4 Merknader til de enkelte bestemmelsene i lovforslaget

4.1 Lov av 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten (sjøloven)

Til § 1 og § 4

Det vises til nærmere beskrivelse av endringsforslaget i punkt 2.6.2.

Sjøloven § 1 angir vilkårene for når et skip anses som norsk. Med dagens ordlyd i sjøloven § 1 første ledd tillates ikke bareboat-innflagging i norsk skipsregister idet et skip ikke skal anses som norsk hvis det allerede er «innført i annet lands skipsregister».

Det er vurderes likevel som hensiktsmessig å beholde ordlyden i § 1 første ledd ettersom bestemmelsen presiserer flaggstatsprinsippet i folkeretten om at et skip regnes for å ha den nasjonalitet som følger av innføring i et lands skipsregister, og forbudet mot at skip seiler under flere staters flagg, jf. Havrettstraktaten artikkel 92.

Ettersom sjøloven § 1 første ledd sier noe om når skipet anses som norsk, er det behov for en bestemmelse som sier at skipet ved bareboat-utflagging likevel ikke anses som norsk, og at det ved bareboat-innflagging anses som norsk selv om det er registrert i et annet lands register. Dette er fastslått i lovforslagets § 1 sjette og syvende ledd.

Som påpekt i punkt 2.1.2.1 vil adgang til bareboatregistrering i norsk skipsregister ikke være i strid med det folkerettslige prinsippet om at et skip kun kan seile under ett flagg.

Sjøloven § 1 angir også hvilke krav til eiers nasjonalitet som skal gjelde ved registrering i NIS og NOR. Ved bareboat-innflagging stilles det ikke krav om at skipets eier oppfyller nasjonalitetsvilkårene i sjøloven § 1 første ledd. Det stilles imidlertid krav til bareboat-befrakters nasjonalitet, jf. sjøloven 40 første ledd. Nasjonalitetskravene som må oppfylles fremgår av sjøloven § 1.

De samme vurderingene gjelder tilsvarende for skip utstyrt for å brukes stasjonært til boring etter eller utnytting av undersjøiske naturforekomster, jf. sjøloven § 4. Tilsvarende endringer foreslås derfor også i sjøloven § 4 tredje og fjerde ledd.

Til § 5

Sjøloven § 5 annet ledd angir hvilke skip som skal være forsynt med norsk nasjonalitetsbevis. Det presiseres derfor i samme bestemmelse at også bareboat-innflaggede skip etter § 40 skal være omfattet av plikten til å ha norsk nasjonalitetsbevis om bord. Dette gjelder ikke for skip som er bareboat-utflagget etter § 40 b.

Til § 28

Det følger av dagens § 28 første ledd at når et skip ikke lenger er å anse som norsk, jf. § 1, skal skipet slettes i skipsregisteret. Dette kan henge sammen med endringer i eierforhold eller ved alminnelig registrering i et annet skipsregister. Gjeldende bestemmelse tillater ikke bareboat-utflagging idet skipet må slettes fra norsk skipsregister hvis skipet skal registreres i et annet lands skipsregister og få en annen stats nasjonalitet. Det fastslås derfor i § 28 første ledd nytt sjette punktum at bareboat-utflagging etter § 40 b ikke er slettelsesgrunn fra skipsregisteret.

Til § 40

Bestemmelsen regulerer bareboat-innflagging i norsk skipsregister.

I første ledd første punktum er det fastsatt begrensninger for hvilke skip som kan bareboatregistreres i registeret. Det foreslås at adgang til bareboatregistrering forbeholdes registreringspliktige lasteskip og passasjerskip, i tillegg til boreplattformer og flyttbare innretninger. Dette sammenfaller i all hovedsak med hvilke skip som kan registreres i Norsk internasjonalt skipsregister (NIS), jf. NIS-loven § 1 første ledd. Dette innebærer blant annet at fiskefartøy og fritidsbåter ikke kan bareboatregistreres. Bakgrunnen for avgrensningen er at bareboatregistrering vurderes som aktuelt kun for de angitte skipene.

