Prop. 72 LS (2018–2019)

Lov om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå (statistikkloven) og samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning om forordning om endring av statistikkforordningen

Til innholdsfortegnelse

9 Konsekvenser av forslagene

9.1 Innledning

Forslag til ny lov om offisiell statistikk vil gi et klarere rammeverk for utvikling, utarbeiding og formidling av offisiell statistikk. Etablering av et nasjonalt program for offisiell statistikk og rammeverket rundt programmet vil bety noe mer ressursinnsats, særlig for Statistisk sentralbyrå, jf. kapittel 3. Samtidig vil økt samordning bidra til redusert duplisering av statistikker og til at oppgavebyrden for opplysningspliktige kan gå ned.

Det foreslås at Statistisk sentralbyrå, innenfor rammen av statistikkprogrammet, skal kunne pålegge opplysningsplikt for å utvikle, utarbeide og formidle offisiell statistikk, og at offentlig forvaltning skal få noe utvidet tilgang til opplysninger fra byrået til bruk til statistiske resultater og analyser, jf. kapitlene 5 og 6. I forslaget er det lagt stor vekt på at hensynet til personvern blir ivaretatt på en betryggende måte.

9.2 Konsekvenser av de enkelte forslagene

9.2.1 Nasjonalt statistikkprogram

Det foreslås å opprette et nasjonalt program for offisiell statistikk, jf. kapittel 3. Forslag til program skal utarbeides av Statistisk sentralbyrå etter samråd med Utvalget for offisiell statistikk. Et program vil legge til rette for å samordne utvikling, utarbeiding og formidling av offisiell statistikk i Norge. Bedre samordning av statistikksystemet vil bidra til kostnadseffektiv statistikkproduksjon, blant annet gjennom mer samarbeid mellom statistikkprodusentene, mindre dobbeltarbeid, mer deling av informasjon og kompetanse og bedre utnyttelse av grunnlagsdata. Samordning vil bidra til at oppgavebyrden blant opplysningspliktige vil kunne gå ned.

Samtidig kan selve samordningen og høyere krav til kvalitet gi økt ressursbruk, særlig for Statistisk sentralbyrå. Statistisk sentralbyrå skal koordinere programmet og ha ansvar for å påse at kvaliteten er tilfredsstillende. Økt samordning i et felles program kan også avdekke nye behov og bidra til etterspørsel etter nye statistikker. Statistisk sentralbyrå har i brev 20. desember 2018 til departementet redegjort for anslått behov for ressurser til etablering og drift av statistikkprogrammet og til kvalitetskontroll av produsenter av offisiell statistikk. Brevet er tilgjengelig på Finansdepartementets hjemmesider.

Statistisk sentralbyrå har konsentrert seg om noen direkte ressursbehov som følge av etablering, drift og oppfølging av programmet og tilhørende oppgaver. Konsekvensene vil avhenge av den nærmere utformingen av statistikkprogrammet, som programlengde og andre forhold. Det skilles mellom ressurser til etablering av programmet og statistikkportalen og oppdatering og drift av disse. Byrået har blant annet sett hen til andre nasjonale statistikkbyråer i utarbeidingen av anslagene. Statistisk sentralbyrå anslår at etablering og oppfølging av statistikkprogrammet, samordning og oppfølging av Utvalget for offentlig statistikk og kvalitetskontroll av statistikkproduksjon til sammen vil kreve om lag syv årsverk, eller 5,2 mill. kroner, årlig. Det første året når statistikkprogrammet skal etableres, anslås å kreve ni årsverk, eller 6,8 mill. kroner.

Etableringen av et program kan innebære noe økt ressursbruk også for andre statistikkprodusenter. Såfremt kvaliteten på den statistikken som produseres i dag er tilfredsstillende, antar departementet at disse ikke trenger å bli vesentlige.

Departementet slutter seg til statistikklovutvalgets vurdering av at gevinstene ved samordningen vil være større enn kostnadene. Utvalget viser til at gevinstene i noen grad vil realiseres gjennom bedre tilgang på tjenlig statistikk, og ikke gjennom lavere ressursbruk. Gevinstene lar seg vanskelig tallfeste.

