4 Samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 171/2025 om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) 2023/1230 om maskiner

4.1 Innledning

For at en EU-rettsakt skal bli folkerettslig bindende for Norge, må den innlemmes i EØS-avtalen. EØS-komiteen vedtok 11. juli 2025 å endre vedlegg II (Tekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering) ved å innlemme maskinforordningen i EØS-avtalen.

Gjennomføringen i norsk rett vil kreve lovendringer, jf. redegjørelse over i punkt 3. Stortingets samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning er derfor nødvendig for innlemmelse, jf. Grunnloven § 26 andre ledd. EØS-komiteens beslutning er tatt med forbehold om Stortingets samtykke til innlemmelse av forordningen.

4.2 Nærmere om maskinforordningen

Store deler av maskindirektivet videreføres i den nye forordningen, og de grunnleggende hensynene til maskinsikkerhet som regelverket ivaretar, er i hovedsak de samme. Tilsvarende vil gjeldende norsk rett i stor grad videreføres, om enn på en annen lovteknisk måte, i og med at ny maskinforskrift vil gjennomføre en forordning, mens nåværende maskinforskrift gjennomfører et direktiv. I det følgende gis en overordnet beskrivelse av de viktigste endringene som skiller forordningen fra direktivet.

4.2.1 Saklig virkeområde og definisjoner

Forordningens saklige virkeområde fremgår av artikkel 2, som fastslår at forordningen får anvendelse på «maskiner», som er nærmere definert i artikkel 3 nr. 1. Definisjonen av «maskin» videreføres i all hovedsak, men et nytt element er at definisjonen nå tar høyde for økt bruk av digitale midler. For eksempel spiller programvare en stadig viktigere rolle i utformingen av maskiner, se artikkel 3 nr. 1 bokstav f, samt fortalens punkt 19.

Det innføres en rekke nye definisjoner, hvorav flere er knyttet til de ulike markedsdeltakerne, eksempelvis definisjoner av «importør» og «distributør». Andre nye og endrede definisjoner kommer på bakgrunn av den teknologiske utviklingen, som for eksempel en egen definisjon av «autonome mobile maskiner», «kildekode» og at definisjonen av «sikkerhetskomponent» nå tar høyde for digitale løsninger og kan omfatte programvare. Elsykler, elektriske scootere og annet personlig mobilitetsutstyr mv. som ikke er omfattet av forordningene (EU) nr. 167/2013 eller nr. 168/2013, eller godkjenning i henhold til 2018/858 omfattes av maskinforordningen.

4.2.2 Høyrisikomaskiner og cybersikkerhet

Med ny forordning deles nå maskiner med høy risiko i to kategorier. Forordningens vedlegg I del B viderefører i hovedsak direktivets vedlegg IV. Produsenter av maskiner på denne listen kan blant annet fremdeles foreta intern kvalitetskontroll for å erklære samsvar med reglene der det foreligger harmoniserte standarder, se artikkel 25 nr. 3. For produkter i vedlegg I del A (som for eksempel kjøretøyløftere eller boltepistoler), innskjerpes imidlertid regelverket ved at et meldt organ involveres i samsvarsvurderingen, se artikkel 25 nr. 2. Foruten å videreføre visse høyrisikokategorier fra direktivets vedlegg IV, inkluderes i ny del A også to produktkategorier knyttet til kunstig intelligens, hhv. sikkerhetskomponenter med helt eller delvis selvutviklende atferd og systemer i maskiner med helt eller delvis selvutviklende atferd. For produkt med helt, eller delvis selvutviklet adferd forutsettes ivaretakelse av sikkerhetsfunksjoner, og for maskiner kreves i tillegg at disse ikke omsettes som enkeltdeler. Artikkel 6 beskriver prosessen for listing mv. av høyrisikoprodukt. Kommisjonen gis myndighet til å utvide vedlegg I med nye produkter ved vedtak av delegerte rettsakter.

En annen endring som følge av risiko knyttet til ny teknologi er regler som skal ivareta cybersikkerhet. De grunnleggende sikkerhetskravene omfatter nå også krav til beskyttelse mot manipulering («corruption») av programvaren, særlig der maskinen er tilkoplet en annen innretning, se vedlegg III punkt 1.1.9. Maskiner som er samsvarserklært i henhold til cybersikkerhetsforordningen (forordning (EU) 2019/881) formodes å være i samsvar med disse grunnleggende sikkerhetskravene, se artikkel 20 nr. 9.

4.2.3 Nye krav til helse og sikkerhet

Nærmere helse- og sikkerhetskrav er fastsatt i forordningens vedlegg III, jf. artikkel 8. Krav til blant annet risikovurderinger, testing av sikkerhetsfunksjoner og maskinenes konstruksjon for å muliggjøre sikker frigjøring av personer innskjerpes. Det stilles også skjerpede krav til bruksanvisning, blant annet i forbindelse med bruk av avsug og vibrasjonsnivå, og hygienekrav til matmaskiner gjelder nå også drikkevann. Forordningen fastsetter nye sikkerhetskrav for autonome førerløse maskiner og regulerer blant annet nå at der det er hensiktsmessig skal mobilt maskineri beskyttes mot kontakt med strømførende ledninger. Det stilles også krav til vaktlås og alarm på setestøttesystemer i mobile maskiner, forutsatt at dette ikke øker sikkerhetsrisikoen. Kravene er dessuten oppdatert for å møte risiko knyttet til digitalisering og tilkoplede produkter, herunder uautorisert påvirkning av sikkerhetsrelaterte funksjoner.

