2 Lovforslagets bakgrunn – behovet for lovhjemmel

2.1 Behovet for lovhjemmel

Det er satt i gang arbeid med utvikling av sammenhengende tjenester innenfor syv utvalgte livshendelser. Innbyggere, næringsdrivende og frivillig sektor skal oppleve sammenheng i tjenestetilbudet uavhengig av hvilken sektor eller hvilket forvaltningsnivå som står bak.

«Dødsfall og arv» er en av disse syv livshendelsene. Oppgjør etter dødsfall er et samarbeidsprosjekt mellom Digitaliseringsdirektoratet, Brønnøysundregistrene, domstolene, finansnæringen, Skatteetaten, Statens kartverk og Statens vegvesen. Prosjektet utgjør en sentral del av livshendelsen «Dødsfall og arv», og skal bidra til at arvingene skal kunne gjennomføre digitalt skifte av dødsbo.

Digitalt skifte av dødsbo vil innebære digital samhandling mellom privatpersoner, offentlige og private virksomheter. Digitalt skifte av dødsbo skal forenkle prosessen etter dødsfall for arvingene – blant annet gjennom digitalisering og deling av data i prosesser som i dag er kompliserte, analoge og papirbaserte. Gjennom digitalisering vil det blant annet legges til rette for at arvingene får mulighet til å digitalt utøve sin innsynsrett i avdødes økonomiske forhold, utpeke fullmektig og gjøre bruk av de rettighetene som følger av skifteattest og fullmakt.

Ingen arveoppgjør er like, og de aktivitetene som må utføres manuelt i en parallell prosess vil også bli hensyntatt i digitale tjenester.

Det finnes i dag ikke noen offentlige, digitale tjenester for bruk i samhandling mellom arvinger, domstolen, forvaltningen, offentlige virksomheter og private virksomheter, hvor arvinger kan benytte tjenester som et verktøy i sin skifteprosess og hvor tjenesten blant annet blir en videreformidler av opplysninger mellom arving og aktører i skifteprosessen. Det er derfor ikke i tilstrekkelig grad utarbeidet et regelverk som muliggjør deling, behandling og sammenstilling av personopplysninger, taushetsbelagte opplysninger og andre opplysninger, i og mellom innbyggere, private virksomheter, forvaltningen, offentlige virksomheter og domstolen i forbindelse med skifte av dødsbo.

Det er videre tvilsomt om eksisterende rettslig grunnlag i særlovgivning og arveloven § 92 kan forstås slik at arvinger kan benytte offentlige digitale tjenester til å utøve sin innsynsrett. Det kan dermed stilles spørsmål ved om avgivende part har en taushetsplikt overfor den behandlingsansvarlige for en slik digital tjeneste. Dersom det foreligger slik taushetsplikt, må det sikres at den ikke er til hinder for nødvendig utveksling av opplysninger.

Etter lov 13. august 1915 nr. 5 (domstolloven) § 63 a nr. 1 har de som «utfører tjeneste eller arbeid for et dommerkontor», taushetsplikt om noens personlige forhold. Arveloven regulerer hvilke opplysninger domstolen kan gi til arvingene. Det foreligger imidlertid ingen klar bestemmelse som gir domstolen anledning til å utlevere personopplysninger og andre opplysninger til andre i en arverettslig sammenheng. Forslaget til lovendring vil gi et rettslig grunnlag for at digitale tjenester skal kunne benyttes som arvingens verktøy i skifteprosessen og en videreformidler mellom arvingen, domstolen, forvaltningen og private og offentlige virksomheter i forbindelse med deling av opplysninger.

Hjemlene som foreslås i denne proposisjonen, vil gi mulighet for å regulere løsningen for digitalt skifte av dødsbo som beskrevet ovenfor, men vil også kunne dekke en videre utvikling og inkludering av andre offentlige tjenester som muliggjør løsning av ytterligere oppgaver etter arvelovens tredje del. Forslaget er med andre ord ikke begrenset til en konkret teknisk løsning.

