Prop. 59 L (2020–2021)

Endringer i forsvarsloven (klageadgang og foreldelse i erstatningssaker og Forsvarets bistand til offentlige myndigheter og andre beredskapsaktører)

Til innholdsfortegnelse

5 Økonomiske og administrative konsekvenser

Statens pensjonskasse har estimert at innføringen av en klageordning for saker om psykiske belastningsskader etter forsvarsloven § 55 vil medføre mellom fem og ti klagesaker årlig. Med utgangspunkt i det høyeste estimatet, anslår Forsvarsdepartementet at dette vil medføre økte kostnader på omlag kr. 940 000,- per år. Anslaget dekker økte lønnsutgifter til sekretariat, økt godtgjøring til nemndsmedlemmer, samt driftskostander. Basert på tallene for 2019, utgjør summen av disse utgiftene i gjennomsnitt omlag kr. 94 400,- per sak.

Forslagene om foreldelse innebærer ingen stor endring i praksis. Samtidig vil de nye reglene føre til at færre krav i fremtiden vil kunne avskjæres på bakgrunn av foreldelse. Omfanget av disse kravene er usikkert. Departementet legger til grunn at en mer forutberegnelig friststartsregel for foreldelse vil kunne skape færre tvister og dermed mindre arbeid for forvaltningen.

Gjenopptakelse av inntil ti saker vil innebære begrenset merarbeid, men kan medføre økte utbetalinger. Hver av sakene kan potensielt gi utbetalinger inntil 65 G. Utbetalinger fordrer at de materielle vilkårene for kompensasjon er oppfylt. Statens pensjonskasse har lagt til grunn at vilkårene ikke er oppfylt, mens klagenemnda ikke har tatt endelig stilling til spørsmålet. Det er ikke mulig å anslå hvor mange av sakene som vil lede til utbetalinger, uten å gå konkret inn i den enkelte sak. Kostnadene til behandling av saker i klagenemda anslås å utgjøre om lag kr. 94 000,- per sak. Til sammen vil gjenopptakelse derfor kunne innebære samlede merutgifter i størrelsesorden 66 millioner kroner.

Dekning av merutgifter i forbindelse med endringer i erstatningsordningene, dekkes innenfor Forsvarsdepartementets gjeldende budsjettrammer.

Forsvarets bistand for å ivareta samfunnssikkerheten har så langt vært avgrenset til bistand til sivile offentlige myndigheter. Siden den foreslåtte lovhjemmelen også omfatter bistand til andre beredskapsaktører, kan det påregnes en viss økning i antallet bistandsanmodninger og bistandsoperasjoner. Det er vanskelig å anslå omfanget av dette, siden det vil avhenge av hvilke uønskede hendelser som måtte inntreffe i tiden som kommer. Erfaringsmessig er bistanden til andre sivile myndigheter enn politiet av beskjedent omfang. Det forventes derfor heller ikke å bli noe vesentlig omfang av bistand til andre beredskapsaktører. Nærmere vilkår for bistanden og utgiftsfordeling vil reguleres i forskrift. Eventuelle økonomiske og administrative konsekvenser som følge av en forskrift om Forsvarets bistand til offentlige myndigheter og andre aktører med ansvar for samfunnssikkerheten, vil utredes nærmere i forbindelse med forskriftsarbeidet.

Til forsiden