Prop. 31 L (2017–2018)

Endringer i vegtrafikkloven (alkolås)

Til innholdsfortegnelse

2 Bakgrunnen for lovforslaget

2.1 Innledning

Den lovlige grensen for å kjøre motorvogn etter inntak av alkohol er 0,2 promille, jf. vegtrafikkloven § 22 andre ledd. Overtredelse av promillegrensen kan straffes med bot eller fengsel. I tillegg kan det idømmes tap av førerett. Kjøring i alkoholpåvirket tilstand medfører en betydelig trafikksikkerhetsrisiko og er en sentral eller utløsende årsaksfaktor i mange alvorlige vegtrafikkulykker med drepte og hardt skadde. Alkohol er fortsatt det vanligste og farligste rusmiddel i trafikken og risikoen for å bli innblandet i en trafikkulykke eller å bli skadd/drept i en trafikkulykke øker betydelig ved økt promille. Politiet har målrettede kontroller på veg for å avdekke promillekjøring, men det er likevel forholdsvis lav oppdagelsesrisiko sett opp mot anslått omfang av ruspåvirket kjøring. Alkolås i kjøretøy vil kunne være et ytterligere preventivt tiltak for å forhindre promillekjøring.

Forslag om å innføre krav om alkolås i kjøretøy har vært diskutert i flere sammenhenger tidligere. Ved behandling av Dokument 8:87 S (2014–2015) fattet Stortinget vedtak i samsvar med innstillingen (Innst. 282 S (2014–2015) og ba regjeringen om å fremme forslag om å innføre krav om alkolås i kjøretøy som driver persontransport mot vederlag på veg.

Vedtak nr. 582
  • «1. Stortinget ber regjeringa sjå til at det igangsette arbeidet i Vegdirektoratet om å kartleggje økonomiske og administrative konsekvensar ved ei eventuell nasjonal regulering vedkomande alkolås, blir koordinert godt med norsk deltaking i det pågåande grunnlagsarbeidet for eit eventuelt EU-direktiv knytt til alkolås. Det vert forventa at svaret på det igangsette arbeidet i Vegdirektoratet føreligg innan hausten 2015.

  • 2. Stortinget ber regjeringa, når svaret på arbeidet da føreligg, å fremje forslag om innføring av alkolås og korleis dette best kan innfasast i køyretøy på veg som driv persontransport mot vederlag.

  • 3. Stortinget ber regjeringa også vurdere behovet for overgangsordningar eller statlege insentivordningar for å sikre rask og smidig innfasing av alkolås i dei køyretøya som vil bli omfatta av ei regelendring knytt til alkolås.»

I anmodningsvedtaket knyttes tiltaket til kjøretøy som benyttes til persontransport mot vederlag på veg. Forslaget i denne lovproposisjonen går imidlertid lengre, da det anses hensiktsmessig å ha lovhjemmel for påbud om alkolås også for kjøretøy som benyttes i godstransport. Departementet har imidlertid i forslag til forskrift foreslått at et slikt påbud i første omgang bare skal gjelde for persontransport.

2.2 Utredningen

Etter oppdrag fra Samferdselsdepartementet fikk Statens vegvesen, Vegdirektoratet i oppgave å utrede økonomiske og administrative konsekvenser ved en nasjonal regulering av alkolås for alle kjøretøy som brukes i persontransport mot vederlag. Kartleggingen skulle omfatte kostnadene for vegtransportnæringen og den samfunnsmessige nytten av et slikt påbud. Vegdirektoratet ble også gitt i oppdrag å utarbeide forslag til juridisk grunnlag for å kunne innføre et slikt påbud.

Stortingets anmodningsvedtak om alkolås er et omfattende oppdrag da innføring av et slikt tiltak innebærer vidtrekkende konsekvenser for transportbransjen og for ulike myndigheter. Departementet har orientert Stortinget om fremdriften i arbeidet i brev av 18. januar 2016, Meld. St. 15 (2015–2016), Prop. 1 S (2016–2017) og Prop. 1 S (2017–2018). Vegdirektoratets utredning vedlagt en nytte-kostnadsutredning fra Oslo Economics (OE-rapport 2016–19) ble oversendt departementet i september 2016.

Til forsiden