Prop. 4 L (2016–2017)

Endringer i opplæringslova (tidsbegrenset dispensasjon fra kravet om relevant kompetanse i undervisningsfaget)

Til innholdsfortegnelse

3 Gjeldende rett

Det gjelder to typer kompetansekrav for den som skal undervise i skolen:

  1. krav for å kunne bli tilsatt i en undervisningsstilling, jf. opplæringsloven § 10-1, og

  2. krav om at den som er tilsatt i en slik stilling, må ha relevant kompetanse i et fag for å kunne undervise i det, jf. opplæringsloven § 10-2.

De som er tilsatt i undervisningsstilling, kan ha ulike stillingstitler, for eksempel lærer eller lektor. I denne lovproposisjonen brukes for enkelhets skyld ordet lærer om alle som er tilsatt i undervisningsstilling, uavhengig av stillingstittel.

For begge typer kompetansekrav angir opplæringsloven et overordnet krav om relevant kompetanse og sier at departementet gir nærmere forskrifter om krav på ulike årstrinn og i ulike skoleslag. Departementet kan også fastsette i forskrift at det ikke skal være et krav om relevant kompetanse for å kunne undervise i enkelte av fagene i skolen, jf. § 10-2 andre ledd. Nærmere forskrifter om både tilsetting og undervisning er gitt i forskrift til opplæringsloven kapittel 14.

Opplæringsloven § 10-2 om at lærere må ha relevant kompetanse i de fagene de skal undervise i, trådte i kraft 1. januar 2014. Bestemmelsen gjaldt bare fast ansatte lærere, og bare de som ble ferdig utdannet fra og med ikrafttredelsesdatoen, jf. daværende § 10-2 tredje ledd.

I 2015 vedtok Stortinget å oppheve unntaket for de som hadde fullført lærerutdanningen før 1. januar 2014. Det framgikk av forarbeidene til lovendringen, Prop. 82 L (2014–2015), at det bare skulle fastsettes forskriftskrav i følgende fag for disse lærerne: matematikk, engelsk, norsk, samisk og norsk tegnspråk i grunnskolen. Av den grunn gjelder det i dag ulike forskriftskrav avhengig av om læreren er utdannet før eller etter 1. januar 2014. For lærere som først kvalifiserte for ansettelse i skolen i 2014 eller senere, stiller forskriften i tillegg krav om relevant fagkompetanse for å kunne undervise i de fleste andre fagene på ungdomstrinnet og i videregående skole.

Fra og med våren 2014 blir det uteksaminert grunnskolelærere, ikke allmennlærere. I en kort overgangsperiode som varte til og med 2015, beholdt studentene som hadde fulgt rammeplanen for allmennlærerutdanningen, eksamensretten etter denne. Både før og etter lovendringen i 2015, har opplæringsloven § 10-2 likestilt alle med allmennlærerutdanning. De som ble uteksaminert i overgangsperioden, var derfor også unntatt fra kompetansekravet i § 10-2 fram til unntaket ble opphevet i 2015.

Kravet om å ha relevant kompetanse i undervisningsfaget gjelder ikke for dem som er midlertidig ansatt etter opplæringsloven § 10-6 eller arbeidsmiljøloven, og heller ikke for dem som er ansatt på vilkår om å fullføre en påbegynt utdanning etter § 10-6a, jf. § 10-2 tredje ledd. Skoleeier kan dessuten fravike kravet for enkeltlærere i ett eller flere fag dersom det er nødvendig fordi skolen ikke har mange nok lærere med relevant fagkompetanse. Det må i så fall årlig tas stilling til om slike avvik fra regelverket fortsatt er nødvendig, jf. § 10-2 fjerde ledd. Etter opplæringsloven § 5-5 tredje ledd kan kravet også fravikes i enkeltvedtak om spesialundervisning dersom en konkret vurdering av eleven og den spesialundervisningen som skal gis, tilsier det.

Kravet om å ha relevant kompetanse i undervisningsfaget gjelder tilsvarende for private grunnskoler, jf. opplæringsloven § 2-12 tredje ledd. Departementet kan imidlertid gjøre unntak for utenlandske og internasjonale grunnskoler. Etter friskoleloven § 4-2 gjelder kravet også skoler med rett til statstilskudd (friskoler). For friskoler som er godkjent med alternative læreplaner, kan departementet godkjenne alternative kompetansekrav.

Opplæringsloven § 10-8 sier at skoleeier har ansvar for å ha riktig og nødvendig kompetanse i virksomheten. Skoleeier skal ha et system som gir blant andre undervisningspersonale anledning til nødvendig kompetanseutvikling, med sikte på å fornye og utvide den faglige og pedagogiske kunnskapen og holde seg orientert om og være på høyde med utviklingen i skolen og samfunnet. Ved friskoler har skolens styre en tilsvarende forpliktelse, jf. friskoleloven § 5-2 andre ledd bokstav i.