3 Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2018/1860 av 28. november 2018 om bruk av Schengen informasjonssystem i forbindelse med retur av tredjestatsborgere med ulovlig opphold

EUROPAPARLAMENTET OG RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR —

under henvisning til traktaten om Den europeiske unions virkemåte, særlig traktatens artikkel 79 nr. 2 bokstav c), under henvisning til forslag fra Europakommisjonen,

etter oversending av utkast til regelverksakt til de nasjonale parlamentene,

etter den ordinære regelverksprosedyren1, og

ut fra følgende betraktninger:

• (1) Retur av tredjestatsborgere som ikke oppfyller eller ikke lenger oppfyller vilkårene for innreise, opphold eller bosted i medlemsstatene, med full respekt for grunnleggende rettigheter, særlig non-refoulement-prinsippet, og i samsvar med europaparlaments- og rådsdirektiv 2008/115/EF2, utgjør en vesentlig del av den omfattende innsatsen for å håndtere irregulær migrasjon og øke andelen returnerte irregulære migranter.

• (2) Unionens system for retur av tredjestatsborgere med ulovlig opphold må effektiviseres. Det er avgjørende for å opprettholde offentlighetens tillit til Unionens migrasjons- og asylpolitikk og for å støtte personer med behov for internasjonal beskyttelse.

• (3) Medlemsstatene bør iverksette alle nødvendige tiltak for å returnere tredjestatsborgere med ulovlig opphold på en effektiv og forholdsmessig måte i samsvar med bestemmelsene i direktiv 2008/115/EF.

• (4) I europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2018/18613 og 2018/18624 fastsettes vilkårene for opprettelse, drift og bruk av Schengen-informasjonssystemet (SIS).

• (5) Det bør opprettes et system for deling av opplysninger mellom medlemsstater som bruker SIS i henhold til forordning (EU) 2018/1861 om vedtak om retur av tredjestatsborgere som oppholder seg ulovlig på medlemsstatenes territorium, og for overvåking av om tredjestatsborgere som er gjenstand for disse vedtakene, har forlatt medlemsstatenes territorium.

• (6) Denne forordning berører ikke tredjestatsborgeres rettigheter og plikter i henhold til direktiv 2008/115/EF. En melding registrert i SIS om retur utgjør ikke i seg selv en fastsettelse av tredjestatsborgerens status på medlemsstatenes territorium, særlig ikke i andre medlemsstater enn medlemsstaten som registrerte meldingen i SIS.

• (7) Meldinger om retur registrert i SIS og utveksling av supplerende opplysninger om disse meldingene bør hjelpe vedkommende myndigheter med å iverksette nødvendige tiltak for å håndheve returvedtak. SIS bør bidra til å identifisere og dele opplysninger mellom medlemsstatene om tredjestatsborgere som er gjenstand for et slikt returvedtak, og som har unndratt seg eller pågripes i en annen medlemsstat. Disse tiltakene bør bidra til å forebygge og hindre irregulær migrasjon og sekundære bevegelser samt forbedre samarbeidet mellom medlemsstatenes myndigheter.

• (8) For å sikre effektiv retur, og øke merverdien av meldinger om retur bør medlemsstatene registrere meldinger i SIS om vedtak om retur av tredjestatsborgere med ulovlig opphold som de treffer i samsvar med bestemmelser som overholder direktiv 2008/115/EF. For dette formål bør medlemsstatene også registrere en melding i SIS når det treffes beslutninger om innføring eller fastsettelse av en plikt til å returnere i situasjonene beskrevet i artikkel 2 nr. 2 i nevnte direktiv, dvs. for tredjestatsborgere som nektes innreise i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2016/3995, eller som pågripes eller stanses av vedkommende myndigheter når de ulovlig passerer en medlemsstats ytre grense på land, til sjøs eller med fly, og som deretter ikke har fått tillatelse eller rett til opphold i den aktuelle medlemsstat, og for tredjestatsborgere som er gjenstand for retur som en strafferettslig sanksjon eller som følge av en strafferettslig sanksjon i henhold til nasjonal rett, eller som er gjenstand for en utleveringsprosedyre. Under visse omstendigheter kan medlemsstatene unnlate å registrere meldinger om retur i SIS når det er lav risiko for at returvedtaket ikke overholdes, dvs. ved frihetsberøvelse av enhver varighet, eller når returvedtaket treffes ved den ytre grensen og gjennomføres umiddelbart, og for å redusere sine administrative byrder.

• (9) Denne forordning bør fastsette felles regler for registrering av meldinger om retur i SIS. Meldinger om retur bør registreres i SIS så snart de underliggende beslutningene er truffet. Meldingen bør angi om den berørte tredjestatsborgeren er innvilget en frist for frivillig utreise, herunder om fristen er blitt forlenget, og om beslutningen er blitt suspendert, eller om uttransporten er blitt utsatt.

• (10) Det er nødvendig å fastsette hvilke kategorier av opplysninger som skal registreres i SIS om en tredjestatsborger som er gjenstand for returvedtak. Meldinger om retur bør inneholde bare opplysninger som er nødvendige for å identifisere de registrerte, gjøre det mulig for vedkommende myndigheter å treffe velbegrunnede beslutninger uten å miste tid og eventuelt sikre disse myndighetenes beskyttelse mot personer som for eksempel er bevæpnet, voldelige, har rømt eller deltar i en aktivitet som nevnt i artikkel 3–14 i europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2017/5416. For å lette identifisering og avdekke flere identiteter bør meldingen dessuten inneholde en henvisning til den berørte personens identitetsdokument og en kopi av dokumentet, dersom det er tilgjengelig.