En forutsetning for bareboatregistrering er at skipet er utleid på et bareboat-certeparti og at bareboat-befrakter er et rederi som oppfyller vilkårene i sjøloven § 1 eller § 4. Dette fremgår av bestemmelsens første ledd. Det er altså bareboat-befrakter, og ikke skipets eier, som må oppfylle nasjonalitetsvilkårene i § 1. Det vises til punkt 2.6.2.

Videre fremgår det av første ledd at et skip kan bareboat-innflagges i en periode på inntil ti år, men med mulighet for forlengelse i inntil fem år om gangen. Hvis det er behov for forlengelse må bareboat-befrakter sende en skriftlig anmodning til Sjøfartsdirektoratet.

Sjøloven § 40 annet ledd punkt 1) til 4) oppstiller fire grunnleggende betingelser og dokumentasjonskrav som må være oppfylt før tillatelse til bareboatregistrering kan gis. Det vises til nærmere redegjørelse i punkt 2.6.1.

Tredje og fjerde ledd presiserer to vesentlige konsekvenser ved bareboatregistrering. Tredje ledd presiserer at bareboat-innflaggede skip skal føre norsk flagg og være underlagt norsk jurisdiksjon. Fjerde ledd presiserer at det ikke kan anmerkes pant eller andre rettsstiftelser i skip som er bareboat-innflagget i norsk skipsregister. I dette ligger at primærregisteret fortsetter å regulere gyldigheten og prioriteten til private rettigheter i skipet.

Femte ledd gir departementet hjemmel til å fastsette i forskrift nærmere regler om bareboatregistrering, krav til bareboat-certepartiet, dokumentasjonskrav og fremgangsmåten ved bareboatregistrering.

Til § 40 a

Bestemmelsen gir regler om sletting av bareboatregistrerte skip i norsk skipsregister. Det vises til punkt 2.6.6.

Til § 40 b

Bestemmelsen regulerer bareboat-utflagging fra norsk skipsregister.

Første ledd første punktum fastsetter hvilke skip som kan bareboat-utflagges fra norsk skipsregister. Adgangen til bareboat-utflagging omfatter de samme skipene som tillates å bareboat-innflagge i norsk skipsregister, jf. § 40. Videre fremgår det av første punktum at det er skipets eier som må fremsette begjæring om bareboat-utflagging. Det fremgår også av ordlyden til første punktum at det er en grunnleggende forutsetning for at skipet kan bareboat-utflagges at skipet er utleid på et bareboat-certeparti.

Videre fremgår det av første ledd første punktum at et skip kan bareboat-utflagges i en periode på inntil ti år.

Første ledd annet punktum gir skipets eier mulighet til å be om forlengelse av bareboat-perioden. Etter skriftlig anmodning fra skipets eier kan Sjøfartsdirektoratet forlenge bareboat-perioden i inntil fem år om gangen.

Sjøloven § 40 b annet ledd punkt 1) til 3) oppstiller tre grunnleggende betingelser og dokumentasjonskrav som må være oppfylt før bareboat-utflagging kan tillates. Det vises til nærmere omtale i punkt 2.5.2.

Tredje ledd presiserer vesentlige konsekvenser ved bareboat-utflagging. I bareboat-perioden får skipet rett til å seile under bareboat-statens flagg, og vil således ikke anses som norsk etter sjøloven § 1. Retten til å føre norsk flagg bortfaller, og skipet skal derfor heller ikke ha norsk nasjonalitetsbevis.

Fjerde ledd presiserer at panteretter og andre rettsstiftelser som er registrert på skipet før skipet bareboatregistreres i et utenlandsk register forblir registrert, samt at nye rettsstiftelser kan registreres på skipet i den perioden det er bareboat-utflagget.

Femte ledd gir departementet hjemmel til å fastsette i forskrift nærmere regler om krav til bareboat-certepartiet, dokumentasjonskrav og fremgangsmåten ved bareboatregistrering.

