2 Endringsforslag
Kap. 1400 Klima- og miljødepartementet
Post 21 Spesielle driftsutgifter
Det foreslås å redusere bevilgningen på kap. 1400, post 21 med 11,5 mill. kroner.
7,5 mill. kroner av bevilgningen på kap. 1400, post 21 foreslås brukt til tiltak mot marin forsøpling. Dette er tilskudd som skal utbetales fra en 70-post, og midlene foreslås omdisponert til kap. 1400, post 76.
Videre er det behov for å dekke økte kostnader til drift av forskningsstasjonen Troll i Antarktis over kap. 1471, post 21. Det foreslås en delvis inndekning på 4 mill. kroner fra kap. 1400, post 21.
Post 76 Støtte til nasjonale og internasjonale miljøtiltak, kan overføres
Samlet sett foreslås det å øke bevilgningen på kap. 1400, post 76 med 5,3 mill. kroner.
Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 1400, post 76 med 7,5 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon av bevilgningen på kap. 1400, post 21. Videre foreslås det å redusere bevilgningen med 2,2 mill. kroner mot en økning av bevilgningen på 0,5 mill. kroner på kap. 1410, post 70 og 1,7 mill. kroner på kap. 1471, post 21.
Til sammen 7,5 mill. kroner fra kap. 1400, post 21 ønskes brukt til tiltak mot marin forsøpling. Av disse skal 4,5 mill. kroner gå til GRID-Arendals arbeid med kommunikasjon, Arktis og urfolk, og globale prosesser som FNs miljøforsamling og Basel-konvensjonen m.m. 3 mill. kroner skal dekke reisestøtte til deltakere på internasjonale møter om marin forsøpling, bl.a. til Basel-konvensjonens arbeid med å følge opp plastavfallsarbeidet og partnerskapets første møte.
I forbindelse med Norsk institutt for naturforskning (NINA) sin deltakelse i Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM), skal NINA tilgodeses med 0,5 mill. kroner. Det foreslås å flytte 0,5 mill. kroner fra kap. 1400, post 76 til kap. 1410, post 70 slik at midlene blir utbetalt fra riktig post.
Videre er det behov for å dekke økte kostnader til drift av forskningsstasjonen Troll i Antarktis over kap. 1471, post 21. Det foreslås en delvis inndekning på 1,7 mill. kroner fra kap. 1400, post 76.
Kap. 1410 Kunnskap om klima og miljø
Post 70 Nasjonale oppgaver ved miljøforskningsinstituttene
Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 1410, post 70 med 0,5 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon under kap. 1400, post 76. Midlene skal finansiere Norsk institutt for naturforskning (NINA) sin deltakelse i Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM), jf. omtale under kap. 1400, post 76.
Kap. 1412 Meteorologisk institutt
Post 70 Internasjonale samarbeidsprosjekt
Bevilgningen på posten dekker kontingentutgifter for Norges deltakelse i internasjonale meteorologiorganisasjoner.
Det foreslås det å redusere bevilgningen på kap. 1412, post 70 med 3,234 mill. kroner grunnet forventinger om reduserte kontingentutgifter.
Kap. 1420 Miljødirektoratet
Post 22 Statlige vannmiljøtiltak
Arbeidet med bygging av genbank på Ims i Rogaland for Hardangerfjordbestandene av villaks og sjøørret er i gang, og skal ferdigstilles i 2020. Det foreslås å øke bestillingsfullmakten på kap. 1420, post 22 med 2,5 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak. Forslaget skyldes forskyvning i utbetalingstidspunkt og behov for å ha dekning for siste del av utbetalingene som kommer til betaling i 2020. Kostnadene til etableringen av genbanken er omtrent 70 mill. kroner, og dekkes innenfor postens bevilgning i 2020.
Post 23 Oppdrags- og gebyrrelatert virksomhet, kan overføres
Som følge av økte gebyrinntekter på forurensningsområdet under kap. 4420, post 04, er det behov for å øke bevilgningen på kap. 1420, post 23 med 5,6 mill. kroner.
Se også omtale under kap 4420, post 04.
Post 33 Statlige erverv, nytt vern, kan overføres
Det blir ikke fattet vernevedtak for områder i marin verneplan i 2019 og det foreslås dermed å sette ned bevilgningen på kap. 1420, post 33 med 6 mill. kroner i 2019.
