2 Bakgrunn
Fengsel innebærer at mange mennesker bor eller arbeider under samme tak, med begrensede muligheter til å trekke seg tilbake fra kontakt med andre. Staten har ansvar for at det er forsvarlige forhold for innsatte, ansatte og andre som oppholder seg i fengsel. Med hjemmel i koronaloven ble det ved kgl. res. 27. mars 2020 gitt en midlertidig forskrift om straffegjennomføring for å avhjelpe negative konsekvenser av utbrudd av covid-19. Forskriften inneholdt bestemmelser om besøk i fengsel, gjennomføring av straff med elektronisk kontroll utenfor fengsel, prøveløslatelse fra fengselsstraff med vilkår om elektroniske kontrolltiltak, og straffavbrudd. På grunnlag av Prop. 111 L (2019–2020) og Innst. 287 L (2019–2020) vedtok Stortinget videre i lov 26. mai 2020 nr. 49 et kapittel 3 A i straffegjennomføringsloven, med midlertidige regler om besøk i fengsel (§ 45 a), prøveløslatelse med vilkår om elektroniske kontrolltiltak (§ 45 b) og straffavbrudd (§ 45 c). I henhold til lovvedtaket ble nevnte kapittel 3 A opphevet 1. november 2020.
Koronaviruset SARS-CoV-2 har spredt seg mellom mennesker siden 2019, og kan medføre sykdommen covid-19. Den 30. januar 2020 erklærte Verdens helseorganisasjon at utbruddet av sykdommen covid-19 som en alvorlig hendelse av betydning for internasjonal folkehelse, og 11. mars 2020 erklærte Verdens helseorganisasjon at utbruddet av sykdommen covid-19 utgjør en pandemi.
Regjeringens strategi er å håndtere koronapandemien slik at vi til enhver tid har kontroll på smittespredningen. Kontroll innebærer at sykdomsbyrden er lav, og at antall pasienter er håndterbart i helse- og omsorgstjenesten. Til grunn for håndteringen av pandemien ligger blant annet regjeringens langsiktige strategi og plan for håndteringen av covid-19 av 7. mai 2020 og beredskapsplanen for smitteverntiltak ved økt smittespredning under covid-19-pandemien av 10. juni 2020.
Norge fikk kontroll over smittespredningen i april 2020. Dette gjorde det mulig med en kontrollert og gradvis avvikling av flere av de mest inngripende smitteverntiltakene. Med bedre kontroll over epidemien og et lavere antall smittede, ble fokus dreid fra tiltak som gjaldt alle, til en målrettet innsats for å finne og isolere de smittede, teste personer med mistenkt covid-19-infeksjon, spore opp deres smittekontakter og sette disse i karantene. Andre lokale tiltak kan vurderes ved utbrudd lokalt, for eksempel å redusere antall personer som kan delta på arrangement, munnbind på kollektivtrafikk mv. Tiltakene skal være målrettede, lokale og tidsavgrenset.
Fra slutten av juli 2020 steg smittetallene på nytt.
Andelen positive holder seg stabilt lav og tyder på at testaktiviteten er høy og sannsynligvis tilstrekkelig. Den økte smitten ble møtt med ulike tiltak, primært på lokalt nivå, men det ble også innført enkelte landsdekkende tiltak. I slutten av oktober 2020 var det en ny større økning i smitte. Med en slik utvikling i smitte uten at smitten igjen tas ned, vil dette gi store utfordringer for helsetjenesten. Regjeringen iversatte derfor nye nasjonale tiltak i slutten av oktober og i begynnelsen av november.
Evnen til å gjennomføre smitteverntiltakene og særlig til å ivareta TISK (teste, isolere, smittesporing og karantenere) er avgjørende for å beholde pandemien under kontroll. Utvikling av vaksine og tilbud om immunisering av befolkningen vil være et viktig tiltak for å redusere smittespredningen og alvorlig sykdom og død. Det antas at Norge vil motta vaksine i løpet av 2021, men antall doser og grad av beskyttelse er fortsatt usikkert.
Sammenlignet med situasjonen i mars er helse- og omsorgstjenesten bedre forberedt på å håndtere pandemien på grunn av mer kunnskap og en bedre ressurssituasjon.
Per 5. november 2020 var det totalt 38 ansatte i kriminalomsorgen (fengslene og friomsorgskontorene) og 12 innsatte i fengsel som har fått påvist koronasmitte.