• (11) Ettersom identifisering av personer ved hjelp av fingeravtrykk og fotografier eller ansiktsbilder er pålitelig, bør de alltid settes inn i meldinger om retur. Ettersom de kanskje ikke er tilgjengelige, f.eks. når returvedtak treffes i en persons fravær, bør det unntaksvis være mulig å fravike dette kravet i slike tilfeller.

• (12) Utveksling av supplerende opplysninger fra nasjonale vedkommende myndigheter om tredjestatsborgere som er gjenstand for meldinger om retur bør alltid utføres via det nettverk av nasjonale kontorer som heter SIRENE-kontorer, og som fungerer som kontaktpunkt og i samsvar med artikkel 7 og 8 i forordning (EU) 2018/1861.

• (13) Det bør fastsettes prosedyrer som gjør det mulig for medlemsstatene å kontrollere at plikten til å returnere er blitt overholdt, og bekrefte overfor medlemsstaten som registrerte meldingen om retur i SIS, at den berørte tredjestatsborgeren har reist ut. Disse opplysningene bør bidra til mer omfattende overvåking av overholdelsen av returvedtak.

• (14) Meldinger om retur bør slettes så snart medlemsstaten eller vedkommende myndighet som har truffet returvedtaket, mottar bekreftelse på at returen har funnet sted, eller dersom den vedkommende myndigheten har tilstrekkelige og overbevisende opplysninger om at tredjestatsborgeren har forlatt medlemsstatenes territorium. Dersom en returvedtaket er ledsaget av et innreiseforbud, bør en melding om nektet innreise og opphold registreres i SIS i samsvar med forordning (EU) 2018/1861. I slike tilfeller bør medlemsstatene iverksette alle nødvendige tiltak for å sikre at det ikke er noe tidsintervall mellom tidspunktet tredjestatsborgeren forlater Schengen-området, og tidspunktet meldingen om nektet innreise og opphold i SIS aktiveres. Dersom opplysningene i SIS viser at returvedtaket er ledsaget av et innreiseforbud, bør håndhevingen av innreiseforbudet sikres.

• (15) SIS bør inneholde en mekanisme for underretning av medlemsstatene om tredjestatsborgere som ikke overholder en plikt til å returnere innen en særskilt fastsatt frist for frivillig utreise. Mekanismen bør hjelpe medlemsstatene med å oppfylle plikten til å håndheve returvedtak og plikten til å utstede et innreiseforbud i samsvar med direktiv 2008/115/EF om tredjestatsborgere som ikke har overholdt en plikt til å returnere.

• (16) I denne forordning bør det fastsettes ufravikelige regler for konsultasjon mellom medlemsstatene for å unngå eller forene motstridende instrukser. Konsultasjon bør skje dersom en tredjestatsborger som innehar eller innvilges en gyldig oppholdstillatelse eller et gyldig visum for langvarig opphold av en medlemsstat, er gjenstand for en melding om retur som er registrert av en annen medlemsstat, særlig dersom returvedtaket er ledsaget av et innreiseforbud, eller dersom det kan oppstå motstridende situasjoner ved innreise på medlemsstatenes territorium.

• (17) Meldinger bør ikke opprettholdes i SIS lenger enn nødvendig for å oppnå formålet som ligger til grunn for registreringen. De relevante bestemmelsene i forordning (EU) 2018/1861 om frister for å foreta ny vurdering bør få anvendelse. Meldinger om retur bør automatisk slettes så snart de utløper, i samsvar med prosedyren for ny vurdering i nevnte forordning.

• (18) Personopplysninger som en medlemsstat har innhentet i henhold til denne forordning, bør ikke overføres eller stilles til rådighet for noen tredjestat. Som et unntak fra denne regelen bør det under strenge vilkår være mulig å overføre slike personopplysninger til en tredjestat dersom overføringen er nødvendig i enkelttilfeller for å bidra til å identifisere en tredjestatsborger med sikte på retur av vedkommende. Overføring av personopplysninger til tredjestater bør utføres i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2016/6797 og skje etter avtale med den innmeldende medlemsstaten. Det bør imidlertid bemerkes at mottakende tredjestater ofte ikke er gjenstand for beslutninger om tilstrekkelig vernenivå vedtatt av Kommisjonen i henhold til artikkel 45 i forordning (EU) 2016/679. Videre har Unionens omfattende innsats i samarbeid med de viktigste opprinnelseslandene for tredjestatsborgere med ulovlig opphold omfattet av en plikt til å returnere ikke vært i stand til å sikre at disse tredjestatene systematisk oppfyller plikten i henhold til folkeretten til å ta tilbake egne statsborgere. Tilbaketakingsavtaler som er inngått eller er i ferd med å bli fremforhandlet av Unionen eller medlemsstatene, og som gir nødvendige vernetiltak for overføring av personopplysninger til tredjestater i henhold til artikkel 46 i forordning (EU) 2016/679, omfatter et begrenset antall slike tredjestater.

  Det er fortsatt usikkert om det vil bli inngått nye avtaler. Under disse omstendighetene, og som et unntak fra kravet om en beslutning om tilstrekkelig vernenivå eller nødvendige vernetiltak, bør overføring av personopplysninger til tredjestaters myndigheter i henhold til denne forordning være tillatt med sikte på å gjennomføre Unionens returpolitikk. Det bør være mulig å bruke unntaket i artikkel 49 i forordning (EU) 2016/679, med forbehold for vilkårene i nevnte artikkel. I henhold til artikkel 57 i nevnte forordning bør gjennomføring av nevnte forordning, herunder med hensyn til overføring av personopplysninger til tredjestater i henhold til denne forordning, overvåkes av uavhengige tilsynsmyndigheter.

