Prop. 58 LS (2019–2020)

Lov om statlig garantiordning for lån til små og mellomstore bedrifter, lov om Statens obligasjonsfond, lov om endringer i skattebetalingsloven og vedtak om endring i stortingsvedtak om merverdiavgift for budsjettåret 2020 (økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet)

Til innholdsfortegnelse

3 Låne- og garantiordninger i andre land

I Danmark er det enighet om to nye statlige garantiordninger, én rettet mot små og mellomstore bedrifter og én mot store virksomheter. Ordningene er fortsatt under utarbeidelse, men det er kjent at det vil gis statsgaranti for 70 pst. av bankenes nye utlån til dekning av driftstap hos ellers sunne bedrifter som følge av virusutbruddet. Bedriftene må kunne dokumentere driftstap på over 50 pst., og likviditetsproblemene må ha oppstått i forbindelse med virusutbruddet. Statens finanseringsfond, Vækstfonden, vil kausjonere for lån via bankene. Siden tiltakene vil være en utvidelse av eksisterende ordninger i Vækstfonden, kan de iverksettes nokså raskt. Danske myndigheter anslår at de nye ordningene vil understøtte lån på 25 mrd. danske kroner til små og mellomstore bedrifter og på 35,7 mrd. danske kroner til store virksomheter. Ordningen overfor små og mellomstore bedrifter innebærer statsstøtte og må godkjennes av EU-kommisjonen. Det settes i først omgang av en tapsramme på 5 mrd. danske kroner. Ordningen for større virksomheter vil fungere på markedsvilkår.

Den tyske regjeringen vil sørge for ubegrenset likviditet til bedrifter rammet av virusutbruddet. Eksisterende låneordninger gjennom den statlige investerings- og utviklingsbanken KfW utvides til blant annet å omfatte noe større bedrifter enn tidligere. Avhengig av program økes garantiandelen opptil 70 eller 80 pst. Eksisterende garantiprogrammer via andre institusjoner blir også utvidet. Disse ordningene er tillatt etter EUs statsstøtteregelverk. I tillegg etableres et ekstraordinært låneprogram gjennom KfW for større bedrifter som har kommet i midlertidige vanskeligheter og ikke omfattes av eksisterende ordninger. Risikoavlastningen vil være inntil 80 eller 90 pst. avhengig av låneformål. Ordningen må godkjennes av EU-kommisjonen. Også eksportkredittordninger utvides. KfW har en garantiramme på 460 mrd. euro som ifølge tyske myndigheter kan økes med 93 mrd. euro på kort varsel.

Storbritannia har varslet nye, statsgaranterte lån til bedrifter på inntil 330 mrd. pund. Det opprettes to nye ordninger. Den ene retter seg mot store virksomheter og innebærer at sentralbanken kjøper kortsiktige rentepapirer utstedt av store virksomheter med sunn økonomi før virusutbruddet. Rentepapirene kan ha inntil ett års løpetid. Lånebetingelsene skal være i samsvar med markedsforhold og kredittvurderinger forut for virusutbruddet. Ordningen vil vare i minst 12 måneder. Sentralbanken, som administrerer ordningen på vegne av finansdepartementet, har signalisert at volumet er ubegrenset. Den andre ordningen retter seg mot små og mellomstore bedrifter og blir administrert av den statseide finansinstitusjonen British Business Bank. Ordningen er under utarbeidelse, men det er annonsert at den vil ha lempeligere betingelser for både låntakere og långivere. Blant annet vil staten dekke renter de første seks månedene.

I enkelte land har sentralbanker opprettet nye ordninger hvor bankene låner direkte fra sentralbanken, som ett av mange tiltak for å sikre tilgang på kreditt til bedrifter og husholdninger. Den svenske Riksbanken kunngjorde 13. mars at den vil låne ut opptil 500 mrd. svenske kroner til bankene til styringsrenten mot sikkerhet, under forutsetning av at midlene blir lånt ut til bedrifter. Dersom pengene ikke blir lånt ut videre, pålegges banken en straffeavgift. I Storbritannia varslet Bank of England 11. mars en lignende ordning, der bankene skal få lån mot sikkerhet til en rente som er lik eller nær styringsrenten, og med fire års løpetid. Ordningen retter seg særlig mot små og mellomstore bedrifter.

Til dokumentets forside