3 Endringer i arbeidsmiljøloven § 5-5 sjuende ledd

3.1 Høringen

Forslag til lovendring og ny forskrift ble sendt på høring 22. juni 2026, med høringsfrist 28. august 2026. Høringsnotatet ble sendt til følgende instanser:

• Barne- og familiedepartementet

• Energidepartementet

• Forsvarsdepartementet

• Helse- og omsorgsdepartementet

• Justis- og beredskapsdepartementet

• Klima- og miljødepartementet

• Kommunal- og distriktsdepartementet

• Kultur- og likestillingsdepartementet

• Kunnskapsdepartementet

• Landbruks- og matdepartementet

• Nærings- og fiskeridepartementet

• Samferdselsdepartementet

• Utenriksdepartementet

• Direktoratet for byggkvalitet

• Digitaliseringsdirektoratet

• Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

• Fiskeridirektoratet

• Folkehelseinstituttet

• Helsedirektoratet

• Kystverket

• Luftfartstilsynet

• Mattilsynet

• Miljødirektoratet

• Norsk akkreditering

• Sjøfartsdirektoratet

• Sjøforsvaret

• Sokkeldirektoratet

• Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI)

• Statens jernbanetilsyn

• Statens vegvesen

• Sysselmesteren på Svalbard

• Tolletaten

• Økokrim

• Kommunesektorens organisasjon (KS)

• Arbeidsforskningsinstituttet AFI

• Avinor

• Bane NOR SF

• SINTEF

• Standard Norge

• Akademikerne

• Energiforbundet SAFE

• Fellesforbundet

• Forbundet Styrke

• Landsorganisasjonen i Norge

• Negotia

• Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon (NITO)

• Parat

• Politiets Fellesforbund

• Teknisk-naturvitenskapelig forening (Tekna)

• Unio

• Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS)

• Arbeiderbevegelsens Arbeidsgiverforening

• Boligprodusentenes Forening

• Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg

• iArbeid

• Maskinentreprenørenes Forbund

• Maskingrossisternes Forening

• NHO Byggenæringen

• NHO Logistikk og transport

• Norges Bondelag

• Norges Lastebileier-Forbund

• Norges Skogeierforbund

• Norsk Bergindustri

• Norsk Bonde- og Småbrukarlag

• Norsk Eiendom

• Norsk Industri

• Norsk Landbrukssamvirke

• Norsk Utleieforening

• NORSKOG

• Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)

• Næringslivets sikkerhetsorganisasjon

• Spekter

• Virke

• Framtiden i våre hender

• Grønn byggallianse

• Miljøstiftelsen Bellona

• Natur og Ungdom

• Norges Miljøvernforbund

• Norges Naturvernforbund

• Norsk forening mot støy

• WWF-Norge

• ZERO

• Arbeidsmiljøsenteret

• Kranteknisk forening

• Norsk Elektroteknisk Komite

• Sirk Norge

• Standard Online

• ASAS Sertifisering

• DNV AS

• KIWA AS

• NEMKO Group AS

• Norsk Heiskontroll

• Norsk sertifisering AS

• Rambøll Norge AS

• Sertifiseringsorganet for sakkyndig virksomhet AS

• Biltema Norge AS

• Clas Ohlson AS

• Coop Norge

Departementet inviterte også til et høringsmøte med mulighet for digital deltakelse, som ble avholdt 19. august 2026. I møtet deltok Arbeidstilsynet, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Havindustritilsynet, SINTEF, Norsk Industri, ASAS Sertifisering AS, Sertifiseringsorganet for sakkyndig virksomhet AS og Tråd AS.

Med hjemmel i utredningsinstruksen punkt 3-3 ble det satt kortere høringsfrist enn minstekravet på seks uker. I avgjørelsen om å gjennomføre en kortere høring enn normalt, la departementet vekt på viktigheten av å sikre et harmonisert regelverk ved å vedta tilstrekkelig hjemmel i tide til å gjennomføre maskinforordningen i norsk rett før eller samtidig med at den trer fullt ut i kraft i EU, det vil si 20. januar 2027. Det ble også vurdert at høringsmøtet ville avbøte den kortere fristen noe.

