Prop. 4 L (2016–2017)

Endringer i opplæringslova (tidsbegrenset dispensasjon fra kravet om relevant kompetanse i undervisningsfaget)

Til innholdsfortegnelse

4 Departementets vurderinger og forslag

Stortinget har bedt om at det utarbeides forslag til lovendringer som vil sikre at lærere utdannet før 1. januar 2014, får en tidsbegrenset dispensasjon fra kravet om relevant kompetanse i undervisningsfaget i opplæringsloven § 10-2.

Lovforslag skal normalt sendes på høring slik at alle som ønsker det, får anledning til å gi innspill. Høring bidrar til at saker er så godt opplyst som mulig før det eventuelt fattes vedtak. Etter utredningsinstruksen kan høring likevel unnlates dersom det foreligger særlige grunner for dette, for eksempel fordi høring må anses som åpenbart unødvendig. Ifølge veilederen til instruksen kan dette være aktuelt ved «tiltak der Stortinget har fattet detaljerte vedtak som gjør det unødvendig med særskilt høring». Etter departementets vurdering er Stortingets vedtak i denne saken, supplert med kirke-, utdannings- og forskningskomiteens uttalelser i Innst. 218 S (2015–2016), et klart og detaljert vedtak.

Stortingets vedtak gjelder den samme gruppen lærere som var fritatt for kravet i § 10-2 fram til unntaksbestemmelsen om dette ble opphevet i 2015. Spørsmålet om hvorvidt lærere som var ferdig utdannet før 1. januar 2014, skal omfattes av kravet om relevant kompetanse i undervisningsfaget, ble derfor hørt i forkant av lovendringen i 2015. I ettertid har spørsmålet blitt ytterligere opplyst gjennom kirke-, utdannings- og forskningskomiteens behandling av Dokument 8:11 S (2015–2016), som også inkluderte åpen høring i saken. Saken må derfor sies å være tilstrekkelig opplyst.

Ettersom bakgrunnen for forslaget er et klart vedtak fra Stortinget, og saken må sies å være tilstrekkelig opplyst gjennom tidligere høringer, mener departementet det verken er nødvendig eller hensiktsmessig å sende lovendringsforslaget på høring. For de mange lærerne og skoleeierne som er berørt, vil det være heldig å få en snarlig avklaring av regelverket.

Stortingets vedtak ber om at «lærere utdannet før 1. januar 2014 får dispensasjon fra kompetansekravene». Det framgår av Innst. 218 S (2015–2016) at det her siktes til kravet om at læreren må ha relevant kompetanse i undervisningsfaget i opplæringsloven § 10-2. Kravene for å bli ansatt som lærer, foreslås derfor ikke endret her. Videre framgår det av innstillingen at de få lærerne som fullfører den tidligere allmennlærerutdanningen etter 1. januar 2014, også skal gis slik dispensasjon.

Departementet legger til grunn at dispensasjonen skal gjelde alle lærere med allmennlærerutdanning. Dette omfatter de som fullførte før 1. januar 2014, de som fikk utvidet eksamensrett ut 2015, og de som utdanningsinstitusjonene har fått tillatelse til å la fullføre ut 2017. Lovendringen vil med andre ord gjelde samtlige lærere med allmennlærerutdanning, og samtlige av de lærerne som før 1. januar 2014 oppfylte tilsettingskravet gjennom annen utdanning. Det vil ikke være nødvendig å sende søknad for å bli omfattet.

Stortingets vedtak sier videre at «[d]ispensasjonen skal ikke vare lenger enn til 1. august 2025». I lys av uttalelsene i innstillingen må dette forstås slik at dispensasjonen skal vare fram til denne datoen, men heller ikke lenger, og denne tidsbegrensningen er tatt inn i departementets forslag til lovtekst. Det betyr at dersom loven ikke endres i mellomtiden, opphører dispensasjonen automatisk å gjelde 1. august 2025.

Ifølge stortingsvedtaket skal det «fortsatt være skoleeiers ansvar å sikre at kompetansekravene oppfylles». Dette må sees i sammenheng med at Stortinget også har bedt regjeringen sørge for at skoleeierne vurderer den nærmere implementeringen av kompetansekravene, og at de gir lærerne som trenger det, gode muligheter til å skaffe seg nødvendig kompetanse før 2025 (vedtak 596). Regjeringen har gjennomført nødvendige endringer i Grunnskolens Informasjonssystem (GSI) for å kartlegge i hvilken grad kravet om relevant fagkompetanse i matematikk, engelsk, norsk, samisk og norsk tegnspråk er oppfylt, både på nasjonalt og lokalt plan. I samarbeid med KS, arbeidstakerorganisasjonene og lærerutdanningene la Kunnskapsdepartementet høsten 2015 fram strategien Kompetanse for kvalitet om felles satsing på videreutdanning. For å sikre kontinuitet og måloppnåelse har partene blitt enige om overordnede prinsipper som skal gjelde for perioden 2016–2025. Departementet viser til den nærmere omtalen av vedtak 596 som er gitt i Prop. 1 S (2016–2017).

For de lærerne som berøres av forslaget til lovendring, gjelder det i dag enkelte særbestemmelser i forskrift til opplæringsloven. Disse bestemmelsene har sørget for at de som utdannet seg før 1. januar 2014, bare må oppfylle kravet om relevant fagkompetanse om de underviser i matematikk, engelsk, norsk, samisk eller norsk tegnspråk i grunnskolen. Departementet forstår stortingsvedtaket og komitéinnstillingen slik at forskriftskravene for denne gruppen lærere ikke skal oppheves i dispensasjonsperioden. Slik vil det tydelig framgå av forskrift til opplæringsloven hvilke krav skoleeierne må planlegge implementeringen av. Forskriften bør likevel endres slik at det også framgår at det er gitt dispensasjon fra disse kravene fram til 1. august 2025.

Departementet vil endre forskriften uten forutgående høring dersom lovendringen vedtas. Det vises her til omtalen over om behovet for høring i saken. Lovendringen og forskriftsendringene vil i så fall tre i kraft samtidig, så snart som mulig etter eventuelt lovvedtak i Stortinget.