• (19) Det kan være vesentlig forskjellige nasjonale myndigheter som er ansvarlige for retur i de enkelte medlemsstatene, også innenfor en medlemsstat, avhengig av hvorfor oppholdet er ulovlig. Rettsmyndighetene kan også treffe returvedtak, f.eks. etter klage ved avslag på tillatelse eller rett til opphold, eller som en strafferettslig sanksjon. Alle nasjonale myndigheter med ansvar for å treffe og håndheve returvedtak i samsvar med direktiv 2008/115/EF bør ha tilgang til SIS for å registrere, ajourføre, slette og søke i meldinger om retur.

• (20) Tilgang til meldinger om retur bør gis nasjonale vedkommende myndigheter nevnt i forordning (EU) 2018/1861 med sikte på identifisering og retur av tredjestatsborgere.

• (21) I europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2016/7948 fastsettes det at Europol skal støtte og styrke vedkommende nasjonale myndigheters innsats og deres samarbeid for å bekjempe terrorisme og alvorlig kriminalitet, og utarbeide analyser og trusselvurderinger. For å gjøre det lettere for Europol å utføre sine oppgaver, særlig innenfor Det europeiske senter for migrantsmugling, bør Europol gis tilgang til meldingskategorien fastsatt i denne forordning.

• (22) I henhold til europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2016/16249 skal vertsmedlemsstaten ved anvendelse av nevnte forordning tillate at medlemmene i enhetene som er omhandlet i artikkel 2 nr. 8 i nevnte forordning, og som er utplassert av Det europeiske grense- og kystvaktbyrå, foretar de søk i unionsdatabaser som er nødvendige for å oppfylle driftsmål angitt i driftsplanen for inn- og utreisekontroll, grenseovervåking og retur. Målet med utplassering av enhetene nevnt i artikkel 2 nr. 8 og 9 i nevnte forordning er å gi de medlemsstater som anmoder om det, teknisk og operativ støtte, særlig de medlemsstater som står overfor uforholdsmessig store migrasjonsutfordringer. For at enhetene omhandlet i artikkel 2 nr. 8 og 9 i nevnte forordning skal kunne utføre sine oppgaver, har de bruk for tilgang til meldinger om retur i SIS via et teknisk grensesnitt hos Det europeiske grense- og kystvaktbyrå med forbindelse til det sentrale SIS.

• (23) Bestemmelsene om ansvaret for medlemsstatene og Den europeiske unions byrå for driftsforvaltning av store IT-systemer innenfor området frihet, sikkerhet og rettferdighet opprettet ved europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2018/172610 («eu-LISA»), om registrering og behandling av meldinger, om vilkår for tilgang til og opprettholdelse av meldinger, om behandling av opplysninger, om personvern, om erstatningsansvar og om overvåking og statistikk i forordning (EU) 2018/1861 bør også få anvendelse på opplysninger som registreres og behandles i SIS i samsvar med denne forordning.

• (24) Ettersom målene med denne forordning, dvs. å opprette et system for deling av opplysninger om returvedtak truffet av medlemsstatene i samsvar med bestemmelser som overholder direktiv 2008/115/EF, med sikte på å lette håndhevingen og overvåke om tredjestatsborgere med ulovlig opphold overholder plikten til å returnere, ikke i tilstrekkelig grad kan oppnås av medlemsstatene, men på grunn av tiltakets omfang og virkninger bedre kan nås på unionsplan, kan Unionen iverksette tiltak i samsvar med nærhetsprinsippet i artikkel 5 i traktaten om Den europeiske union (TEU). I samsvar med forholdsmessighetsprinsippet i nevnte artikkel går denne forordning ikke lenger enn det som er nødvendig for å oppnå disse målene.

• (25) Denne forordning er forenlig med de grunnleggende rettigheter og prinsippene som er anerkjent i Den europeiske unions pakt om grunnleggende rettigheter.

• (26) Anvendelsen av denne forordning berører ikke forpliktelsene som følger av Genèvekonvensjonen av 28. juli 1951 om flyktningers stilling, supplert ved New York-protokollen av 31. januar 1967.

• (27) Medlemsstatene bør gjennomføre denne forordning med full respekt for grunnleggende rettigheter, herunder non-refoulement-prinsippet, og bør alltid ta hensyn til barnets beste, familielivet og de berørte personenes helsetilstand eller sårbarhet.

• (28) I samsvar med artikkel 1 og 2 i protokoll nr. 22 om Danmarks holdning vedlagt TEU og traktaten om Den europeiske unions virkemåte deltar Danmark ikke i vedtakelsen av denne forordning, som ikke er bindende for og ikke får anvendelse i Danmark. Ettersom denne forordning er en utvikling av Schengen-regelverket, skal Danmark, i samsvar med artikkel 4 i protokollen, innen seks måneder etter at Rådet har truffet beslutning om denne forordning, beslutte om landet skal gjennomføre denne forordning i sin nasjonale rett.

• (29) Denne forordning utgjør en utvikling av de bestemmelser i Schengen-regelverket som Det forente kongerike ikke deltar i etter rådsbeslutning 2000/365/EF11; Det forente kongerike deltar derfor ikke i vedtakelsen av denne forordning, som ikke er bindende for og ikke får anvendelse i Det forente kongerike.

• (30) Denne forordning utgjør en utvikling av de bestemmelser i Schengen-regelverket som Irland ikke deltar i etter rådsbeslutning 2002/192/EF12; Irland deltar derfor ikke i vedtakelsen av denne forordning, som ikke er bindende for og ikke får anvendelse i Irland.

• (31) Når det gjelder Island og Norge, utgjør denne forordning, i henhold til avtalen mellom Rådet for Den europeiske union og Republikken Island og Kongeriket Norge om disse to statenes tilknytning til gjennomføringen, anvendelsen og utviklingen av Schengen-regelverket, en utvikling av de bestemmelser i Schengen-regelverket13 som er omfattet av området nevnt i artikkel 1 bokstav C i rådsbeslutning 1999/437/EF14.