Høringen ble publisert på hjemmesiden til departementet, med informasjon om at høringen var åpen og at alle kunne sende inn høringssvar, og om påmelding til høringsmøtet.

3.2 Gjeldende rett

Arbeidsmiljøloven § 5-5 regulerer sikkerhetskrav til maskiner og annet arbeidsutstyr som skal brukes eller ventelig vil bli brukt i virksomhet som er omfattet av loven. Etter første ledd skal den som produserer, importerer, selger, leier eller låner ut slike maskiner sørge for at de er «konstruert og forsynt med verneinnretninger i samsvar med lovens krav». Andre ledd knytter seg til maskiner som utstilles i salgs- eller reklameøyemed, og etter tredje ledd skal det påses at de kan «brukes etter sin hensikt uten å medføre særlige ulemper eller ubehag». Fjerde ledd stiller krav til bruksanvisning, femte ledd pålegger montører å sørge for at maskiner blir satt i stand og stilt opp i samsvar med lovens krav, og sjette ledd stiller krav til merking.

Sjuende ledd gir hjemmel til å gi nærmere bestemmelser om maskiner og annet arbeidsutstyr, herunder om konstruksjon, utførelse, oppstilling, merking mv. (bokstav a), godkjenning og plikt til å gi opplysninger i forbindelse med dette (bokstav b), godkjenning av organer som skal utøve kontroll knyttet til produksjon (bokstav c) og undersøkelse eller besiktigelse (bokstav d).

Sjuende ledd hjemler blant annet maskinforskriften på arbeidsmiljølovens område.

3.3 Forslaget i høringsnotatet

I høringen vurderte departementet at dagens arbeidsmiljølov § 5-5 sjuende ledd ikke gir tilstrekkelig hjemmel for å regulere visse plikter forordningen pålegger markedsdeltakerne. Det gjelder for eksempel den betingede plikten til å foreta stikkprøver og føre register (artikkel 10 nr. 4 andre ledd), og plikt til under visse forutsetninger på eget initiativ å trekke tilbake eller tilbakekalle produkter (artikkel 10 nr. 9). Importører og distributører har tilsvarende plikter etter respektive artikler. Videre vises det som eksempler til bestemmelsene om at importører og distributører får en plikt til å kontrollere at andre relevante aktører har oppfylt sine forpliktelser etter forordningen (artikkel 13 nr. 2 og artikkel 15 nr. 2 bokstav d).

Det ble også vurdert at forordningens regulering av markedstilsyn fordrer endringer i forskriftshjemmelen. Her ble det vist til forordningens artikkel 43. Via henvisning til markedstilsynsforordningen (forordning (EU) 2019/1020), stiller bestemmelsens nr. 1 andre ledd krav til hva markedstilsynsmyndighetene skal kunne pålegge markedsdeltakeren å foreta seg i tilfeller av manglende samsvar med produktregelverk eller der det hefter risiko ved et gitt produkt. Artikkel 43 nr. 4 stiller også krav om hva markedstilsynsmyndighetene skal kunne foreta seg på egen hånd dersom markedsdeltakeren ikke etterlever pålegg, eller risikoen vedvarer.

Videre ble det påpekt i høringen at visse regler om krav til konstruksjon, montering, teknisk dokumentasjon, samsvarsvurderinger og vilkår for godkjenning nødvendiggjorde presiseringer i den allerede eksisterende ordlyden i forskriftshjemmelen.

Maskinforordningen beskrives i noe større detalj i punkt 4.2.