Til § 40 c

Bestemmelsen gir regler om bortfall av tillatelse til bareboatregistrering. Det vises til punkt 2.5.7.

4.2 Lov av 12. juni 1987 nr. 48 om norsk internasjonalt skipsregister (NIS-loven)

Til § 1

Vilkårene for registrering i Norsk internasjonalt skipsregister (NIS) følger av lovens § 1. Med dagens ordlyd tillates ikke bareboat-innflagging i NIS idet et skip i så tilfelle vil være «innført i et annet lands register».

I likhet med forslaget i sjøloven § 1, vurderes det likevel som hensiktsmessig å beholde ordlyden i § 1 første ledd ettersom bestemmelsen presiserer flaggstatsprinsippet i folkeretten om at et skip regnes for å ha den nasjonalitet som følger av innføring i et lands skipsregister, og forbudet mot at skip seiler under flere staters flagg, jf. Havrettstraktaten artikkel 92.

Ettersom § 1 første ledd sier noe om når skipet anses som norsk, er det behov for en bestemmelse som sier at skipet ved bareboat-utflagging likevel ikke anses som norsk, og at det ved bareboat-innflagging anses som norsk selv om det er registrert i et annet lands register. Dette er fastslått i lovforslagets § 1 fjerde og femte ledd.

NIS-loven § 1 angir også hvilke krav til eiers nasjonalitet som skal gjelde ved registrering i NIS. Ved bareboat-innflagging stilles det ikke krav om at skipets eier oppfyller nasjonalitetsvilkårene i NIS-loven § 1 første ledd. Det stilles imidlertid krav til bareboat-befrakters nasjonalitet, jf. NIS-loven § 13 første ledd. Nasjonalitetskravene som må oppfylles fremgår av lovens § 1 første ledd.

Til § 4

Fartsområdebegrensningen i NIS-loven § 4 gjelder etter ordlyden for «skip registrert i norsk internasjonalt skipsregister». For å hindre at skip som bareboat-utflagges og hvor eierskapet fortsatt vil være registrert i NIS også omfattes av forbudet, foreslås det å presisere i § 4 siste ledd at forbudet ikke gjelder for skip som er midlertidig registrert i utenlandsk skipsregister etter ny § 16 om bareboat-utflagging. Forbudet vil således kun gjelde for skip som seiler under norsk flagg, og ikke for skip som er gitt tillatelse til midlertidig å seile under annet lands flagg.

Til § 12

Det følger av § 12 at registerføreren kan slette skip som ikke til enhver tid tilfredsstiller vilkårene i § 1 første ledd. Slik ordlyden er i § 12 jf. § 1 første ledd, vil skipet måtte slettes fra NIS når skipet midlertidig registreres i et annet lands skipsregister etter ny § 16 om bareboat-utflagging. Det fastslås derfor i § 12 første ledd nytt annet punktum at bareboat-utflagging etter § 16 ikke er slettelsesgrunn fra skipsregisteret.

Til § 13

Det vises til nærmere beskrivelse av lovforslaget i kapittel 3.

Paragrafen gir Sjøfartsdirektoratet hjemmel til å ilegges overtredelsesgebyr. Overtredelsesgebyr er en administrativ sanksjon, jf. forvaltningsloven § 42, og anses som straff etter den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. Bruk av overtredelsesgebyr forutsetter at det har skjedd en overtredelse av fartsområdebegrensningene i NIS-loven § 4 eller forskrifter gitt i medhold av bestemmelsen.

