1 Agreement between the Government of the Kingdom of Norway and the Government of the People’s Republic of China for the elimination of double taxation with respect to taxes on income and the prevention of tax evasion and avoidance

The Government of the Kingdom of Norway and the Government of the People’s Republic of China,

Desiring to further develop their economic relationship and to enhance their cooperation in tax matters,

Intending to conclude an Agreement for the elimination of double taxation with respect to taxes on income without creating opportunities for non-taxation or reduced taxation through tax evasion or avoidance (including through treaty-shopping arrangements aimed at obtaining reliefs provided in this Agreement for the indirect benefit of residents of third States),

Have agreed as follows:

Article 1

Persons covered

• 1. This Agreement shall apply to persons who are residents of one or both of the Contracting States.

• 2. For the purposes of this Agreement, income derived by or through an entity or arrangement that is treated as wholly or partly fiscally transparent under the tax law of either Contracting State shall be considered to be income of a resident of a Contracting State but only to the extent that the income is treated, for purposes of taxation by that State, as the income of a resident of that State.

• 3. This Agreement shall not affect the taxation, by a Contracting State, of its residents except with respect to the benefits granted under paragraph 2 of Article 9, paragraph 2 of Article 18, and Articles 19, 20, 23, 24, 25 and 28.

Article 2

Taxes covered

• 1. This Agreement shall apply to taxes on income imposed on behalf of a Contracting State or of its political subdivisions or local authorities, irrespective of the manner in which they are levied.

• 2. There shall be regarded as taxes on income all taxes imposed on total income, or on elements of income, including taxes on gains from the alienation of movable or immovable property, taxes on the total amounts of wages or salaries paid by enterprises, as well as taxes on capital appreciation.

• 3. The existing taxes to which the Agreement shall apply are in particular:

  • a) in China:

    • (i) the individual income tax;

    • (ii) the enterprise income tax;

    (hereinafter referred to as “Chinese tax”);

  • b) in Norway:

    • (i) the national tax on income;

    • (ii) the county municipal tax on income;

    • (iii) the municipal tax on income;

    • (iv) the national tax relating to income from the exploration for and the exploitation of submarine petroleum resources and activities and work relating thereto, including pipeline transport of petroleum produced; and

    • (v) the national tax on remuneration to non-resident artistes;

    (hereinafter referred to as “Norwegian tax”).

• 4. The Agreement shall apply also to any identical or substantially similar taxes that are imposed after the date of signature of the Agreement in addition to, or in place of, the existing taxes. The competent authorities of the Contracting States shall notify each other of any significant changes which have been made in their taxation laws.

Article 3

General definitions

• 1. For the purposes of this Agreement, unless the context otherwise requires:

  • a) the term “China” means the People’s Republic of China; when used in geographical sense, means all the territory of the People’s Republic of China, including its land territory, internal waters, territorial sea and territorial airspace, and any area beyond its territorial sea within which the People’s Republic of China has sovereign rights or may exercise jurisdiction in accordance with international law and its internal law, to which the Chinese laws relating to taxation apply;

  • b) the term “Norway” means the Kingdom of Norway, and includes the land territory, internal waters, the territorial sea and the area beyond the territorial sea where the Kingdom of Norway, according to Norwegian legislation and in accordance with international law, may exercise her rights with respect to the seabed and subsoil and their natural resources; the term does not comprise Svalbard, Jan Mayen and the Norwegian dependencies;

  • c) the term “person” includes an individual, a company and any other body of persons;

  • d) the term “company” means any body corporate or any entity that is treated as a body corporate for tax purposes;

  • e) the terms “enterprise of a Contracting State” and “enterprise of the other Contracting State” mean, respectively, an enterprise carried on by a resident of a Contracting State and an enterprise carried on by a resident of the other Contracting State;

  • f) the term “international traffic” means any transport by a ship or aircraft operated by an enterprise of a Contracting State, except when the ship or aircraft is operated solely between places in the other Contracting State;

  • g) the term “competent authority” means;

    • (i) in China, the State Taxation Administration or its authorised representative;

    • (ii) in Norway, the Minister of Finance or the Minister’s authorised representative;

  • h) the term “national”, in relation to a Contracting State, means:

    • (i) any individual possessing the nationality of that Contracting State; and

    • (ii) any legal person, partnership or association deriving its status as such from the laws in force in that Contracting State.

• 2. For the purposes of Articles 5 and 21, a person or enterprise is closely related to an enterprise if, based on all the relevant facts and circumstances, one has control of the other or both are under the control of the same persons or enterprises. In any case, a person or enterprise shall be considered to be closely related to an enterprise if one possesses directly or indirectly more than 50 per cent of the beneficial interest in the other (or, in the case of a company, more than 50 per cent of the aggregate vote and value of the company’s shares or of the beneficial equity interest in the company) or if another person or enterprise possesses directly or indirectly more than 50 per cent of the beneficial interest (or, in the case of a company, more than 50 per cent of the aggregate vote and value of the company’s shares or of the beneficial equity interest in the company) in the person and the enterprise or in the two enterprises.

• 3. As regards the application of the Agreement at any time by a Contracting State, any term not defined therein shall, unless the context otherwise requires, have the meaning that it has at that time under the law of that State for the purposes of the taxes to which the Agreement applies, any meaning under the applicable tax laws of that State prevailing over a meaning given to the term under other laws of that State.

Article 4

Resident

• 1. For the purposes of this Agreement, the term “resident of a Contracting State” means any person who, under the laws of that State, is liable to tax therein by reason of his domicile, residence, place of incorporation, place of effective management or any other criterion of a similar nature, and also includes that State and any political subdivision or local authority thereof. This term, however, does not include any person who is liable to tax in that State in respect only of income from sources in that State.

• 2. Where by reason of the provisions of paragraph 1 an individual is a resident of both Contracting States, then his status shall be determined as follows:

  • a) he shall be deemed to be a resident only of the State in which he has a permanent home available to him; if he has a permanent home available to him in both States, he shall be deemed to be a resident only of the State with which his personal and economic relations are closer (centre of vital interests);

  • b) if the State in which he has his centre of vital interests cannot be determined, or if he has not a permanent home available to him in either State, he shall be deemed to be a resident only of the State in which he has an habitual abode;

  • c) if he has an habitual abode in both States or in neither of them, he shall be deemed to be a resident only of the State of which he is a national;

  • d) if he is a national of both States or of neither of them, the competent authorities of the Contracting States shall settle the question by mutual agreement.

• 3. Where by reason of the provisions of paragraph 1 a person other than an individual is a resident of both Contracting States, the competent authorities of the Contracting States shall endeavour to determine by mutual agreement the Contracting State of which such person shall be deemed to be a resident for the purposes of the Agreement, having regard to its place of effective management, the place where it is incorporated or otherwise constituted and any other relevant factors. In the absence of such agreement, such person shall not be entitled to any relief or exemption from tax provided by this Agreement except to the extent and in such manner as may be agreed upon by the competent authorities of the Contracting States.

Article 5

Permanent establishment

• 1. For the purposes of this Agreement, the term “permanent establishment” means a fixed place of business through which the business of an enterprise is wholly or partly carried on.

• 2. The term “permanent establishment” includes especially:

  • a) a place of management;

  • b) a branch;

  • c) an office;

  • d) a factory;

  • e) a workshop; and

  • f) a mine, an oil or gas well, a quarry or any other place of extraction of natural resources.

• 3. The term “permanent establishment” also encompasses:

  • a) a building site, or construction, assembly or installation project, but only if such site or project last more than twelve months;

  • b) the furnishing of services, including consultancy services, by an enterprise through employees or other personnel engaged for such purpose, but only if activities of that nature continue (for the same or a connected project) within a Contracting State for a period or periods aggregating more than 183 days within any twelve-month period.

• 4. For the sole purpose of determining whether the twelve-month period referred to in paragraph 3 a) has been exceeded,

  • a) where an enterprise of a Contracting State carries on activities in the other Contracting State at a place that constitutes a building site, or construction, assembly or installation project, and these activities are carried on during one or more periods of time that, in the aggregate, exceed 30 days without exceeding twelve months, and

  • b) connected activities are carried on at the same building site, or construction, assembly or installation project during different periods of time, each exceeding 30 days, by one or more enterprises closely related to the first-mentioned enterprise,

  these different periods of time shall be added to the period of time during which the first-mentioned enterprise has carried on activities at that building site or construction, assembly or installation project.

• 5. Notwithstanding the preceding provisions of this Article, the term “permanent establishment” shall be deemed not to include:

  • a) the use of facilities solely for the purpose of storage, display or delivery of goods or merchandise belonging to the enterprise;

  • b) the maintenance of a stock of goods or merchandise belonging to the enterprise solely for the purpose of storage, display or delivery;

  • c) the maintenance of a stock of goods or merchandise belonging to the enterprise solely for the purpose of processing by another enterprise;

  • d) the maintenance of a fixed place of business solely for the purpose of purchasing goods or merchandise or of collecting information, for the enterprise;

  • e) the maintenance of a fixed place of business solely for the purpose of carrying on, for the enterprise, any other activity;

  • f) the maintenance of a fixed place of business solely for any combination of activities mentioned in subparagraphs a) to e),

  provided that such activity or, in the case of subparagraph f), the overall activity of the fixed place of business, is of a preparatory or auxiliary character.

• 6. Notwithstanding the provisions of paragraphs 1 and 2, but subject to the provisions of paragraph 7, where a person is acting in a Contracting State on behalf of an enterprise and, in doing so, habitually concludes contracts, or habitually plays the principal role leading to the conclusion of contracts that are routinely concluded without material modification by the enterprise, and these contracts are

  • a) in the name of the enterprise, or

  • b) for the transfer of the ownership of, or for the granting of the right to use, property owned by that enterprise or that the enterprise has the right to use, or

  • c) for the provision of services by that enterprise,

  that enterprise shall be deemed to have a permanent establishment in that State in respect of any activities which that person undertakes for the enterprise, unless the activities of such person are limited to those mentioned in paragraph 5 which, if exercised through a fixed place of business, would not make this fixed place of business a permanent establishment under the provisions of that paragraph.

• 7. Paragraph 6 shall not apply where the person acting in a Contracting State on behalf of an enterprise of the other Contracting State carries on business in the first-mentioned State as an independent agent and acts for the enterprise in the ordinary course of that business. Where, however, a person acts exclusively or almost exclusively on behalf of one or more enterprises to which it is closely related, that person shall not be considered to be an independent agent within the meaning of this paragraph with respect to any such enterprise.

• 8. The fact that a company which is a resident of a Contracting State controls or is controlled by a company which is a resident of the other Contracting State, or which carries on business in that other State (whether through a permanent establishment or otherwise), shall not of itself constitute either company a permanent establishment of the other.

Article 6

Income from immovable property

• 1. Income derived by a resident of a Contracting State from immovable property (including income from agriculture or forestry) situated in the other Contracting State may be taxed in that other State.

• 2. The term “immovable property” shall have the meaning which it has under the law of the Contracting State in which the property in question is situated. The term shall in any case include property accessory to immovable property, livestock and equipment used in agriculture and forestry, rights to which the provisions of general law respecting landed property apply, usufruct of immovable property and rights to variable or fixed payments as consideration for the working of, or the right to work, mineral deposits, sources and other natural resources; ships and aircraft shall not be regarded as immovable property.

• 3. The provisions of paragraph 1 shall apply to income derived from the direct use, letting, or use in any other form of immovable property.

• 4. The provisions of paragraphs 1 and 3 shall also apply to the income from immovable property of an enterprise and to income from immovable property used for the performance of independent personal services.

Article 7

Business profits

• 1. The profits of an enterprise of a Contracting State shall be taxable only in that State unless the enterprise carries on business in the other Contracting State through a permanent establishment situated therein. If the enterprise carries on business as aforesaid, the profits of the enterprise may be taxed in the other State, but only so much of them as is attributable to that permanent establishment.

• 2. Subject to the provisions of paragraph 3, where an enterprise of a Contracting State carries on business in the other Contracting State through a permanent establishment situated therein, there shall in each Contracting State be attributed to that permanent establishment the profits which it might be expected to make if it were a distinct and separate enterprise engaged in the same or similar activities under the same or similar conditions and dealing wholly independently with the enterprise of which it is a permanent establishment.

• 3. In determining the profits of a permanent establishment, there shall be allowed as deductions expenses which are incurred for the purposes of the permanent establishment, including executive and general administrative expenses so incurred, whether in the State in which the permanent establishment is situated or elsewhere.

• 4. For the purposes of the preceding paragraphs, the profits to be attributed to the permanent establishment shall be determined by the same method year by year unless there is good and sufficient reason to the contrary.

• 5. Where profits include items of income which are dealt with separately in other Articles of this Agreement, then the provisions of those Articles shall not be affected by the provisions of this Article.

