2 Bakgrunnen for lovforslaget
2.1 Innledning
Lov 14. juni 2019 nr. 21 om arv og dødsboskifte trer i kraft 1. januar 2021. Når loven trer i kraft, vil den sammen med et nytt kapittel 18 i ekteskapsloven erstatte lov 21. februar 1930 om skifte og lov 3. mars 1972 nr. 5 om arv m.m. Loven er vedtatt på bakgrunn av lovforslaget i Prop. 107 L (2017–2018), jf. Innst. 252 L (2018–2019). Lovforslaget i proposisjonen hadde bakgrunn i Skiftelovutvalgets utredning i NOU 2007: 16 Ny skiftelovgivning og Arvelovutvalgets utredning i NOU 2014: 1 Ny arvelov, se nærmere punkt 2.1 og 2.2 i Prop. 107 L (2017–2018).
2.2 Forslaget om landbrukseiendommer i dødsbo
At en landbrukseiendom blir værende lenge i et dødsbo uten å bli overført til en ny eier, kan være uheldig av flere grunner. Behovet for en særskilt tidsfrist for skifte av landbrukseiendommer har derfor vært drøftet flere ganger.
Spørsmålet ble reist i St.meld. nr. 19 (1999–2000) Om norsk landbruk og matproduksjon, hvor det i punkt 6.2.3 blant annet ble uttalt følgende:
«Sameier og dødsbo som ikke skiftes innen rimelig tid reiser særlige spørsmål. En del dødsbo går over til å bli sameier, og det er en tilfeldighet når denne omformingen blir synlig utad. Ved slike eierformer kan ressursutnyttelsen hemmes fordi evnen til å ta beslutninger reduseres i takt med antallet deltakere i sameiet eller boet. I praksis har det ofte fått negative følger for drift og vedlikehold av eiendommen, for samarbeid med andre eiere om utnytting av bl.a. utmarksressurser og for kulturlandskapet i områdene. Erfaringsmessig øker også de administrative kostnadene knyttet til offentlig oppfølging og kontroll i takt med antallet eiere. Departementet mener det er grunn til å tro at omfanget såkalte «dødsbosameier» vil øke med mindre det settes inn en målrettet virkemiddelbruk med sikte på å hindre slike eierformer. Departementet mener at det er ønskelig å endre utviklingen for omfanget av dødsbo som eierform. Som nevnt ble det i 1997 registrert mer enn 1.700 eiendommer eid av dødsbo i Nordland.»
Spørsmålet om skifte av dødsbo der det inngår en landbrukseiendom, ble også behandlet av Skiftelovutvalget i NOU 2007: 16 Ny skiftelovgivning punkt 10.5. Utvalget pekte blant annet på at skiftelovgivningen ikke har særskilte regler for ulike aktiva, og hadde innvendinger mot å foreslå en egen regulering av landbrukseiendommer i skifteloven. Men under forutsetning av at en slik regulering var ønskelig, foreslo Skiftelovutvalget følgende i lovforslaget § 3-13:
«Hvis det i dødsboet inngår en eiendom som er omfattet av jordloven kap. IV og V, kan landbruksmyndighetene sette en rimelig tidsfrist for gjennomføring av bobehandlingen hvis hensynet til håndhevelse av jordloven eller konsesjonsloven tilsier det.»
Lovforslaget hadde ikke egne regler om sanksjoner hvis fristen ikke overholdes. Utvalgets syn var at de alminnelige sanksjonsmulighetene i jord- og konsesjonslovgivningen da måtte anvendes.
Skiftelovutvalgets utredning ble fulgt opp i Prop. 107 L (2017–2018) Lov om arv og dødsboskifte (arveloven). Spørsmålet om regulering av landbrukseiendommer ble drøftet i punkt 36 i proposisjonen. Departementet valgte å ikke følge opp Skiftelovutvalgets forslag om å sette en tidsfrist for skifte av dødsbo der det inngår en landbrukseiendom. I den nye arveloven § 90 femte ledd er det imidlertid inntatt en plikt for retten til å melde fra til landbruksmyndighetene i kommunen der eiendommen ligger, dersom boet omfatter en landbrukseiendom. Formålet med denne regelen er å sette landbruksmyndighetene i stand til å følge opp eiendommen også mens den inngår i dødsboet.
Behovet for en regulering av landbrukseiendommer i dødsbo med sikte på at slike eiendommer ikke blir værende i dødsbo i lang tid, ble også tatt opp av Justiskomiteen i forbindelse med Stortingets behandling av den nye arveloven, jf. Innst. 252 L (2018–2019) side 18–19.
I forbindelse med regjeringsforhandlingene i 2019 ble det besluttet å utrede muligheten for å innføre retningslinjer for hvor lenge et dødsbo kan eie en landbrukseiendom. Dette fremgår av Granavolden-plattformen.