I dag finansieres deler av arbeidet med europeisk statistikk gjennom kontrakter mellom i hovedsak ulike departementer og Statistisk sentralbyrå. Utvalget foreslår at Statistisk sentralbyrås arbeid med offisiell statistikk i stedet skal finansieres samlet over kap. 1620 Statistisk sentralbyrå. En slik endring vil i hovedsak være budsjettnøytral, men krever at beløpene rammeoverføres til kap. 1620 fra nåværende budsjettposter under ulike departementer. En slik ompostering må etter departementets syn vurderes i en helhetlig budsjettprosess, jf. omtale i kapittel 3.

9.2.2 Opplysningsplikt

Dagens statistikklov med forskrifter gir Statistisk sentralbyrå hjemmel til å pålegge offentlige myndigheter, privatpersoner og foretak å utlevere de opplysninger som er nødvendige for å utarbeide offisiell statistikk. Dette foreslås videreført i en ny lov, men rekkevidden av denne opplysningsplikten presiseres og avgrenses, jf. kapittel 5.1. Opplysningsplikt skal kunne pålegges uten hinder av taushetsplikt, men bare for utvikling, utarbeiding eller formidling av offisiell statistikk som inngår i det nasjonale statistikkprogrammet. Videre skal nytten opplysningene har som grunnlag for offisiell statistikk, veies opp mot omkostningene for den opplysningspliktige og hvor inngripende behandlingen av opplysningene anses å være. Denne vurderingen skal offentliggjøres, og kan påklages av den opplysningspliktige til overordnet departement. Forslaget til ny lov angir mer presist rekkevidden av opplysningsplikten enn gjeldende lov.

Det foreslås ikke å endre fordelingen av ansvar mellom Statistisk sentralbyrå og andre statistikkprodusenter sammenlignet med i dag. Ansvarsdelingen vil i ny lov besluttes gjennom statistikkprogrammet som vedtas av Kongen i statsråd. Forslaget om opplysningsplikt forventes på denne bakgrunn ikke i seg selv å innebære vesentlige endringer i oppgavebyrden eller andre økonomiske eller administrative forhold sammenlignet med dagens regler. Bedre samordning vil tvert imot bidra til å redusere oppgavebyrden, jf. kapittel 9.2.1 ovenfor.

9.2.3 Tilgang til opplysninger fra Statistisk sentralbyrå

I dag kan opplysninger samlet inn for utvikling, utarbeiding eller formidling av offisiell statistikk gis ut til forskning og offentlig planlegging. Til offentlig planlegging gis det i dag i all hovedsak bare ut anonymiserte opplysninger. I forslaget til ny lov videreføres i hovedsak den tilgangen forskere har i dag til opplysninger til bruk til statistiske resultater og analyser, jf. kapittel 6. Det foreslås at opplysninger skal kunne gis til offentlig forvaltning, men også her bare til bruk til statistiske resultater og analyser. Søknader om utlevering av opplysninger skal vurderes og avveies mot eventuelle ulemper det kan ha for andre interessenter. Av personvernhensyn foreslår departementet at det ikke nå åpnes opp for at private utenom forskningsinstitusjoner skal kunne ha tilgang til data på samme måte.

Offentlig forvaltning vil med forslaget kunne få opplysninger for å utarbeide statistikk og analyser. Det vil gi mulighet for å utvikle bedre politikk og legge til rette for en mer effektiv offentlig forvaltning og bedre velferdstjenester. Det er vanskelig å tallfeste eller anslå hvor store slike gevinster vil være.

Den utvidede muligheten for tilgang til data for offentlig forvaltning som ligger i lovforslaget, kan tenkes å føre til at flere vil søke om tilgang til disse dataene. Statistisk sentralbyrå må løpende vurdere om opplysninger skal kunne leveres ut for videre bruk. Dersom det blir flere søknader om tilgang til data, kan byråets kostnader ved å administrere ordningen, øke. Hvor stor denne økte byrden blir, er vanskelig å tallfeste.