I høringen foreslo departementet at maskinforordningen tas inn i norsk rett gjennom forskrift. Departementet fremmet et forslag til slik forskrift med en inkorporasjonsbestemmelse som gjennomfører forordningen som sådan i norsk rett, i tillegg til nasjonale supplerende regler om stedlig virkeområde, språk, meldt organ, tilsyn, dekning av kostnader, sanksjoner for brudd på forordningen, klage, ikrafttredelse og overgangsregler.

Følgende endringer ble foreslått i arbeidsmiljøloven § 5-5 sjuende ledd:

I første punktum foreslo departementet å ta inn en eksplisitt presisering av at forskriftshjemmelen kan benyttes for å overholde Norges EØS-rettslige forpliktelser på maskinområdet. Forordningen gir Kommisjonen delegert kompetanse på bestemte, avgrensede områder for å supplere eller endre ikke-essensielle deler av regelverket. Dette kan for eksempel dreie seg om oppdatering av listen over høyrisikomaskiner i forordningens vedlegg I del A (se artikkel 6 nr. 2 jf. artikkel 47), å oppdatere listen over sikkerhetskomponenter i vedlegg II (se artikkel 7 nr. 2 jf. artikkel 47) og å vedta gjennomføringsrettsakter med tekniske krav for å oppfylle de grunnleggende helse- og sikkerhetskravene i vedlegg III (se artikkel 20 nr. 3). Ett av hensynene bak forslaget til lovendringene som sådan, inkludert formuleringen om EØS-rettslige forpliktelser, var å gjøre forskriftshjemmelen tilstrekkelig vid til å ta høyde for slike nye krav som Kommisjonen har hjemmel til å fastsette gjennom delegert kompetanse i maskinforordningen.

Bokstav a gir i dag hjemmel for departementet til å gi regler om «konstruksjon, utførelse, oppstilling, merking mv.» av maskiner og annet arbeidsutstyr. I høringen ble det foreslått å presisere at departementet kan regulere krav til slike aktiviteter. Det ble også foreslått å føye til montering, teknisk dokumentasjon og samsvarsvurdering til opplistingen, siden maskinforordningen inneholder regler om disse sentrale aspektene ved maskinsikkerhet.

I bokstav b foreslo departementet å klargjøre at forskriftshjemmelen i tillegg til regler om «godkjenning», også omfatter regulering av vilkårene for godkjenning.

I ny bokstav c foreslo departementet endringer som er ment å hensynta at maskinforordningen pålegger markedsdeltakere betinget plikt til å blant annet foreta stikkprøver og å føre register, samt å tilbakekalle produkter og å varsle markedstilsynsmyndighetene under visse omstendigheter. Forslaget tok særlig sikte på å gi tilstrekkelig hjemmel til å gjennomføre alle elementer av maskinforordningens kapittel II.

Departementet foreslo å ta inn en ny bokstav d som skal gi forskriftshjemmel for regler om markedstilsynsmyndighetenes kompetanse til å pålegge markedsdeltakere å foreta korrigerende tiltak der et produkt vil kunne sette brukernes helse eller sikkerhet i fare, eller ved tilfeller av manglende samsvar med produktregler. Forslaget hadde som formål å gi departementet tilstrekkelig hjemmel til å gjennomføre maskinforordningen artikkel 43 nr. 1, som henviser til markedstilsynsforordningen artikkel 16. Sistnevnte bestemmelse gir en ikke-uttømmende liste over slike korrigerende tiltak som markedstilsynsmyndighetene kan pålegge markedsdeltakeren å gjennomføre. I forslaget til bokstav d ble tre av tiltakene fra denne listen tatt inn som eksempler, nemlig tilbakekalling av produkter, destruering og varsling av offentligheten om risikoen.

