Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Prop. 33 L (2015–2016)

Endringer i barnehageloven (tilsyn m.m.)

Til innholdsfortegnelse

10 Merknader til de enkelte paragrafer i lovforslaget

Til § 2 første ledd

Første ledd fastslår som tidligere at barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet. Videre presiserer første ledd at barnehagens pedagogiske arbeid skal dokumenteres og vurderes for å sikre at det pedagogiske tilbudet er tilrettelagt barnegruppen og det enkelte barn. Det følger av barnehageloven §§ 1 og 2 at det enkelte barn skal ha et individuelt tilrettelagt pedagogisk tilbud. Eier har ansvar for at barnehagen innehar den kompetansen og de ressurser som er nødvendige for å drive virksomheten i samsvar med regelverket, og til å videreutvikle det pedagogiske arbeidet og sørge for at barnehagens pedagogiske arbeid dokumenteres og vurderes for å sikre at tilbudet er tilrettelagt for barnegruppen og det enkelte barn. Det pedagogiske innholdet sikres blant annet ved at det stilles utdanningskrav til styrer og pedagogisk leder i barnehagen, jf. §§ 17 og 18, og til den pedagogiske veilederen i familiebarnehager, jf. § 5 i forskrift om familiebarnehager. Dokumentasjon og vurdering favner et vidt spekter av pedagogiske tiltak som skal kunne støtte og utfordre både barnegruppen og det enkelte barnets utvikling, trivsel og læring, med utgangspunkt i barnets individuelle forutsetninger og behov. Det vises for øvrig til omtalen av dokumentasjon og vurdering i forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver.

Bestemmelsen gir barnehagen et lovgrunnlag for å behandle de opplysningene som er nødvendige for å gi det enkelte barn et tilrettelagt barnehagetilbud i samsvar med barnehageloven. Adgangen til å behandle opplysninger er begrenset til å gjelde de opplysningene som er nødvendige for å gi et tilrettelagt tilbud til det enkelte barn. Dette innebærer at barnehageloven gir barnehagen et lovgrunnlag for å behandle personopplysninger i henhold til personopplysningsloven §§ 8 og 9. Barnehagens lovgrunnlag for å behandle personopplysninger omfatter de opplysningene som barnehagen trenger for å følge med på barnets utvikling, trivsel og læring og for å tilrettelegge barnehagetilbudet til barnegruppen og enkeltbarn. Behandling av personopplysninger som ikke har sammenheng med barnehagens oppgaver etter barnehageloven, vil kreve et annet rettsgrunnlag, som for eksempel samtykke fra foreldrene. Det kreves også samtykke dersom personopplysninger skal deles med personer eller instanser utenfor barnehagen, med mindre annet følger av barnehageloven eller annet regelverk, jf. for eksempel barnehageloven § 21.

Dokumentasjon og vurdering er en lovpålagt oppgave for barnehagen som ikke krever samtykke fra foreldrene. Barnehagens arbeid med dokumentasjon og vurdering må likevel gjøres i samarbeid og forståelse med hjemmet, jf. barnehageloven § 1 første ledd. Dette forutsetter nødvendig informasjon fra barnehagen til foreldrene. Foreldrene har også en rekke rettigheter etter personopplysningsloven knyttet til barnehagens behandling av personopplysninger om barnet. Barnehagen har plikt til å informere om all innsamling og bruk av opplysninger om barnet. Foreldrene har rett til innsyn i de opplysninger som er registrert, og foreldrene har rett til å få slettet eller korrigert opplysninger som er feilaktige eller misvisende.

Bestemmelsen presiserer at det kreves samtykke fra foreldrene for at barnehagen skal kunne videreformidle personopplysninger til andre instanser, eller bruke disse til andre formål enn å oppfylle barnehagens lovpålagte oppgaver. Barnehagen må for eksempel innhente samtykke for å dele personopplysninger med skolen eller pp-tjenesten.