Departementet er enig med utvalget i at tilgang på data både for forskere og forvaltning bør prises. Prisen bør ikke være så høy at den virker begrensende for forskningsinnsatsen, men likevel så høy at den hindrer misbruk av byråets kapasitet. Grunnlaget for prising bør være Statistisk sentralbyrås merkostnader knyttet til å gi forskere eller forvaltning tilgang til det konkrete datasettet som det søkes om. Dette innebærer blant annet at dagens praksis, hvor denne «marginalkostnaden» suppleres med en andel av byråets kostnader knyttet til den øvrige driften, bør vurderes. Samtidig kan det være andre momenter som bør vurderes, for eksempel om tilgang til opplysninger bør prises ulikt dersom de gir grunnlag for utvikling av patenter. Prinsipper for betaling for data vil nedfelles i en forskrift til ny statistikklov. Departementet vil arbeide videre med dette og komme tilbake til eventuelle konsekvenser prising av data vil ha for statsbudsjettet og brukere, se nærmere omtale i kapittel 6.

9.2.4 Rådet for Statistisk sentralbyrå

Dagens styre for Statistisk sentralbyrå erstattes av et råd. Dette vil i hovedsak innebære en ompostering og ikke ha vesentlige økonomiske konsekvenser samlet.

9.2.5 Personvernmessige konsekvenser

Det er særlig to forslag som berører personvernet; opplysningsplikten og andres tilgang til data som er innhentet av Statistisk sentralbyrå. Det foreslås at opplysningsplikten skal gjelde uavhengig av den opplysningspliktiges taushetsplikt. Denne endringen har mindre betydning, da taushetsplikten etter for eksempel forvaltningsloven ikke gjelder for opplysninger som skal brukes til statistisk bearbeiding. En viktig forskjell fra gjeldende rett er likevel at Statistisk sentralbyrå skal kunne innhente helseopplysninger fra helseregistre. Statistisk sentralbyrå skal bare kunne innhente helseopplysninger som er nødvendige for offisiell statistikk som byrået selv har ansvar for etter det nasjonale statistikkprogrammet. Før det pålegges opplysningsplikt, skal nytten ved å få inn opplysningene veies opp mot hvor inngripende behandlingen av opplysningene anses å være for den opplysningene gjelder. Statistisk sentralbyrå har gode systemer for behandling av opplysninger.

Det foreslås at andres tilgang til data som er innhentet av Statistisk sentralbyrå til statistikkformål, utvides noe. Departementet går her ikke like langt som utvalget, men foreslår å begrense utvidelsen til å gjelde offentlig forvaltning, jf. kapittel 9.2.3 ovenfor. Dette innebærer mindre spredning av opplysninger enn etter utvalgets forslag. Også offentlig forvaltning må søke om tilgang og underlegges en konkret vurdering. Statistisk sentralbyrå skal etter forslag ikke kunne dele opplysninger innhentet fra helseregistre. Forslaget til ny bestemmelse om tilgang til opplysninger gir anvisning på en konkret risikovurdering og legger til rette for at det kan gis tilgang i flere tilfeller i den grad tilgangsløsningene blir sikrere senere. Opplysningene skal ikke inneholde større grad av identifikasjon enn det som er nødvendig for formålet. I mange tilfeller vil anonymiserte opplysninger være tilstrekkelig, men det bør ikke være et absolutt krav for offentlige myndigheters tilgang. For å ivareta den statistiske konfidensialiteten etter den europeiske statistikkforordningen, kan opplysningene som det gis tilgang til, bare brukes til utarbeiding av statistiske resultater og analyser, herunder forskning. De kan ikke brukes til for eksempel administrative, rettslige eller skattemessige formål, eller til kontroll av statistiske enheter. Den som får tilgang til opplysninger, får den tilsvarende strenge taushetsplikten som gjelder for Statistisk sentralbyrå.

Personvernmessige konsekvenser av forslagene er også omtalt blant annet i kapitlene 5.1.4.8 og 6.2.4.7.

Til forsiden