Article 8

International shipping and air transport

• 1. Profits of an enterprise of a Contracting State from the operation of ships or aircraft in international traffic shall be taxable only in that Contracting State.

• 2. The provisions of paragraph 1 shall also apply to profits from the participation in a pool, a joint business or an international operating agency.

Article 9

Associated enterprises

• 1. Where

  • a) an enterprise of a Contracting State participates directly or indirectly in the management, control or capital of an enterprise of the other Contracting State, or

  • b) the same persons participate directly or indirectly in the management, control or capital of an enterprise of a Contracting State and an enterprise of the other Contracting State,

  and in either case conditions are made or imposed between the two enterprises in their commercial or financial relations which differ from those which would be made between independent enterprises, then any profits which would, but for those conditions, have accrued to one of the enterprises, but, by reason of those conditions, have not so accrued, may be included in the profits of that enterprise and taxed accordingly.

• 2. Where a Contracting State includes in the profits of an enterprise of that State — and taxes accordingly — profits on which an enterprise of the other Contracting State has been charged to tax in that other State and the profits so included are profits which would have accrued to the enterprise of the first-mentioned State if the conditions made between the two enterprises had been those which would have been made between independent enterprises, then that other State shall make an appropriate adjustment to the amount of the tax charged therein on those profits. In determining such adjustment, due regard shall be had to the other provisions of this Agreement and the competent authorities of the Contracting States shall, if necessary, consult each other.

Article 10

Dividends

• 1. Dividends paid by a company which is a resident of a Contracting State to a resident of the other Contracting State may be taxed in that other State.

• 2. However, such dividends may also be taxed in the Contracting State of which the company paying the dividends is a resident and according to the laws of that State, but if the beneficial owner of the dividends is a resident of the other Contracting State, the tax so charged shall not exceed;

  • a) 5 per cent of the gross amount of the dividends if the beneficial owner is a company which holds directly at least 25 per cent of the capital of the company paying the dividends throughout a 365 day period that includes the day of the payment of the dividend (for the purpose of computing that period, no account shall be taken of changes of ownership that would directly result from a corporate reorganisation, such as a merger or divisive reorganisation, of the company that holds the shares or that pays the dividend);

  • b) 10 per cent of the gross amount of the dividends in all other cases.

  The competent authorities of the Contracting States may by mutual agreement settle the mode of application of this limitation. This paragraph shall not affect the taxation of the company in respect of the profits out of which the dividends are paid.

• 3. The term “dividends” as used in this Article means income from shares or other rights, not being debt-claims, participating in profits, as well as income from other corporate rights which is subjected to the same taxation treatment as income from shares by the laws of the State of which the company making the distribution is a resident.

• 4. The provisions of paragraphs 1 and 2 shall not apply if the beneficial owner of the dividends, being a resident of a Contracting State, carries on business in the other Contracting State of which the company paying the dividends is a resident through a permanent establishment situated therein, or performs in that other State independent personal services from a fixed base situated therein, and the holding in respect of which the dividends are paid is effectively connected with such permanent establishment or fixed base. In such case the provisions of Article 7 or Article 14, as the case may be, shall apply.

• 5. Where a company which is a resident of a Contracting State derives profits or income from the other Contracting State, that other State may not impose any tax on the dividends paid by the company, except insofar as such dividends are paid to a resident of that other State or insofar as the holding in respect of which the dividends are paid is effectively connected with a permanent establishment or a fixed base situated in that other State, nor subject the company’s undistributed profits to a tax on the company’s undistributed profits, even if the dividends paid or the undistributed profits consist wholly or partly of profits or income arising in such other State.

Article 11

Interest

• 1. Interest arising in a Contracting State and paid to a resident of the other Contracting State may be taxed in that other State.

• 2. However, such interest may also be taxed in the Contracting State in which it arises and according to the laws of that State, but if the beneficial owner of the interest is a resident of the other Contracting State, the tax so charged shall not exceed 10 per cent of the gross amount of the interest. The competent authorities of the Contracting States may by mutual agreement settle the mode of application of this limitation.

• 3. Notwithstanding the provisions of paragraph 2, where interest is beneficially owned by the Government of a Contracting State, or paid on loans guaranteed or insured by the Government of a Contracting State, such interest shall be taxable only in that State. For the purposes of this paragraph, the term “Government of a Contracting State” shall include:

  • a) In the case of China:

    • (i) the People’s Bank of China;

    • (ii) the China Development Bank;

    • (iii) the Agricultural Development Bank of China;

    • (iv) the Export-Import Bank of China;

    • (v) the National Council for Social Security Fund;

    • (vi) the China Export & Credit Insurance Corporation;

    • (vii) the China Investment Corporation (CIC) and any entity the capital of which is wholly owned directly or indirectly by it;

    • (viii) the CIC International Co., Ltd and any entity the capital of which is wholly owned directly or indirectly by it;

    • (ix) the CIC Capital Corporation and any entity the capital of which is wholly owned directly or indirectly by it;

    • (x) the Silk Road Fund Co., Ltd;

    • (xi) the Bank of China;

    • (xii) the Industrial and Commercial Bank of China;

    • (xiii) the China Construction Bank;

    • (xiv) the Agricultural Bank of China; and

    • (xv) a statutory body or any entity wholly or mainly owned directly or indirectly by the Government of China as may be agreed from time to time between the competent authorities of the Contracting States;

  • b) In the case of Norway:

    • (i) the Central Bank of Norway;

    • (ii) the Government Pension Fund Global;

    • (iii) the Guarantee Institute for Export Credits; and

    • (iv) a statutory body or any entity wholly or mainly owned directly or indirectly by the Government of Norway as may be agreed from time to time between the competent authorities of the Contracting States.

• 4. The term “interest” as used in this Article means income from debt-claims of every kind, whether or not secured by mortgage and whether or not carrying a right to participate in the debtor’s profits, and in particular, income from government securities and income from bonds or debentures, including premiums and prizes attaching to such securities, bonds or debentures. Penalty charges for late payment shall not be regarded as interest for the purpose of this Article.

• 5. The provisions of paragraphs 1, 2 and 3 shall not apply if the beneficial owner of the interest, being a resident of a Contracting State, carries on business in the other Contracting State in which the interest arises, through a permanent establishment situated therein, or performs in that other State independent personal services from a fixed base situated therein, and the debt-claim in respect of which the interest is paid is effectively connected with such permanent establishment or fixed base. In such case the provisions of Article 7 or Article 14, as the case may be, shall apply.

• 6. Interest shall be deemed to arise in a Contracting State when the payer is a resident of that State. Where, however, the person paying the interest, whether he is a resident of a Contracting State or not, has in a Contracting State a permanent establishment or a fixed base in connection with which the indebtedness on which the interest is paid was incurred, and such interest is borne by such permanent establishment or fixed base, then such interest shall be deemed to arise in the State in which the permanent establishment or fixed base is situated.

• 7. Where, by reason of a special relationship between the payer and the beneficial owner or between both of them and some other person, the amount of the interest, having regard to the debt-claim for which it is paid, exceeds the amount which would have been agreed upon by the payer and the beneficial owner in the absence of such relationship, the provisions of this Article shall apply only to the last-mentioned amount. In such case, the excess part of the payments shall remain taxable according to the laws of each Contracting State, due regard being had to the other provisions of this Agreement.

Article 12

Royalties

• 1. Royalties arising in a Contracting State and paid to a resident of the other Contracting State may be taxed in that other State.

• 2. However, such royalties may also be taxed in the Contracting State in which they arise and according to the laws of that State, but if the beneficial owner of the royalties is a resident of the other Contracting State, the tax so charged shall not exceed 10 per cent of the gross amount of the royalties. The competent authorities of the Contracting States may by mutual agreement settle the mode of application of this limitation.

• 3. The term “royalties” as used in this Article means payments of any kind received as a consideration for the use of, or the right to use, any copyright of literary, artistic or scientific work including cinematograph films, or films or tapes for radio or television broadcasting, any patent, trade mark, design or model, plan, secret formula or process, or for the use of, or the right to use, industrial, commercial, or scientific equipment, or for information concerning industrial, commercial or scientific experience.

• 4. The provisions of paragraphs 1 and 2 shall not apply if the beneficial owner of the royalties, being a resident of a Contracting State, carries on business in the other Contracting State in which the royalties arise through a permanent establishment situated therein, or performs in that other State independent personal services from a fixed base situated therein, and the right or property in respect of which the royalties are paid is effectively connected with such permanent establishment or fixed base. In such case the provisions of Article 7 or Article 14, as the case may be, shall apply.

• 5. Royalties shall be deemed to arise in a Contracting State when the payer is a resident of that State. Where, however, the person paying the royalties, whether he is a resident of a Contracting State or not, has in a Contracting State a permanent establishment or fixed base in connection with which the liability to pay the royalties was incurred, and such royalties are borne by such permanent establishment or fixed base, then such royalties shall be deemed to arise in the State in which the permanent establishment or fixed base is situated.

• 6. Where, by reason of a special relationship between the payer and the beneficial owner or between both of them and some other person, the amount of the royalties, having regard to the use, right or information for which they are paid, exceeds the amount which would have been agreed upon by the payer and the beneficial owner in the absence of such relationship, the provisions of this Article shall apply only to the last-mentioned amount. In such case, the excess part of the payments shall remain taxable according to the laws of each Contracting State, due regard being had to the other provisions of this Agreement.

Article 13

Capital gains

• 1. Gains derived by a resident of a Contracting State from the alienation of immovable property referred to in Article 6 and situated in the other Contracting State may be taxed in that other State.

• 2. Gains from the alienation of movable property forming part of the business property of a permanent establishment which an enterprise of a Contracting State has in the other Contracting State or of movable property pertaining to a fixed base available to a resident of a Contracting State in the other Contracting State for the purpose of performing independent personal services, including such gains from the alienation of such a permanent establishment (alone or with the whole enterprise) or of such a fixed base, may be taxed in that other State.

• 3. Gains that an enterprise of a Contracting State that operates ships or aircraft in international traffic derives from the alienation of such ships or aircraft, or of movable property pertaining to the operation of such ships or aircraft, shall be taxable only in that State.

• 4. Gains derived by a resident of a Contracting State from the alienation of shares or comparable interests, such as interest in a partnership or trust, may be taxed in the other Contracting State if, at any time during the 365 days preceding the alienation, these shares or comparable interests derived more than 50 per cent of their value directly or indirectly from immovable property, as defined in Article 6, situated in that other State.

• 5. Gains, other than those to which paragraph 4 applies, derived by a resident of a Contracting State from the alienation of shares of a company, or comparable interests, such as interests in a partnership or trust, which is a resident of the other Contracting State, may be taxed in that other State if the alienator, at any time during the 365 days preceding such alienation, held directly or indirectly at least 25 per cent of the capital of that company.

• 6. Gains from the alienation of any property, other than that referred to in paragraphs 1 to 5, shall be taxable only in the Contracting State of which the alienator is a resident.

Article 14

Independent personal services

• 1. Income derived by a resident of a Contracting State in respect of professional services or other activities of an independent character shall be taxable only in that State except in the following circumstances, when such income may also be taxed in the other Contracting State:

  • a) if he has a fixed base regularly available to him in the other Contracting State for the purpose of performing his activities; in that case, only so much of the income as is attributable to that fixed base may be taxed in that other State; or

  • b) if his stay in the other Contracting State is for a period or periods amounting to or exceeding in the aggregate 183 days in any twelve-month period commencing or ending in the fiscal year concerned; in that case, only so much of the income as is derived from his activities performed in that other State may be taxed in that other State.

• 2. The term “professional services” includes especially independent scientific, literary, artistic, educational or teaching activities as well as the independent activities of physicians, lawyers, engineers, architects, dentists and accountants.

Article 15

Income from employment

• 1. Subject to the provisions of Articles 16, 18 and 19, salaries, wages and other similar remuneration derived by a resident of a Contracting State in respect of an employment shall be taxable only in that State unless the employment is exercised in the other Contracting State. If the employment is so exercised, such remuneration as is derived therefrom may be taxed in that other State.

• 2. Notwithstanding the provisions of paragraph 1, remuneration derived by a resident of a Contracting State in respect of an employment exercised in the other Contracting State shall be taxable only in the first-mentioned State if:

  • a) the recipient is present in the other State for a period or periods not exceeding in the aggregate 183 days in any twelve-month period commencing or ending in the fiscal year concerned, and

  • b) the remuneration is paid by, or on behalf of, an employer who is not a resident of the other State, and

  • c) the remuneration is not borne by a permanent establishment or a fixed base which the employer has in that other State.