• (32) Når det gjelder Sveits, utgjør denne forordning, i henhold til avtalen mellom Den europeiske union, Det europeiske fellesskap og Det sveitsiske edsforbund om Det sveitsiske edsforbunds tilknytning til gjennomføringen, anvendelsen og utviklingen av Schengen-regelverket15, en utvikling av de bestemmelser i Schengen-regelverket som er omfattet av området nevnt i artikkel 1 bokstav C i beslutning 1999/437/EF sammenlignet med artikkel 3 i rådsbeslutning 2008/146/EF16.

• (33) Når det gjelder Liechtenstein, utgjør denne forordning, i henhold til protokollen mellom Den europeiske union, Det europeiske fellesskap, Det sveitsiske edsforbund og Fyrstedømmet Liechtenstein om Fyrstedømmet Liechtensteins tiltredelse til avtalen mellom Den europeiske union, Det europeiske fellesskap og Det sveitsiske edsforbund om Det sveitsiske edsforbunds tilknytning til gjennomføringen, anvendelsen og utviklingen av Schengen-regelverket, en utvikling av de bestemmelser i Schengen-regelverket17 som er omfattet av området nevnt i artikkel 1 bokstav C i beslutning 1999/437/EF sammenlignet med artikkel 3 i rådsbeslutning 2011/350/EU18.

• (34) Når det gjelder Bulgaria og Romania, utgjør denne forordning en rettsakt som bygger på eller på annen måte har tilknytning til Schengen-regelverket i henhold til artikkel 4 nr. 2 i tiltredelsesakten av 2005, og bør leses i sammenheng med rådsbeslutning 2010/365/EU19 og (EU) 2018/93420.

• (35) Når det gjelder Kroatia, utgjør denne forordning en rettsakt som bygger på eller på annen måte har tilknytning til Schengen-regelverket i henhold til artikkel 4 nr. 2 i tiltredelsesakten av 2011, og bør leses i sammenheng med rådsbeslutning (EU) 2017/73321.

• (36) Når det gjelder Kypros, utgjør denne beslutning en rettsakt som bygger på eller på annen måte har tilknytning til Schengen-regelverket i henhold til artikkel 3 nr. 2 i tiltredelsesakten av 2003.

• (37) EUs datatilsyn er blitt rådspurt i samsvar med artikkel 28 nr. 2 i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 45/200122 og har avgitt uttalelse 3. mai 2017 —

VEDTATT DENNE FORORDNING:

Artikkel 1

Formål og virkeområde

I denne forordning fastsettes vilkår og prosedyrer for registrering og behandling av meldinger om tredjestatsborgere som er gjenstand for returvedtak truffet av medlemsstatene i Schengen-informasjonssystemet (SIS) opprettet ved forordning (EU) 2018/1861 og for utveksling av supplerende opplysninger om slike meldinger.

Artikkel 2

Definisjoner

I denne forordning menes med

• 1. «retur» retur som definert i artikkel 3 nr. 3 i direktiv 2008/115/EF,

• 2. «tredjestatsborger» en tredjestatsborger som definert i artikkel 3 nr. 1 i direktiv 2008/115/EF,

• 3. «returvedtak» en administrativ eller rettslig beslutning eller rettsakt som fastslår eller erklærer at en tredjestatsborgers opphold er ulovlig, og som pålegger eller fastslår en plikt for vedkommende til å returnere, og som overholder direktiv 2008/115/EF,

• 4. «melding» en melding som definert i artikkel 3 nr. 1 i forordning (EU) 2018/1861,

• 5. «supplerende opplysninger» supplerende opplysninger som definert i artikkel 3 nr. 2 i forordning (EU) 2018/1861,

• 6. «uttransport» uttransport som definert i artikkel 3 nr. 5 i direktiv 2008/115/EF,

• 7. «frivillig utreise» en frivillig utreise som definert i artikkel 3 nr. 8 i direktiv 2008/115/EF,

• 8. «innmeldende medlemsstat» en innmeldende medlemsstat som definert i artikkel 3 nr. 10 i forordning (EU) 2018/1861,

• 9. «utstedende medlemsstat» en utstedende medlemsstat som definert i artikkel 3 nr. 11 i forordning (EU) 2018/1861,

• 10. «utførende medlemsstat» en utførende medlemsstat som definert i artikkel 3 nr. 12 i forordning (EU) 2018/1861,

• 11. «personopplysninger» personopplysninger som definert i artikkel 4 nr. 1 i forordning (EU) 2016/679,

• 12. «CS-SIS» den tekniske støttefunksjonen for det sentrale SIS som nevnt i artikkel 4 nr. 1 bokstav a) i forordning (EU) 2018/1861,

• 13. «oppholdstillatelse» en oppholdstillatelse som definert i artikkel 2 nr. 16 i forordning (EU) 2016/399,

• 14. «visum for langvarig opphold» et visum for langvarig opphold som nevnt i artikkel 18 nr. 1 i konvensjon av 19. juni 1990 om gjennomføring av Schengen-avtalen av 14. juni 1985 mellom regjeringene i statene i Den økonomiske union Benelux, Forbundsrepublikken Tyskland og Republikken Frankrike om gradvis avskaffelse av kontrollen på de felles grenser23,

• 15. «treff» et treff som definert i artikkel 3 nr. 8 i forordning (EU) 2018/1861,

• 16. «trussel mot folkehelsen» en trussel mot folkehelsen som definert i artikkel 2 nr. 21 i forordning (EU) 2016/399,

• 17. «ytre grenser» de ytre grensene som definert i artikkel 2 nr. 2 i forordning (EU) 2016/399.

Artikkel 3

Registrering av meldinger om tilbakesending i SIS

• 1. Medlemsstatene skal registrere meldinger i SIS om tredjestatsborgere som er gjenstand for et returvedtak for å kontrollere at plikten til å returnere er overholdt, og for å støtte håndhevingen av returvedtaket. Det skal registreres en melding om retur i SIS uten opphold etter at et returvedtak er truffet.

