3 Nærmere om innholdet i rettsaktene

3.1 Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2018/1862 av 28. november 2018 om opprettelse, drift og bruk av Schengen informasjonssystem (SIS) innenfor politisamarbeid og strafferettslig samarbeid, om endring og oppheving av rådsbeslutning 2007/533/JIS og om oppheving av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1986/2006 og kommisjonsbeslutning 2010/261/EU

Kapittel I i forordningen inneholder generelle bestemmelser. Dette omfatter formål, vilkår og fremgangsmåter for registrering og behandling av meldinger og om SIS’ tekniske infrastruktur.

Kapittel II gir bestemmelser om medlemsstatenes ansvar.

Kapittel III gir bestemmelser om Det europeiske byrået for den operative forvaltningen av store IT-systemer innen området for frihet, sikkerhet og rettferdighets (eu-LISA) ansvar.

Kapittel IV omhandler informasjonskampanjer.

Kapittel V handler om kategorier av opplysninger og flagging. Flagging innebærer at dersom iverksettelse av tiltak på grunnlag av en melding vil være i strid med medlemsstatens nasjonale rett, internasjonale forpliktelser eller vesentlige nasjonale interesser, kan medlemsstaten flagge meldingen slik at tiltakene meldingen anmoder om ikke blir iverksatt på denne medlemsstatens territorium.

Kapittel VI handler om meldinger om personer som er etterlyst med henblikk på pågripelse og overlevering eller utlevering.

Kapittel VII handler om meldinger om savnede personer eller sårbare personer som må bli hindret i å reise.

Kapittel VIII handler om personer som er etterlyst for å bistå en rettssak. Dette kan gjelde vitner, personer som er stevnet eller etterlyst for stevning, som skal forkynnes straffedom eller som skal forkynnes innkalling til soning.

Kapittel IX handler om meldinger om personer og gjenstander med sikte på diskret kontroll, undersøkelseskontroll og målrettet kontroll. Slike meldinger kan registreres for å forebygge, avsløre, etterforske eller rettsforfølge straffbare forhold, fullbyrde en straffedom eller forebygge trusler mot den offentlige sikkerhet.

Kapittel X gir regler om gjenstander som kan registreres i SIS. Gjenstander kan registreres også i dag, men typene gjenstander som kan registreres utvides i den nye rettsakten til blant annet også å omfatte motorer til luftfartøy, informasjonsteknologisk utstyr, identifiserbare enkeltdeler til industrielt utstyr og identifiserbare gjenstander av høy verdi.

Kapittel XI omhandler meldinger om ukjente etterlyste personer med sikte på identifisering i henhold til nasjonal rett. Dette er en ny kategori meldinger og gir adgang til å registrere fingeravtrykk eller håndflateavtrykk som er funnet under etterforsking på åsteder fra terrorhandlinger eller annen alvorlig kriminalitet.

Kapittel XII gir særlige regler for biometriske opplysninger. Det settes krav til kvalitet på de avtrykk eller ansiktsbilder som registreres. Tilsvarende settes det krav til kvalitet på DNA.

Kapittel XIII gir bestemmelser om tilgangsrett til opplysninger i SIS, mens kapittel XIV gir regler om når meldinger skal slettes.

Kapittel XV gir generelle regler om behandling av opplysninger, mens kapittel XVI gir regler om vern av personopplysninger i SIS. Det gis regler om rett til innsyn, retting av uriktige opplysninger og om sletting av ulovlig lagrede opplysninger. Det gis også regler om de nasjonale tilsynsmyndigheters og EUs datatilsyns tilsyn med SIS.

Kapittel XVII gir bestemmelser om erstatningsansvar og sanksjoner, mens kapittel XVIII gir sluttbestemmelser, herunder om ikrafttredelse.

3.2 Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2018/1861 av 28. november 2018 om opprettelse, drift og bruk av Schengen informasjonssystem (SIS) på området inn- og utreisekontroll, om endringer i konvensjonen om gjennomføring av Schengen-avtalen og om endring og oppheving av forordning (EF) nr. 1987/2006

Kapittel I, II, II og IV omtaler de samme forholdene som i forordning 2018/1861, omtalt i punkt 3.1 ovenfor.

Kapittel V inneholder bestemmelser om meldinger om nektet innreise og opphold for tredjestatsborgere. Det gis blant annet bestemmelser om hvilke kategorier opplysninger som kan registreres om personer. Dette omfatter opplysninger til å identifisere personer, slik som navn, fødselsdato mv.

Kapittel VI handler om søk med biometriske opplysninger.

Kapittel VII gir regler om tilgangsrett og undersøkelse og sletting av meldinger. Her gis det regler om hvilke nasjonale myndigheter som skal ha tilgang til SIS. Kapittelet gir også bestemmelser om når meldinger skal slettes.