Post 34 Statlige erverv, nasjonalparker, kan overføres
Midlene på posten skal dekke utgifter til gjennomføring av nasjonalparkplanen jf. St.meld. nr. 62 (1991–92) Ny landsplan for nasjonalparker og andre større verneområder i Norge. Det foreslås å øke tilsagnsfullmakten på kap. 1420, post 34 med 12,9 mill. kroner, fra 18,3 mill. kroner til 31,2 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak. Forslaget skyldes forskyvning i planlagte utbetalinger til 2020, samt oppjustering av kostnadsanslag for gjenstående erstatningssaker.
Post 63 Returordning for kasserte fritidsbåter
Det foreslås å redusere bevilgningen på kap. 1420, post 63 med 8 mill. kroner, som følge av få søknader i 2019. Posten ble opprettet i 2017 for tilskudd til kommunale anlegg for behandling av kasserte fritidsbåter under 15 fot. Tilskudd til private behandlingsanlegg blir utbetalt fra kap. 1420, post 75. Tilskudd til kommunale og interkommunale selskap som er organisert som egne rettssubjekt er også omfattet av post 75.
I 2018 var utbetalingene på 0,5 mill. kroner. Siden ordningen fortsatt må anses som ny er det få erfaringstall.
Post 64 Skrantesykeprøver fra fallvilt
Det foreslås å redusere bevilgningen på kap. 1420, post 64 med 1,4 mill. kroner.
Posten skal dekke utgifter kommuner har med kartlegging av skrantesyke hos fallvilt. Bevilgningen er estimert fra gjennomsnittlig antall fallvilt som det er lovpålagt å varsle Mattilsynet om. Rapportering av fallvilt følger jaktåret (1. april – 31. mars). For jaktåret 2018/2019 søkte 59 kommuner om tilskudd for 868 prøver til en samlet sum på 303 800 kroner. Dette er langt lavere enn estimert, og det anslås derfor et mindreforbruk på ca. 1,4 mill. kroner i 2019.
Post 74 CO2-kompensasjonsordning for industrien
Samlet sett foreslås bevilgningen på kap. 1420, post 74 økt med 5,8 mill. kroner.
Klima- og miljødepartementet har endret Miljødirektoratets vedtak om grunnlag for CO2-kompensasjon for perioden 2013–2020 for Norske Skog Saugbrugs. Det innebærer at selskapet ikke lenger skal få avkortet CO2-kompensasjonen for sin produksjon. Full CO2-kompensasjon til Saugbrugs for støtteårene 2018–2020 innebærer økte utbetalinger til ordningen. For 2019 innebærer dette en ekstra utbetaling fra posten på ca. 31,1 mill. kroner.
Bevilgningen på kap. 1420 post 74 er på 538,2 mill. kroner i 2019, mens utbetalingene til industrien i 2019 er 512,9 mill. kroner. Mindreutgiften på 25,3 mill. kroner skyldes flere forhold, blant annet at enkelte bedrifter har fått avkorting i kompensasjonen i henhold til vilkårene. Dette er i tråd med forskriften for ordningen.
Kap. 1423 Radioaktiv forurensning i det ytre miljø
Post 01 Driftsutgifter
Fra 1. januar 2019 fikk Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) hjemmel til å kreve inn gebyrer etter forurensningsforskriftens kap. 39, som igjen er hjemlet i forurensningsloven. Gebyrene skal dekke forurensningsmyndighetens arbeid med tillatelser etter forurensningsloven. Det foreslås en økning av utgiftsbevilgningen på 0,5 mill. kroner under kap. 1423, post 01, og en tilsvarende økning av inntektsbevilgningen under kap. 4423, post 01, jf. omtale under kap. 4423, post 01.
Kap. 1429 Riksantikvaren
Post 01 Driftsutgifter
Samlet sett foreslås det å redusere bevilgningen på kap. 1429, post 01 med 4,1 mill. kroner.
På Barne- og familiedepartementets (BFD) budsjettkapittel 882 Kirkebygg og gravplasser er det for 2019 bevilget i alt 40 mill. kroner til istandsetting og sikring av fredete og verneverdige kirker, hvorav 20 mill. kroner på kap. 882, post 70 Tilskudd til sentrale tiltak for kirkebygg og gravplasser. Riksantikvaren er gitt i oppgave å være tilskuddsforvalter og i samråd med kirkelige instanser beslutte hvilke kirkebygg og hvilke istandsettings- og sikringstiltak som skal prioriteres for tildeling. Det foreslås å øke kap. 1429, post 01 med 0,4 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon på kap. 882, post 70 for å dekke merutgiftene som Riksantikvaren har som tilskuddsforvalter i 2019.