• 2. Medlemsstatene kan unnlate å registrere meldinger om retur når beslutningene om retur vedrører tredjestatsborgere som sitter fengslet mens de venter på å bli uttransportert. Dersom de berørte tredjestatsborgerne løslates uten å bli uttransportert, skal det registreres en melding om retur i SIS uten opphold.

• 3. Medlemsstatene kan unnlate å registrere meldinger om retur når returvedtak er truffet ved en medlemsstats ytre grense og gjennomført umiddelbart.

• 4. Fristen for frivillig utreise som er gitt i samsvar med artikkel 7 i direktiv 2008/115/EF, skal umiddelbart registreres i meldingen om retur. Enhver forlengelse av fristen skal registreres i meldingen uten opphold.

• 5. Enhver suspendering eller utsettelse av håndhevingen av returvedtaket, herunder som følge av inngivelse av en klage, skal umiddelbart registreres i meldingen om retur.

Artikkel 4

Kategorier opplysninger

• 1. En melding om retur som registreres i SIS i samsvar med artikkel 3 i denne forordning, skal bare inneholde følgende opplysninger:

  • a) etternavn,

  • b) fornavn,

  • c) navn ved fødsel,

  • d) tidligere brukte navn og aliasnavn,

  • e) fødested,

  • f) fødselsdato,

  • g) kjønn,

  • h) samtlige nasjonaliteter,

  • i) om den berørte personen

    • i) er bevæpnet,

    • ii) er voldelig,

    • iii) har unndratt seg eller rømt,

    • iv) er suicidal,

    • v) utgjør en trussel mot folkehelsen, eller

    • vi) er involvert i en aktivitet nevnt i artikkel 3–14 i direktiv (EU) 2017/541,

  • j) begrunnelse for meldingen,

  • k) myndigheten som har opprettet meldingen,

  • l) henvisning til beslutningen som ligger til grunn for meldingen,

  • m) tiltak som skal iverksettes ved et treff,

  • n) koblinger til andre meldinger i samsvar med artikkel 48 i forordning (EU) 2018/1861,

  • o) om returvedtaket er truffet i forbindelse med en tredjestatsborger som utgjør en trussel mot den offentlige orden, den offentlige sikkerhet eller den nasjonale sikkerhet,

  • p) typen straffbart forhold,

  • q) arten av personens identitetsdokumenter,

  • r) landet som har utstedt personens identitetsdokumenter,

  • s) nummer/numre på personens identitetsdokumenter,

  • t) dato for utstedelse av personens identitetsdokumenter,

  • u) fotografier og ansiktsbilder,

  • v) fingeravtrykksopplysninger,

  • w) en kopi av identitetsdokumentene, om mulig i farger.

  • x) siste frist for frivillig utreise, dersom det er gitt,

  • y) om returvedtaket er blitt suspendert eller håndhevingen av vedtaket er blitt utsatt, herunder som følge av inngivelsen av en klage,

  • z) om beslutningen om retur er ledsaget av et innreiseforbud som utgjør grunnlaget for en melding om nektet innreise og opphold i henhold til artikkel 24 nr. 1 bokstav b) i forordning (EU) 2018/1861.

• 2. Minsteopplysningene som er nødvendige for å registrere en melding i SIS, skal være opplysningene nevnt i nr. 1 bokstav a), f), j), l), m), x) og z). De andre opplysningene omhandlet i nevnte nummer skal også registreres i SIS, dersom de er tilgjengelige.

• 3. Fingeravtrykksopplysninger nevnt i nr. 1 bokstav v) kan bestå av

  • a) Ett til ti flate fingeravtrykk og ett til ti rullede fingeravtrykk av den berørte tredjestatsborgeren,

  • b) inntil to håndflateavtrykk av tredjestatsborgere der innsamling av fingeravtrykk er umulig,

  • c) inntil to håndflateavtrykk for tredjestatsborgere som er gjenstand for retur som en strafferettslig sanksjon, eller som har begått et straffbart forhold på territoriet til medlemsstaten som har truffet returvedtaket.

Artikkel 5

Myndighet som er ansvarlig for utveksling av supplerende opplysninger

SIRENE-kontoret som er utpekt i henhold til artikkel 7 i forordning (EU) 2018/1861, skal sikre utveksling av alle supplerende opplysninger om tredjestatsborgere som er gjenstand for melding om retur i samsvar med artikkel 7 og 8 i nevnte forordning.

Artikkel 6

Treff ved de ytre grensene ved utreise – bekreftelse på retur

• 1. Ved et treff på en melding om retur vedrørende en tredjestatsborger som reiser ut av medlemsstatenes territorium via en medlemsstats ytre grenser, skal den utførende medlemsstaten underrette den innmeldende medlemsstaten om følgende opplysninger ved utveksling av supplerende opplysninger:

  • a) at tredjestatsborgeren er identifisert,

  • b) når og hvor kontrollen fant sted,

  • c) at tredjestatsborgeren har forlatt medlemsstatenes territorium,

  • d) at tredjestatsborgeren var gjenstand for uttransportering, dersom det er tilfelle.

  Når en tredjestatsborger som er gjenstand for en melding om retur, reiser ut av medlemsstatenes territorium via den innmeldende medlemsstatens ytre grense, skal bekreftelsen på retur sendes til vedkommende myndighet i den aktuelle medlemsstaten i samsvar med nasjonale framgangsmåter.

• 2. Den innmeldende medlemsstaten skal slette meldingen om retur uten ophold etter at bekreftelsen på retur er mottatt. Dersom det er relevant, skal en melding om nektet innreise og opphold registreres uten opphold i henhold til artikkel 24 nr. 1 bokstav b) i forordning (EU) 2018/1861.