• 3. Notwithstanding the preceding provisions of this Article, remuneration derived in respect of an employment exercised aboard a ship or aircraft operated in international traffic by an enterprise of a Contracting State, may be taxed in that Contracting State.

Article 16

Directors’ fees

Directors’ fees and other similar payments derived by a resident of a Contracting State in his capacity as a member of the board of directors or of a similar organ of a company which is a resident of the other Contracting State may be taxed in that other State.

Article 17

Entertainers and sportspersons

• 1. Notwithstanding the provisions of Articles 14 and 15, income derived by a resident of a Contracting State as an entertainer, such as a theatre, motion picture, radio or television artiste, or a musician, or as a sportsperson, from that resident’s personal activities as such exercised in the other Contracting State, may be taxed in that other State.

• 2. Where income in respect of personal activities exercised by an entertainer or a sportsperson acting as such accrues not to the entertainer or sportsperson but to another person, that income may, notwithstanding the provisions of Articles 7, 14 and 15, be taxed in the Contracting State in which the activities of the entertainer or sportsperson are exercised.

• 3. The provisions of paragraphs 1 and 2 shall not apply to income derived from activities performed in a Contracting State by entertainers or sportspersons if the visit to that State is wholly or mainly supported by public funds of one or both of the Contracting States or political subdivisions or local authorities thereof. In such a case, the income is taxable only in the Contracting State in which the entertainer or the sportsperson is a resident.

Article 18

Pensions and social security payments

• 1. Subject to the provisions of paragraph 2 of Article 19, pensions and other similar remuneration paid to a resident of a Contracting State in consideration of past employment shall be taxable only in that Contracting State.

• 2. Notwithstanding the provisions of paragraph 1, pensions paid and other similar payments made under a public welfare scheme of the social security system by the Government of a Contracting State or a political subdivision or a local authority thereof shall be taxable only in that Contracting State.

• 3. Notwithstanding the provisions of paragraph 1, pensions and other similar remuneration arising in a Contracting State and paid to a resident of the other Contracting State, whether in consideration of past employment or not, may be taxed in the first-mentioned Contracting State where:

  • a) contributions paid by the beneficiary to the pension scheme were deducted from the beneficiary’s taxable income in the first-mentioned Contracting State under the law of that State; or

  • b) contributions paid by an employer to the pension scheme were not taxable income for the beneficiary in the first-mentioned Contracting State under the law of that State.

• 4. The term “beneficiary” as used in this Article is an individual who is entitled to receive payments from the pension scheme.

Article 19

Government service

• 1.

  • a) Salaries, wages and other similar remuneration, other than a pension, paid by the Government of a Contracting State or a political subdivision or a local authority thereof to an individual in respect of services rendered to the Government of that State or subdivision or authority, shall be taxable only in that State.

  • b) However, such salaries, wages and other similar remuneration shall be taxable only in the other Contracting State if the services are rendered in that State and the individual is a resident of that State who:

    • (i) is a national of that State; or

    • (ii) did not become a resident of that State solely for the purpose of rendering the services.

• 2.

  • a) Pensions and other similar remuneration paid by, or out of funds created by, a Contracting State or a political subdivision or a local authority thereof to an individual in respect of services rendered to the Government of that State or subdivision or authority shall be taxable only in that State.

  • b) However, such pensions and other similar remuneration shall be taxable only in the other Contracting State if the individual is a resident of, and a national of, that State.

• 3. The provisions of Articles 15, 16, 17 and 18 shall apply to salaries, wages, pensions, and other similar remuneration in respect of services rendered in connection with a business carried on by the Government of a Contracting State or a political subdivision or a local authority thereof.

Article 20

Students

Payments which a student or business apprentice who is or was immediately before visiting a Contracting State a resident of the other Contracting State and who is present in the first-mentioned State solely for the purpose of his education or training receives for the purpose of his maintenance, education or training shall not be taxed in that State, provided that such payments arise from sources outside that State.

Article 21

Other income

• 1. Items of income of a resident of a Contracting State, wherever arising, not dealt with in the foregoing Articles of this Agreement shall be taxable only in that State.

• 2. The provisions of paragraph 1 shall not apply to income, other than income from immovable property as defined in paragraph 2 of Article 6, if the recipient of such income, being a resident of a Contracting State, carries on business in the other Contracting State through a permanent establishment situated therein, or performs in that other State independent personal services from a fixed base situated therein, and the right or property in respect of which the income is paid is effectively connected with such permanent establishment or fixed base. In such case the provisions of Article 7 or Article 14, as the case may be, shall apply.

• 3. Notwithstanding the provisions of paragraphs 1 and 2, items of income of a resident of a Contracting State not dealt with in the foregoing Articles of this Agreement and arising in the other Contracting State may also be taxed in that other State.

Article 22

Offshore activities

• 1. Subject to Article 28, the provisions of this Article shall apply notwithstanding any other provision of this Agreement.

• 2. A person who is a resident of a Contracting State and carries on activities offshore in the other Contracting State in connection with the exploration or exploitation of the seabed or subsoil or their natural resources situated in that other State shall, subject to paragraphs 3 and 4 of this Article, be deemed in relation to those activities to be carrying on business in that other State through a permanent establishment situated therein.

• 3. The provisions of paragraph 2 and sub-paragraph b) of paragraph 6 shall not apply where the activities are carried on for a period not exceeding 30 days in the aggregate in any twelve-month period commencing or ending in the fiscal year concerned. However, for the purposes of this paragraph, activities carried on by an enterprise closely related to another enterprise shall be regarded as carried on by the enterprise with which it is closely related if the activities in question are substantially the same as those carried on by the last-mentioned enterprise.

• 4. Profits derived by an enterprise of a Contracting State from the transportation of supplies or personnel to a location, or between locations, where activities in connection with the exploration or exploitation of the seabed or subsoil or their natural resources are being carried on in a Contracting State, or from the operation of tugboats and other vessels auxiliary to such activities, shall be taxable only in the Contracting State of which the enterprise is a resident.

• 5.

  • a) Subject to sub-paragraph b) of this paragraph, salaries, wages and similar remuneration derived by a resident of a Contracting State in respect of an employment connected with the exploration or exploitation of the seabed or subsoil or their natural resources situated in the other Contracting State may, to the extent that the duties are performed offshore in that other State, be taxed in that other State. However, such remuneration shall be taxable only in the first-mentioned State if the employment is carried on offshore for an employer who is not a resident of the other State and provided that the employment is carried on for a period or periods not exceeding in the aggregate 30 days in any twelve-month period commencing or ending in the fiscal year concerned.

  • b) Salaries, wages and similar remuneration derived by a resident of a Contracting State in respect of an employment exercised aboard a ship or aircraft engaged in the transportation of supplies or personnel to a location, or between locations, where activities connected with the exploration or exploitation of the seabed or subsoil or their natural resources are being carried on in the other Contracting State, or in respect of an employment exercised aboard tugboats or other vessels operated auxiliary to such activities, shall be taxable only in the State of which the recipient is a resident.

• 6. Gains derived by a resident of a Contracting State from the alienation of:

  • a) exploration or exploitation rights; or

  • b) property situated in the other Contracting State and used in connection with the exploration or exploitation of the seabed or subsoil or their natural resources situated in that other State; or

  • c) shares deriving their value or the greater part of their value directly or indirectly from such rights or such property or from such rights and such property taken together,

  may be taxed in that other State.

In this paragraph “exploration or exploitation rights” means rights to assets to be produced by the exploration or exploitation of the seabed or subsoil or their natural resources in the other Contracting State, including rights to interests in or to the benefit of such assets.

Article 23

Methods for elimination of double taxation

• 1. In China, in accordance with the provisions of the laws of China, double taxation shall be eliminated as follows:

  • a) Where a resident of China derives income from Norway, the amount of tax on that income paid in Norway in accordance with the provisions of this Agreement may be credited against the Chinese tax imposed on that resident. The amount of the credit, however, shall not exceed the amount of the Chinese tax on that income computed in accordance with the taxation laws and regulations of China.

  • b) Where the income derived from Norway is dividend paid by a company which is a resident of Norway to a company which is a resident of China and which owns not less than 10 per cent of the shares of the company paying the dividend, the credit shall take into account the tax paid to Norway by the company paying the dividend in respect of its income.

• 2. In Norway, subject to the provisions of the laws of Norway regarding the allowance as a credit against Norwegian tax of tax payable in a territory outside Norway (which shall not affect the general principle of this Article), double taxation shall be eliminated as follows:

  • a) Where a resident of Norway derives income which, in accordance with the provisions of this Agreement, may be taxed in China, Norway shall allow as a deduction from the tax on the income of that resident, an amount equal to the income tax paid in China on that income.

    Such deduction shall not, however, exceed that part of the income tax, as computed before the deduction is given, which is attributable to the income which may be taxed in China.

  • b) Where in accordance with any provision of the Agreement income derived by a resident of Norway is exempt from tax in Norway, Norway may nevertheless include such income in the tax base, but shall allow as a deduction from the Norwegian tax on income that part of the income tax which is attributable to the income derived from China.

Article 24

Non-discrimination

• 1. Nationals of a Contracting State shall not be subjected in the other Contracting State to any taxation or any requirement connected therewith, which is other or more burdensome than the taxation and connected requirements to which nationals of that other State in the same circumstances, in particular with respect to residence, are or may be subjected. This provision shall, notwithstanding the provisions of Article 1, also apply to persons who are not residents of one or both of the Contracting States.

• 2. The taxation on a permanent establishment which an enterprise of a Contracting State has in the other Contracting State shall not be less favorably levied in that other State than the taxation levied on enterprises of that other State carrying on the same activities. This provision shall not be construed as obliging a Contracting State to grant to residents of the other Contracting State any personal allowances, reliefs and reductions for taxation purposes on account of civil status or family responsibilities which it grants to its own residents.

• 3. Except where the provisions of paragraph 1 of Article 9, paragraph 7 of Article 11, or paragraph 6 of Article 12 apply, interest, royalties and other disbursements paid by an enterprise of a Contracting State to a resident of the other Contracting State shall, for the purpose of determining the taxable profits of such enterprise, be deductible under the same conditions as if they had been paid to a resident of the first-mentioned State.

• 4. Enterprises of a Contracting State, the capital of which is wholly or partly owned or controlled, directly or indirectly, by one or more residents of the other Contracting State, shall not be subjected in the first-mentioned State to any taxation or any requirement connected therewith which is other or more burdensome than the taxation and connected requirements to which other similar enterprises of the first-mentioned State are or may be subjected.

• 5. The provisions of this Article shall, notwithstanding the provisions of Article 2, apply to taxes of every kind and description.

Article 25

Mutual agreement procedure

• 1. Where a person considers that the actions of one or both of the Contracting States result or will result for him in taxation not in accordance with the provisions of this Agreement, he may, irrespective of the remedies provided by the domestic law of those States, present his case to the competent authority of the Contracting State of which he is a resident or, if his case comes under paragraph 1 of Article 24, to that of the Contracting State of which he is a national. The case must be presented within three years from the first notification of the action resulting in taxation not in accordance with the provisions of the Agreement.

• 2. The competent authority shall endeavor, if the objection appears to it to be justified and if it is not itself able to arrive at a satisfactory solution, to resolve the case by mutual agreement with the competent authority of the other Contracting State, with a view to the avoidance of taxation which is not in accordance with the Agreement. Any agreement reached shall be implemented notwithstanding any time limits in the domestic law of the Contracting States.

• 3. The competent authorities of the Contracting States shall endeavor to resolve by mutual agreement any difficulties or doubts arising as to the interpretation or application of the Agreement. They may also consult together for the elimination of double taxation in cases not provided for in the Agreement.

• 4. The competent authorities of the Contracting States may communicate with each other directly for the purpose of reaching an agreement in the sense of paragraphs 2 and 3.

Article 26

Exchange of information

• 1. The competent authorities of the Contracting States shall exchange such information as is foreseeably relevant for carrying out the provisions of this Agreement or to the administration or enforcement of the domestic laws concerning taxes of every kind and description imposed on behalf of the Contracting States, or of their political subdivisions or local authorities, insofar as the taxation thereunder is not contrary to the Agreement. The exchange of information is not restricted by Articles 1 and 2.

• 2. Any information received under paragraph 1 by a Contracting State shall be treated as secret in the same manner as information obtained under the domestic laws of that State and shall be disclosed only to persons or authorities (including courts and administrative bodies) concerned with the assessment or collection of, the enforcement or prosecution in respect of, the determination of appeals in relation to the taxes referred to in paragraph 1, or the oversight of the above. Such persons or authorities shall use the information only for such purposes. They may disclose the information in public court proceedings or in judicial decisions. Notwithstanding the foregoing, information received by a Contracting State may be used for other purposes when such information may be used for such other purposes under the laws of both States and the competent authority of the supplying State authorises such use.