Det er satt av midler til prosjektet Kulturminneforvaltningen 2020 (KF 2020) på flere poster. KF 2020 startet opp i 2017 og forventes avsluttet i 2020. Deler av midlene som er satt av på 2019-budsjettet forventes ikke å komme til utbetaling før i 2020. For 2020 er midlene til prosjektet samlet på 22-posten. Det foreslås derfor å omdisponere til sammen 7,395 mill. kroner til 22-posten, 4,5 mill. kroner fra kap. 1429, post 01 og 2,895 mill. kroner fra kap. 1429, post 21.
Post 21 Spesielle driftsutgifter
Bevilgningen på kap. 1429, post 21 foreslås redusert med 2,895 mill. kroner, jfr. omtale under kap. 1429, post 01.
Post 22 Bevaringsoppgaver, kan overføres
Bevilgningen på kap. 1429, post 22 foreslås økt med 7,395 mill. kroner, jfr. omtale under kap. 1429, post 01.
Kap. 1471 Norsk Polarinstitutt
Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres
Bevilgningen på kap. 1471, post 21 foreslås økt med 5,7 mill. kroner som følge av økte driftsutgifter ved Norsk Polarinstitutts forskningsstasjon Troll i Antarktis. Merutgiften finansieres ved omdisponering av hhv. 4 mill. kroner fra kap. 1400, post 21 og 1,7 mill. kroner fra kap. 1400, post 76.
Forskningsstasjonen Troll i Dronning Maud Land gir Norge en tydelig tilstedeværelse i Antarktis, og en fast plattform for Norges forskning og overvåking i polarområdene i sør. Stabil helårsdrift av stasjonen er viktig for Norges rolle i miljøsamarbeidet under Antarktistraktaten og bygger opp under de overordnede målene for norsk Antarktispolitikk.
Årsaken til kostnadsøkningen er økte priser for charterleie av fartøy og fly, kombinert med en svekket krone mot Euro og US Dollar. I tillegg har prisen på tungolje og diesel økt.
Deler av driftsutgiftene til Troll er i perioder dekket av eksterne samarbeidsaktører. Avsluttet samarbeid gjennom året har også medført økte driftsutgifter.
Kap. 1481 Klimakvoter
Post 01 Driftsutgifter, kan overføres
Bevilgningen på kap. 1481, post 01 foreslås redusert med 4,499 mill. kroner. Forslaget skyldes reduserte utgifter til kjøp av eksterne tjenester som kommersiell og juridisk rådgivning, samt andre driftsutgifter i forbindelse med kjøp av utslippsreduksjoner.
Kap. 4420 Miljødirektoratet
Post 04 Gebyrer, forurensningsområdet
Inntekter på forurensningsområdet er anslått til å øke med 5,6 mill. kroner.Størst økning forventes i inntekter vedrørende konsesjonsbehandling i henhold til forurensningsforskriften. I 2019 har det vært mange søknader om leteboring, og flere nye store tillatelser eller endring av ramme. I tillegg har det vært behandling av konsesjoner i forbindelse med endring av tankforskriften og flere kompliserte saker.
Det forslås å øke inntektsbevilgningen på kap. 4420, post 04 med 5,6 mill. kroner, og en tilsvarende økning av bevilgningen på kap. 1420, post 23, jf. omtale under kap. 1420, post 23.
Kap. 4423 Radioaktiv forurensning i det ytre miljø
Post 01 (Ny) Gebyrer, radioaktiv forurensning
Det foreslås en inntektsbevilgning på 0,5 mill. kroner på kap. 4423, post 01, jfr. omtale under kap. 1423, post 01. Videre foreslås det at bevilgningen på kap. 1423, post 01 kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under denne posten, jfr. forslag til romertallsvedtak.
Kap. 4481 Salg av klimakvoter
Post 01 Salgsinntekter
Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 4481, post 01 med 211,2 mill. kroner.
I revidert nasjonalbudsjett ble salgsinntektene nedjustert med 2,6 mrd. kroner, fra 7,2 mrd. kroner til 4,6 mrd. kroner,som følge av at det akkumulerte kvotevolumet fra 2013–2018 skal spres over auksjonene i 2019 og 2020. Det justerte inntektsanslaget var basert på kvoteprisen i markedet våren 2019.
Oppdaterte anslag tilsier at det er behov for å oppjustere salgsinntektene med 211,2 mill. kroner, fra 4,6 mrd. kroner til 4,8 mrd. kroner.
