at Norge høsten 2020 opplevde en økende smittetrend, ble det på bakgrunn av råd fra helsemyndighetene funnet nødvendig å fastsette strengere krav til hvor personer i innreisekarantene skal oppholde seg i karantenetiden. Karantenehotellordningen ble innført ved kongelig resolusjon 6. november 2020 med hjemmel i smittevernloven § 7-12, som ved «fare ved opphold» gir Kongen myndighet til å fastsette bestemmelser av lovgivningsmessig innhold for å trygge folkehelsen. I tråd med kravene i § 7-12, jf. beredskapsloven § 3 tredje ledd, fremmet regjeringen deretter 11. desember 2020 et lovforslag som ga et klart hjemmelsgrunnlag for å oppstille krav til hvor personer under covid-19-pandemien skal oppholde seg under innreisekarantene, også krav til opphold på karantenehotell, se Prop. 62 L (2020–2021).

Stortinget fattet vedtak til lov i samsvar med regjeringens forslag, og smittevernloven § 4-3 andre og tredje ledd trådte i kraft 19. februar 2021. Disse reglene gir mulighet til å sikre at innreisekarantenen gjennomføres på et smittevernfaglig egnet sted, og bedrer mulighetene til å føre kontroll med det. Reglene opphører å gjelde 1. juli 2021.

2.2 Høringen

Justis- og beredskapsdepartementet sendte 15. mars 2021 på høring et forslag om å forlenge smittevernloven § 4-3 andre og tredje ledd uten endringer til 10. november 2021. Høringen varte til 22. mars 2021.

Høringsnotatet ble sendt til følgende instanser:

  • Departementene

  • Barneombudet

  • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

  • Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

  • Domstoladministrasjonen

  • Folkehelseinstituttet

  • Helsedirektoratet

  • Politidirektoratet

  • Regjeringsadvokaten

  • Statsforvalterne

  • Sysselmannen på Svalbard

  • Utlendingsdirektoratet

  • Utlendingsnemnda

  • Nord universitet

  • Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

  • NTNU

  • Oslomet – storbyuniversitetet

  • Universitetet i Agder

  • Universitetet i Bergen

  • Universitetet i Oslo

  • Universitetet i Stavanger

  • Universitetet i Sørøst-Norge

  • Universitetet i Tromsø

  • Norges institusjon for menneskerettigheter

  • Sivilombudsmannen

  • Akademikerne

  • Arbeidsgiverforeningen Spekter

  • Delta

  • Den Norske Advokatforening

  • Den Norske Dommerforening

  • Finans Norge

  • Hovedorganisasjonen Virke

  • Juristforbundet

  • JURK

  • Juss-Buss

  • Jussformidlingen

  • Jusshjelpa i Nord-Norge

  • KS – Kommunesektorens organisasjon

  • Landsorganisasjonen i Norge (LO)

  • NITO

  • Næringslivets hovedorganisasjon (NHO)

  • Politiets Fellesforbund

  • Politijuristene

  • Unio

  • Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS)

Følgende høringsinstanser har gitt realitetsmerknader til høringen:

  • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

  • Helsedirektoratet

  • Utlendingsdirektoratet

  • Bane & Elsikkerhet Trøndelag

  • Birdwatching Norway

  • Den Norske Advokatforening

  • Energi og Balanse AS

  • Kosttilskuddforeningen

  • KS

  • Lysaker SquashKlubb

  • Stop Lockdown

  • Stop Lockdown Now

  • Stopp korona tiltak

  • Unio

Følgende høringsinstanser har uttalt at de ikke har realitetsmerknader:

  • Forsvarsdepartementet

  • Helse- og omsorgsdepartementet

  • Landbruks- og matdepartementet

  • Samferdselsdepartementet

  • Utenriksdepartementet

  • Domstoladministrasjonen

  • Politidirektoratet

Omkring 310 privatpersoner har også avgitt høringssvar. De aller fleste er uenige i forslaget. I tillegg er det mange som uttrykker misnøye med innretningen på karantenehotellordningen, innreisekarantene og andre innreiserestriksjoner. For eksempel etterlyses unntak for kjærester og andre nærstående og unntak i forbindelse med hyttebesøk. Noen skriver om sine personlige erfaringer og hvordan forskjellige smitteverntiltak rammer dem hardt. Flere er generelt uenige i smitteverntiltakene som er iverksatt, og reiser spørsmål ved om de er nødvendige. Mange hevder også at de er i strid med Grunnloven, internasjonale menneskerettigheter og EØS-avtalen. Departementet går ikke inn på de høringsuttalelsene som ikke gjelder forslaget i denne proposisjonen om å forlenge smittevernloven § 4-3 andre og tredje ledd.

Advokatforeningen kritiserte i sin høringsuttalelse den korte høringsfristen.