2.2 Høringen

23. juni 2021 sendte det daværende Kommunal- og moderniseringsdepartementet, i samråd med Justis- og beredskapsdepartementet, forslag til endringer i arveloven på høring. Høringsfristen var 22. september 2021, og høringsnotatet ble sendt til følgende instanser:

• Departementene

• Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

• Barneombudet

• Brønnøysundregistrene

• Datatilsynet

• Digitaliseringsdirektoratet

• Direktoratet for e-helse

• Domstoladministrasjonen

• Finansklagenemnda

• Finanstilsynet

• Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker

• Helsedirektoratet

• Høyesterett

• Integrerings- og mangfoldsdirektoratet

• Kartverket

• Lagmannsrettene

• Landbruksdirektoratet

• Likestillings- og diskrimineringsombudet

• Nasjonalt folkehelseinstitutt

• Norges vassdrags- og energidirektorat NVE

• Norsk senter for barneforskning

• Regelrådet

• Regjeringsadvokaten

• Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn

• Skatteetaten

• Statens råd for likestilling av funksjonshemmede

• Statens sivilrettsforvaltning

• Statens vegvesen

• Statistisk sentralbyrå

• Statsforvalterne

• Sysselmannen på Svalbard (nå Sysselmesteren på Svalbard)

• Tingrettene

• Velferdsforskningsinstituttet (NOVA)

• Nord Universitet

• Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU)

• Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)

• Universitetet i Agder

• Universitetet i Bergen

• Universitetet i Oslo

• Universitetet i Stavanger

• Universitetet i Tromsø

• Norges Institusjon for menneskerettigheter

• Riksrevisjonen

• Sametinget

• Sivilombudsmannen (nå Sivilombudet)

• Kommunene

• Akademikerne

• Aleneforeldreforeningen

• Bispedømmerådene

• Den Norske Advokatforening

• Den norske Dommerforening

• Eiendom Norge

• Finans Norge

• Foreningen 2 Foreldre

• Forum for Barnekonvensjonen

• Funksjonshemmedes fellesorganisasjon

• Hovedorganisasjonen Virke

• Huseierne

• Innvandrernes Landsorganisasjon (INLO)

• Juridisk Rådgivning for kvinner (JURK)

• Jussbuss

• Jussformidlingen i Bergen

• Jusshjelpa i Nord-Norge

• Kirkens Bymisjon

• KS – Kommunesektorens organisasjon

• Landsorganisasjonen i Norge (LO)

• Landsrådet for norske barne- og ungdomsorganisasjoner

• MiRA Ressurssenter for kvinner med minoritetsbakgrunn

• Norges Bondelag

• Norges Bygdekvinnelag

• Norges Juristforbund

• Norges Kvinne- og Familieforbund

• Norges Røde Kors

• Norges skogeierforbund

• Norsk Allmenningsforbund

• Norsk Bonde- og Småbrukarlag

• Norsk Fosterhjemsforening

• Norsk Kvinnesaksforening

• Norsk Pasientforening

• NORSKOG

• Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)

• Pensjonistforbundet

• Redd Barna

• Regnskap Norge

• Rettspolitisk forening

• Samfunnsbedriftene

• Senior Norge

• Stiftelsen Barnas rettigheter

• Stiftelsen Kirkens Familievern

• Stiftelsen Rettferd for taperne

• TEKNA (Teknisk-naturvitenskapelig forening)

• UNICEF Norge

• Voksne for Barn

• Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS)

Følgende instanser har uttalt seg om realiteten i forslagene:

• Helse- og omsorgsdepartementet

• Justis- og beredskapsdepartementet

• Buskerud tingrett

• Brønnøysundregistrene

• Digitaliseringsdirektoratet

• Domstoladministrasjonen

• Oslo tingrett

• Skattedirektoratet

• Statistisk sentralbyrå

• Den Norske Advokatforening

• Finans Norge

• Forsvarets seniorforbund (FSF)

• Huseiernes Landsforbund

• Justify

• Kreftforeningen

• Pensjonistforbundet

Følgende instanser uttalte at de ikke ville gi uttalelse i saken, eller at de ikke hadde merknader til forslagene:

• Finansdepartementet

• Forsvarsdepartementet

• Samferdselsdepartementet

• Utenriksdepartementet

• Borgarting lagmannsrett

• Direktoratet for e-helse

• Høyesterett

• Kartverket

• Ringebu kommune

• Senior Norge

• Norges Bondelag