2 Bakgrunnen for lovforslaget
Et høringsnotat om endringer i tinglysingsloven, tvangsfullbyrdelsesloven og inkassoloven ble sendt på høring 30. november 2015 med høringsfrist 1. februar 2016. Høringsnotatet omhandlet tilretteleggelse for teknologinøytrale løsninger, spørsmål i forlengelsen av at det er lagt til rette for elektronisk tinglysing, og enkelte tilgrensende spørsmål.
Høringsnotatet ble sendt på høring til følgende instanser:
Departementene
Brønnøysundregistrene
Datatilsynet
Den Norske Stats Husbank
Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi)
Domstoladministrasjonen
Finanstilsynet
Forbrukerombudet
Forbrukerrådet
Konkurransetilsynet
Norges Bank
Politidirektoratet
Regjeringsadvokaten
Skattedirektoratet
Statens innkrevingssentral
Statens kartverk
Statens lånekasse for utdanning
Statens pensjonskasse
Statistisk sentralbyrå
Stortingets ombudsmann for forvaltningen
Toll- og avgiftsdirektoratet
Verdipapirsentralen
Økokrim
Forliksrådene i Bergen, Kristiansand, Oslo, Stavanger, Tromsø/Karlsøy og Trondheim
Bergen kommune
Kristiansand kommune
Oslo kommune
Stavanger kommune
Tromsø kommune
Trondheim kommune
Advokatforeningen
Akademikerne
Ambita
Bedriftsforbundet
Debitorforeningen
Den norske Dommerforening
Den norske Revisorforening
EVRY Norge AS
Eiendom Norge
Eiendomsmeglerforetakenes Forening
Finans Norge
Finansforbundet
Finansieringsselskapenes Forening
Finansklagenemnda
Gjeldsoffer-Alliansen
Handelshøyskolen BI
Hovedorganisasjonen Virke
Huseiernes Landsforbund
IKT Norge
Inka Egeninkasso
Inkassoklagenemnda
Juridisk rådgivning for kvinner
Juss Hjelpa i Nord-Norge
Juss-Buss
Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon
Landsorganisasjonen i Norge (LO)
Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening
Norges Bondelag
Norges Eiendomsmeglerforbund
Norges Huseierforbund
Norges Hytteforbund
Norges Jordskiftekandidatforening
Norges Juristforbund
Norges kemner- og kommuneøkonomers forbund
Norges Kreditorforbund
Norges Politilederlag
Norsk Eiendomsinformasjon AS
Norske Boligbyggelags Landsforbund
Norske Inkassobyråers Forening
Norske Kredittopplysningsbyråers forening
Næringslivets Hovedorganisasjon
Protector Forsikring ASA
Samarbeidsutvalget for forliksråd og namsmenn
Sparebankforeningen
Tekna Samfunnsutviklerne
Tomtefesteforbundet
YS
Universitetet i Bergen, Det juridiske fakultet
Universitetet i Oslo, Det juridiske fakultet
Universitetet i Tromsø, Det juridiske fakultet
Følgende har uttalt at de ikke vil avgi høringsuttalelse, eller at de ikke har merknader til høringsnotatet:
Arbeids- og sosialdepartementet
Forsvarsdepartementet
Helse- og omsorgsdepartementet
Landbruks- og matdepartementet
Olje- og energidepartementet
Samferdselsdepartementet
Utenriksdepartementet
Politiets sikkerhetstjeneste
Regjeringsadvokaten
Statistisk sentralbyrå
Bergen forliksråd
Landsorganisasjonen i Norge (LO)
Norges Eiendomsmeglerforbund
Følgende har uttalt seg om realiteten i høringsnotatet:
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Brønnøysundregistrene
Den Norske Stats Husbank
Difi
Domstolsadministrasjonen
Finanstilsynet
Forbrukerombudet
Namsfogden i Oslo
Oslo byfogdembete
Politidirektoratet
Posten Norge AS
Skattedirektoratet
Statens kartverk
Statens lånekasse for utdanning
Statens vegvesen
Sør-Trøndelag tingrett
Bergen kommune
Advokatforeningen
Finans Norge
Finansieringsselskapenes Forening
Norges Bondelag
Norges kemner- og kommuneøkonomers forbund
Samarbeidsutvalget for forliksråd og namsmenn
Samskipnadsrådet
Utleiemegleren AS
Virke Inkasso
Flere av høringsinstansene har gitt uttrykk for at de som et overordnet utgangspunkt er positive til hovedtrekkene i høringsnotatet. Blant annet viser Kommunal- og moderniseringsdepartementet til at forslagene er viktige bidrag til at elektronisk tinglysing vil gi den tilsiktede samfunnsøkonomiske gevinsten. Kommunal- og moderniseringsdepartementet fremhever også at digital kommunikasjon vil muliggjøre at personer med funksjonsnedsettelser i større grad vil kunne kommunisere med virksomheter enn ved papirbasert kommunikasjon. Den Norske Stats Husbank viser til at mindre papirbasert kommunikasjon vil kunne virke besparende på både arbeid, portoutgifter og miljø og gi grunnlag for økt digitalisering som igjen kan gi effektivitetsgevinster. Statens lånekasse for utdanning peker på at digital kommunikasjon som hovedregel er prinsippet som ligger til grunn for digitalisering av offentlig sektor. Skattedirektoratet fremhever blant annet at økt adgang til bruk av elektronisk kommunikasjon legger til rette for tidseffektive løsninger og åpner for en mer automatisert dokumenthåndtering.
Høringsinstansene som har uttalt seg om forslagene om endringer i inkassoloven og tvangsfullbyrdelsesloven støtter i hovedsak at det legges til rette for teknologinøytrale løsninger såfremt man på tilfredsstillende måte ivaretar hensynene som ligger til grunn for de enkelte skriftlighetskravene. Instansene har imidlertid ulike synspunkter på hvilke vilkår som bør stilles for å ivareta disse hensynene på en tilstrekkelig god måte. Dette er nærmere behandlet i punkt 3 og 4.
Brønnøysundregistrene og Statens kartverk har særlig uttalt seg om endringene som har betydning for elektronisk tinglysing og sletting. Overordnet stiller Brønnøysundregistrene seg positiv til at det foreslås endringer i blant annet tinglysingsloven for å legge bedre til rette for dette. Statens kartverk mener overordnet at lovendringene vil bidra sterkt til klare regler for bruk av elektroniske dokumenter, og anser endringene som nødvendige for at publikum skal finne det formålstjenlig å tinglyse elektroniske dokumenter. Kartverket uttaler blant annet:
«At en ikke ubetydelig andel av tinglysingsmyndighetenes brukere vil velge elektroniske dokumenter, er en viktig forutsetning for de rasjonaliseringsgevinster som er tiltenkt ved innføring av denne typen dokumenter. De foreslåtte endringer i lovverket vil bidra til at målet om enklere, raskere og mindre kostnadskrevende tinglysing blir oppnådd.»
De nærmere innspillene er behandlet i punkt 6 og 7.
Flere høringsinstanser har gitt innspill om endringer som ikke var omfattet av departementets høringsnotat. Særlig bemerkes at enkelte høringsinstanser har gitt innspill om at det bør åpnes for mer teknologinøytrale løsninger også i finansavtaleloven. Blant annet har Finans Norge vist til at det skaper problemer for en helelektronisk lånesaksgang når en kausjonsavtale med forbruker må inngås skriftlig på papir. Til dette bemerker departementet at finansavtaleloven ikke har vært omfattet av høringsnotatet. En vurdering av disse reglene må eventuelt skje i form av en senere gjennomgang.