10 Økonomiske og administrative konsekvenser
10.1 Innledning
Departementet viser til uttalelsen fra Finanskomiteens flertall i Innst. 2 S (2017–2018) om at «innretningen på kompensasjonen må arbeides videre med før Stortinget vedtar en slik tilskuddsordning, og at ordningen derfor ikke bør besluttes nå». Basert på komiteens øvrige merknader legger departementet til grunn at komiteen blant annet forutsetter en vurdering av et senere skjæringstidspunkt for opptjeningstid i ordningen.
På denne bakgrunn, beskriver departementet nedenfor de økonomiske og administrative konsekvensene av tre ulike skjæringstidspunkter for opptjeningstiden. Foruten departementets forslag om opptjeningstid frem til 1. januar 2010, omtales høringsinstansenes forslag om opptjeningstid frem til ordningens ikrafttredelse (representert ved datoen 1. januar 2019) og enkelte høringsinstansers subsidiære forslag om opptjeningstid frem til 1. januar 2015.
Alle tall er uten arbeidsgiveravgift, ettersom departementet foreslår at tilskuddet i utgangspunktet skal utbetales til KLP. Se omtale i punkt 5.6.7.
10.2 Budsjettmessige konsekvenser ved opptjeningstid til 2010
Totale kostnader i de neste 100 årene kan illustreres ved at KLP har anslått et engangsoppgjør etter Sikringsordningens bestemmelser uten avkorting til om lag 1,9 mrd. kroner i 2019. Dette er sammenlignbart med utvalgets beregning av et engangsoppgjør på om lag 1,7 mrd. kroner i 2016. Med avkorting for opptjeningstid etter 2010 kan et eventuelt engangsoppgjør i 2019 anslås til om lag 900 mill. kroner.
Utgangspunkt for estimert utbetaling i 2019 er årlig kompensasjon for pensjonspremie knyttet til historiske pensjonskostnader på anslagsvis 212 mill. kroner, med avkorting for avkastning på fondsmidler. Anslaget for avkastning i 2019 er om lag 18 mill. kroner. Det legges til grunn at avgrensning mot opptjeningstid etter 2010 reduserer tilskuddet med i overkant av 50 prosent.
Omfanget av avkorting for kostnader som knytter seg til andre tjenester enn lovpålagte spesialisthelsetjenester og statlige barneverntjenester vil være ukjent før virksomhetene har avgitt erklæring og sannsynliggjort sine krav. Departementet estimerer avkortingen til å være i størrelsesorden 5 prosent.
Regionale helseforetak og Bufdir har avtalefestet at de private skal dekke pensjonskostnadene selv i avtaleperioden. Kompensasjon av kostnader som allerede er dekket av eksisterende avtaler er normalt i strid med reglene om offentlige anskaffelser, og kan derfor ikke kompenseres før avtalene er reforhandlet eller avsluttet. På bakgrunn av dette reduseres tilskuddet vesentlig i 2019. Svært få avtaler utløper før 2021.
Beregnet tilskudd i 2019 estimeres på dette grunnlaget til om lag 30 mill. kroner. Kompensasjon for arbeidsgiveravgift vil komme i tillegg, under forutsetning av at kompensasjonen betales til virksomhetene. Betales tilskuddet direkte til KLP vil arbeidsgiveravgift ikke påløpe, slik at kompensasjon for dette bortfaller.
KLP må opprette nye pensjonsavtaler for de fleste virksomhetene. Det vil kreve systemendringer og langvarig og omfattende saksbehandling. Staten må inngå avtale med KLP om dekning av kostnadene knyttet til dette. KLP har allerede et system for å kunne fakturere virksomhetene for differansen mellom premiene og det staten dekker.
Total kostnad i 2019 anslås til om lag 42 mill. kroner. Beløpet inkluderer administrative utgifter. Anslaget er usikkert.
Utgifter vil løpe så lenge det er alders- og etterlattepensjonister med rettigheter etter ordningen.
De årlige kostnadene vil kunne variere en god del, og stiger frem mot 2030 for så å synke. Kostnadene vil ellers avhenge av avkastningen på fondsmidlene og lønnsveksten i samfunnet. KLP har estimert brutto pensjonspremie i 2021 til 255 mill. kroner. Dette vil reduseres til om lag 110 mill. kroner, forutsatt avkorting for opptjeningstid og avkastning, og at alle avtalene er reforhandlet eller inngått på nytt.
