Prop. 59 L (2014-2015)

Endringer i folketrygdloven (henvisning fra psykolog)

Til innholdsfortegnelse

5 Forslaget i høringsnotatet

I dag yter trygden stønad til utgifter til undersøkelse og behandling hos psykolog som er godkjent spesialist i klinisk psykologi og har avtale om driftstilskott med regionalt helseforetak. Forutsetningen er at pasienten er henvist fra lege eller leder i barnevernsadministrasjonen.

I høringsnotatet foreslo departementet følgende tillegg i folketrygdloven § 5-7 tredje ledd:

«Det er et vilkår for rett til stønad at medlemmer er henvist enten fra lege, psykolog i klinisk virksomhet som er offentlig ansatt i eller utøver sin virksomhet etter avtale med kommune eller regionale helseforetak eller fra barnevernsadministrasjonens leder. Det ytes likevel stønad for opptil tre undersøkelser eller samtaler uten henvisning.»

Departementet foreslo slik å utvide gruppen av personer som kan skrive refusjonsutløsende henvisninger til også å omfatte enkelte grupper psykologer.

For pasienten er det ønskelig at behandlingen er så rimelig som mulig. I denne sammenheng innebar forslaget at trygden finansierer behandlingen, og at pasienten kun betaler egenandel. Pasienter går sjelden til en psykologspesialist direkte, de er som regel henvist videre fra primærhelsetjenesten.

Lovforslaget innebar at den psykologen i primærhelsetjenesten eller i spesialisthelsetjenesten som pasienten har etablert et forhold til, kan skrive henvisningen selv, og at trygden refunderer behandlingen. Slik det er i dag, må pasienten normalt ha en time hos fastlegen, slik at legen kan skrive henvisning til spesialisthelsetjenesten for å utløse refusjon. Psykologen har riktignok anledning til å henvise pasienten videre også i dag, men da må pasienten betale behandlingen hos spesialisten selv.

Sammen med de foreslåtte forskriftsendringene, innebar forslaget at en henvisning fra nevnte psykologer kan utløse refusjon fra trygden ved behandling hos psykologspesialister med driftsavtale med regionalt helseforetak og ved poliklinisk behandling i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling.

Departementet foreslo ikke endringer i kravet om forutgående legeundersøkelse ved tvangsinnleggelse, jf. lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern § 3-1. Forslaget innebar heller ingen endringer i bestemmelsene i helse- og omsorgstjenesteloven om tilbakehold og tvang overfor personer med rusavhengighet.