7 Klimalovene i Storbritannia, Danmark og Finland, samt svensk forslag til klimalov
7.1 Innledning
Storbritannia, Danmark og Finland har vedtatt klimalover. Den britiske og den finske klimaloven omfatter både utslippsreduksjoner og tilpasning til klimaendringer. Danmarks klimalov gjelder kun utslippsreduksjoner.
7.2 Storbritannias Climate Change Act
Storbritannias klimalov, Climate Change Act, ble vedtatt i 2008. Loven er bindende for de øverste statsmaktene, regjering og parlament, men inneholder ikke bestemmelser som retter seg mot borgerne. Climate Change Act 2008 inneholder følgende hovedelementer:
Lovfesting av mål for 2020.
Lovfesting av mål for 2050. Målet er å redusere klimagassutslippene i Storbritannia med 80 prosent sammenlignet med 1990-nivå.
Innføring av bindende maksimalgrenser for klimagassutslipp for hver femårsperiode fram til 2050 (karbonbudsjetter).
Energi- og klimaministeren er juridisk ansvarlig for måloppnåelse både for 2050-målet og femårsmålene.
Årlig rapportering til parlamentet om måloppnåelse.
Lovfestede prosedyrer for fastsetting og endringer av mål for budsjettperiodene og for beslutninger om fordeling av ansvar for å gjennomføre de nødvendige tiltak.
En uavhengig ekspertkomité, Committee on Climate Change, som premissleverandør til de fleste av beslutningene som skal tas under loven, og som i tillegg årlig skal gi sin vurdering av framdrift og måloppnåelse.
Det første karbonbudsjettet er oppfylt, og klimadepartementet opplyser at man er «on track» til og med tredje karbonbudsjett. I henhold til status per i dag er Storbritannias klimapolitikk «off track» når det gjelder fjerde og femte karbonbudsjett. Regjeringen har under utarbeidelse en revidert handlingsplan med forslag til forsterket virkemiddelbruk.
Karbonbudsjettene vedtas av Parlamentet minst 11,5 år i forkant. I tillegg til rådgivende innspill om nivået på karbonbudsjettene og om ulike «pathways» eller virkemiddelpakker som kan nå målene, utgir den britiske klimakomiteen årlige «progress reports». Regjeringen legger fram karbonbudsjettene for Parlamentet. I henhold til klimaloven kreves det offentlig begrunnelse dersom regjeringens forslag avviker fra ekspertkomiteens forslag. Hvert budsjett har et bindende samlet utslippstak for en femårsperiode. Det åpnes for bruk av fleksible mekanismer i forbindelse med oppgjøret av den enkelte budsjettperioden. Manglende måloppnåelse av et karbonbudsjett krever offentlig redegjørelse. Klimaloven åpner for å overføre utslippsenheter fra den etterfølgende budsjettperioden til den tidligere perioden (som innebærer utsettelse av utslippskutt) begrenset til 1 prosent av budsjettet, mens loven ikke angir noen slik begrensning på adgangen til å overføre utslippsenheter motsatt vei (såkalt «banking»).
7.3 Danmarks Klimalov
Det danske Folketinget vedtok 11. juni 2014 Danmarks «Klimalov». Bakgrunnen er et politisk klimaforlik fra 6. februar 2014 som også inkluderte enighet om at det skulle fremmes forslag til en klimalov i Danmark. Formålet med loven er å etablere en «overordnet strategisk ramme for Danmarks klimapolitik med henblik på at overgå til et lavemissionssamfund i 2050». Lovens formål er også å «fremme gennemsigtighed og offentlighed om status, retning og fremdrift for Danmarks klimapolitik».
Loven er på fem paragrafer og inneholder et formål, bestemmelser om «Klimarådet», og om «Klimapolitisk redegjørelse». Lovens formål er å fremme lavutslippssamfunnet som i loven omtales som «et ressourceeffektivt samfund med en energiforsyning baseret på vedvarende energi og markant lavere udledninger af drivhusgasser fra øvrige sektorer, som samtidig understøtter vækst og udvikling». Den danske loven inneholder ikke tallfestede mål. Da loven ble vedtatt ble det samtidig inngått et politisk forlik om at utslippene i Danmark skal reduseres med 40 prosent fra 1990-nivå innen 2020. Det var også politisk enighet om at nye klimamål skal fastsettes fortløpende hvert femte år, med ti års horisont framover, ifølge «Aftale om Danmarks Klimalov, Klimaråd og nationale klimamålsætninger». I den siste klimapolitiske redegjørelsen fra den danske regjeringen omtales ikke 2020-målet.