• 3. Medlemsstatene skal hvert kvartal utarbeide statistikk til Den europeiske unions byrå for driftsforvaltning av store IT-systemer innenfor området frihet, sikkerhet og rettferdighet (eu-LISA) over antallet bekreftede returer og hvor mange av disse bekreftede returene der tredjestatsborgeren var gjenstand for uttransportering. eu-LISA skal samle de kvartalsvise statistikkene til den årlige statistiske rapporten nevnt i artikkel 16 i denne forordning. Statistikken skal ikke inneholde personopplysninger.

Artikkel 7

Manglende overholdelse av returvedtaket

• 1. Ved utløp av den frist for frivillig utreise som er angitt i en melding om retur, herunder eventuelle forlengelser, skal CS-SIS automatisk underrette den innmeldende medlemsstat.

• 2. Uten at det berører prosedyren nevnt i artikkel 6 nr. 1 og artikkel 8 og 12, og i tilfelle treff på en melding om retur, skal den utførende medlemsstaten umiddelbart kontakte den innmeldende medlemsstaten ved utveksling av supplerende opplysninger for å avgjøre hvilke tiltak som skal iverksettes.

Artikkel 8

Treff ved de ytre grensene ved innreise

Ved et treff på en melding om retur om en tredjestatsborger som reiser inn på medlemsstatenes territorium via de ytre grensene, skal følgende få anvendelse:

• a) Dersom returvedtaket er ledsaget av et innreiseforbud, skal den fullbyrdende medlemsstaten straks underrette den innmeldende medlemsstaten om dette ved utveksling av supplerende opplysninger. Den innmeldende medlemsstaten skal umiddelbart slette meldingen om retur og registrere en melding om nektet innreise og opphold i henhold til artikkel 24 nr. 1 bokstav b i forordning (EU) 2018/1861,

• b) Dersom returvedtaket ikke er ledsaget av et innreiseforbud, skal den utførende medlemsstaten umiddelbart underrette den innmeldende medlemsstaten om dette ved utveksling av supplerende opplysninger, med sikte på at den innmeldende medlemsstaten sletter meldingen om retur uten opphold.

Beslutningen om den berørte tredjestatsborgerens innreise skal treffes av den utførende medlemsstaten i samsvar med forordning (EU) 2016/399.

Artikkel 9

Konsultasjon før utsendelse eller forlengelse av en oppholdstillatelse eller et visum for langvarig opphold

• 1. Dersom en medlemsstat vurderer å utstede eller forlenge en oppholdstillatelse eller et visum for langvarig opphold til en tredjestatsborger som er gjenstand for en melding om retur som er registrert av en annen medlemsstat som er ledsaget av et innreiseforbud, skal de berørte medlemsstatene konsultere hverandre ved utveksling av supplerende opplysninger i samsvar med følgende regler:

  • a) Den utstedende medlemsstaten skal konsultere den innmeldende medlemsstaten før den utsteder eller forlenger oppholdstillatelsen eller visumet for langvarig opphold.

  • b) Den innmeldende medlemsstaten skal svare på anmodningen om konsultasjon innen ti kalenderdager.

  • c) Dersom det ikke gis svar innen fristen i bokstav b), skal det innebære at den innmeldende medlemsstaten ikke motsetter seg utstedelsen eller forlengelsen av oppholdstillatelsen eller visumet for langvarig opphold.

  • d) Når den utstedende medlemsstaten treffer den relevante beslutningen, skal den ta hensyn til begrunnelsen for den innmeldende medlemsstatens beslutning og vurdere, i samsvar med nasjonal rett, enhver trussel mot den offentlige orden eller den offentlige sikkerhet som den angjeldende tredjestatsborgerens tilstedeværelse på medlemsstatenes territorium kan utgjøre.

  • e) Den utstedende medlemsstaten skal underrette den innmeldende medlemsstaten om sin beslutning.

  • f) Dersom den utstedende medlemsstaten underretter den innmeldende medlemsstaten om at den har til hensikt å utstede eller forlenge oppholdstillatelsen eller visumet for langvarig opphold, eller at den har besluttet å gjøre det, skal den innmeldende medlemsstaten slette meldingen om retur.

  Den endelige beslutningen om hvorvidt det skal utstedes en oppholdstillatelse eller et visum for langvarig opphold til en tredjestatsborger, påhviler den utstedende medlemsstaten.

• 2. Dersom en medlemsstat vurderer å utstede eller forlenge en oppholdstillatelse eller et visum for langvarig opphold til en tredjestatsborger som er gjenstand for en melding om retur som er registrert av en annen medlemsstat, og som ikke er ledsaget av et innreiseforbud, skal den utstedende medlemsstaten uten opphold underrette den innmeldende medlemsstaten om at den har til hensikt å utstede eller har utstedt en oppholdstillatelse eller et visum for langvarig opphold. Den innmeldende medlemsstaten skal slette meldingen om retur uten opphold.

Artikkel 10

Konsultasjon før registrering av en melding om retur

Dersom en medlemsstat har truffet et returvedtak i samsvar med artikkel 6 nr. 2 i direktiv 2008/115/EF og vurderer å registrere en melding om retur om en tredjestatsborger som innehar en gyldig oppholdstillatelse eller et gyldig visum for langvarig opphold utstedt av en annen medlemsstat, skal de berørte medlemsstatene konsultere hverandre ved utveksling av supplerende opplysninger i samsvar med følgende regler:

• a) Medlemsstaten som har truffet returvedtaket, skal underrette den utstedende medlemsstaten om beslutningen.

• b) Opplysningene som er utvekslet i henhold til bokstav a), skal inneholde tilstrekkelige opplysninger om begrunnelsen for returvedtaket.