På denne bakgrunn sendte Justis- og beredskapsdepartementet 23. juni 2020 på høring et høringsnotat der det ble foreslått en ny bestemmelse i den nye arveloven med en tidsfrist for hvor lenge en landbrukseiendom kan bli værende i et dødsbo. Høringsbrevet omfattet også et forslag til forskrift til den nye arveloven mv. Høringsnotatet om landbrukseiendommer var utarbeidet av Landbruks- og matdepartementet.
Høringsbrevet ble sendt til følgende høringsinstanser:
Departementene
Høyesterett
Lagmannsrettene
Tingrettene
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
Barneombudet
Bispedømmerådene
Domstoladministrasjonen
Finanstilsynet
Folkeregisteret
Helsedirektoratet
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi)
Kontaktutvalget for innvandrere og norske myndigheter (KIM)
Landbruksdirektoratet
Likestillings- og diskrimineringsombudet
Nasjonalt folkehelseinstitutt
Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM)
Norges vassdrags- og energidirektorat NVE
Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA)
Norsk senter for barneforskning (NOSEB)
Regjeringsadvokaten
Riksrevisjonen
Sametinget
Sivilombudsmannen
Statens råd for likestilling av funksjonshemmede
Statens sivilrettsforvaltning
Statistisk sentralbyrå
Sysselmannen på Svalbard
Fylkesmennene
Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker
Kommunene
Advokatforeningen
Akademikerne
Aleneforeldreforeningen
Den norske Dommerforening
Eiendom Norge
Finansklagenemnda
Finans Norge
Foreningen 2 Foreldre
Forum for Barnekonvensjonen
Funksjonshemmedes fellesorganisasjon
Hovedorganisasjonen Virke
Huseiernes landsforbund
Inka Management AS
Innvandrernes Landsorganisasjon (INLO)
Juridisk Rådgivning for kvinner (JURK)
Juristforbundet
Jussbuss
Jussformidlingen i Bergen
Jusshjelpa i Nord-Norge
Kirkens Bymisjon
KS – Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon
Landsorganisasjonen (LO)
Landsrådet for norske barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU)
MiRA Ressurssenter for innvandrer- og flyktningkvinner
Norges bonde- og småbrukarlag
Norges Bondelag
Norges Bygdekvinnelag
Norges Kvinne- og Familieforbund
Norges Røde Kors
Norges Skogeierforbund
Norsk Allmenningsforbund
Norsk Fosterhjemsforening
Norsk Kvinnesaksforening
Norsk Pasientforening
NORSKOG
Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)
Pensjonistforbundet
Redd Barna
Regnskap Norge
Rettspolitisk forening
Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn
Samisk juristforening/ Sámi Juristtaid Searvi
Senior Norge
Stiftelsen Kirkens Familievern
Stiftelsen Rettferd for taperne
TEKNA (Teknisk-naturvitenskapelig forening)
UNICEF Norge
Voksne for Barn
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS)
Nord Universitet
Universitetet i Agder
Universitetet i Bergen
Universitetet i Oslo
Universitetet i Stavanger
Universitetet i Tromsø
Følgende høringsinstanser har uttalt seg om høringsnotatet om en ny bestemmelse i arveloven om landbrukseiendommer:
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Landbruksdirektoratet
Fylkesmannen i Nordland
Fylkesmannen i Oslo og Viken
Fylkesmannen i Troms og Finnmark
Fylkesmannen i Vestfold og Telemark
Domstoladministrasjonen
Drammen tingrett
Oslo byfogdembete
Indre Hordaland jordskifterett og Nord- og Midhordaland jordskifterett
Romsdal jordskifterett
Aurskog-Høland kommune
Bærum kommune
Fauske kommune
Fredrikstad kommune
Gjøvik kommune
Kinn kommune
Kvænangen kommune
Namsos kommune
Sarpsborg kommune
Vefsn kommune
Vik kommune
Advokatforeningen
Huseierne
Norges Bondelag
Norges Skogeierforbund
NORSKOG
Tekna, etatsgruppen for jordskifterettene
2.3 Øvrige endringer
Som det fremgår av punkt 1, er det behov for flere endringer i annen lovgivning som følge av den nye arveloven. De fleste av forslagene i proposisjonen går ut på tilpasninger i annen lovgivning til den nye arveloven i form av justering av paragraf- og lovhenvisninger og endret terminologi. Det foreslås også justering av noen forskriftshjemler som departementet har sett behov for blant annet i forbindelse med utarbeidelsen av et forslag til forskrift til den nye arveloven som ble sendt på høring 23. juni 2020.
Siden disse forslagene er av mer teknisk art, har det ikke vært ansett nødvendig med alminnelig høring av forslagene.