• 3. In no case shall the provisions of paragraphs 1 and 2 be construed so as to impose on a Contracting State the obligation:

  • a) to carry out administrative measures at variance with the laws and administrative practice of that or of the other Contracting State;

  • b) to supply information which is not obtainable under the laws or in the normal course of the administration of that or of the other Contracting State;

  • c) to supply information which would disclose any trade, business, industrial, commercial or professional secret or trade process, or information, the disclosure of which would be contrary to public policy (ordre public).

• 4. If information is requested by a Contracting State in accordance with this Article, the other Contracting State shall use its information gathering measures to obtain the requested information, even though that other State may not need such information for its own tax purposes. The obligation contained in the preceding sentence is subject to the limitations of paragraph 3 but in no case shall such limitations be construed to permit a Contracting State to decline to supply information solely because it has no domestic interest in such information.

• 5. In no case shall the provisions of paragraph 3 be construed to permit a Contracting State to decline to supply information solely because the information is held by a bank, other financial institution, nominee or person acting in an agency or a fiduciary capacity or because it relates to ownership interests in a person.

Article 27

Entitlement to benefits

Notwithstanding the other provisions of this Agreement, a benefit under this Agreement shall not be granted in respect of an item of income if it is reasonable to conclude, having regard to all relevant facts and circumstances, that obtaining that benefit was one of the principal purposes of any arrangement or transaction that resulted directly or indirectly in that benefit, unless it is established that granting that benefit in these circumstances would be in accordance with the object and purpose of the relevant provisions of this Agreement.

Article 28

Members of diplomatic missions and consular posts

Nothing in this Agreement shall affect the fiscal privileges of members of diplomatic missions or consular posts under the general rules of international law or under the provisions of special agreements.

Article 29

Entry into force

• 1. Both Contracting States shall notify each other through diplomatic channels that they have completed the internal legal procedures necessary for the entry into force of this Agreement. This Agreement shall enter into force on the date of the later of these notifications.

• 2. This Agreement shall be applicable in respect of income derived during the taxable years beginning on or after the first day of January next following that in which this Agreement enters into force.

• 3. The Agreement between the Government of People’s Republic of China and the Government of the Kingdom of Norway for the Avoidance of Double Taxation and the Prevention of Fiscal Evasion with respect to Taxes on Income and on Capital signed in Beijing on 25 February 1986 shall be terminated and shall cease to have effect for all taxes covered by that Agreement from the dates on which this Agreement becomes effective in accordance with paragraph 2 of this Article.

Article 30

Termination

• 1. This Agreement shall remain in force indefinitely, but either of the Contracting States may, on or before the thirtieth day of June in any calendar year beginning after the expiration of a period of five years from the date of its entry into force, give written notice of termination to the other Contracting State through diplomatic channels. In such event this Agreement shall cease to have effect as respects income derived during the taxable years beginning on or after the first day of January in the calendar year next following that in which the notice of termination is given.

• 2. The Contracting States shall remain bound by the confidentiality provisions as outlined in paragraph 2 of Article 26 with respect to any information obtained under this Agreement.

IN WITNESS whereof the undersigned, being duly authorized thereto, by their respective Governments, have signed this Agreement.

Done in Oslo on the 12^th day of May, 2023, in duplicate in the Norwegian, Chinese and English languages, all texts being equally authentic. In case of divergence, the English text shall prevail.

Protocol

At the signing of the Agreement between the Government of the Kingdom of Norway and the Government of the People’s Republic of China for the Elimination of Double Taxation with respect to Taxes on Income and the Prevention of Tax Evasion and Avoidance (hereinafter referred to as “the Agreement”), both sides have agreed upon the following provisions, which shall form an integral part of the Agreement:

With reference to paragraph 1 of Article 7,

• a) where an enterprise of a Contracting State sells goods or merchandise or carries on business in the other Contracting State through a permanent establishment situated therein, the profits of that permanent establishment shall not be determined as the total amount received by the enterprise but only with reference to the remuneration which is attributable to the actual activity of the permanent establishment for such sales or business;

• b) in the case of contracts for building sites, construction, assembly, or installation projects, where an enterprise of a Contracting State has a permanent establishment in the other Contracting State, the profits of such permanent establishment shall not be determined as the total amount of the contract, but only with reference to that part of the contract which is effectively accomplished by the permanent establishment.

IN WITNESS whereof the undersigned, duly authorized thereto, by their respective Governments, have signed this Protocol.

Done at Oslo on the 12th day of May 2023, in duplicate in the Norwegian, Chinese and English languages, all texts being equally authentic. In case of divergence, the English text shall prevail.

Avtale mellom Kongeriket Norges regjering og Folkerepublikken Kinas regjering om unngåelse av dobbeltbeskatning med hensyn til skatter av inntekt og forbygging av skatteunndragelse og skatteomgåelse

Regjeringen i Kongeriket Norge og Regjeringen i Folkerepublikken Kina,

Som ønsker å videreutvikle sine økonomiske relasjoner og styrke sitt samarbeid i skattesaker,

Som ønsker å inngå en avtale om unngåelse av dobbeltbeskatning med hensyn til skatter av inntekt, uten å skape muligheter for ikke-beskatning eller redusert beskatning gjennom skatteunndragelse eller –omgåelse (herunder gjennom arrangement for utnyttelse av skatteavtalen (treaty shopping) som innebærer at personer bosatt i en jurisdiksjon som ikke er part i denne avtalen, indirekte oppnår fordeler etter denne avtalen),

Er blitt enige om følgende:

Artikkel 1

Personer omfattet av avtalen

• 1. Denne avtalen skal gjelde for personer som er bosatt i en av eller i begge avtalestatene.

• 2. Ved anvendelse av denne avtalen skal inntekt opptjent av eller gjennom en enhet eller et arrangement som behandles som helt eller delvis skattemessig transparent etter skattelovgivningen i en av avtalestatene, anses som inntekt opptjent av en person bosatt i en avtalestat, men bare i den utstrekning inntekten for skatteformål behandles av denne staten som inntekt opptjent av en person bosatt i denne staten.

• 3. Denne avtalen skal ikke påvirke en avtalestats beskatning av egne bosatte personer, med unntak av fordeler som innrømmes etter artikkel 9 punkt 2, artikkel 18 punkt 2 og artiklene 19, 20, 23, 24, 25 og 28.

Artikkel 2

Skatter omfattet av avtalen

• 1. Denne avtalen skal gjelde skatter av inntekt som utskrives på vegne av en avtalestat, eller dens regionale eller lokale forvaltningsmyndighet, uten hensyn til på hvilken måte de utskrives.

• 2. Som skatter av inntekt anses alle skatter som utskrives av den samlede inntekten eller deler av inntekten, herunder skatter av gevinst ved avhendelse av løsøre eller fast eiendom, skatter av den samlede lønn betalt av foretak så vel som skatter av verdistigning.

• 3. De gjeldende skatter som denne avtalen får anvendelse på er særlig:

  • a) i Kina:

    • (i) inntektsskatt for personer;

    • (ii) inntektsskatt for foretak;

    (heretter omtalt som «kinesisk skatt»);

  • b) i Norge:

    • (i) inntektsskatt til staten;

    • (ii) inntektsskatt til fylkeskommunen;

    • (iii) inntektsskatt til kommunen,

    • (iv) skatt til staten av inntekt fra undersøkelse etter og utvinning av undersjøiske petroleumsforekomster og dertil knyttet virksomhet og arbeid, herunder rørledningstransport av utvunnet petroleum; og

    • (v) skatt til staten på honorarer til utenlandske artister;

    (heretter omtalt som «norsk skatt»).

• 4. Denne avtalen skal også få anvendelse på alle skatter av samme eller vesentlig lignende art, som i tillegg til eller i stedet for de gjeldende skatter, blir utskrevet etter tidspunktet for undertegning av denne avtalen. De kompetente myndighetene i avtalestatene skal underrette hverandre om enhver vesentlig endring som er blitt gjennomført i deres respektive skattelover.

Artikkel 3

Alminnelige definisjoner

• 1. Ved anvendelse av denne avtalen, med mindre sammenhengen tilsier noe annet, skal uttrykket:

  • a) «Kina», bety Folkerepublikken Kina; når det brukes i geografisk forstand, bety Folkerepublikken Kinas territorium, inklusive dets landterritorium, indre farvann, territorialfarvann og luftrom, samt ethvert område utenfor territorialfarvannet hvor Folkerepublikken Kina har suverene rettigheter eller kan utøve jurisdiksjon etter folkeretten og sin internrett, hvor kinesisk skattelovgivning gjelder;

  • b) «Norge» bety Kongeriket Norge, og omfatter landterritoriet, indre farvann, territorialfarvann og området utenfor territorialfarvannet hvor Kongeriket Norge, i henhold til norsk lovgivning og i overenstemmelse med folkeretten, kan utøve rettigheter med hensyn til havbunnen og undergrunnen samt deres naturforekomster; uttrykket omfatter ikke Svalbard, Jan Mayen og de norske biland;

  • c) «person» omfatte en fysisk person, et selskap og enhver annen sammenslutning;

  • d) «selskap» bety enhver juridisk person eller enhver enhet som i skattemessig henseende behandles som en juridisk person;

  • e) «foretak i en avtalestat» og «foretak i den andre avtalestaten» bety henholdsvis et foretak som drives av en person bosatt i en avtalestat og et foretak som drives av en person bosatt i den andre avtalestaten;

  • f) «internasjonal trafikk» bety enhver transport med skip eller luftfartøy drevet av et foretak i en avtalestat, unntatt når skipet eller luftfartøyet går i fart utelukkende mellom steder i den andre avtalestaten;

  • g) «kompetent myndighet» bety:

    • (i) i Kina, den statlige skatteadministrasjonen eller den som har fullmakt derfra;

    • (ii) i Norge, finansministeren eller den som har fullmakt fra ministeren;

  • h) «statsborger», i relasjon til en avtalestat, bety:

    • (i) enhver fysisk person som er statsborger i avtalestaten; og

    • (ii) enhver juridisk person, interessentskap eller sammenslutning som har sin status som sådan etter gjeldende lovgivning i avtalestaten.

• 2. Ved anvendelsen av artiklene 5 og 21, er en person eller et foretak nært beslektet med et foretak dersom, basert på alle relevante fakta og omstendigheter, en av dem har kontroll over det andre foretaket eller begge er under kontroll av de samme personene eller foretakene. Under enhver omstendighet skal en person eller et foretak anses som nært beslektet til et foretak dersom en av dem, direkte eller indirekte, innehar mer enn 50 prosent av de reelle interessene i det andre (eller, i tilfelle av et selskap, mer enn 50 prosent av de samlede stemmerettighetene og aksjeverdien i selskapet eller av den reelle egenkapitalinteressen i selskapet) eller, dersom en annen person eller annet foretak, direkte eller indirekte, innehar mer enn 50 prosent av de reelle interessene (eller, i tilfelle av et selskap, mer enn 50 prosent av de samlede stemmerettighetene og aksjeverdien i selskapet eller den reelle egenkapitalinteressen i selskapet) i personen og foretaket eller i de to foretakene.

• 3. Når en avtalestat på et hvilket som helst tidspunkt anvender denne avtalen, skal ethvert uttrykk som ikke er definert i avtalen, når ikke annet fremgår av sammenhengen, ha den betydning som uttrykket på dette tidspunktet har i henhold til lovgivningen i denne staten med hensyn til skattene som avtalen gjelder for. Betydningen uttrykket har etter gjeldende skattelovgivning i denne staten skal gjelde fremfor den betydningen uttrykket er gitt i annen lovgivning i denne avtalestaten.

Artikkel 4

Skattemessig bosted

• 1. Ved anvendelse av denne avtalen, betyr uttrykket «person bosatt i en avtalestat» enhver person som, etter lovgivningen i den staten, er skattepliktig dit på grunnlag av domisil, bosted, stiftelsessted, sete for ledelse eller ethvert annet kriterium av lignende karakter. Uttrykket omfatter den staten og dens regionale og lokale forvaltningsmyndigheter. Uttrykket omfatter imidlertid ikke en person som er skattepliktig i den staten bare på grunnlag av inntekter fra kilder i den staten.

• 2. Når en fysisk person etter bestemmelsene i punkt 1 er bosatt i begge avtalestatene, skal hans status avgjøres etter følgende regler:

  • a) han skal anses som bosatt bare i den staten hvor han disponerer fast bolig; hvis han disponerer fast bolig i begge stater, skal han anses bosatt bare i den staten hvor han har de sterkeste personlige og økonomiske forbindelsene (sentrum for livsinteressene);

  • b) hvis det ikke kan bringes på den rene i hvilken stat han har sentrum for livsinteressene, eller hvis han ikke disponerer en fast bolig i noen av statene, skal han anses som bosatt bare i den staten hvor han har vanlig opphold;

  • c) hvis han har vanlig opphold i begge stater eller ikke i noen av dem, skal han anses som bosatt bare i den staten han er statsborger;

  • d) hvis han er statsborger i begge stater eller i ingen av dem, skal avtalestatenes kompetente myndigheter avgjøre spørsmålet ved minnelig avtale.