• c) På grunnlag av opplysningene fra medlemsstaten som har truffet returvedtaket, skal den utstedende medlemsstaten vurdere om det er grunnlag for å tilbakekalle oppholdstillatelsen eller visumet for langvarig opphold.

• d) Når den utstedende medlemsstaten treffer den relevante beslutningen, skal den ta hensyn til begrunnelsen for beslutningen som angitt av medlemsstaten som har truffet returvedtaket, og vurdere, i samsvar med nasjonal rett, enhver trussel mot den offentlige orden eller den offentlige sikkerhet som den aktuelle tredjestatsborgerens tilstedeværelse på medlemsstatenes territorium kan utgjøre.

• e) Den utstedende medlemsstaten skal innen 14 kalenderdager etter å ha mottatt anmodningen om konsultasjon underrette medlemsstaten som har truffet returvedtaket om sin beslutning eller, dersom det har vært umulig for den utstedende medlemsstaten å treffe en beslutning innen denne fristen, inngi en begrunnet anmodning om unntaksvis å forlenge fristen for sitt svar med ytterligere høyst 12 kalenderdager.

• f) Dersom den utstedende medlemsstaten underretter medlemsstaten som har truffet returvedtaket om at den opprettholder oppholdstillatelsen eller visumet for langvarig opphold, skal ikke medlemsstaten som har truffet returvedtaket, registrere meldingen om retur.

Artikkel 11

Konsultasjon etter registrering av en melding om retur

Dersom det viser seg at en medlemsstat har registrert en melding om retur om en tredjestatsborger som innehar en gyldig oppholdstillatelse eller et gyldig visum for langvarig opphold utstedt av en annen medlemsstat, kan den innmeldende medlemsstaten beslutte å tilbakekalle returvedtaket. Ved slik tilbakekalling skal den umiddelbart slette meldingen om retur. Dersom den innmeldende medlemsstaten imidlertid beslutter å opprettholde returvedtaket truffet i samsvar med artikkel 6 nr. 2 i direktiv 2008/115/EF, skal de berørte medlemsstatene konsultere hverandre ved utveksling av supplerende opplysninger i samsvar med følgende regler:

• a) Den innmeldende medlemsstaten skal underrette den utstedende medlemsstaten om returvedtaket.

• b) Opplysningene utvekslet i henhold til bokstav a) skal inneholde tilstrekkelige opplysninger om begrunnelsen for meldingen om retur.

• c) På grunnlag av opplysningene fra den innmeldende medlemsstaten, skal den utstedende medlemsstaten vurdere om det er grunnlag for å tilbakekalle oppholdstillatelsen eller visumet for langvarig opphold.

• d) Når den utstedende medlemsstaten treffer sin beslutning, skal den ta den hensyn til begrunnelsene for den innmeldende medlemsstatens beslutning og vurdere i samsvar med nasjonal rett enhver trussel mot den offentlige orden eller den offentlige sikkerhet som den angjeldende tredjestatsborgerens tilstedeværelse på medlemsstatenes territorium kan utgjøre.

• e) Den utstedende medlemsstaten skal innen 14 kalenderdager etter å ha mottatt anmodningen om konsultasjon underrette den innmeldende medlemsstaten om sin beslutning eller, dersom det har vært umulig for den utstedende medlemsstaten å treffe en beslutning innen denne fristen, inngi en begrunnet anmodning om unntaksvis å forlenge fristen for sitt svar med ytterligere høyst 12 kalenderdager.

• f) Dersom den utstedende medlemsstaten underretter den innmeldende medlemsstaten om at den opprettholder oppholdstillatelsen eller visumet for langvarig opphold, skal den innmeldende medlemsstaten umiddelbart slette meldingen om retur.

Artikkel 12

Konsultasjon ved et treff som gjelder en tredjestatsborger som innehar en gyldig oppholdstillatelse eller et gyldig visum for langvarig opphold

Dersom en medlemsstat får et treff på en melding om retur registrert av en medlemsstat vedrørende en tredjestatsborger som er innehaver av en gyldig oppholdstillatelse eller et gyldig visum for langvarig opphold utstedt av en annen medlemsstat, skal de berørte medlemsstatene konsultere hverandre ved utveksling av supplerende opplysninger i samsvar med følgende regler:

• a) Den utførende medlemsstaten skal underrette den innmeldende medlemsstaten om situasjonen.

• b) Den innmeldende medlemsstaten skal innlede prosedyren fastsatt i artikkel 11.

• c) Den innmeldende medlemsstaten skal underrette den utførende medlemsstaten om resultatet av konsultasjonen.

Artikkel 13

Statistikk over utveksling av opplysninger

Medlemsstatene skal hvert år fremlegge statistikk til eu-LISA over de utvekslinger av opplysninger som er gjennomført i samsvar med artikkel 8–12, og over tilfeller der fristene i de nevnte artiklene ikke ble overholdt.

Artikkel 14

Sletting av meldinger

• 1. I tillegg til artikkel 6 og 8–12 skal meldinger om retur slettes når beslutningen som lå til grunn for å registrere meldingen, er blitt tilbakekalt eller annullert av vedkommende myndighet. Meldinger om retur skal også slettes når den berørte tredjestatsborgeren kan påvise at vedkommende har forlatt medlemsstatenes territorium i samsvar med respektive returvedtak.

• 2. Meldinger om retur om en person som har oppnådd statsborgerskap i en medlemsstat eller enhver stat hvis statsborgere omfattes av retten til fri bevegelighet i henhold til unionsretten, skal slettes så snart den innmeldende medlemsstaten blir klar over eller underrettes i henhold til artikkel 44 i forordning (EU) 2018/1861 om at vedkommende har oppnådd et slikt statsborgerskap.