Barnehageeier er etter barnehageloven § 7 gitt ansvaret for at barnehagevirksomheten følger de krav barnehageloven med forskrifter stiller. Ved behandling av personopplysninger i barnehagen er det eier som er behandlingsansvarlig. Som en del av det overordnede ansvaret til eier, ligger også ansvaret for at barnehagen har et dokumentasjon- og vurderingsarbeid som sikrer et tilrettelagt tilbud for alle barn. Barnehageeier har ansvar for kvaliteten på barnehagens pedagogiske arbeid og en tilsvarende rett til å treffe de beslutninger som er nødvendige for å gi et likeverdig barnehagetilbud av god pedagogisk kvalitet. Barnehageeier skal sikre hvert barns trivsel, læring og utvikling i hverdagen, og oppdage og følge opp barn med særlige behov for hjelp og støtte. Videre har barnehageeier plikt til å treffe de beslutninger som er nødvendig for å sikre et barnehagetilbud i samsvar med barnehageloven og forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Når det gjelder det daglige ansvaret, vises det til forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, som plasserer et særlig ansvar for å iverksette og lede barnehagenes arbeid med planlegging, dokumentasjon og vurdering på barnehagens styrer. Dette forutsetter en god dialog mellom barnehageeier og barnehagens ledelse.

Til § 2 syvende ledd

Syvende ledd gir departementet hjemmel til å fastsette forskrift om barnehagens innhold og oppgaver. Endringen har som formål å presisere at rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver er en forskrift. Endringen er av rettsteknisk karakter og innebærer ingen materielle endringer.

Til § 9 Statlig tilsyn

Første ledd tydeliggjør at det statlige tilsynet med kommunepliktene er et rent lovlighetstilsyn. Dette kom også frem av tidligere bestemmelse og er således ingen endring av gjeldende rett. Bestemmelsen er utformet som en kompetanseregel, jf. uttrykket «Fylkesmannen fører tilsyn med (…)» Fylkesmannen kan i utgangspunktet utøve skjønn med hensyn til når og hvordan embetet skal gjennomføre det statlige tilsynet. Dette bidrar til å beholde en fleksibilitet i lovverket. Det understrekes at dette utgangspunktet ikke berører departementenes eller annen overordnet myndighets adgang til å styre fylkesmennene gjennom instruksjon, omgjøring av fylkesmannens vedtak etter forvaltningsloven § 35 eller lignende. Det legges videre til grunn at departementene og direktoratet bør styre fylkesmannsembetene gjennom alminnelig etatsstyring, slik som gjennom tildelingsbrev og lignende. Det statlige tilsynet etter første ledd begrenser seg til de pliktene som er tillagt kommunen som barnehagemyndighet etter barnehageloven § 8, kapittel IV og V. Det statlige tilsynet vil også omfatte de myndighetsoppgavene som følger av forskriftene som er hjemlet i kapittel IV og V. Bestemmelsen presiserer at tilsynet skal gjennomføres i samsvar med kommuneloven kapittel 10 A. Den nærmere fremgangsmåten i tilsynet vil være regulert gjennom kommuneloven, men hjemmelen for tilsynet fremkommer av særloven.

Andre ledd gir fylkesmannen hjemmel til å føre tilsyn med barnehager i særlige tilfeller. Det kommunale tilsynet vil fortsatt være det primære tilsynet på barnehageområdet. Fylkesmannens tilsyn vil være et unntak fra hovedregelen. Fylkesmannen må vurdere i hvilke tilfeller det er nødvendig å iverksette statlige tilsyn overfor barnehagene. Typiske tilfeller vil være

  • kommunen har kontrollert det aktuelle forholdet gjennom tilsyn, men hvor forholdene likevel ikke er rettet opp

  • kommunen ikke har iverksatt tilsyn med barnehagen og hvor fylkesmannen mener tilsyn er nødvendig

  • kommunens vedtak opprettholder brudd på lovverk

  • kommunens vedtak har åpenbare feil eller mangler

  • sammenblanding av roller i kommunal forvaltning

  • fylkesmannen ved tilsyn med kommunene avdekker lovbrudd som oppdages i den enkelte barnehage, og som knytter seg til eierpliktene.

I tillegg til det ovennevnte vil departementet vise til at barns sårbarhet bør være et viktig moment i vurderingen av om det skal føres statlig tilsyn. I denne sammenheng vil sakens alvor ha betydning og om barna saken gjelder har funksjonsnedsettelse, er under omsorg av barnevernet, er utsatt for vold eller overgrep eller på andre måter må regnes som sårbare. Dersom barnehageeier ikke etterkommer pålegget innen fristen eller at forholdet ikke lar seg rette opp i, kan fylkesmannen vedta midlertidig eller varig stenging. Vedtak om stenging innebærer at ikke-kommunale barnehager vil miste retten til finansiering, da godkjenningen faller bort.