Andre saker
Fullmakt til å delta i Verdensbankprogrammet Partnership for Market Implementation
Kap. 1481 Klimakvoter
Post 22 Kvotekjøp, generell ordning, kan overføres
Norge har siden 2010 deltatt i Verdensbankens Partnership for Market Readiness (PMR). Formålet med programmet er å støtte opp om utvikling og gjennomføring av markedsbasert klimapolitikk. Programmet er i sluttfasen, og planlegges fulgt opp med programmet Partnership for Market Implementation (PMI).
PMI skal arbeide for at det på mellomlang/lang sikt innføres et klart prissignal for utslipp av klimagasser i alle land. På kortere sikt vil programmet støtte opp om utvikling av karbonprisingsinstrumenter, og bidra til samarbeid mellom land om klimagassreduksjoner innenfor rammen av Parisavtalen. PMI vil være viktig for Norges bidrag til arbeidet med å sette en pris på CO2 globalt, og for utvikling av effektive, fungerende karbonmarkeder. PMI vil være et virkemiddel i arbeidet med å prøve ut former for samarbeid mellom land om klimagassreduksjoner i perioden fra 2021 til 2030 i samsvar med Parisavtalens artikkel 6. Dette kan støtte opp under arbeidet i Verdensbankprogrammet Transformative Carbon Asset Facility (TCAF), et initiativ der Norge bidrar med 80 mill. US dollar. TCAF skal gi klimagassreduksjoner som kan benyttes til å oppnå målet om karbonnøytralitet fra 2030.
Det foreslås at Norge gir et bindende tilsagn om å delta i PMI med 7 mill. USD, noe som er på linje med bidraget i PMR når en tar hensyn til prisutviklingen siden 2010. Bidrag skal betales inn over ti år, i takt med utbetalinger fra fondet, og foreslås dekket løpende under kap 1481 post 22 Kvotekjøp, generell ordning, jfr. forslag til romertallsvedtak.
Fullmakt til å melde inn en intensjon om at Norge fra og med 2021 vil konvertere et begrenset antall kvoter fra Det europeiske kvotesystemet til utslippsenheter under innsatsfordelingsforordningen
Kap. 4481 Salg av Klimakvoter
Post 01 Salgsinntekter
For å oppnå større sikkerhet for at Norge vil kunne oppfylle de årlige utslippsbudsjettene i perioden 2021–2030, foreslår Regjeringen at Norge melder inn en intensjon om årlig å konvertere kvoter fra Det europeiske kvotesystemet (EU Emission Trading System (EU ETS)) tilsvarende inntil 2 pst. av 2005-utslippene under innsatsfordelingsforordningen (Effort Sharing Regulation, ESR).
Ifølge avtalen med EU om felles oppfyllelse med EU av utslippsmålet, må Norge innen utgangen av 2019 melde inn til EFTAs overvåkningsorgan (ESA) om Norge vil benytte seg av adgangen til å konvertere et begrenset antall kvoter fra EU ETS til utslippsenheter (Annual Emissions Allocations (AEA)) under innsatsfordelingsforordningen. Denne fristen forutsetter at avtalen med EU trer i kraft innen 31. desember 2019. Dersom avtalen ikke trer i kraft i 2019, vil fristen for Norge etter alt å dømme bli dagen etter at avtalen trer i kraft.
Innmeldingen (notifikasjonen) vil kun være bindende for de første fem årene. For årene deretter kan Norge nedskalere eller si fra seg konverteringen av kvoter. En konvertering vil i utgangspunktet redusere inntekter fra salg av kvoter. Med dagens kvotepriser og valutakurser vil en konvertering på antatt knappe 600 000 kvoter fra EU ETS redusere statens årlige salgsinntekter i perioden 2021–2025 med rundt 160 mill. kroner. Adgang til å inngå en avtale som medfører reduksjon i framtidige inntekter forutsetter Stortingets samtykke, jfr. forslag til romertallsvedtak.
Bakgrunn
Gjennom EØS-avtalen har Norge siden 2008 deltatt i EU ETS. Ved en avtale om felles oppfyllelse av utslippsmålet for 2030 vil Norge og EU i perioden 2021–2030 også samarbeide innenfor de to andre pilarene i EUs klimaregelverk: innsatsfordelingsforordningen for ikke-kvotepliktig utslipp og EUs regelverk for skog- og arealbruk (Land Use, Land-Use Change and Forestry Regulation, LULUCF). Samarbeid om utslippsreduksjoner mellom EU-land og fleksibilitet mellom de ulike klimaregelverkene er sentrale deler av EUs strategi for oppfyllelse av 2030-målet.