Departementet foreslo i ny bokstav e å sørge for hjemmel til å regulere markedstilsynsmyndighetens kompetanse og plikt til å sikre at et produkt tilbakekalles, blir forbudt, eller at tilgjengeligheten på markedet begrenses. Forslaget omfattet også hjemmel til å regulere markedstilsynsmyndighetens kompetanse og plikt til å varsle allmennheten, Kommisjonen og andre EØS-stater. Forslaget tok særlig sikte på den situasjonen der en markedsaktør ikke har foretatt korrigerende tiltak som bokstav d gir hjemmel til å gi regler om, men var også ment å omfatte tilfeller der markedstilsynsmyndigheten kan ha en aktivitetsplikt etter produktregelverket, uten først å måtte gå veien om pålegg mot markedsdeltakeren. Forslaget var ment å gi departementet tilstrekkelig hjemmel til å gjennomføre maskinforordningen artikkel 43 nr. 4.

I bokstav f ble det foreslått å videreføre dagens bokstav c om godkjenning av organer som skal utøve kontroll knyttet til produksjon, men å spesifisere at bestemmelsen gir hjemmel til å regulere også pliktene slike organer må overholde i denne rollen.

3.4 Høringsinstansenes syn

Departementet mottok innspill til forslaget til ny maskinforskrift og den nærmere gjennomføringen av maskinforordningen fra Norsk Sjøoffisersforbund, EL og IT forbundet, Tolletaten, Miljødirektoratet, Avinor, DNV AS, Sertifiseringsorganet for sakkyndig virksomhet AS, Bransjeforum for Kontroll og Opplæring, Downright AS, samt en privatperson. Disse høringssvarene gjelder i hovedsak tekniske og praktiske spørsmål knyttet til utformingen av den foreslåtte forskriften. Enkelte instanser ønsker seg også veiledning om grenseflatene mellom maskinregelverket og tilgrensende regelverk. Dette er innspill som vil bli vurdert i det videre arbeidet med forskriften.

Flere høringsinstanser er positive til at regelverket om maskinsikkerhet moderniseres i takt med den teknologiske utviklingen. Departementet har ikke mottatt innvendinger til gjennomføringen som sådan.

Miljødirektoratet har enkelte kommentarer til forslaget til nytt sjuende ledd i arbeidsmiljøloven § 5-5. Etter direktoratets syn kan detaljnivået i listen over hva det kan gis bestemmelser om, skape inntrykk av at listen er uttømmende, selv om dette ikke er tilsiktet. Direktoratet har også enkelte synspunkter på plasseringen av bestemmelser om markedstilsynsmyndighetenes kompetanse og plikter da de mener at slike regler heller bør samles i lovens tilsynsbestemmelser.

EL og IT forbundet mener det må foretas en mer omfattende endring av forskriftshjemmelen enn det som foreslås i høringen, og at det generelt bør vurderes om det er nødvendig med dobbeltregulering hvis et forhold er omhandlet og ivaretatt i forordningen. Forbundet mener videre at lovens terminologi i større grad bør harmoniseres med maskinforordningen, og peker på at forordningen gjennomgående bruker «maskiner eller relaterte produkter». Videre vises det til at begrepet «arbeidsutstyr» i gjeldende ordlyd i § 5-5 ikke benyttes i forordningen. Forbundet foreslår også at begrepet «installering» tas inn i bestemmelsens bokstav a, i tillegg til departementets forslag om å legge til «montering».

LO har ingen konkrete innsigelser til forslag til lovbestemmelsen, men påpeker etter innspill fra sine forbund at det er «viktig at utviklingen mot mer automatiserte, oppkoblede og intelligente maskiner ikke skaper nye sikkerhetsutfordringer for arbeidstakerne» og understreker «behovet for gode risikovurderinger, tilstrekkelig opplæring og tilgang til nødvendig sikkerhetsinformasjon når ny teknologi tas i bruk». Videre sies det at «[t]illitsvalgte, verneombud og ansatte må involveres i dette arbeidet, og det må sikres at ombygging eller vesentlige endringer av maskiner ikke svekker sikkerheten».