Den 23. oktober 2020 sendte Justis- og beredskapsdepartementet på høring forslag til nye midlertidige regler om straffegjennomføring for å avhjelpe negative konsekvenser av covid-19. Høringen ble sendt til:
Arbeids- og sosialdepartementet
Barne- og familiedepartementet
Finansdepartementet
Helse- og omsorgsdepartementet
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Kulturdepartementet
Kunnskapsdepartementet
Arbeids- og velferdsdirektoratet
Barneombudet
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
Datatilsynet
Digitaliseringsdirektoratet
Domstoladministrasjonen
Folkehelseinstituttet
Helsedirektoratet
Helsetilsynet
Kriminalomsorgsdirektoratet
Likestillings- og diskrimineringsombudet
Norges institusjon for menneskerettigheter
Politidirektoratet
Politiets sikkerhetstjeneste
Regjeringsadvokaten
Riksadvokaten
Sekretariatet for konfliktrådene
Sivilombudsmannen
Statens sivilrettsforvaltning
Utlendingsdirektoratet
Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo
Det juridiske fakultet, Universitetet i Bergen
Det juridiske fakultet, Universitetet i Tromsø
Høgskolen i Innlandet
Høgskolen i Molde
Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter
Politihøgskolen
Universitetet i Stavanger
Universitetet i Sørøst-Norge
Advokatforeningen
Akademikerne
Amnesty International Norge
Den norske Dommerforening
Den norske Helsingforskomité
Det norske menneskerettighetshuset
Politijuristene
Politiets Fellesforbund
Fellesorganisasjonen
Forsvarergruppen av 1977
For Fangers Pårørende
Gatejuristen
Hovedverneombudet i kriminalomsorgen
Juridisk rådgivning for kvinner (JURK)
Juristforbundet
Jussbuss
Jussformidlingen i Bergen
Jusshjelpa i Midt-Norge
Jusshjelpa i Nord-Norge
Kirkens Bymisjon
Kriminalomsorgens Yrkesforbund
Kriminalomsorgens Lederforbund
Landsforeningen for voldsofre
Landsorganisasjonen i Norge
Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund
Norsk forening for kriminalreform (KROM)
Norsk Tjenestemannslag
Politiets Fellesforbund
Politijuristene
Rettspolitisk forening
Røde Kors
Stine Sofies Stiftelse
Straffedes organisasjon i Norge (SON)
Støttesentrene for kriminalitetsutsatte
WayBack
Yrkesorganisasjonenes sentralforbund
Høringsfristen var 1. november 2020. Departementet har mottatt svar med merknader til saken fra:
Advokatforeningen
Fellesorganisasjonen
For Fangers Pårørende
Gatejuristnettverket
Helsedirektoratet
Jussbuss
Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter KRUS
Kriminalomsorgsdirektoratet og regionene
Norges institusjon for menneskerettigheter
Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund
Politidirektoratet
Politihøgskolen
Rettspolitisk forening
Stine Sofies Stiftelse
Politihøgskolen støtter forslagene i høringsnotatet, og anser at de på vesentlige punkter styrker de innsattes rettssikkerhet. Politidirektoratet er i det vesentlige enig i departementets begrunnelse og forslag.
Kriminalomsorgsdirektoratet og regionene i kriminalomsorgen er i all hovedsak enig i at det er behov for de hjemlene som er foreslått, og mener at det kan være hensiktsmessig også med permanente regler for eventuelle fremtidige situasjoner av lignende alvorlighet som covid-19. Direktoratet påpeker at det er krevende for kriminalomsorgen at de nye reglene ikke er på plass nå som de reglene som ble vedtatt ved lov 26. mai 2020 nr. 49 er opphevet, og mener det er helt sentralt at kriminalomsorgen snarest får tilstrekkelig hjemmelsgrunnlag for om nødvendig å kunne iverksette tiltak for å forebygge smitte av covid-19 i fengsel.
Advokatforeningen er enig i at det er nødvendig med særlige regler for å forhindre smitte i fengslene, men understreker at det av hensyn til de innsatte er viktig at tiltakene utformes slik at de kun benyttes til smitteforebyggende formål, og ikke misbrukes som utvidede hjemler for å opprettholde disiplin og sikkerhet i fengslene. Gatejuristnettverket uttrykker forståelse for at situasjonen med covid-19 gir behov for en del midlertidige bestemmelser for å sikre en forsvarlig straffegjennomføring, men også at det er viktig at rettssikkerheten for de innsatte sikres gjennom tilfredsstillende saksbehandling og klageadgang.
På overordnet plan er Jussbuss, med tilslutning fra Rettspolitisk forening, positiv til at det er foreslått bestemmelser som i større grad ivaretar de innsattes behov, og er basert på kriminalomsorgens erfaringer de siste månedene. Høringsinstansene kritiserer imidlertid at det ble satt en kort høringsfrist. De påpeker at smitteforebygging er viktig, men mener at det foreligger en fare for at noen av tiltakene forverrer innholdet i soningen uforholdsmessig. De mener at det har vært en positiv utvikling de siste månedene i fengslenes håndtering av situasjonen med covid-19, og ser dette i sammenheng med at testkapasiteten har økt betraktelig. Det understrekes derfor at innsatte også fremover må prioriteres for testing.
Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund har vist til at en samlet justiskomite har anmodet regjeringen om å vurdere gjenåpning av åpne soningsplasser, og anmoder regjeringen om å gjennomføre dette.
For øvrig gjengis hovedpunkter fra høringen under behandlingen nedenfor av de enkelte bestemmelsene i lovforslaget.