• 3. Når en annen person enn en fysisk person er bosatt i begge avtalestatene etter bestemmelsene i punkt 1, skal de kompetente myndighetene i avtalestatene, ved minnelig avtale, søke å avgjøre i hvilken avtalestat personen skal anses bosatt når denne avtalen anvendes. Ved avgjørelsen skal det tas hensyn til stedet for effektiv ledelse, stedet for stiftelse eller etablering på annen måte og ethvert annet relevant kriterium. I mangel av en slik avtale skal en slik person ikke ha krav på noen nedsettelse eller fritak for skatt som følger av denne avtalen, bortsett fra i den utstrekning og på en slik måte som de kompetente myndighetene i avtalestatene blir enige om.

Artikkel 5

Fast driftssted

• 1. I denne avtalen betyr uttrykket «fast driftssted» et fast forretningssted som foretakets virksomhet helt eller delvis utøves gjennom.

• 2. Uttrykket «fast driftssted» omfatter særlig:

  • a) et sted hvor foretaket har sin ledelse;

  • b) en filial;

  • c) et kontor;

  • d) en fabrikk;

  • e) et verksted; og

  • f) et bergverk, en olje- eller gasskilde, et steinbrudd eller ethvert annet sted for utvinning av naturforekomster.

• 3. Uttrykket «fast driftssted» omfatter også:

  • a) stedet for et byggearbeid, eller et anleggs-, monterings- eller installasjonsprosjekt, men bare dersom et slikt sted eller prosjekt har en varighet som overstiger tolv måneder;

  • b) ytelse av tjenester, herunder rådgivningstjenester, av et foretak gjennom ansatte eller annet personell engasjert for et slikt formål, men bare om aktivitetene av en slik karakter vedvarer (for det samme eller et tilknyttet prosjekt) i en avtalestat for ett eller flere tidsrom som overstiger 183 dager i løpet av enhver tolvmånedersperiode.

• 4. Utelukkende for det formål å avgjøre hvorvidt tolvmånedersperioden omtalt i punkt 3 a) er overskredet,

  • a) når et foretak i en avtalestat utfører aktivitet i den andre avtalestaten på et sted som utgjør et bygningsarbeid eller et anleggs-, monterings- eller installasjonsprosjekt, og disse aktivitetene utføres i én eller flere tidsperioder som til sammen overstiger 30 dager uten å overstige tolv måneder, og

  • b) tilknyttede aktiviteter utføres av ett eller flere foretak som er nært beslektet med det førstnevnte foretaket på det samme bygningsarbeidet, anleggs-, monterings- eller installasjonsprosjektet i en annen tidsperiode som hver overstiger 30 dager,

  skal de forskjellige tidsperiodene legges sammen med tidsperioden hvor det førstnevnte foretaket har utøvd aktivitet på bygningsarbeidet, anleggs- eller installasjonsprosjektet.

• 5. Uansett de foregående bestemmelsene i denne artikkelen, skal utrykket «fast driftssted» ikke anses å omfatte:

  • a) bruk av innretninger utelukkende for lagring, utstilling eller utlevering av varer som tilhører foretaket;

  • b) opprettholdelse av et varelager som tilhører foretaket utelukkende for lagring, utstilling eller levering;

  • c) opprettholdelse av et varelager som tilhører foretaket utelukkende for bearbeidelse av et annet foretak;

  • d) opprettholdelse av et fast forretningssted utelukkende for innkjøp av varer til eller til innsamling av opplysninger for foretaket;

  • e) opprettholdelse av et fast forretningssted utelukkende for å drive enhver annen aktivitet for foretaket;

  • f) opprettholdelse av et fast forretningssted utelukkende for en kombinasjon av aktiviteter nevnt i underpunktene a) til e),

  forutsatt at aktiviteten, eller i tilfellet av underpunkt f) det faste forretningsstedets samlede aktiviteter, er av forberedende art eller har karakter av å være hjelpevirksomhet.

• 6. Uansett bestemmelsene i punktene 1 og 2, men med forbehold for bestemmelsene i punkt 7, når en person opptrer på vegne av et foretak i en avtalestat og, i slik egenskap, regelmessig inngår kontrakter, eller regelmessig har en ledende rolle som fører til inngåelse av kontrakter som rutinemessig inngås uten at foretaket gjør materielle endringer, og disse kontraktene er

  • a) i foretakets navn, eller

  • b) gjelder overføring av eiendomsrett, eller innvilger bruksrettigheter, til eiendeler som eies av dette foretaket eller som foretaket har bruksrettigheter til, eller

  • c) gjelder utførelsen av tjenester fra dette foretaket,

  skal dette foretaket anses å ha et fast driftssted i denne avtalestaten med hensyn til enhver aktivitet som denne personen utøver for foretaket, med mindre aktivitetene som utøves av personen er begrenset til slike aktiviteter som nevnt i punkt 5 som, dersom de ble utøvd gjennom et fast forretningssted, ikke ville gjort dette faste forretningsstedet et fast driftssted etter bestemmelsene i dette punktet.

• 7. Punkt 6 får ikke anvendelse der personen som opptrer i en avtalestat på vegne av et foretak i den andre avtalestaten, utøver virksomhet i den førstnevnte staten som en uavhengig agent og opptrer for foretaket innenfor rammen av slik forretningsvirksomhet. Men dersom en slik person opptrer utelukkende eller tilnærmet utelukkende på vegne av ett eller flere foretak som den er nært beslektet med, skal personen ikke anses for å være en uavhengig agent for et slikt foretak etter dette punktet.

• 8. Den omstendighet at et selskap som er bosatt i en avtalestat kontrollerer eller blir kontrollert av et selskap som er bosatt i den andre avtalestaten, eller som utøver forretningsvirksomhet i denne andre staten (enten gjennom et fast driftssted eller på annen måte), skal ikke i seg selv medføre at noen av disse selskapene anses å utgjøre et fast driftssted for det andre.

Artikkel 6

Inntekt av fast eiendom

• 1. Inntekt opptjent av en person bosatt i en avtalestat av fast eiendom (herunder inntekt av jordbruk eller skogbruk) som ligger i den andre avtalestaten, kan skattlegges i denne andre staten.

• 2. Uttrykket «fast eiendom» skal ha den betydning som det har etter lovgivningen i den avtalestaten hvor vedkommende eiendom ligger. Uttrykket omfatter under enhver omstendighet tilbehør til fast eiendom, besetning og redskaper som anvendes i jordbruk og skogbruk, rettigheter som er undergitt privatrettens regler om fast eiendom, bruksrett til fast eiendom og rett til varierende eller faste ytelser som vederlag for utnyttelse av eller retten til å utnytte mineralforekomster, kilder og andre naturforekomster. Skip og luftfartøy anses ikke som fast eiendom.

• 3. Bestemmelsene i punkt 1 får anvendelse på inntekt opptjent ved direkte bruk, utleie eller ved enhver annen form for utnyttelse av fast eiendom.

• 4. Bestemmelsene i punktene 1 og 3 får også anvendelse på inntekt av fast eiendom som tilhører et foretak og for inntekt fra fast eiendom som benyttes til å utøve selvstendige personlige tjenester.

Artikkel 7

Fortjeneste ved forretningsvirksomhet

• 1. Fortjenesten til et foretak i en avtalestat skal bare kunne skattlegges i denne staten, med mindre foretaket utøver forretningsvirksomhet i den andre avtalestaten gjennom et fast driftssted der. Hvis foretaket utøver slik forretningsvirksomhet, kan den fortjenesten som kan tilskrives det faste driftsstedet skattlegges i den andre avtalestaten.

• 2. Når et foretak i en avtalestat utøver forretningsvirksomhet i den andre avtalestaten gjennom et fast driftssted der, skal det, med forbehold for bestemmelsene i punkt 3, i hver avtalestat tilskrives det faste driftsstedet den fortjeneste som det ventelig ville ha ervervet hvis det hadde vært et særskilt og selvstendig foretak som utøvde samme eller lignende virksomhet under de samme eller lignende forhold, og som opptrådte helt uavhengig av det foretak hvis faste driftssted det er.

• 3. Ved fastsettelsen av et fast driftssteds fortjeneste skal det innrømmes fradrag for utgifter som er påløpt i forbindelse med det faste driftsstedet, herunder direksjons- og alminnelige administrasjonsutgifter, uansett om de er påløpt i den staten hvor det faste driftsstedet ligger eller andre steder.

• 4. Ved anvendelsen av de foranstående punktene skal den fortjenesten som tilskrives det faste driftsstedet fastsettes etter den samme fremgangsmåten hvert år, med mindre det er god og fyllestgjørende grunn for noe annet.

• 5. Hvor fortjenesten omfatter inntekter som er særskilt omhandlet i andre artikler i denne avtalen, skal bestemmelsene i disse artiklene ikke berøres av reglene i denne artikkelen.

Artikkel 8

Internasjonal skips- og luftfartstrafikk

• 1. Fortjeneste til et foretak i en avtalestat fra driften av skip eller luftfartøy i internasjonal trafikk skal bare kunne skattlegges i denne staten.

• 2. Bestemmelsene i punkt 1 gjelder også for fortjeneste ervervet ved deltakelse i en «pool», et felles forretningsforetak eller i et internasjonalt driftskontor.

Artikkel 9

Foretak med fast tilknytning til hverandre

• 1. Hvor

  • a) et foretak i en av avtalestatene deltar direkte eller indirekte i ledelsen, kontrollen eller kapitalen i et foretak i den andre avtalestaten, eller

  • b) de samme personene deltar direkte eller indirekte i ledelse, kontrollen eller kapitalen i et foretak i en avtalestat og et foretak i den andre avtalestaten,

  og det i slike tilfeller mellom de to foretakene blir avtalt eller pålagt vilkår i deres kommersielle eller finansielle samkvem som avviker fra dem som ville vært avtalt mellom uavhengige foretak, kan enhver fortjeneste som uten disse vilkårene ville ha tilfalt et av foretakene, men som på grunn av disse vilkårene ikke har tilfalt dette, medregnes i og skattlegges sammen med det foretakets fortjeneste.

• 2. Hvor en avtalestat medregner i fortjenesten til et foretak i denne staten – og skattlegger i samsvar med dette – fortjeneste som et foretak i den andre avtalestaten er blitt skattlagt for i den andre staten, og denne fortjenesten er fortjeneste som ville ha tilfalt foretaket i den førstnevnte staten dersom vilkårene som ble avtalt mellom foretakene hadde vært slike som ville ha blitt avtalt mellom uavhengige foretak, da skal den andre staten foreta en passende justering av den skatten som er beregnet der av denne fortjenesten. Ved avgjørelsen av slik justering skal det tas hensyn til denne avtalens øvrige bestemmelser og de kompetente myndighetene i avtalestatene skal om nødvendig rådføre seg med hverandre.

Artikkel 10

Utbytte

• 1. Utbytte som utdeles av et selskap bosatt i en avtalestat til en person bosatt i den andre avtalestaten, kan skattlegges i denne andre staten.

• 2. Slikt utbytte kan imidlertid også skattlegges i den avtalestaten hvor det selskapet som utdeler utbytte er bosatt og i henhold til denne statens lovgivning, men hvis den virkelige rettighetshaveren av utbyttet er bosatt i den andre avtalestaten, skal den skatten som ilegges ikke overstige:

  • a) 5 prosent av utbyttets bruttobeløp dersom den virkelige rettighetshaveren er et selskap som direkte innehar minst 25 prosent av kapitalen i selskapet som utbetaler utbyttet gjennom en periode på 365 dager som inkluderer den dagen da utbyttet deles ut (ved beregningen av perioden skal det ikke tas hensyn til endringer i eierskap som er en direkte følge av en omorganisering av selskapet, så som en fusjon eller fisjon av selskapet som innehar aksjene eller som deler ut utbyttet);

  • b) 10 prosent av utbyttets bruttobeløp i alle andre tilfeller.

  Avtalestatenes kompetente myndigheter kan gjennom minnelig avtale fastsette hvordan denne begrensningen skal gjennomføres. Bestemmelsene i dette punktet berører ikke skattleggingen av selskapet for så vidt gjelder den fortjenesten utbyttet utdeles av.

