Prop. 6 L (2016–2017)

Endringer i tinglysingsloven, inkassoloven og tvangsfullbyrdelsesloven mv. (teknologinøytralitet)

Til innholdsfortegnelse

1 Proposisjonens hovedinnhold

Justis- og beredskapsdepartementet fremmer i denne proposisjonen forslag til endringer i tinglysingsloven, inkassoloven, tvangsfullbyrdelsesloven og enkelte andre lover. Formålet med endringsforslagene i tvangsfullbyrdelsesloven og inkassoloven er i første rekke å åpne for bruk av elektronisk kommunikasjon ved blant annet varsler om tvangsfullbyrdelse og inkasso og å gjøre bestemmelsene om tvangsgrunnlag mer teknologinøytrale. Endringene i tinglysingsloven har sammenheng med at det ved lov 20. juni 2014 nr. 45 om endringer i tinglysingsloven mv. (elektronisk tinglysing) er lagt til rette for elektronisk tinglysing. Endringsloven er foreløpig ikke satt i kraft i påvente av nødvendig utvikling av fagsystemet for elektronisk tinglysing.

I forkant av tilretteleggelsen for elektronisk tinglysing satte Justis- og politidepartementet våren 2009 ned en arbeidsgruppe for å vurdere rettslige sider ved elektronisk tinglysing (heretter omtalt som arbeidsgruppen). Gruppens sammensetning og mandat er nærmere omtalt i Prop. 53 L (2013–2014) om endringer i tinglysingsloven mv.

Rapporten fra arbeidsgruppen 1. juni 2010 omfattet blant annet forslag til lovendringer knyttet til tvangsfullbyrdelse og negotiabilitet. Forslagene ble ikke fulgt opp i Prop. 53 L (2013–2014), jf. punkt 2.3 i proposisjonen, da det etter departementets oppfatning var tale om endringer som burde vurderes i en større sammenheng. Disse gjenstående spørsmålene vurderes i denne proposisjonen. Samtidig vurderes enkelte spørsmål knyttet til overdragelse av tinglyste panteretter og sletting av registrert pant, som også er behandlet i arbeidsgruppens rapport.

I dag innebærer reglene om varsel om tvangsfullbyrdelse og inkasso at varsel må sendes på papir. Også reglene om enkelte særlige tvangsgrunnlag innebærer krav til bruk av papirdokumentasjon. I noen tilfeller følger slike krav uttrykkelig av lovtekst eller andre rettskilder. Dette gjelder for eksempel varsel om inkasso, hvor det fremgår uttrykkelig av inkassoloven § 9 at varslene skal være «på papir». I andre tilfeller kan det være mer uklart om det gjelder et slikt krav. Flere bestemmelser i inkassoloven og tvangsfullbyrdelsesloven krever skriftlighet. Det har tidligere vært uttalt at problemet med skriftlighetskravet antas å være den tradisjonelle forestillingen om at skriftlighet forutsetter papir, jf. Ot.prp. nr. 108 (2000–2001) side 36. Departementet tar ikke stilling til om dette er en riktig forutsetning, men uklarheten som foreligger bør avskaffes.

Økt digitalisering og teknologisk utvikling gir grunn til å vurdere om det kan åpnes for mer teknologinøytrale løsninger. Slike endringer kan igjen bidra til effektivisering gjennom en utvidet adgang til elektronisk saksflyt. Krav til skriftlighet kan ha ulike begrunnelser, som notoritet, hensyn til bevissikring og hensyn til tilfredsstillende varsling. Som et overordnet utgangspunkt mener departementet at tvangsfullbyrdelsesloven og inkassoloven ikke bør være til hinder for elektronisk kommunikasjon dersom man på tilfredsstillende måte kan ivareta hensynene som ligger til grunn for de enkelte skriftlighetskravene.

I proposisjonen foreslås å åpne for at varsler om bl.a. tvangsfullbyrdelse og inkasso kan sendes elektronisk dersom meddelelsen sendes på en «betryggende måte», jf. punkt 3. Det foreslås en forskriftshjemmel til å fastsette nærmere bestemmelser om hva som kan anses «betryggende». I tillegg gir proposisjonen føringer som vil gjelde med mindre annet fastsettes i forskrift.

Videre foreslås en del åpninger for elektroniske løsninger der særlige tvangsgrunnlag etter gjeldende rett må være utstedt på papir, jf. punkt 4. Når slike tvangsgrunnlag brukes i forbindelse med disposisjoner som skal tinglyses, kan papirkravene gjøre det mindre attraktivt med elektronisk tinglysing. Også ellers kan det være grunn til å legge til rette for mer teknologinøytrale løsninger.