Kapittel VIII gir generelle regler om behandling av opplysninger, mens kapittel IX gir regler om vern av personopplysninger i SIS. Det gis regler om rett til innsyn i opplysninger, om adgang til å kreve opplysninger rettet og om sletting av ulovlig lagrede opplysninger. Det gis også regler om de nasjonale tilsynsmyndigheters og EUs datatilsyns tilsyn med SIS.

Kapittel X gir regler om sanksjoner, hvor det fremgår at medlemsstatene skal påse at misbruk av opplysninger i SIS eller behandling av slike opplysninger eller utveksling av utfyllende opplysninger i strid med forordningen sanksjoneres i samsvar med nasjonal rett.

Kapittel XI gir sluttbestemmelser. Det gis herunder regler om eu-LISAs adgang til å overvåke hvordan SIS fungerer i forhold til de mål som er fastsatt for produktivitet, kostnadseffektivitet, sikkerhet og kvalitet på tjenesten.

3.3 Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2018/1860 av 28. november 2018 om bruk av Schengen informasjonssystem i forbindelse med retur av tredjestatsborgere med ulovlig opphold

Formålsbestemmelsen for forordningen fremgår av artikkel 1, mens artikkel 2 gir definisjoner. Artikkel 3 gir regler for registrering av meldinger om tilbakesending i SIS. Her fremgår det at medlemsstatene skal registrere meldinger i SIS om tredjestatsborgere som er gjenstand for en beslutning om tilbakesending for å kontrollere at plikten til å vende tilbake er overholdt, og støtte håndhevingen av beslutningen om tilbakesending. Artikkel 4 angir kategorier av opplysninger som kan registreres. Artikkel 5 foreskriver at SIRENE-kontoret skal sikre utveksling av alle supplerende opplysninger om tredjestatsborgere som er gjenstand for melding om retur. Artikkel 6 gir regler om treff. Når en tredjestatsborger har forlatt Schengen-området skal den fullbyrdende medlemsstaten underrette den innmeldende medlemsstaten blant annet om at tredjestatsborgeren har forlatt medlemsstatenes territorium. Artikkel 7 gir regler for hvordan den innmeldende medlemsstaten skal informeres i tilfelle fristen for frivillig utreise ikke blir overholdt. Artikkel 8 gir regler for de tilfeller hvor en person som har et vedtak om retur registreres for innreise på Schengen-yttergrense. Dersom beslutningen om retur er ledsaget av et innreiseforbud, skal den innmeldende medlemsstaten underrettes slik at meldingen om returvedtak i SIS kan erstattes av en melding om innreiseforbud. Dersom beslutningen om retur ikke er ledsaget av et innreiseforbud, skal den innmeldende medlemsstaten underrettes slik at meldingen om returvedtak umiddelbart slettes. Artikkel 9 gir regler om konsultasjonsprosedyrer når en medlemsstat har lagt inn en melding på en person om retur mens et annet land vurderer å utstede eller forlenge oppholdstillatelse eller visum for langvarig opphold. Artikkel 10 gir regler om konsultasjon når en person som har en oppholdstillatelse eller visum for langvarig opphold i ett land vurderes for et returvedtak i et annet. Artikkel 11 gir regler om konsultasjonsprosedyrer når en melding om retur er registrert og det viser seg at vedkommende har oppholdstillatelse eller visum for langvarig opphold i et annet land, mens artikkel 12 handler om konsultasjonsprosedyrer i tilsvarende tilfelle når det ved treff i SIS avdekkes at vedkommende både har registrert en melding om retur og oppholdstillatelse eller visum for langvarig opphold. Artikkel 13 omhandler fremleggelse av statistikk over utveksling av opplysninger. Artikkel 14 gir bestemmelser om sletting av meldinger. Artikkel 15 gir regler om overføring av personopplysninger til tredjestater. Dette skal utelukkende skje for å identifisere, og utstede et identitets- eller reisedokument til, en tredjestatsborger med ulovlig opphold med sikte på vedkommendes retur og den berørte tredjestatsborgeren er blitt underrettet om at opplysninger kan bli delt med myndighetene i en tredjestat. Artikkel 16 gir regler om statistikkføring, mens artikkel 17 omhandler hvilke myndigheter som skal ha tilgang til opplysninger i SIS. Artikkel 18 foreskriver at forordningen skal evalueres etter to år, mens artikkel 19 gir regler om når bestemmelsene i forordning (EU) 2018/1861 får anvendelse på opplysninger som er registrert og behandlet i SIS i samsvar med denne forordning. Artikkel 20 gir bestemmelser om ikrafttredelse.