• 3. Uttrykket «utbytte» i denne artikkelen betyr inntekt av aksjer eller andre rettigheter, som ikke er gjeldsfordringer, med rett til andel i overskudd, samt inntekt av andre selskapsrettigheter som etter lovgivningen i den staten hvor det utdelende selskapet er bosatt, er undergitt samme skattemessige behandling som inntekt av aksjer.

• 4. Bestemmelsene i punktene 1 og 2 får ikke anvendelse når den virkelige rettighetshaveren til utbyttet er bosatt i en avtalestat, og utøver forretningsvirksomhet gjennom et fast driftssted i den andre avtalestaten hvor det utdelende selskapet er bosatt, eller i denne andre staten yter selvstendige personlige tjenester fra et fast sted der, og rettighetene som utbyttet reelt sett skriver seg fra er knyttet til det faste driftsstedet eller det faste stedet. I så fall får bestemmelsene i henholdsvis artiklene 7 og 14 anvendelse.

• 5. Når et selskap bosatt i en avtalestat opptjener fortjeneste eller inntekt fra den andre avtalestaten, kan denne andre staten ikke skattlegge utbytte utdelt av selskapet, med mindre slikt utbytte er utdelt til en person bosatt i denne andre staten, eller de rettighetene som utbyttet utdeles av, reelt er knyttet til et fast driftssted i denne andre staten, og kan heller ikke skattlegge selskapets ikke-utdelte overskudd selv om det utdelte utbyttet eller det ikke-utdelte overskuddet består helt eller delvis av overskudd eller inntekt som skriver seg fra denne andre staten.

Artikkel 11

Renter

• 1. Renter som skriver seg fra en avtalestat og som utbetales til en person bosatt i den andre avtalestaten, kan skattlegges i denne andre staten.

• 2. Slike renter kan imidlertid også skattlegges i den avtalestaten hvor rentene skriver seg fra og i henhold til denne statens lovgivning, men dersom den virkelige rettighetshaveren av rentene er bosatt i den andre avtalestaten, skal den skatten som ilegges ikke overstige 10 prosent av rentenes bruttobeløp. De kompetente myndighetene i avtalestatene kan ved minnelig avtale fastsette fremgangsmåten for anvendelsen av denne begrensningen.

• 3. Uansett punkt 2, der den virkelige rettighetshaveren til rentene er regjeringen i en avtalestat, eller der renter er betalt på lån som regjeringen i en avtalestat har stilt garanti for eller forsikret, skal rentene bare kunne skattlegges i denne staten. Ved anvendelsen av dette punktet skal uttrykket «regjeringen i en avtalestat» også omfatte:

  • a) I Kina:

    • (i) the People’s Bank of China;

    • (ii) the China Development Bank;

    • (iii) the Agricultural Development Bank of China;

    • (iv) the Export-Import Bank of China;

    • (v) the National Council for Social Security Fund;

    • (vi) the China Export & Credit Insurance Corporation;

    • (vii) the China Investment Corporation (CIC) og alle enheter hvor denne direkte eller indirekte eier hele kapitalen;

    • (viii) the CIC International Co., Ltd og alle enheter hvor denne direkte eller indirekte eier hele kapitalen;

    • (ix) the CIC Capital Corporation og alle enheter hvor denne direkte eller indirekte eier hele kapitalen;

    • (x) the Silk Road Fund Co., Ltd;

    • (xi) the Bank of China;

    • (xii) the Industrial and Commercial Bank of China;

    • (xiii) the China Construction Bank;

    • (xiv) the Agricultural Bank of China; og

    • (xv) et offentligrettslig organ eller andre enheter som er, direkte eller indirekte, helt eller hovedsakelig eid av regjeringen i Kina og som de kompetente myndighetene i avtalestatene til enhver tid måtte bli enige om;

  • b) I Norge:

    • (i) Norges Bank;

    • (ii) Statens Pensjonsfond Utland;

    • (iii) Garantiinstituttet for eksportkreditt; og

    • (iv) et offentligrettslig organ eller andre enheter som er, direkte eller indirekte, helt eller hovedsakelig eid av regjeringen i Norge og som de kompetente myndighetene i avtalestatene til enhver tid måtte bli enige om.

• 4. Uttrykket «renter» i denne artikkelen betyr inntekt fra enhver form for gjeldsfordringer, uavhengig av om de er sikret ved pant i fast eiendom eller medfører rett til å delta i skyldneres overskudd. Uttrykket omfatter særlig inntekt fra statsobligasjoner og inntekt fra andre obligasjoner eller gjeldsbrev, herunder agiobeløp og tilleggsbetalinger som knytter seg til slike obligasjoner eller gjeldsbrev. Straffetillegg for sen betaling anses ikke som renter etter denne artikkelen.

• 5. Bestemmelsene i punktene 1, 2 og 3 får ikke anvendelse når den virkelige rettighetshaveren til rentene er bosatt i en avtalestat og utøver forretningsvirksomhet gjennom et fast driftssted i den andre staten hvor rentene skriver seg fra, eller i denne andre staten yter personlige tjenester fra et fast sted der, og den fordringen som foranlediger rentebetalingen reelt er knyttet til det faste driftsstedet eller det faste stedet. I så fall får bestemmelsene i henholdsvis artikkel 7 og artikkel 14 anvendelse.

• 6. Renter skal anses å skrive seg fra en avtalestat når betaleren er bosatt i denne staten. Når personen som betaler rentene, uavhengig av om han er bosatt i en avtalestat eller ikke, har et fast driftssted eller et fast sted i en avtalestat og som gjelden rentene betales av er knyttet til, og rentene belastes et slikt fast driftssted eller fast sted, skal slike renter anses for å skrive seg fra den staten hvor det faste driftsstedet eller faste stedet ligger.

• 7. Når rentebeløpet på grunn av et særlig forhold mellom betaleren og den virkelige rettighetshaveren, eller mellom begge disse og en tredjeperson, og sett i sammenheng med den gjeldsfordringen som det betales for, overstiger det beløpet som ville ha vært avtalt mellom betaleren og den virkelige rettighetshaveren hvis det særlige forholdet ikke hadde foreligger, gjelder bestemmelsene i denne artikkelen for det sistnevnte beløp. I så fall skal den overskytende delen av betalingen kunne skattlegges i henhold til lovgivningen i hver av avtalestatene. Tilbørlig hensyn skal tas til de øvrige bestemmelsene i denne avtalen.

Artikkel 12

Royalty

• 1. Royalty som skriver seg fra en avtalestat og betales til en person bosatt i den andre avtalestaten, kan skattlegges i denne andre staten.

• 2. Slik royalty kan imidlertid også skattlegges i den avtalestaten hvor royaltyen skriver seg fra og i henhold til denne statens lovgivning, men dersom den virkelige rettighetshaveren av royaltyen er bosatt i den andre avtalestaten, skal den skatten som ilegges ikke overstige 10 prosent av royaltyens bruttobeløp. De kompetente myndighetene i avtalestatene kan ved minnelig avtale fastsette fremgangsmåten for anvendelsen av denne begrensningen.

• 3. Uttrykket «royalty» i denne artikkelen betyr betaling av enhver art som mottas som vederlag for bruken av, eller retten til å bruke, enhver opphavsrett til verker av litterær, kunstnerisk eller vitenskapelig karakter, herunder kinematografiske filmer, filmer eller bånd for radio- eller fjernsynsutsendelse, alle typer patenter, varemerker, mønster eller modeller, tegninger, hemmelige formler eller fremstillingsmåte, eller for bruk av, eller retten til å bruke ethvert industrielt, kommersielt eller vitenskapelig utstyr eller for opplysninger om industrielle, kommersielle eller vitenskapelige erfaringer.

• 4. Bestemmelsene i punkt 1 og 2 får ikke anvendelse når den virkelige rettighetshaveren til royaltyen er bosatt i en avtalestat, og utøver forretningsvirksomhet gjennom et fast driftssted i den andre avtalestaten eller yter selvstendige personlige tjenester gjennom et fast sted der, hvor royaltyen skriver seg fra, og rettigheten eller eiendelen som royaltyen betales for reelt er knyttet til det faste driftsstedet eller det faste stedet. I så fall får bestemmelsene i henholdsvis artiklene 7 og 14 anvendelse.

• 5. Royalty skal anses å skrive seg fra en avtalestat når betaleren er bosatt i denne staten. Når personen som betaler royaltyen, uavhengig av om han er bosatt i en avtalestat eller ikke, har et fast driftssted eller et fast sted i en avtalestat og som forpliktelsen til å betale royalty er knyttet til, og royaltyen belastes et slikt fast driftssted eller fast sted, skal imidlertid royaltyen anses å skrive seg fra den stat hvor det faste driftsstedet eller faste stedet ligger.

• 6. Når royaltybeløpet på grunn av et særlig forhold mellom betaleren og den virkelige rettighetshaveren, eller mellom begge disse og en tredjeperson, og sett i sammenheng med den bruk, rettighet eller opplysning som det betales for, overstiger det beløpet som ville ha vært avtalt mellom betaleren og den virkelige rettighetshaveren hvis det særlige forholdet ikke hadde foreligget, gjelder bestemmelsene i denne artikkelen bare for det sistnevnte beløp. I så fall skal den overskytende delen av betalingen kunne skattlegges i henhold til lovgivningen i hver av avtalestatene. Tilbørlig hensyn skal tas til de øvrige bestemmelsene i denne avtalen.

Artikkel 13

Formuesgevinst

• 1. Gevinst som en person bosatt i en avtalestat opptjener ved avhendelse av fast eiendom som nevnt i artikkel 6 og som ligger i den andre avtalestaten, kan skattlegges i denne andre staten.

• 2. Gevinst ved avhendelse av løsøre som utgjør driftsmidler knyttet til et fast driftssted som et foretak i en avtalestat har i den andre avtalestaten, kan skattlegges i denne andre staten. Dette gjelder også løsøre knyttet til et fast sted som en person bosatt i en avtalestat har til rådighet i den andre avtalestaten for utøvelse av selvstendige personlige tjenester. Slik gevinst inkluderer også gevinst ved avhendelse av slikt fast driftssted (alene eller sammen med hele foretaket) eller av fast sted som nevnt.

• 3. Gevinst opptjent av et foretak i en avtalestat som opererer skip eller luftfartøy i internasjonal trafikk, ved avhendelse av slike skip eller luftfartøy, eller av løsøre knyttet til driften av slike skip eller luftfartøy, skal bare kunne skattlegges i denne staten.

• 4. Gevinst som en person bosatt i en avtalestat opptjener fra avhendelse av aksjer eller sammenlignbare rettigheter, slik som rettigheter i et interessentskap eller trust, kan skattlegges i den andre avtalestaten, dersom aksjene eller de sammenlignbare rettighetene på et hvilket som helst tidspunkt i løpet av de 365 dagene forut for avhendelsen utledet mer enn 50 prosent av sin verdi direkte eller indirekte fra fast eiendom som definert i artikkel 6 og som ligger i den andre staten.

• 5. Gevinster, bortsett fra slike nevnt i punkt 4, opptjent av en person bosatt i en avtalestat ved avhendelsen av aksjer i et selskap eller sammenlignbare rettigheter, slik som rettigheter i et interessentskap eller trust, som er bosatt i den andre avtalestaten, kan skattlegges i den andre staten, dersom avhenderen på noe tidspunkt i løpet av de 365 dagene forut for avhendelsen direkte eller indirekte eide minst 25 prosent av kapitalen i selskapet.

• 6. Gevinst ved avhendelse av enhver annen formuesgjenstand enn dem som er omhandlet punktene 1 til 5, skal bare kunne skattlegges i den avtalestaten hvor avhenderen er bosatt.

Artikkel 14

Selvstendige personlige tjenester (fritt yrke)

• 1. Inntekt som en person bosatt i en avtalestat oppebærer ved utøvelse av fritt yrke eller annen virksomhet av selvstendig karakter, skal bare kunne skattlegges i denne staten. I følgende tilfeller kan inntekten likevel også skattlegges i den andre avtalestaten:

  • a) hvis han har et fast sted som er regelmessig tilgjengelig for ham i den andre avtalestaten for å kunne utøve sine aktiviteter. I så fall kan bare så mye av inntekten som kan tilskrives dette faste stedet skattlegges i denne andre staten; eller

  • b) hvis hans opphold i den andre avtalestaten i en eller flere perioder til sammen overstiger 183 dager i løpet av noen tolvmånedersperiode som begynner eller slutter i vedkommende inntektsår. I så fall kan bare så mye av inntekten som kan tilskrives virksomheten utført i den andre staten skattlegges i denne andre staten.

• 2. Uttrykket «fritt yrke» omfatter særlig selvstendig virksomhet av vitenskapelig, litterær, kunstnerisk, pedagogisk eller undervisningsmessig art, så vel som selvstendig virksomhet som lege, advokat, ingeniør, arkitekt, tannlege eller revisor.