Første ledd slår fast at det kun er «foretak» som kan ilegges overtredelsesgebyr. Ileggelse av overtredelsesgebyr overfor et foretak kan skje selv om ingen enkeltperson har utvist skyld, jf. forvaltningsloven § 46 første ledd første punktum. Ansvaret er derfor gjort objektivt. Forvaltningsloven § 46 første ledd annet punktum definerer hva som menes med foretak. Hvis reglene om overtredelsesgebyr skal ha den tilsiktede effekt og virke preventivt, må det ses hen til hvilket foretak som har besluttet hvor skipet skal seile, herunder i strid med fartsområdebegrensningene. Når et skip er utleid på et bareboat-certeparti, der bareboat-befrakter har drifts- og nautisk ansvar for skipet, vil bareboat-befrakter naturligvis være ansvarssubjekt etter loven. Sjøfartsdirektoratet må foreta en konkret vurdering av ansvarssubjektet, og legge vekt på hvilket foretak som har den kommersielle og operative driften, og hvem som styrer oppdrag/hvor skipet skal seile.

Avgjørelsen av om overtredelsesgebyr skal ilegges eller ikke, skjer etter en samlet vurdering av en rekke hensyn. Forvaltningsloven § 46 angir en rekke momenter som kan tas hensyn til ved avgjørelsen av om det skal ilegges overtredelsesgebyr og ved utmålingen. Eksempler er sanksjonens preventive virkning, overtredelsens grovhet, om overtredelsen er begått for å fremme foretakets interesser, om foretaket kunne oppnådd fordeler ved overtredelse, om det foreligger gjentakelse og foretakets økonomiske evne. Hensynene som er angitt i forvaltningsloven § 46 er i all hovedsak de samme som er opplistet i skipssikkerhetsloven. Etter departementets syn er hensynene som angis i forvaltningsloven egnet til å tas med i vurderingen om det skal ilegges overtredelsesgebyr etter NIS-loven og ved utmålingen av gebyret. Opplistingen er ikke uttømmende.

I annet ledd gis departementet forskriftshjemmel til å gi utfyllende regler om ilegging og utmåling av overtredelsesgebyr, herunder om det skal fastsettes minimums- og maksimumsbeløp, og om det skal kreves renter og/eller gebyrer dersom overtredelsesgebyret ikke blir betalt til forfall. Som det fremgår av forvaltningsloven § 44 femte ledd er oppfyllelsesfristen som utgangspunkt fire uker fra vedtaket ble truffet. Lengre frist kan fastsettes i vedtaket eller senere, jf. bestemmelsens femte ledd andre punktum. Med hjemmel i NIS-loven § 13 annet ledd kan departementet også gi regler om det skal ilegges overtredelsesgebyr etter faste satser eller om det skal utmåles i det enkelte tilfelle (individuell utmåling). Hvis det ikke skal anvendes faste satser, bør det fastsettes i forskrift hvilke momenter som skal vektlegges i den individuelle utmålingen av gebyret. Videre kan det fastsettes i forskrift hvilke momenter som skal vektlegges i vurderingen av om et foretak skal ilegges overtredelsesgebyr.

En avgjørelse om å ilegge overtredelsesgebyr vil være et enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven § 2. Dette innebærer at forvaltningslovens regler om blant annet saksbehandling, forhåndsvarsling, begrunnelse og klagerett kommer til anvendelse. Bestemmelsen utfylles av kapittel IX i forvaltningsloven, som inneholder generelle regler om administrative sanksjoner på tvers av ulike forvaltningsområdet.

Hvis vilkårene for både straff og overtredelsesgebyr er oppfylt, må Sjøfartsdirektoratet vurdere hvilken sanksjon som skal ilegges. Samme forhold kan ikke forfølges med både overtredelsesgebyr og straff, med mindre det faller innenfor rammene for tillatt parallell forfølging. Dersom Sjøfartsdirektoratet har grunn til å anta at både straff og overtredelsesgebyr kan være en aktuell reaksjon mot samme forhold, må direktoratet i samråd med påtalemyndigheten avklare om forholdet skal forfølges strafferettslig, administrativt eller både strafferettslig og administrativt, jf. forvaltningsloven § 47.

Det vises for øvrig til Prop. 62 L (2015–2016) Endringer i forvaltningsloven mv. (administrative sanksjoner mv.) kapittel 13 om overtredelsesgebyr.