Blant annet foreslås en viss åpning for at elektronisk gjeldsdokumentasjon kan gjøres eksigibel, jf. punkt 4.2. Forslaget vil innebære at en elektronisk gjeldserklæring som lyder på en bestemt pengesum og inneholder vedtakelse av at kravet kan inndrives uten søksmål, kan være særlig tvangsgrunnlag når erklæringen er avgitt til nærmere angitte finansinstitusjoner mv. Videre foreslås at en elektronisk erklæring om kausjonsansvar som selvskyldner og på forfallsvilkår som nevnt i finansavtaleloven § 71 for en slik forpliktelse kan være særlig tvangsgrunnlag når erklæringen inneholder vedtakelse av inndrivelse uten søksmål og er avgitt til finansinstitusjoner mv. som nevnt. Forslaget reflekterer at behovet for elektroniske løsninger på dette området synes størst der erklæringen er utstedt til denne typen institusjoner, for eksempel i forbindelse med lånopptak som skal sikres med pant i fast eiendom. Det er også disse tilfellene som vil ha størst betydning for realiseringen av gevinstene ved elektronisk tinglysing.

Det foreslås at et såkalt «skriftstykke» som nevnt i tvangsfullbyrdelsesloven § 7-2 bokstav f kan sendes elektronisk på samme vilkår som varsel om tvangsfullbyrdelse og inkasso, jf. punkt 4.3. Videre foreslås det å åpne for at skriftlige avtaler som nevnt i tvangsfullbyrdelsesloven §§ 9-2 og 13-2 er tvangsgrunnlag selv om de inngås elektronisk, jf. punkt 4.3 og 4.5.

Departementet foreslår ikke regler for elektronisk gjeldsdokumentasjon som kan gi tilsvarende negotiabilitetsvirkninger ved overdragelse som gjeldsbrevloven gir ved overdragelse av omsetningsgjeldsbrev, jf. punkt 5.

I proposisjonen foreslås å innføre tinglysing som rettsvernsakt ved overdragelse av panteretter som er tinglyst elektronisk, jf. punkt 6. Løsningen innebærer at rettsvern for overdragelse av elektronisk tinglyst pant ikke vil kunne etableres på annen måte enn ved tinglysing. For slike panteretter har forslaget den fordel at grunnboken vil gi et riktig bilde av hvem som rettsvernmessig er legitimert rettighetshaver til panteretten.

Det foreslås å begrense kravet om innlevering av originaldokument ved sletting av heftelser etter tinglysingsloven § 32 annet ledd til pantobligasjoner som følger reglene for omsetningsgjeldsbrev og panteretter som er knyttet til et innløsningspapir som ikke er et omsetningsgjeldsbrev, jf. punkt 7. Endringen vil innebære at ikke-negotiable pantobligasjoner og skadesløsbrev ikke lenger omfattes av dette vilkåret. Det foreslås også et unntak fra kravet om innlevering av originaldokument der den berettigede etter grunnboken er en bank som har konsesjon som bank etter finansforetaksloven § 2-7, eller en institusjon som nevnt i finansforetaksloven § 1-6 første ledd. Banken eller institusjonen må selv be om sletting uten fremleggelse av originaldokumentet og vil da være ansvarlig for tap som måtte oppstå som følge av at dokumentet ikke tilintetgjøres eller gis påtegning om at det er slettet av grunnboken.

Lovendringene som foreslås vil ikke i seg selv medføre kostnader eller administrative ulemper, jf. punkt 8. Endringene i tvangsfullbyrdelseslovens bestemmelser om særlige tvangsgrunnlag legger til rette for å ta ut ytterligere gevinster ved elektronisk tinglysing. I tillegg kommer mer generelle fordeler ved økt adgang til bruk av elektronisk kommunikasjon. Endringene i tinglysingsloven vil innebære at aktører vil måtte betale tinglysingsgebyr for å få rettsvern ved overdragelse av de panteretter endringen omfatter. Hvor store kostnader dette vil innebære, avhenger av gebyrreglene. Disse vil bli gjennomgått før ikrafttredelse.

I tillegg foreslås det enkelte rettelser i noen lover. Disse forslagene er bare omtalt i merknadene til de enkelte bestemmelsene.

Til forsiden