Artikkel 15

Inntekt fra lønnsarbeid

• 1. Med forbehold for bestemmelsene i artiklene 16, 18 og 19, skal lønn og annen lignende godtgjørelse som en person bosatt i en avtalestat mottar for lønnsarbeid, bare kunne skattlegges i denne staten, med mindre lønnsarbeidet er utført i den andre avtalestaten. Dersom lønnsarbeidet er utført der, kan godtgjørelse som skriver seg fra dette, skattlegges i denne andre staten.

• 2. Uansett bestemmelsene i punkt 1, skal godtgjørelse som en person bosatt i en avtalestat mottar for lønnsarbeid utført i den andre avtalestaten, bare kunne skattlegges i den førstnevnte staten, dersom:

  • a) mottakeren oppholder seg i den andre staten i en eller flere perioder som til sammen ikke overstiger 183 dager i løpet av noen tolvmånedersperiode som begynner eller slutter i vedkommende inntektsår, og

  • b) godtgjørelsen er betalt av, eller på vegne av, en arbeidsgiver som ikke er bosatt i den andre staten, og

  • c) godtgjørelsen ikke belastes et fast driftssted eller fast sted som arbeidsgiveren har i den andre staten.

• 3. Uansett de forestående bestemmelsene i denne artikkelen, skal godtgjørelse mottatt for lønnsarbeid utført om bord i et skip eller luftfartøy drevet i internasjonal trafikk av et foretak i en avtalestat, kunne skattlegges i den avtalestaten.

Artikkel 16

Styregodtgjørelse

Styregodtgjørelse og annet lignende vederlag som erverves av en person bosatt i en avtalestat, i egenskap av å være medlem av styret eller lignende organ i et selskap som er bosatt i den andre avtalestaten, kan skattlegges i denne andre staten.

Artikkel 17

Artister og idrettsutøvere

• 1. Uansett bestemmelsene i artiklene 14 og 15, kan inntekt som en person bosatt i en avtalestat opptjener ved personlig virksomhet utøvet i den andre avtalestaten, slik som en skuespiller, radio- eller fjernsynsartist, musiker eller idrettsutøver, skattlegges i denne andre staten.

• 2. Når inntekt som skriver seg fra personlig virksomhet utøvet av en artist eller en idrettsutøver i denne egenskap, ikke tilfaller artisten eller idrettsutøveren selv, men en annen person, kan inntekten, uansett bestemmelsene i artiklene 7, 14 og 15 skattlegges i den avtalestaten hvor artisten eller idrettsutøveren utøver virksomheten.

• 3. Bestemmelsene i punkt 1 og 2 får ikke anvendelse på inntekt opptjent ved virksomhet som artisten eller idrettsutøveren utøver i en avtalestat dersom besøket i denne staten helt eller hovedsakelig er støttet ved offentlige midler i en eller begge avtalestatene eller av deres regionale eller lokale forvaltningsmyndigheter. I et slikt tilfelle skal inntekten bare kunne skattlegges i den staten hvor artisten eller idrettsutøveren er bosatt.

Artikkel 18

Pensjoner og trygdeytelser

• 1. Med forbehold for bestemmelsene i artikkel 19 punkt 2, skal pensjoner og lignende andre ytelser betalt til en person bosatt i en avtalestat som godtgjørelse for tidligere arbeid, bare kunne skattlegges i den avtalestaten.

• 2. Uansett bestemmelsene i punkt 1, skal pensjoner og lignende ytelser erlagt under en offentlig velferdsordning i trygdesystemet til en regjering eller regionale eller lokale forvaltningsmyndigheter i en avtalestat, bare kunne skattlegges i denne avtalestaten.

• 3. Uansett bestemmelsene i punkt 1, skal pensjoner og lignende ytelser som skriver seg fra en avtalestat og betales til en person bosatt i den andre avtalestaten, uavhengig av om den har tilknytning til tidligere arbeidsforhold eller ikke, kunne skattlegges i den førstnevnte staten dersom:

  • a) det er gitt fradrag for innbetalinger betalt av den begunstigede i pensjonsordningen i den begunstigedes skattbare inntekt i den førstnevnte avtalestaten etter denne statens lovgivning; eller

  • b) innbetalinger betalt av en arbeidsgiver til pensjonsordningen ikke var skattepliktig inntekt for den begunstigede i den førstnevnte avtalestaten etter denne statens lovgivning.

• 4. Uttrykket «begunstiget» i denne artikkelen betyr en fysisk person som er berettiget til utbetalinger fra pensjonsordningen.

Artikkel 19

Offentlig tjeneste

• 1.

  • a) Lønn og andre lignende godtgjørelser, annet enn pensjon, som betales av en avtalestats regjering eller en regional eller lokal forvaltningsmyndighet, til en fysisk person for tjenester som er ytet regjeringen eller forvaltningsmyndigheten i denne staten, skal bare kunne skattlegges i denne staten.

  • b) Slik lønn og andre lignende godtgjørelser skal imidlertid kunne skattlegges bare i den andre avtalestaten hvis mottakeren er bosatt i og en statsborger i denne staten.

    • (i) er statsborger av denne stat; eller

    • (ii) ikke bosatte seg i denne stat bare i den hensikt å utføre tjenestene.

• 2.

  • a) Pensjoner og lignende ytelser betalt av, eller betalt med fond opprettet av, en avtalestat eller regionale eller lokale myndigheter i en avtalestat, til en fysisk person for tjenester ytt til regjeringen i den avtalestaten eller regionale eller lokale myndigheter i den avtalestaten, skal bare kunne skattlegges i den staten.

  • b) Pensjoner og lignende ytelser skal likevel bare kunne skattlegges i den andre avtalestaten dersom den fysiske personen er bosatt i, og statsborger av, denne andre staten.

• 3. Bestemmelsene i artiklene 15, 16, 17 og 18 skal gjelde for lønn, pensjon og andre lignende godtgjørelser i anledning tjenester som er ytet i forbindelse med forretningsvirksomhet drevet av en avtalestatenes regjeringer eller regionale eller lokale forvaltningsmyndigheter.

Artikkel 20

Studenter

En student eller forretningslærling som er, eller umiddelbart før sitt opphold i en avtalestat, var bosatt i den andre avtalestaten, og som oppholder seg i den førstnevnte staten utelukkende for sin utdanning eller opplæring, skal ikke skattlegges i denne staten for beløp han mottar til underhold, utdanning eller opplæring, forutsatt at disse beløpene skriver seg fra kilder utenfor denne staten.

Artikkel 21

Annen inntekt

• 1. Inntekt opptjent av en person bosatt i en avtalestat, uansett hvor den skriver seg fra, og som ikke er omhandlet i de foranstående artiklene i denne avtalen, skal bare kunne skattlegges i denne staten.

• 2. Bestemmelsene i punkt 1 får ikke anvendelse på inntekt, bortsett fra inntekt fra fast eiendom som definert i artikkel 6 punkt 2, når mottakeren av slik inntekt er bosatt i en avtalestat og utøver forretningsvirksomhet gjennom et fast driftssted eller yter selvstendige personlige tjenester fra et fast sted i den andre avtalestaten, og den rettigheten eller eiendelen som inntekten skriver seg fra, er reelt knyttet til det faste driftsstedet eller faste stedet. I så fall gjelder bestemmelsene i artiklene 7 og 14.

• 3. Uansett bestemmelsene i punkt 1 og 2, kan inntekt opptjent av en person bosatt i en avtalestat, og som ikke er omhandlet i de foranstående artiklene i denne avtalen, og som skriver seg fra den andre avtalestaten, også skattlegges i denne andre staten.

Artikkel 22

Virksomhet utenfor kysten

• 1. Med forbehold for artikkel 28, skal bestemmelsene i denne artikkelen gjelde uansett enhver annen bestemmelse i denne avtalen.

• 2. En person som er bosatt i en avtalestat og driver virksomhet utenfor kysten av den andre avtalestaten knyttet til undersøkelse eller utnyttelse av havbunnen eller undergrunnen eller deres naturforekomster i denne andre staten, skal, med forbehold for punktene 3 og 4 i denne artikkelen, anses for å drive virksomhet i denne andre staten gjennom et fast driftssted der med hensyn til denne virksomheten.

• 3. Bestemmelsene i punkt 2 og underpunkt b) i punkt 6 får ikke anvendelse dersom virksomhet er utøvet i en periode eller perioder som til sammen ikke overstiger 30 dager i løpet av noen tolvmånedersperiode som begynner eller slutter i det aktuelle inntektsåret. Ved anvendelsen av dette punktet skal imidlertid virksomhet drevet av et foretak som er nært beslektet med et annet foretak anses for å være drevet av foretaket som det er nært beslektet med, dersom den aktuelle virksomheten er vesentlig den samme som den som utføres av det sistnevnte foretaket.

• 4. Fortjeneste ervervet av et foretak i en avtalestat ved transport av forsyninger eller personell til et område eller mellom områder hvor det foregår virksomhet knyttet til undersøkelse eller utnyttelse av havbunnen eller undergrunnen eller deres naturforekomster i en avtalestat, eller ved driften av taubåter eller andre hjelpefartøy knyttet til slik virksomhet, skal bare kunne skattlegges i den staten der foretaket er bosatt.

• 5.

  • a) Med forbehold for underpunkt b) i dette punktet, kan lønn og andre lignende godtgjørelser som en person bosatt i en avtalestat mottar for lønnsarbeid tilknyttet undersøkelse eller utnyttelse av havbunnen eller undergrunnen eller deres naturforekomster i den andre avtalestaten, skattlegges i denne andre staten i den utstrekning arbeidet er utført utenfor kysten av denne andre staten. Slik godtgjørelse skal imidlertid bare kunne skattlegges i den førstnevnte staten hvis arbeidet er utført utenfor kysten, for en arbeidsgiver som ikke er bosatt i den andre staten, og forutsatt at arbeidet er utført der i ett eller flere tidsrom som til sammen ikke overstiger 30 dager i løpet av noen tolvmånedersperiode som begynner eller slutter i det aktuelle inntektsåret.

  • b) Lønn og andre lignende godtgjørelser som en person bosatt i en avtalestat mottar for lønnsarbeid utført om bord i et skip eller luftfartøy som benyttes til transport av forsyninger eller personell til et område eller mellom områder hvor virksomhet knyttet til undersøkelse eller utnyttelse av havbunnen eller undergrunnen eller deres naturforekomster, utøves i den andre avtalestaten, eller i anledning lønnsarbeid utført om bord i taubåter eller andre hjelpefartøyer knyttet til slik virksomhet, skal bare kunne skattlegges i den staten hvor mottakeren er bosatt.

• 6. Gevinst som en person bosatt i en avtalestat opptjener ved avhendelse av:

  • a) undersøkelses- eller utvinningsrettigheter; eller

  • b) eiendeler som befinner seg i den andre avtalestaten og som benyttes i forbindelse med virksomhet knyttet til undersøkelse eller utnyttelse av havbunnen eller undergrunnen eller deres naturforekomster i denne andre staten; eller

  • c) aksjer hvis verdi helt eller for den vesentligste del, direkte eller indirekte, skriver seg fra slike rettigheter eller slike eiendeler, eller fra slike rettigheter og slike eiendeler sett under et,

  kan skattlegges i denne andre staten.

I dette punktet betyr «undersøkelses- eller utvinningsrettigheter» rettigheter til aktiva som skal utvinnes ved undersøkelse eller utnyttelse av havbunnen eller undergrunnen eller deres naturforekomster i den andre avtalestaten, herunder rettigheter til andeler i eller til fordel av slike aktiva.

Artikkel 23

Unngåelse av dobbeltbeskatning

• 1. I Kina, i overenstemmelse med kinesisk lovgivning, skal dobbeltbeskatning unngås på følgende måte:

  • a) Hvor en person bosatt i Kina oppebærer inntekt fra Norge, skal det gis fradrag for norsk skatt betalt i Norge i henhold til bestemmelsene i denne avtalen i den kinesiske skatten ilagt denne personen. Slikt fradrag skal likevel ikke overstige den kinesiske skatten fastsatt for denne inntekten etter kinesisk skattelovgivning.

  • b) Hvor inntekten oppebåret fra Norge er utbytte betalt av et selskap som er bosatt i Norge, til et selskap som er bosatt i Kina og som eier minst 10 prosent av aksjene i selskapet som utbetaler utbyttet, skal fradraget ta hensyn til inntektsskatten betalt i Norge av selskapet som utbetaler utbyttet.