Det danske klimarådet skal være et uavhengig rådgivende ekspertorgan med oppgaver nedfelt i klimaloven. Klimarådet skal vurdere status for Danmarks oppfyllelse av nasjonale klimamål og internasjonale klimaforpliktelser, analysere mulige omstillingsveier fram mot et lavutslippssamfunn i 2050 og mulige virkemidler for å oppnå utslippsreduksjoner, utarbeide anbefalinger om utforming av klimapolitikken, herunder valg av virkemidler og omstillingsveier, og bidra til den offentlige debatt. I sitt arbeid skal Klimarådet i nødvendig omfang, i forbindelse med utarbeidelse av sine analyser og øvrige arbeid, trekke inn relevante parter, herunder blant annet næringsinteresser, arbeidsmarkedets parter og sivilsamfunnet. Klima- og energiministeren kan anmode Klimarådet om å komme med anbefaling på særlig høyt prioriterte områder innenfor lovens formål. Minst en gang i året skal Klimarådet oversende en offentlig anbefaling til energi- og bygningsministeren om klimainnsatsen, slik at dette kan innrettes kostnadseffektivt og under hensyntagen til vekst, konkurranseevne, sysselsetting og vitenskapelige anbefalinger om nødvendig klimainnsats.
7.4 Finlands Klimatlag
Den finske regjeringen vedtok i januar 2015 den finske «Klimatlagen». Formålet med loven er å skape et grunnlag for planlegging og gjennomføring av en langsiktig, konsekvent og kostnadseffektiv klimapolitikk. Den binder statlige myndigheter og inneholder ikke materiellrettslige bestemmelser for ulike økonomiske aktører. I likhet med den danske loven legges det vekt på at loven skal bidra til omstilling i retning av et lavutslippssamfunn.
Den finske loven inneholder noen av de samme hovedelementene som Storbritannias klimalov: Lovfestet utslippsmål for 2050, rapportering av måloppnåelse til parlamentet, og uavhengig klimakomité. Loven har et helhetlig virkeområde og omfatter både reduksjon av klimagassutslipp og tilpasning til klimaendringer i Finland. Den understøttes av flere politiske strategier.
Loven nedfeller et generasjonsperspektiv på finsk klimapolitikk med forslaget om et langsiktig, overordnet utslippsmål for 2050 på 80 prosent reduksjon fra 1990-nivå, med mindre Finland bindes til et annet mål gjennom en internasjonal avtale eller EUs lovgivning. I så fall er det det siste målet som gjelder.
Målet gjelder for alle utslipp, sammen med systemet for oppfølging av måloppnåelse. Lovens operative bestemmelser for øvrig omfatter i hovedsak ikke-kvotepliktig sektor.
Finland har ikke adoptert grepet med lovfestede karbonbudsjetter. Den finske loven foreskriver isteden et system med nasjonale klimaplaner – et «planeringssystem for klimatpolitiken», som består av et sett av utslippsplaner på lang og mellomlang sikt for ikke-kvotepliktig sektor, og en nasjonal plan for tilpasning til klimaendringer. I tillegg kommer bestemmelser om åpenhet og deltakelse fra samfunnsaktører i beslutningsprosessene.
Loven oppstiller ikke noe eget utslippsmål for ikke-kvotepliktig sektor, men på dette området er Finland forpliktet av EUs til enhver tid gjeldende innsatsfordelingsbeslutning. Et formål med loven er å legge til rette for et helhetlig grep om ikke-kvotepliktig sektor, hvor lovgivningen er «mycket spridd og branchspecifik». Ikke-kvotepliktig sektor utgjør om lag halvparten av utslippene i Finland, og de viktigste sektorene er transport, jordbruk, oppvarming av bygninger, avfallshåndtering og fluoriserte klimagasser. Loven skal være en struktur som «främjar forverkligandet» av målene for utslippsreduksjon og hensyn som forutsigbarhet, åpenhet og kostnadseffektivitet. Formålet er å gjøre det lettere å foreta helhetlige politiske prioriteringer, iverksette kostnadseffektive grep på tvers av kilder og sektorer, og utløse tiltak med multiple samfunnsgevinster.
Det skal årlig utarbeides en klimapolitisk redegjørelse fra regjeringen til Finlands Riksdag.
Loven lovfester et uavhengig organ,«Finlands Klimatpanel», hvis oppgave primært er knyttet til det vitenskapelige grunnlaget for klimapolitikken. Panelet er etablert fra før med tidsbegrenset varighet, men blir nå permanent i og med klimaloven.
7.5 Sverige
Den svenske regjeringen la 9. mars 2017 fram forslag til en svensk klimalov i tråd med hovedlinjene i utredningen fra «Miljømålsberedningen», SOU 2016:21. Lovforslaget foreslås å tre i kraft 1.1.2018. Loven inngår i et helhetlig klimapolitisk «ramverk» som består av tre integrerte deler: Klimamål, klimalov og et klimapolitisk råd. Nedenfor gis en kort oversikt over forslagene. Det vises for øvrig til Regeringens proposition 2016/17:146 Ett klimatpolitiskt ramverk för Sverige.