Kravene til delvis ferdigstilte maskiner skjerpes slik at disse oppfyller alle relevante grunnleggende krav til helse og sikkerhet.

4.2.4 Krav til markedsdeltakere

Maskinforordningen stiller tydeligere og strengere krav til markedsdeltakerne (produsenter, produsenters representanter, importører og distributører) sammenliknet med maskindirektivet, blant annet når det kommer til plikt til å foreta avbøtende tiltak, informeringsplikter og samarbeid med markedstilsynsmyndigheter, se forordningens kapittel II. Særlig produsentenes ansvar tydeliggjøres – de har hovedansvaret for at maskiner og relaterte produkter oppfyller kravene i regelverket, herunder krav til samsvarsvurdering, dokumentasjon og CE-merking.

Har markedsdeltakeren kjennskap eller grunn til å tro at et produkt som er i tråd med forordningen likevel utgjør en risiko, skal produktet ikke bringes i omsetning før overensstemmelse er sikret. Ved manglende overenstemmelse skal nødvendige tiltak iverksettes, som for eksempel ved å tilbakekalle eller trekke tilbake produktet fra markedet.

Der en maskin utgjør en risiko for helse og sikkerhet, enten for mennesker, husdyr, eiendom eller der det er relevant, for miljøet, skal øvrige ledd i forsyningskjeden og markedstilsynsmyndigheten straks informeres. Importør plikter å informere alle markedstilsynsmyndigheter i de medlemstatene hvor de har satt produktet på markedet. Også nærmere opplysninger om saken, herunder særlig om den manglende overensstemmelse og de trufne avbøtende tiltak skal videreformidles. Dersom det anses hensiktsmessig i lys av risikoen som hefter ved maskinen, skal både produsenter og importører foreta stikkprøver. Om nødvendig skal produsenter og importører føre register over klager, maskiner eller relaterte produkter som ikke oppfyller kravene eller som er tilbakekalt, og holde øvrige relevante ledd i forsyningskjeden informert.

Markedsdeltakerne plikter å samarbeide med ansvarlig markedstilsynsmyndighet, herunder informere om et gitt produkt er eller ikke antas å være i tråd med regelverket. Etter begrunnet anmodning fra markedstilsynsmyndigheten plikter markedsdeltakeren å tilgjengeliggjøre all nødvendig dokumentasjon og informasjon, samt samarbeide med myndighetene for å treffe tiltak for å unngå at produkter som kan være i strid med forordningen, omsettes i markedet. Dokumentasjon skal oppbevares i minst ti år, og myndigheten kan kreve fremlagt dokumentasjon tilbake i tid.

Rollen og plikter for produsenters representanter er tydeligere definert og avgrenset, sammenlignet med direktivet, se forordningens artikkel 12.

4.2.5 Mulighet for digital dokumentasjon

Forordningen legger til rette for økt bruk av digital dokumentasjon gjennom produktets livssyklus. Blant annet kan bruksanvisning nå leveres digitalt, for eksempel via en QR-kode på maskinen. Dette skal sikre at bruksanvisningen alltid er tilgjengelig og oppdatert. Dersom det etterspørres på kjøpstidspunktet, skal papirbasert versjon utleveres innen en måned. Sentral sikkerhetsinformasjon for maskiner beregnet for ikke-profesjonelle brukere skal fremdeles gis i papirformat, se nærmere artikkel 10 nr. 7.

4.2.6 Vesentlig endring

Krav knyttet til endringer som påvirker sikkerheten til maskinen er lagt til grunn etter gjeldende regelverk og tilhørende veiledning allerede, men forordningen definerer nå begrepet «vesentlig endring» uttrykkelig, se artikkel 3 nr. 16. Den som foretar en slik vesentlig endring blir ansett som produsent, og må oppfylle forordningens krav til produsenter, se artikkel 18 jf. artikkel 10. Dette omfatter blant annet å foreta en ny risikovurdering som tar hensyn til de nye farene og risikoforholdene som oppstår på grunn av endringen,og å gjennomføre ny samsvarsvurdering og CE-merking. Ved en vesentlig endring i en maskin som inngår i en sammenstilling av maskiner, begrenses produsentforpliktelsene til den eller de maskiner som blir berørt i sammenstillingen.

4.2.7 Risikovurderingen

Forpliktelser om risikovurdering av produkter videreføres, men skal nå også omfatte forventede, fremtidige oppdateringer eller utviklinger av programvare i maskinen eller relaterte produkter. Risikovurderingen skal blant annet omfatte risiko som kan oppstå gjennom produktets livssyklus grunnet en tilsiktet utvikling av virkemåten til å operere med varierende grad av autonomi, se vedlegg III del B.