• 2. I Norge, med forbehold for bestemmelsene i Norges lovgivning om godskrivning mot norsk skatt av skatt betalt i et område utenfor Norge (som likevel ikke skal innvirke på de alminnelige prinsippene i denne avtalen), skal dobbeltbeskatning unngås på følgende måte:

  • a) Når en person bosatt i Norge opptjener inntekt som i henhold til bestemmelsene i denne avtalen kan skattlegges i Kina, skal Norge innrømme som fradrag i den skatten som ilegges vedkommende persons inntekt, et beløp som tilsvarer den inntektsskatten som er betalt av denne inntekten i Kina.

    Slikt fradrag skal imidlertid ikke overstige den del av inntektsskatten, beregnet før fradraget gis, som kan henføres til den inntekten som kan skattlegges i Kina.

  • b) Når, i henhold til noen bestemmelser i denne avtalen, inntekt opptjent av en person bosatt i Norge er unntatt fra beskatning i Norge, kan Norge likevel medregne inntekten i beskatningsgrunnlaget, men skal sette ned den norske inntektsskatten med den del av inntektsskatten som kan henføres til den inntekten som er opptjent fra Kina.

Artikkel 24

Ikke-diskriminering

• 1. Statsborgere av en avtalestat skal ikke i den andre avtalestaten være undergitt noen beskatning eller forpliktelser i sammenheng dermed, som er annerledes eller mer tyngende enn den beskatning og dermed sammenhengende forpliktelser som er eller måtte bli pålagt den andre statens borgere under de samme forhold, særlig med hensyn til bosted. Denne bestemmelsen skal, uansett bestemmelsene i artikkel 1, gjelde for personer som ikke er bosatt i en av eller begge avtalestatene.

• 2. Beskatningen av et fast driftssted som et foretak i en avtalestat har i den andre avtalestaten, skal i denne andre staten ikke være mindre gunstig enn beskatningen av et foretak i den andre staten som utøver samme virksomhet. Denne bestemmelsen skal ikke tolkes slik at den forplikter en avtalestat til å innrømme personer bosatt i den andre avtalestaten slike personlige fradrag, fritak og nedsettelser ved beskatningen, som den på grunn av sivilstand eller forsørgelsesbyrde innrømmer egne bosatte,

• 3. Med mindre bestemmelsene i punkt 1 i artikkel 9, punkt 7 i artikkel 11, eller punkt 6 i artikkel 12 kommer til anvendelse, skal renter, royalty og andre utbetalinger fra et foretak i en avtalestat til en person bosatt i den andre avtalestaten, være fradragsberettiget ved fastsettelsen av foretakets skattepliktige inntekt på de samme vilkår som tilsvarende utbetalinger til personer bosatt i den førstnevnte avtalestaten.

• 4. Foretak i en avtalestat hvis kapital helt eller delvis eies eller kontrolleres, direkte eller indirekte, av en eller flere personer som er bosatt i den andre avtalestaten, skal ikke i den førstnevnte staten være undergitt noen beskatning eller forpliktelser i sammenheng dermed, som er annerledes eller mer tyngende enn den beskatning og dermed sammenhengende forpliktelser som andre lignende foretak i den førstnevnte staten er eller måtte bli undergitt.

• 5. Bestemmelsene i denne artikkelen skal, uansett bestemmelsene i artikkel 2, få anvendelse på skatter av enhver art og betegnelse.

Artikkel 25

Fremgangsmåte ved inngåelse av minnelige avtaler

• 1. Når en person mener at tiltak som er truffet i den ene eller begge avtalestatene for ham medfører, eller vil medføre en beskatning som ikke er i overenstemmelse med bestemmelsene i denne avtalen, kan han, uten hensyn til de rettsmidler som finnes i den interne lovgivningen i statene, fremme sin sak for de kompetente myndighetene i den staten han er bosatt i, eller, hvis saken faller innunder artikkel 24 punkt 1, for de kompetente myndighetene i den staten hvor han er statsborger. Saken må fremmes innen tre år fra den første underrettelsen om tiltak som medfører beskatning i strid med bestemmelsene i avtalen.

• 2. Hvis den kompetente myndigheten finner at innvendingene synes begrunnet, men ikke selv er i stand til å finne en tilfredsstillende løsning, skal den søke å få saken avgjort ved minnelig avtale med den kompetente myndigheten i den andre staten med sikte på å unngå beskatning som ikke er i overenstemmelse med denne avtalen. Enhver avtale som måtte bli inngått skal gjennomføres uansett tidsfristene i avtalestatenes interne lovgivning.

• 3. De kompetente myndighetene i avtalestatene skal ved minnelig avtale søke å løse enhver vanskelighet eller tvil om fortolkningen eller anvendelsen av denne avtalen. De kan også rådføre seg med hverandre med sikte på å unngå dobbeltbeskatning i tilfeller som ikke er løst i avtalen.

• 4. De kompetente myndighetene i avtalestatene kan sette seg i direkte forbindelse med hverandre for å nå en avtale etter punktene 2 og 3.

Artikkel 26

Utveksling av opplysninger

• 1. De kompetente myndighetene i avtalestatene skal utveksle slike opplysninger som er overskuelig relevante for å gjennomføre bestemmelsene i denne avtalen, eller for forvaltningen eller håndhevingen av de interne lovbestemmelsene i avtalestatene som gjelder skatter av enhver art som utskrives på vegne av avtalestatene, eller deres regionale eller lokale forvaltningsmyndigheter. Utveksling skal bare skje i den utstrekning beskatningen som foreskrives ikke er i strid med denne avtalen. Utvekslingen av opplysninger er ikke begrenset av artiklene 1 og 2.

• 2. Enhver opplysning mottatt av en avtalestat under punkt 1 skal behandles som hemmelig på samme måte som opplysninger skaffet til veie med hjemmel i intern lovgivning i denne staten. Opplysningene må bare gjøres tilgjengelige for personer eller myndigheter (herunder domstoler og forvaltningsorganer) som har til oppgave å utligne eller innkreve, eller å gjennomføre tvangsforføyninger eller annen rettsforfølgning, eller avgjøre klager vedrørende de de skatter som nevnt i punkt 1, eller som har til oppgave å føre tilsyn med det forannevnte. Slike personer eller myndigheter kan bare bruke opplysningene til nevnte formål. De kan gjøre opplysningene tilgjengelige under offentlige rettsmøter eller i judisielle avgjørelser. Uansett det foregående kan opplysninger mottatt av en avtalestat også brukes til andre formål når slike opplysninger kan brukes til slike andre formål etter lovgivningen i begge stater og de kompetente myndighetene i den bistandsytende staten tillater slik bruk.

• 3. Bestemmelsene i punktene 1 og 2 skal ikke i noe tilfelle tolkes slik at de pålegger en avtalestat en forpliktelse til:

  • a) å sette i verk administrative tiltak i strid med dens egen eller den andre avtalestatens lovgivning eller administrative praksis;

  • b) å gi opplysninger som ikke kan fremskaffes i henhold til dens egen eller den andre avtalestatens lovgivning eller administrative praksis;

  • c) å gi opplysninger som ville røpe noen næringsmessig, forretningsmessig, industriell, kommersiell eller yrkesmessig informasjon eller forretningsmetode, eller opplysninger som det ville stride mot allmenne interesser (ordre public) å gjøre tilgjengelige.

• 4. Hvis en avtalestat har anmodet om opplysninger i medhold av denne artikkelen, skal den andre avtalestaten anvende sine midler for innhenting av opplysninger for å skaffe de anmodede opplysningene, selv om denne andre staten ikke selv har behov for slike opplysninger til sine egne skatteformål. Forpliktelsene som følger av forrige setning er underlagt de begrensninger som følger av punkt 3, men ikke i noe tilfelle skal disse begrensningene tolkes slik at de tillater en avtalestat å avslå å fremskaffe opplysninger utelukkende fordi denne staten ikke har egen interesse av slike opplysninger.

• 5. Ikke i noe tilfelle skal bestemmelsene i punkt 3 tolkes slik at de tillater en avtalestat å avslå å fremskaffe opplysninger utelukkende fordi opplysningene må innhentes fra en bank, annen finansiell institusjon, forvalter eller person som opptrer i egenskap av representant eller fullmektig, eller fordi opplysningene vedrører eierskapsinteresser i en person.

Artikkel 27

Rett til skatteavtalefordeler

Uansett de øvrige bestemmelsene i denne avtalen, skal en fordel etter denne avtalen ikke innrømmes med hensyn til en inntekt, dersom det, under hensyn til alle relevante fakta og omstendigheter, er rimelig å anta at å oppnå fordelen var et av hovedformålene med arrangementet eller transaksjonen som direkte eller indirekte resulterte i denne fordelen. Dette gjelder likevel ikke dersom det fastslås at å innrømme denne fordelen under disse omstendighetene, vil være i overenstemmelse med avtalens formål og hensikt.

Artikkel 28

Medlemmer av diplomatiske stasjoner og konsulat

Intet i denne avtalen skal berøre de skattemessige privilegiene som tilkommer medlemmer av diplomatiske stasjoner eller konsulat i henhold til folkerettens alminnelige regler eller bestemmelser i særlige avtaler.

Artikkel 29

Ikrafttredelse

• 1. Hver av avtalestatene skal gjennom diplomatiske kanaler underrette hverandre om at de har gjennomført de nødvendige internrettslige prosedyrer for å sette denne avtalen i kraft. Avtalen skal tre i kraft på datoen for den siste av disse underrettelsene.

• 2. Denne avtalen skal få anvendelse med hensyn til inntekt opptjent i inntektsår som begynner på eller etter den første dagen i januar i året som følger etter året hvor denne avtalen trer i kraft.

• 3. Overenskomsten mellom Folkerepublikken Kinas Regjering og Kongeriket Norges Regjering til unngåelse av dobbeltbeskatning og forebyggelse av skatteunndragelse med hensyn til skatter av inntekt og formue signert i Beijing 25. februar 1986 skal opphøre og ikke lenger ha virkning for alle skatter omfattet av den overenskomsten fra den datoen denne avtalen trer i kraft i samsvar med punkt 2 i denne artikkelen.

Artikkel 30

Opphør

• 1. Denne avtalen skal forbli i kraft på ubestemt tid, men hver av avtalestatene kan, på eller før den trettiende dagen i juni i ethvert kalenderår som begynner etter en periode på fem år fra datoen for ikrafttredelse, bringe avtalen til opphør ved å underrette den andre avtalestaten skriftlig gjennom diplomatiske kanaler. I så fall skal avtalen opphøre å ha virkning med hensyn til inntekt opptjent i inntektsårene som begynner på eller etter den første dagen i januar i kalenderåret i året som følger etter det året hvor underretning om opphør ble gitt.

• 2. Avtalestatene skal forbli bundet av taushetspliktbestemmelsen i punkt 2 i artikkel 26 med hensyn til enhver opplysning mottatt i medhold av denne avtalen.

Til bekreftelse av foranstående har de undertegnede, som er gitt behørig fullmakt til dette av sine respektive regjeringer, undertegnet denne avtalen.

Utferdiget i to eksemplarer den 12. mai 2023, på det norske, kinesiske og engelske språket, slik at alle tekster har lik gyldighet. I tilfelle tekstene avviker fra hverandre, skal den engelske teksten være avgjørende.

Protokoll

Ved signeringen av avtalen mellom Kongeriket Norges Regjering og Folkerepublikken Kinas Regjering til unngåelse av dobbeltbeskatning med hensyn til skatter av inntekt og forebygging av skatteunndragelse og skatteomgåelse (heretter omtalt som «avtalen»), har begge parter blitt enige om følgende bestemmelser, som skal utgjøre en integrert del av avtalen:

Med hensyn til punkt 1 i artikkel 7,

• a) hvor et foretak i en avtalestat selger varer eller utøver forretningsvirksomhet i den andre avtalestaten gjennom et fast driftssted der, skal fortjenesten til dette faste driftsstedet ikke fastsettes til det totale beløpet mottatt av foretaket, men bare med hensyn til godtgjørelsen som kan tilskrives den faktiske aktiviteten til det faste driftsstedet ved slike salg eller slik forretningsvirksomhet;

• b) for kontrakter som gjelder stedet for et byggearbeid, et anleggs-, monterings- eller installasjonsprosjekt, hvor et foretak bosatt i en avtalestat har et fast driftssted i den andre avtalestaten, skal fortjenesten til et slik fast driftssted ikke fastsettes til det totale beløpet kontrakten gjelder, men bare med hensyn til delen av kontrakten som er utøvd ved det faste driftsstedet.

Til bekreftelse av foranstående har de undertegnede, som er gitt behørig fullmakt til dette av sine respektive regjeringer, undertegnet denne protokollen.

Utferdiget i to eksemplarer i Oslo den 12. mai 2023, på det norske, kinesiske og engelske språket, slik at alle tekster har lik gyldighet. I tilfelle tekstene avviker fra hverandre, skal den engelske teksten være avgjørende.