Sveriges regjering foreslår å innføre en klimalov som lovfester deler av rammeverket og inneholder grunnleggende bestemmelser om regjeringens klimapolitiske arbeid. Regjeringens forslag er i tråd med forslaget fra Miljømålsberedningen. Loven inneholder bestemmelser om
Hva det klimapolitiske arbeidet skal ha som formål.
At det skal være forankret i et langsiktig, tidfestet utslippsmål fastsatt av riksdagen.
Hvordan regjeringen skal planlegge og følge opp det klimapolitiske arbeidet.
Hvilken informasjon regjeringen skal forelegge for riksdagen.
Formålsbestemmelsen slår fast at regjeringen skal drive en klimapolitikk som
«1. syftar till att förhindra farlig störning i klimatsystemet,
2. bidrar till att skydda ekosystemen samt nutida och framtida generationer mot skadliga effekter av klimatförändring,
3. är inriktat på att minska utsläppen av koldioxid och andra växthusgaser och att bevara och skapa funktioner i miljön som motverkar klimatförändring och dess skadliga effekter, och
4. vilar på vetenskaplig grund och baseras på relevanta tekniska, sociala, ekonomiska och miljömässiga överväganden.»
Regjeringens langsiktige klimapolitikk skal «utgå från det långsiktiga, tidssatta utsläppsmål som riksdagen har fastställt. Regeringen ska sätta de övriga utsläppsminskningsmål som behövs för att nå det långsiktiga målet. Arbetet ska bedrivas på ett sätt som ger förutsättningar för klimatpolitiska och budgetpolitiska mål att samverka med varandra.»
Regjeringen skal hvert år legge fram for riksdagen en «klimatredovisning», som skal inneholde en redegjørelse for utslippsutviklingen, de viktigste klimapolitiske beslutningene siste år og hva de kan bety for utslippsutviklingen, og en vurdering av om det er behov for ytterligere tiltak og hvilke beslutninger dette i så fall forutsetter.
Hvert fjerde år skal regjeringen utarbeide en «klimatpolitisk handlingsplan» som legges fram for riksdagen og som beskriver helheten i Sveriges klimapolitikk nasjonalt og internasjonalt og i hvilken grad den bidrar til de nasjonale og internasjonale klimamålene.
Regjeringen foreslår å opprette et klimapolitisk råd som skal ha som oppgave å bistå regjeringen i uavhengige vurderinger av hvordan den samlede politikken bør innrettes og om den politikken som legges fram er forenlig med klimamålene. Rådet skal være et tverrvitenskapelig ekspertorgan. Opprettelsen av rådet vil være gjenstand for en egen prosess.
Det nye utslippsmålet for 2045 er en konkretisering og tallfesting av Sveriges politiske målsetting om å bli en nullutslipps-visjon, med følgende innhold:
«– Senast år 2045 ska Sverige inte ha några nettoutsläpp av växthusgaser till atmosfären, för att därefter uppnå negativa utsläpp. För att nå nettonollutsläpp får kompletterande åtgärder tillgodoräknas. Utsläppen från verksamheter inom svenskt territorium ska vara minst 85 procent lägre än utsläppen år 1990.
– För att nå målet får även avskiljning och lagring av koldioxid av fossilt ursprung räknas som en åtgärd där rimliga alternativ saknas.
– Målet förutsätter höjda ambitioner i EU:s utsläppshandelssystem (EU ETS).
– Målet ingår som etappmål i miljömålssystemet.
– Målet innebär en tidigareläggning och precisering av den tidigar visionen om nettonollutsläpp till 2050.
Vid beräkning av utsläppen från verksamheter inom svenskt territorium omfattas inte utsläpp och upptag från markanvändning, förändrad markanvändning och skogsbruk (LULUCF). Utsläppen beräknas i enlighet med Sveriges internationella växthusgasrapportering.»
(Prop. 2016/17:146 s. 25.)
Utgangspunktet for Miljøberedningens forslag var en forutsetning om at verden for øvrig også agerer slik at de globale utslippene minsker i tråd med Parisavtalen. Regjeringen sluttet seg til dette. Utslippsmålet for 2045 forutsetter økte ambisjoner i EU ETS, noe den svenske regjeringen arbeider aktivt for. Regjeringens prioritet er å redusere det totale utslippsvolumet i EU ETS. Sveriges regjering besluttet i 2016 å igangsette et statlig kjøpsprogram for kjøp og annullering av utslippskvoter i EU ETS i perioden 2018–2040.