Under innsatsfordelingsforordningen vil Norge få et nasjonalt mål om å redusere utslippene med 40 pst. i 2030 sammenliknet med 2005. En avtale om felles oppfyllelse reduserer likevel ikke muligheten til å gjennomføre utslippskutt utover de bindende fastsatte nasjonale målene. I Granavolden-plattformen står det blant annet at regjeringen vil at Norges ikke-kvotepliktige utslipp skal reduseres med minst 45 pst. sammenliknet med 2005. Regjeringen har som mål at reduksjonen skjer gjennom innenlandske tiltak og planlegger for dette. Om strengt nødvendig kan fleksibiliteten i EUs rammeverk benyttes.
Landenes nasjonale mål under innsatsfordelingsforordningen vil gjøres om til bindende utslippsbudsjetter for hvert av årene i perioden 2021–2030. Landene vil vederlagsfritt få utstedt utslippsenheter for hvert år i perioden i samsvar med sine utslippsbudsjetter. For hvert tonn utslipp et land har innenfor sektorene som omfattes av innsatsfordelingsforordningen, må landet i etterhånd levere inn én utslippsenhet til oppgjør i et register. Dersom et land ikke leverer tilstrekkelig utslippsenheter for ett av årene, vil det overskytende utslippet legges til det påfølgende året med et tillegg på 8 pst.
For å muliggjøre at utslippsreduksjoner i EU kan gjennomføres på en kostnadseffektiv måte, samt å sikre at landene vil nå sine årlige utslippsbudsjetter gjennom hele perioden, er det åpnet for bruk av fleksible mekanismer. En form for fleksibilitet, som er forbeholdt land som har fått et nasjonalt mål vesentlig over gjennomsnittet i EU, er muligheten til å årlig konvertere et begrenset antall kvoter fra EU ETS til innsatsfordelingsforordningen. Norges årlige tilgang til å konvertere kvoter fra EU ETS er begrenset til 2 pst. av 2005-utslippene under innsatsfordelingsforordningen, og vil ifølge foreløpige beregninger utgjøre totalt knapt 3 mill. kvoter de fem første årene som Norge binder seg til ved en notifikasjon.
Ifølge innsatsfordelingsforordningen skal kvoter som etter denne bestemmelsen tas ut av EU ETS, rent tekniske fortsatt regnes med i kvotegrunnlaget for markedsstabiliseringsreserven. Antall kvoter som slettes gjennom markedsstabiliseringsreserven blir dermed ikke påvirket. Det innebærer at kvoter som konverteres fra EU ETS til utslippsenheter under innsatsfordelingsforordningen vil motsvares av like store utslippsreduksjoner i kvotepliktig sektor.
Ifølge avtalen om felles oppfyllelse med EU av utslippsmålet for 2030, må Norge gi beskjed til ESA innen 31. desember 2019 om konverteringen skal benyttes jf. innsatsfordelingsforordningen artikkel 6 nr. 3. Denne fristen forutsetter at avtalen med EU trer i kraft innen 31. desember 2019. Dersom avtalen ikke trer i kraft i 2019, vil fristen for Norge etter alt å dømme bli dagen etter at avtalen trer i kraft.
Usikkerhet om behovet for utslippsenheter
Behovet for utslippsenheter for å oppfylle de årlige utslippsbudsjettene under innsatsfordelingsforordningen er usikkert. Utslippsbudsjettet Norge vil få under innsatsfordelingsforordningen blir ikke avklart før i 2020. I klimalovrapporteringen i statsbudsjettet for 2020 (Prop. 1 S (2019–2020) Klima- og miljødepartementet) gis et foreløpig anslag på utslippsbudsjettet på om lag 212 millioner tonn samlet over perioden 2021–2030. Endelige tall fastsettes ikke før i 2020. Framskrevne utslipp over perioden med videreføring av dagens klimapolitikk er anslått til i størrelsesorden 224 millioner tonn. Utslippsgapet anslås dermed foreløpig til å være om lag 12 millioner tonn over perioden. Utslippene som omfattes av innsatsfordelingsforordningen påvirkes imidlertid av handlingene til noen hundre tusen bedrifter, flere millioner personer, samt den økonomiske og teknologiske utviklingen. Utviklingen i disse utslippene fra ett år til det neste kan ikke styres med stor presisjon. Samtidig vil vi få et utslippsbudsjett som skal overholdes årlig.
EU arbeider med en eventuell forsterking av sitt klimamål for 2030. Et økt ambisjonsnivå i EU kan gjennomføres på flere måter. Endringer i EUs klimaregelverk vil ikke uten videre bli bindende for Norge. Regjeringen har i RNB 2019 formidlet at de ønsker å gjennomføre et forsterket klimamål for 2030 i samarbeid med EU. En eventuell innstramming av innsatsfordelingsforordningen vil isolert sett kunne øke Norges utslippsgap.
Under regelverket for skog- og arealsektoren (LULUCF), vil Norge få et mål om at samlede utslipp ikke skal overstige opptak beregnet etter EUs bokføringsregler. Et eventuelt underskudd i skog- og arealsektoren kan dekkes med utslippsenheter fra skog- og arealsektoren i andre land (skogkreditter) eller konvertering av utslippsenheter fra innsatsfordelingsforordningen. Utviklingen i sektoren vil dermed kunne påvirke behovet for utslippsenheter under innsatsfordelingsforordningen. Det er, og vil fortsatt være, stor usikkerhet knyttet til hvordan Norge ligger an til å oppfylle forpliktelsen om netto null utslipp fra skog- og arealbrukssektoren. Hvordan vi ligger an kommer særlig an på vedtatt referansebane for forvaltet skog sammenlignet med hvordan skogen drives, i tillegg til hvor mye vi avskoger i perioden 2021–2030.
Konvertering av kvoter fra Det europeiske kvotesystemet (EU ETS) til innsatsfordelingsforordningen
For å oppnå større sikkerhet for at Norge vil kunne oppfylle de årlige utslippsbudsjettene i perioden 2021–2030, foreslår Regjeringen fullmakt til å meddele til ESA at Norge har som intensjon å konvertere kvoter fra EU ETS til utslippsenheter som kan benyttes under innsatsfordelingsforordningen tilsvarende hele Norges tilgang for perioden 2021–2030, jf. innsatsfordelingsforordningen artikkel 6 nr. 3, jf. forslag til romertallsvedtak.
Å konvertere kvoter fra EU ETS gir Norge garantert tilgang til fleksibilitet dersom det skulle vise seg å bli strengt nødvendig for å oppfylle utslippsforpliktelsene. Å si ja til å konvertere kvoter fra EU ETS innebærer ikke nødvendigvis at disse kvotene faktisk vil bli benyttet under innsatsfordelingsforordningen. Kvotene som konverteres blir satt inn på en egen, lukket konto i kvoteregisteret under innsatsfordelingsforordningen. Utslippsenheter som står på denne kontoen kan kun benyttes dersom Norge har et underskudd, dvs. at vi ikke har oppfylt det årlige utslippsbudsjettet gjennom innenlandske utslippsreduksjoner eller utnyttelse av andre former for fleksibilitet. Konverterte kvoter fra EU ETS som står på denne kontoen og som ikke benyttes til å oppfylle Norges mål under innsatsfordelingsforordningen, vil slettes på slutten av perioden og bidra til overoppfyllelse av klimamålet på EU-nivå. Det er mulig å nedskalere eller si fra seg konvertering fra EU ETS for den siste femårsperioden, det vil si fra 2026.
Kvoter som Norge konverterer vil tas direkte fra det norske auksjonsvolumet som auksjoneres årlig innenfor EU ETS. Kostnad ved konvertering tilsvarer dermed auksjonsprisen på kvoter i EU ETS de enkelte år. Om Norge benytter adgangen til å konvertere knapt 3 millioner kvoter, er kostnaden med dagens priser beregnet til rundt 800 mill. kroner over perioden 2021–2025. Prisene i kvotemarkedet svinger sterkt og beløpet er derfor usikkert.
Innsatsfordelingsforordningen åpner også for kjøp av utslippsenheter fra EU-land. Det er ingen kvantitative begrensninger i regelverket på slike kjøp, men forutsetter at land overoppfyller sine mål og er villige til å selge overskuddet. Regelverket åpner også for at et begrenset antall kreditter fra EUs regelverk for skog- og arealbruk kan benyttes for å oppfylle de årlige utslippsbudsjettene under innsatsfordelingsforordningen, for Norge oppad begrenset til om lag 1,6 mill. tonn over perioden 2021–2030. Bruk av denne formen for fleksibilitet forutsetter imidlertid at landene har et tilsvarende netto opptak fra skog- og arealbrukssektoren i henhold regelverket.