Tredje ledd gir fylkesmannen hjemmel til å anvende økonomiske reaksjonsmidler overfor de ikke-kommunale barnehagene dersom det avdekkes brudd på barnehageloven § 14 a. Det innebærer at fylkesmannen vil ha tilsvarende hjemmel som kommunen til å anvende økonomiske reaksjonsmidler. Fylkesmannen vil ved brudd på § 14 a kunne vedta tilbakehold av tilskudd, reduksjon av tilskudd eller tilbakebetaling av tilskudd. Da det er kommunen som administrerer det offentlige tilskuddet, må fylkesmannen i samarbeid med kommunen sørge for at vedtaket blir gjennomført.

Fjerde ledd gir Utdanningsdirektoratet rollen som klageinstans for alle vedtak som fylkesmannen fatter med hjemmel i andre og tredje ledd. Klageadgangen på pålegg gitt til kommunen som barnehagemyndighet, reguleres av kommuneloven.

Femte ledd gir fylkesmannen rett til dokumentinnsyn og adgang til barnehagelokaler i den utstrekning fylkesmannen finner det nødvendig for å kunne utføre tilsynet. Dette kan for eksempel være opplysninger om regnskap eller dokumentasjon om barnehagens rutiner for ivaretakelse av barna. For øvrig vises det til merknader i Ot. prp. nr. 72 (2004–2005) når det gjelder adgangen til lokaler og rett til dokumentinnsyn i fylkesmannens tilsyn med kommunen som barnehagemyndighet.

Til § 9 a Statlig råd og veiledning

Bestemmelsen er en videreføring av gjeldende bestemmelse i § 9 første ledd om at fylkesmannen skal veilede kommuner og barnehageeiere om barnehageloven. Ved å regulere fylkesmannens veiledningsrolle i egen bestemmelse synliggjøres det at statlig råd og veiledning er noe annet enn tilsyn. Det nærmere innholdet i fylkesmannens veiledningsrolle vil bli presisert gjennom årlige embetsoppdrag.

Til § 9 b Særlige regler om klageinstans

Bestemmelsen er en videreføring av gjeldende bestemmelse i § 9 første ledd om at fylkesmannen er klageinstans for vedtak fattet med hjemmel i §§ 10, 11, 14 andre ledd, 16, 17 og 18, og der det følger av forskrift. Overskriften markerer at bestemmelsen er en fravikelse fra forvaltningslovens hovedregel om klageinstans, jf. uttrykket «Særlige regler (…)». Vedtak som ikke er hjemlet i de opplistede bestemmelsene eller nærmere angitt i forskrift, vil være underlagt de vanlige reglene om klageinstans i forvaltningsloven § 28 andre ledd.

Til § 17 andre ledd og § 18 første ledd

Det oppstilles krav til utdanning som barnehagelærer. I dette ligger et krav om utdanning som barnehagelærer etter forskrift 4. juni 2012 nr. 475 om rammeplan for barnehagelærerutdanning, forskrift 8. august 2013 nr. 1056 om rammeplan for samisk barnehagelærerutdanning, eller tidligere gjeldende rammeplaner for førskolelærerutdanning. Det er kun utdanning etter disse forskriftene som kvalifiserer som barnehagelærer i barnehageloven, jf. også forskrift om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner for styrer og pedagogisk leder fra annen stat.

Barnehageloven angir ikke krav til stillingskategori. Tidligere krav om utdanning som førskolelærer, angir utdanningskrav til funksjon som styrer og pedagogisk leder i barnehage. Departementets forslag viderefører dette.

Den som tidligere er innvilget varig dispensasjon fra krav til utdanning som førskolelærer, kan også etter ny formulering om krav til utdanning som barnehagelærer, fungere som styrer og pedagogisk leder i barnehage, jf. §§ 17 og 18.

Forskrift 8. august 2013 nr. 1056 om rammeplan for samisk barnehagelærerutdanning trådte i kraft 20. august 2013. Forskriften gjelder for studenter som tas opp fra og med opptak til studieåret 2013/2014, jf. § 6. Også her har studenter som følger tidligere rammeplaner rett til å avlegge eksamen etter disse inntil 31. desember 2017.

Til toppen
Til dokumentets forside