Medlemmene i ordningene ivaretas av KLP på samme måte som i dag.
10.3 Budsjettmessige konsekvenser ved opptjeningstid til 2019
Totale kostnader i de neste 100 årene kan illustreres ved at KLP har anslått et engangsoppgjør etter Sikringsordningens bestemmelser uten avkorting til om lag 1,9 mrd. kroner i 2019. Med avkorting for opptjeningstid etter 2010 kan et eventuelt engangsoppgjør i 2019 anslås til om lag 900 mill. kroner, dvs. om lag 1 mrd. kroner lavere enn uten avkorting.
Dersom opptjeningstid frem til 1. januar 2019 skal dekkes, vil kostnadene i 2019 av tilskuddskomponenten for hele 2019 beløpe seg til om lag 55 mill. kroner.
Kostnader til administrasjon og kjøp av tjenester i 2019 kommer i tillegg. Anslaget for kjøp av tjenester knytter seg hovedsakelig til arbeid med å føre medlemmenes opptjeningstid tilbake til 2010. Det er derfor grunn til å anta at kostnader til administrasjon og kjøp av tjenester kan reduseres til om lag 5 mill. kroner i 2019 dersom opptjeningstiden frem til 1. januar 2019 legges til grunn. Totale kostnader i 2019 ved å inkludere pensjonskostnader frem til 1. januar 2019 kan derfor anslås til om lag 60 mill. kroner, inkludert administrasjon og kjøp av tjenester.
De årlige kostnadene vil kunne variere en god del, og stiger frem mot 2030 for så å synke. KLP har estimert brutto pensjonspremie i 2021 til 255 mill. kroner. Dersom alle eksisterende avtaler enten er erstattet eller reforhandlet innen den tid, kan totale kostnader i 2021 ved opptjeningstid frem til 1. januar 2019 anslås til om lag 225 mill. kroner. Til sammenligning anslås kostnadene i 2021 til om lag 110 mill. kroner ved opptjeningstid frem til 1. januar 2010.
Det understrekes at anslagene er usikre.
10.4 Budsjettmessige konsekvenser ved opptjeningstid til 2015
Det er større usikkerhet knyttet til anslagene ved opptjeningstid frem til 1. januar 2015.
Totale kostnader i de neste 100 årene kan estimeres til om lag 1,5 mrd. kroner. Dersom opptjeningstid frem til 1. januar 2015 skal dekkes, kan kostnadene i 2019 av tilskuddskomponenten for hele 2019 beløpe seg til om lag 43 mill. kroner.
Kostnader til administrasjon og kjøp av tjenester kan trolig reduseres til om lag 7 mill. kroner i 2019. Totale kostnader i 2019 ved å inkludere pensjonskostnader frem til 1. januar 2015 kan derfor anslås til om lag 50 mill. kroner.
Dersom alle eksisterende avtaler enten er erstattet eller reforhandlet innen den tid, kan totale kostnader i 2021 ved opptjeningstid frem til 1. januar 2015 anslås til om lag 140 mill. kroner.
10.5 Ikrafttredelse
Departementet legger til grunn at tilskuddsordningen kan tre i kraft i 2019 og at tilskuddet skal beregnes med virkning for hele 2019. Departementet tar sikte på å fastsette forskrift om tilskuddsordning så snart som mulig etter at lovforslaget er behandlet av Stortinget.
Departementet foreslår at tidspunktet for lovens ikrafttredelse avgjøres av Kongen.
10.6 Andre forhold
Lovforslaget innebærer at tilskuddet til den enkelte virksomhet, og dermed også de totale tilskuddene, bestemmes av de objektive vilkårene og beregningsreglene i lov og forskrift. Departementet kan ikke redusere tilskuddene skjønnsmessig for å overholde en budsjettramme. Det er derfor behov for en overslagsbevilgning.
Tilskuddsordningen vil gjelde virksomheter som leverer tjenester innenfor ansvarsområdet til det som i dag er Helse- og omsorgsdepartementet og Barne- og likestillingsdepartementet. Departementene vil delegere forvaltningen av tilskuddsordningen til underliggende forvaltningsorgan.