Avinor støtter gjennomføringen av maskinforordningen og ser dette som «et viktig skritt for å modernisere og harmonisere regelverket for maskiners sikkerhet». Avinor støtter det overordnede formålet med forordningen, og ser at den oppdaterte forordningen «vil bidra til økt sikkerhet og bedre harmonisering av krav på tvers av EØS-statene» og at moderniseringen er «både nødvendig og velkommen i lys av raskt utviklende teknologi, særlig innen kunstig intelligens og autonome systemer». Samtidig ser Avinor «behov for å tydeliggjøre og avklare flere sentrale spørsmål som oppstår når maskinforordningen skal sameksistere og samvirke med kommende norsk lovgivning om kunstig intelligens, herunder implementeringen av forordning (EU) 2024/1689 om kunstig intelligens».

Norsk Sjøoffisersforbund støtter formålet om å sikre at maskiner og tilhørende produkter er konstruert og produsert slik at arbeidstakere og andre er vernet mot skade på liv og helse, og har ikke innvendinger mot at maskinforordningen gjennomføres i norsk rett. Samtidig peker forbundet på viktigheten av at gjennomføringen ikke skaper uklarhet om hvilket regelverk som gjelder for maskiner og arbeidsutstyr som brukes på eller i tilknytning til skip.

Sjøfartsdirektoratet, Statens Arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) og Norsk Akkreditering hadde ingen merknader til høringen.

3.5 Departementets vurderinger

Departementet har gjort noen språklige og tekniske korrigeringer i forslaget til endringer i § 5-5 sammenliknet med forslaget i høringen. Endringene er ikke ment å innebære realitetsendringer.

Når det gjelder Miljødirektoratets innspill knyttet til utforming og plassering av forslaget til forskriftshjemmel, vil departementet innledningsvis bemerke at gjennomføring av EØS-regelverk på produktområdet kan innebære behov for å fastsette forskriftsbestemmelser om en rekke ulike forhold. Samtidig er det viktig at hjemmelen angir de sentrale temaene som det kan gis nærmere regler om, slik at hjemmelsgrunnlaget fremstår tilstrekkelig presist og forutsigbart. Etter departementets syn ivaretar den foreslåtte bestemmelsen disse hensynene ved at den peker på sentrale områder det kan gis regler om, uten at den er ment å være uttømmende.

Departementet viser for øvrig til at de foreslåtte endringene er ment å gi tilstrekkelig hjemmel for departementet til å gjennomføre forordningen som sådan, herunder dens regler om markedstilsyn. Departementet viser videre til at den nye forskriften, på samme måte som den eksisterende maskinforskriften, vil ha ulike hjemmelslover og tre ulike markedstilsynsmyndigheter. Etter departementets syn er det hensiktsmessig at markedstilsynsmyndighetenes kompetansehjemler er samlet på samme sted, nemlig i selve forordningen, som gjennomført i forskrift.

Departementet er enig i innspillet fra EL og IT Forbundet om at «installering» kan legges til i bestemmelsens bokstav a, ved siden av «montering». Selv om de to begrepene i stor grad er synonyme i alminnelig språkbruk, bruker forordningen begge gjennomgående, og ved siden av hverandre. Forbundets forslag om å legge til en egen bestemmelse som skal ivareta forordningens artikkel 5, vil bli vurdert i arbeidet med forskriften. Departementet mener for øvrig at det er nødvendig å beholde referansen til «arbeidsutstyr» i bestemmelsens overskrift, blant annet fordi den fra før hjemler forskrift 6. desember 2011 om konstruksjon, utforming og fremstilling av arbeidsutstyr og kjemikalier (produsentforskriften), som omfatter regler om arbeidsutstyr.

Departementet er enig med Avinor i at det er viktig med tydelige avklaringer om grensegangene mot annet regelverk, herunder forholdet mellom maskinforordningen og forordning (EU) 2024/1689 om kunstig intelligens.