6 Presisering av at gjenstandsinndragning er utgangspunktet i straffeloven § 67

6.1 Gjeldende rett

Ved inndragning av utbytte fra straffbare handlinger etter straffeloven § 67 er det som nevnt i punkt 4.2.1 ovenfor opp til rettens skjønn å avgjøre om man skal inndra selve gjenstanden som utgjør utbyttet (gjenstandsinndragning), eller om man skal foreta verdiinndragning av utbyttets eller surrogatets verdi. Dette følger av § 67 første ledd annet punktum, hvor det fremgår at «hele eller deler av utbyttets verdi» kan inndras i stedet for utbyttet. En nærmere redegjørelse for gjeldende rett knyttet til § 67 er inntatt i punkt 4.2.1 ovenfor.

6.2 Straffelovrådets forslag

I utredningen punkt 15.2.2.1 side 113 og punkt 15.2.2.3 side 114–115 foreslår Straffelovrådet enkelte endringer i straffeloven § 67 for å tydeliggjøre at utbytte i form av bestemte ting som utgangspunkt skal inndras ved gjenstandsinndragning. Forslaget er ifølge Straffelovrådet ikke ment å medføre noen endring i adgangen til verdiinndragning som alternativ til gjenstandsinndragning, men å tydeliggjøre at adgangen til verdiinndragning i utgangspunktet er subsidiær til gjenstandsinndragning.

I utredningen punkt 15.2.2.3 side 115 uttaler Straffelovrådet:

«I de tilfeller der gjenstandsinndragning er mulig, vil det normalt være praktiske problemstillinger som for eksempel at en ting bare delvis representerer utbytte, eller forholdsmessighetsbetraktninger om at inndragning av selve tingen vil ramme urimelig hardt, som kan danne grunnlag for å velge verdiinndragning fremfor å inndra det materialiserte utbyttet.»

Konkret foreslår rådet en presisering av at utbytte som består i en bestemt ting som er beslaglagt eller kan beslaglegges, skal inndras ved gjenstandsinndragning. Videre foreslår rådet å klargjøre at anvendelsesområdet for verdiinndragning i hovedsak vil være utbytte som ikke er identifiserbart i form av bestemte ting (for eksempel utbytte i form av besparelser), samt i tilfeller der inndragningen gjelder deler av en ting som ikke kan deles uten skade, eller der gjenstandsinndragning ellers anses uforholdsmessig. Straffelovrådet mener en slik tydeliggjøring vil gjøre regelverket lettere tilgjengelig for rettsanvenderne.

Ovennevnte presiseringer er foreslått inntatt i et nytt femte og sjette ledd i § 67:

«Utbytte som består i en bestemt ting, skal inndras ved gjenstandsinndragning dersom tingen er beslaglagt eller kan beslaglegges. Dersom inndragningen gjelder deler av en ting som ikke kan deles uten skade, kan det foretas verdiinndragning av deler av tingens verdi. Dersom inndragning av tingen ellers anses uforholdsmessig, kan hele eller deler av tingens verdi inndras. I slike tilfeller kan det bestemmes at tingen hefter til sikkerhet for inndragningsbeløpet.

Utbytte som ikke består i en bestemt ting som er beslaglagt eller kan beslaglegges, skal inndras ved verdiinndragning. Femte ledd siste punktum gjelder tilsvarende.»

6.3 Høringsinstansenes syn

Nordland statsadvokatembeter og Oslo tingrett har uttrykt støtte til forslaget.

Oslo tingrett uttaler at tingretten generelt er positiv til forslag som gjør lovteksten mer presis og bedre i samsvar med utviklingen i rettspraksis, og at tingretten derfor er positiv til klargjøring av hovedregelen om gjenstandsinndragning.

Oslo statsadvokatembeter støtter derimot ikke forslaget og mener dagens løsning bør beholdes. Oslo statsadvokatembeter fremhever at verdiinndragning er en langt mer smidig reaksjonsform som i større grad kan tilpasses situasjonen i den enkelte sak. Ifølge Oslo statsadvokatembeter vil den foreslåtte formuleringen «kan beslaglegges» også kunne innebære et pålegg om etterforskning og tvangsmiddelbruk for å komme i posisjon til å beslaglegge objektet. Videre pekes det på faren for at en slik regel vil kunne motivere mistenkte til å få medsammensvorne til å fremme vennligsinnede utleggsforretninger mot objektet for å hindre eller redusere konsekvensene av en inndragning.

Oslo statsadvokatembeter peker også på eventuelle utfordringer med å få realisert objektet der utbyttet befinner seg utlandet, noe som vil kunne gjøre det ressursmessig uforsvarlig å forsøke gjenstandsinndragning. En annen grunn for å anvende verdiinndragning er at påtalemyndigheten ikke ønsker å komplisere straffesaken med bevisførsel om eierskapet til objektene eller surrogatobjektene. Endelig påpeker Oslo statsadvokatembeter at verdiinndragning ofte vil være utgangspunktet i saker om gjengkriminalitet fordi det er en utfordring å finne det direkte utbyttet eller surrogatutbyttet.

6.4 Departementets vurdering

Departementet går ikke inn for å følge opp Straffelovrådets forslag om å presisere at utbytte i form av bestemte ting som utgangspunkt skal inndras ved gjenstandsinndragning. Etter departementets vurdering bør det fortsatt være opp til rettens skjønn å velge verdiinndragning som likestilt alternativ til gjenstandsinndragning i den enkelte sak.

Oslo statsadvokatembeter har trukket frem at verdiinndragning er særlig aktuelt i saker om gjengkriminalitet. I tilknytning til forslaget om en ny § 67 a har også flere av de øvrige høringsinstansene trukket frem verdiinndragning som særlig praktisk i gjengsaker og ved organisert kriminalitet.

Som påpekt av Oslo statsadvokatembeter er verdiinndragning ofte en mer fleksibel form for inndragning. Ved verdiinndragning er det i større grad mulig med delvis inndragning, noe som vil være særlig aktuelt dersom bare deler av tingen representerer utbytte. Verdiinndragning av hele eller deler av tingens verdi kan også være aktuelt der gjenstandsinndragning vil ramme uforholdsmessig hardt, eller der gjenstandsinndragning ellers er vanskelig eller utelukket, for eksempel hvis gjenstanden er ødelagt, gjemt bort eller ikke lenger er i behold, eller der det ikke er mulig å påvise hvilken gjenstand utbytte består av. I visse tilfeller kan det også være praktisk å kombinere gjenstands- og verdiinndragning i samme sak; eksempelvis om det i en narkotikasak er beslaglagt kr 100 000, mens utbyttet er beregnet til kr 300 000, kan det foretas gjenstandsinndragning av kr 100 000 og verdiinndragning av den resterende verdien.

Etter departementets vurdering er det viktig å beholde denne fleksibiliteten. Muligheten til å tilpasse inndragningsformen til forholdene i den enkelte sak vil trolig også bidra til å gjøre inndragningen mer effektiv. Selv om forslaget ikke er ment å innskrenke adgangen til verdiinndragning, vil de foreslåtte presiseringene kunne legge føringer som i praksis svekker muligheten til å gjennomføre inndragningen.