Til § 14

Bestemmelsen regulerer bareboat-innflagging i NIS.

I første ledd første punktum foreslås at det er de samme skipene som på alminnelig måte kan registreres i NIS, som også kan bareboat-innflagges i NIS.

En forutsetning for bareboatregistrering er at skipet er utleid på et bareboat-certeparti og at bareboat-befrakter er et rederi som oppfyller vilkårene i NIS-loven § 1. Dette fremgår av forslagets første ledd. Det er altså bareboat-befrakter, og ikke skipets eier, som må oppfylle nasjonalitetsvilkårene i § 1. Det vises til punkt 2.6.2.

Videre fremgår det av første ledd at et skip kan bareboat-innflagges i en periode på inntil ti år, men med mulighet for forlengelse i inntil fem år om gangen. Hvis det er behov for forlengelse må befrakter sende en skriftlig anmodning til Sjøfartsdirektoratet.

NIS-loven § 14 annet ledd punkt 1) til 4) oppstiller fire grunnleggende betingelser og dokumentasjonskrav som må være oppfylt før tillatelse til bareboatregistrering kan gis. Det vises til nærmere omtalt i punkt 2.6.1.

Tredje og fjerde ledd presiserer to vesentlige konsekvenser ved bareboatregistrering. Tredje ledd presiserer at bareboat-innflaggede skip skal føre norsk flagg og være underlagt norsk jurisdiksjon.

Fjerde ledd presiserer at det ikke kan anmerkes pant eller andre rettsstiftelser i skip som er bareboat-innflagget i NIS. I dette ligger at primærregisteret fortsetter å regulere gyldigheten og prioriteten til private rettigheter i skipet.

Femte ledd gir departementet hjemmel til å fastsette i forskrift nærmere regler om bareboat-certepartiet, dokumentasjonskrav og fremgangsmåten ved bareboatregistrering.

Til § 15

Bestemmelsen gir regler om sletting av bareboatregistrerte skip i NIS. Det vises til punkt 2.6.6.

Til § 16

Bestemmelsen regulerer bareboat-utflagging fra NIS.

Det fremgår av første ledd første punktum at et skip kan bareboat-utflagges på begjæring fra skipets eier. En grunnleggende forutsetning for at skipet kan bareboat-utflagges er at skipet er utleid på et bareboat-certeparti. Dette er også fastsatt i første punktum.

Videre fremgår det av første ledd første punktum at et skip kan bareboat-utflagges i en periode på inntil ti år.

Første ledd annet punktum gir skipets eier mulighet til å be om at bareboat-perioden forlenges. Etter skriftlig anmodning fra skipets eier kan Sjøfartsdirektoratet forlenge bareboat-perioden i inntil fem år om gangen.

Annet ledd 1) til 3) oppstiller tre grunnleggende betingelser og dokumentasjonskrav som må være oppfylt før bareboat-utflagging kan tillates. Det vises til nærmere omtale i punkt 2.5.2.

Tredje ledd presiserer vesentlige konsekvenser ved bareboat-utflagging. I bareboat-perioden får skipet rett til å seile under bareboat-statens flagg, og vil således ikke anses som norsk etter sjøloven § 1. Retten til å føre norsk flagg bortfaller, og skipet skal således heller ikke ha norsk nasjonalitetsbevis.

Fjerde ledd presiserer at panteretter og andre rettsstiftelser som er registrert på skipet før skipet bareboatregistreres i et utenlandsk register forblir registrert, samt at nye rettsstiftelser kan registreres på skipet i perioden skipet er bareboat-utflagget.

Femte ledd gir departementet hjemmel til å fastsette i forskrift nærmere regler om bareboatregistrering, bareboat-certepartiet, dokumentasjon og fremgangsmåten ved bareboatregistrering.

Til § 16

Bestemmelsen gir regler om bortfall av tillatelse til bareboatregistrering. Det vises til punkt 2.5.7.