4.2.8 Tilpasning til varepakken

Maskinforordningen er tilpasset den såkalte varepakken, EUs horisontale rammeverk for omsetning av varer i det indre marked. Varepakken har til formål å styrke tilliten til produkter som omsettes på markedet gjennom bedre og felles regelverk, lik håndtering, klarere prosedyrer og administrativt samarbeid mellom medlemsstatene. Maskinforordningen bygger blant annet på forordning (EF) 765/2008 sine regler om akkreditering og CE-merking, og beslutning 768/2008/EF sine felles prinsipper og referansebestemmelser som er ment å få anvendelse på tvers av sektorregelverk.

4.2.9 Markedstilsyn

Maskinforordningen inneholder også nærmere regler om blant annet håndtering av produkter som utgjør en risiko, og om informasjonsutveksling og samarbeid mellom markedstilsynsmyndigheter i medlemsstatene. Forordningen har regler om markedstilsyn, blant annet gjennom henvisning til forordning (EU) 2019/1020 om markedstilsyn, som fastsetter regler for markedstilsyn og kontroll av produkter som innføres på det indre markedet.

4.3 EØS-komiteens beslutning nr. 171/2025

EØS-komiteens beslutning nr. 171/2025 av 11. juli 2025 endrer vedlegg II (Tekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering). Beslutningen inneholder en fortale og fire artikler.

Fortalen angir at maskinforordningen (som rettet ved korrigendum EUT L 169 av 4. juli 2023, s. 35) skal innlemmes i EØS-avtalen og hvilket vedlegg som skal endres. Videre sies det at forordningen opphever maskindirektivet, med virkning fra 14. januar 2027, og at direktivet dermed skal oppheves i EØS-avtalen fra samme dato (korrigendumet endrer denne datoen til 20. januar 2027).

Artikkel 1 fastsetter at maskinforordningen, som rettet, innlemmes i EØS-avtalens vedlegg II kapittel XXIV ved en tilføyelse av et nytt punkt 1j. I 1j andre ledd bokstav a-g angis hvilke tilpasninger som skal gjelde. Disse omhandler hovedsakelig terminologi og institusjoner. Blant annet skal ordene «EU-harmoniseringsregelverk» og «Unionens harmoniseringsregelverk» erstattes med ordene «gjeldende harmoniseringsregelverk i henhold til EØS-avtalen». «EU-rettsakt» skal erstattes med ordene «gjeldende rettsakt i henhold til EØS-avtalen», og det skal inntas en formulering om EFTAs overvåkingsorgan og EFTA-statene, knyttet til informasjonsutveksling. Artikkel 1 andre punkt angir at teksten i vedlegg II kapittel XXIV nr. 1c, som innlemmer maskindirektivet, oppheves med virkning fra 20. januar 2027.

Artikkel 2 fastsetter at forordningsteksten på islandsk og norsk skal være gyldige språkversjoner som skal kunngjøres i EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende.

Artikkel 3 fastsetter at beslutningen trer i kraft 12. juli 2025, forutsatt at konstitusjonelle forbehold etter artikkel 103 nr. 1 i EØS-avtalen er opphevet. Ettersom denne datoen er passert, vil beslutningen tre i kraft den første dag i den annen måned etter siste meddelelse om oppheving av konstitusjonelle forbehold, jf. artikkel 103 nr. 1 andre ledd.

Artikkel 4 fastsetter at beslutningen skal kunngjøres i EØS-avdelingen av og EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende.

4.4 Gjennomføring i norsk rett

Departementet foreslår at maskinforordningen blir gjennomført i norsk rett ved inkorporasjon gjennom forskrift (se nærmere punkt 3.3). For å gjennomføre på denne måten kreves endring av forskriftshjemmelen i arbeidsmiljøloven § 5-5 sjuende ledd (se nærmere punkt 3).

4.5 Departementets vurdering

Maskinforordningen vurderes som EØS-relevant og akseptabel. Den viderefører, men fornyer og forsterker også regelverk som allerede er innlemmet i EØS-avtalen og gjennomført i norsk rett. De endringene og tillegg som gjøres sammenlignet med maskindirektivet, er viktige for å ivareta sikkerheten på maskinområdet, særlig i lys av ny teknologi og utviklingen på feltet siden direktivet ble vedtatt i 2006.

Reglene innebærer også at produkter på maskinområdet som er godkjent i én EØS-stat fritt kan omsettes i andre EØS-stater. Innlemmelse og gjennomføring av forordningen er avgjørende for at norske markedsdeltakere kan fortsette å ta fullt ut del i det indre markedet på maskinområdet.

Etter departementets vurdering er det på denne bakgrunn også ønskelig og hensiktsmessig at maskinforordningen innlemmes i EØS-avtalen og gjennomføres i norsk rett.

På bakgrunn av dette tilrår Arbeids- og inkluderingsdepartementet at Stortinget samtykker i godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 171/2025 av 11. juli 2025 om endring av EØS-avtalens vedlegg II (Tekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering).