Prop. 49 S (2023–2024)

Samtykke til godkjennelse av EØS-komiteens beslutning nr. 157/2022 av 29. april 2022 om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) 2019/1239 om opprettelse av et europeisk miljø for rapportering fra skip

Til innholdsfortegnelse

2 Nærmere om forordningen

Forordningen er et resultat av arbeidet med å evaluere og revidere EU-regelverk som omhandler sikkerhet og effektivitet i maritim transport. På bakgrunn av evalueringsarbeidet kom EU-kommisjonen til at daværende regelverk ikke hadde virket etter sin hensikt. Blant annet hadde flere medlemsstater hatt problemer med å innføre nasjonale meldesystemer for rapportering fra skip (National Maritime Single Window (NMSW)) og den ønskede forenklingen av direktiv 2010/65/EU var ikke oppnådd.

Forordning (EU) 2019/1239 innebærer at det skal etableres et europeisk miljø for rapportering fra skip (EMSWe) som alle medlemsstater forpliktes til å bruke. EMSWe skal bestå av et nettverk av NMSW med et harmonisert datasett for skipsrapportering. Dette oppnås gjennom en felles programpakke utviklet av EU for elektronisk rapportering, et harmonisert grafisk grensesnitt for manuell rapportering, samt en nasjonalt tilpasset grensesnittfunksjon mot de nasjonale myndigheter og havner som mottar data fra systemet. Prinsippet om å rapportere en gang per anløp, som følger av direktiv 2010/65/EU, er videreført.

Forordningen angir meldepliktene som skal rapporteres gjennom det nye EMSWe, jf. forordningens vedlegg 1. Meldepliktene som omfattes er nærmere angitte rapporteringsforpliktelser som følger av EU-regelverk. Rapporteringsplikter omfatter opplysninger som skal gis i henhold til FAL-konvensjonen (Convention on Facilitation of International Maritime Traffic) og andre relevante internasjonale juridiske virkemidler, samt rapporteringsplikter som følger av nasjonal lovgivning og nasjonale krav. I Norge vil følgende nasjonale rapporteringsforpliktelser være omfattet:

  • Melding om anløp av utenlandske fartøy, jf. forskrift om utenlandske fartøyers anløp til og ferdsel i norsk territorialfarvann.

  • Krav om losbestilling og rapportering av farledsbevisseilas, jf. lospliktforskriften.

  • Utvidet grensekontroll av personer, inkludert av- og påmønstring, jf. grenseforskriften.

  • Rapportering av NOX utslipp, jf. forskrift om særavgifter.

Forordningen gir EU-kommisjonen hjemmel til å definere hvilke dataformat EMSWe skal bruke, samt hjemmel til å endre og oppdatere listen over hvilke meldeplikter som skal være omfattet av forordningen. Kommisjonen har siden høringen i 2018 samlet inn dataelementer fra alle medlemsstatene for å lage et samlet datasett som viser den totale mengden rapporteringselementer som skal rapporteres. Norge rapporterte nasjonale krav om dataelementer inn til EU-kommisjonen i 2020.

Etter at forordningen får anvendelse 15. august 2025 vil endringer i EMSWe-datasettet måtte godkjennes av EU-kommisjonen. Ved endringer i nasjonale rapporteringsforpliktelser vil dette medføre at medlemsstaten melder endringer inn til EU-kommisjonen, som etter dette skal vurdere om endringen i EMSWe-datasettet kan godkjennes. Forordningen åpner for at EU-kommisjonen kan avvise et ønske om endringer i datasettet. Det legges opp til at EMSWe datasettet kan endres en gang i året.

Forordningen krever at det utpekes en nasjonal koordinator. Ettersom Kystverket har ansvaret for koordinering, drift og utvikling av SafeSeaNet i Norge, er Kystverket utpekt som nasjonal koordinator for forordningen. Som nasjonal koordinator for EMSWe vil Kystverket ha ansvar for å melde inn behov for endring i datasettet, herunder både nye dataelement og endringer i eksisterende nasjonale krav, til EU-kommisjonen.

Medlemsstaten pålegges videre å utpeke en nasjonal myndighet som ansvarlig for håndtering av brukere og tjenesteytere i bruker- og adgangskontrollsystemet. Som nasjonal koordinator for EMSWe vil også dette være Kystverkets ansvar i Norge.

Forordningen pålegger videre EU-kommisjonen å opprette flere felles databaser, herunder en skipsdatabase, stedsdatabase, database over farlige stoffer og skipshygienedatabase. Opprettelsen av disse vil gjøre det lettere å rapportere og lettere å gjenbruke informasjon som rapporteres. De felles databasene vil vedlikeholdes sentralt i EU, og medlemstatene er forpliktet til å bruke disse som grunnlagsdata i forbindelse med skipsrapportering.