Artikkel 15

Overføring av personopplysninger til tredjestater med sikte på retur

• 1. Som unntak fra artikkel 50 i forordning (EU) 2018/1861 kan opplysningene nevnt i artikkel 4 nr. 1 bokstav a), b), c), d), e), f), g), h), q), r), s), t), u), v) og w) i denne forordning og relaterte supplerende opplysninger overføres eller gjøres tilgjengelige for en tredjestat etter avtale med den innmeldende medlemsstaten.

• 2. Opplysningene skal overføres til en tredjestat i samsvar med de relevante bestemmelsene i unionsretten, særlig bestemmelser om vern av personopplysninger, herunder kapittel V i forordning (EU) 2016/679, med tilbaketakingsavtaler, dersom det er relevant, og med nasjonal rett i medlemsstaten som overfører opplysningene.

• 3. Overføringen av opplysninger til en tredjestat skal finne sted bare når følgende vilkår er oppfylt:

  • a) Opplysningene overføres eller gjøres tilgjengelige utelukkende for å identifisere, og utstede et identitets- eller reisedokument til, en tredjestatsborger med ulovlig opphold med sikte på vedkommendes retur.

  • b) Den berørte tredjestatsborgeren er blitt underrettet om at vedkommendes personopplysninger og supplerende opplysninger kan bli delt med myndighetene i en tredjestat.

• 4. Overføring av personopplysninger til tredjestater i henhold til denne artikkel skal ikke berøre rettighetene til søkere om og personer med internasjonal beskyttelse, særlig når det gjelder non-refoulement, og forbudet mot å utlevere eller innhente opplysninger i artikkel 30 i europaparlaments- og rådsdirektiv 2013/32/EU24.

• 5. Opplysninger som behandles i SIS, og relaterte supplerende opplysninger som utveksles i henhold til denne forordning, skal ikke gjøres tilgjengelige for en tredjestat dersom håndhevingen av returvedtaket er blitt suspendert eller utsatt, herunder som følge av inngivelsen av en klage begrunnet med at den aktuelle returen ville bryte non-refoulement-prinsippet.

• 6. Anvendelse av forordning (EU) 2016/679, herunder i forbindelse med overføring av personopplysninger til tredjestater i henhold til denne artikkel, og særlig bruken, forholdsmessigheten og nødvendigheten av overføringer på grunnlag av artikkel 49 nr. 1 bokstav d) i nevnte forordning, skal overvåkes av de uavhengige tilsynsmyndigheter nevnt i artikkel 51 nr. 1 i nevnte forordning.

Artikkel 16

Statistikk

eu-LISA skal utarbeide daglig, månedlig og årlig statistikk, både for hver medlemsstat og samlet, over antallet meldinger om retur registrert i SIS. Statistikken skal omfatte opplysningene nevnt i artikkel 4 nr. 1 bokstav y), antallet meldinger nevnt i artikkel 7 nr. 1 og antallet meldinger om retur som er slettet. eu-LISA skal utarbeide statistikk over de opplysninger som medlemsstatene har registrert i samsvar med artikkel 6 nr. 3 og artikkel 13. Statistikken skal ikke inneholde personopplysninger.

Denne statistikken skal tas med i den årlige statistiske rapporten omhandlet i artikkel 60 nr. 3 i forordning (EU) 2018/1861.

Artikkel 17

Vedkommende myndigheter med tilgangsrett til opplysninger i SIS

• 1. Tilgangsrett til opplysninger i SIS og retten til søk i slike opplysninger skal være forbeholdt nasjonale vedkommende myndigheter nevnt i artikkel 34 nr. 1, 2 og 3 i forordning (EU) 2018/1861.

• 2. Europol skal innenfor sitt mandat ha rettigheter for tilgang og søk opplysninger i SIS i samsvar med artikkel 35 i forordning (EU) 2018/1861 for å støtte og styrke medlemsstatenes vedkommende myndigheters innsats og deres innbyrdes samarbeid for å forebygge og bekjempe smugling av migranter og ytelse av bistand til til irregulær migrasjon.

• 3. Medlemmer i enhetene nevnt i artikkel 2 nr. 8 og 9 i forordning (EU) 2016/1624 skal i sine mandater ha rettigheter for tilgang og søk i opplysninger i SIS i samsvar med artikkel 36 i forordning (EU) 2018/1861 for å utføre inn- og utreisekontroller, grenseovervåking og returoperasjoner via det tekniske grensesnittet som Det europeiske grense- og kystvaktbyrå har opprettet og vedlikeholder.

Artikkel 18

Evaluering

Kommisjonen skal evaluere anvendelsen av denne forordning senest to år fra den dato den begynte å få anvendelse. Denne evalueringen skal omfatte en vurdering av de mulige synergier mellom denne forordning og europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2017/222625.

Artikkel 19

Anvendelse av bestemmelsene i forordning (EU) 2018/1861

I den grad det ikke er fastsatt i denne forordning, skal registrering, behandling og oppdatering av meldinger, bestemmelsene om medlemsstatenes og eu-LISAs ansvarsområder, vilkårene for tilgang til og frister for ny vurdering av meldinger, behandling av opplysninger, personvern, erstatningsansvar og overvåking og statistikk, som fastsatt i artikkel 6–19, artikkel 20 nr. 3 og 4, artikkel 21, 23, 32, 33, 34 nr. 5 og 38–60 i forordning (EU) 2018/1861, få anvendelse på opplysninger som er registrert og behandlet i SIS i samsvar med denne forordning.

Artikkel 20

Ikrafttredelse

Denne forordning trer i kraft den 20. dag etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende.

Denne forordning anvendes fra den dato Kommisjonen fastsetter i samsvar med artikkel 66 nr. 2 i forordning (EU) 2018/1861.

Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater i samsvar med traktatene.

Utferdiget i Brussel, 28. november 2018.