8 Økonomiske, administrative og vesentlige konsekvenser
8.1 Økonomiske og administrative konsekvenser
De økonomiske og administrative konsekvensene av at fylkesveiadministrasjonen overføres fra Statens vegvesen til fylkeskommunene er utredet av Statens vegvesen i rapporten Fra sams og samling kapittel 7. I omtalen gjøres det nærmere rede for etatens vurdering av budsjettmessig oppfølging, mulige varige virkninger av overføringen og omstillingskostnader. Som omtalt i Prop. 1 S (2018–2019), legger departementet til grunn at overføringen av fylkesveiadministrasjonen vil kunne medføre betydelige omstillingskostnader. Det er store usikkerheter i beregningene som foreligger, og omstillingskostnader knyttet til overføring av driftskontrakter er ikke med i Statens vegvesens vurdering. De vesentlige konsekvensene av reformen er ellers behandlet i rapporten Fra sams og samling kapittel 8.
Når det gjelder den budsjettmessige oppfølgingen av overføringen, legger departementet til grunn at fylkeskommunene i dag dekker utgiftene til fylkesvei, tilsvarende det staten gjør til riksvei og kommunene til kommunal vei, jf. veglova § 20. Dette gjelder med unntak av utgifter til sams vegadministrasjon, som dekkes av staten, jf. veglova § 19.
Hvilke administrative utgifter som skal dekkes etter veglova § 19 er fastlagt gjennom retningslinjer utarbeidet av Vegdirektoratet, basert på prinsipper avklart i ulike stortingsdokumenter. Departementet viser her blant annet til St.prp. nr. 68 (2008–2009) Kommuneproposisjonen 2010, særlig kapittel 6.2.9, Prop. 1 S (2009–2010) Kommunal- og regionaldepartementet, særlig side 92, flg. om forvaltningsreformen. Hovedprinsippet i retningslinjene er at staten dekker utgifter til sams vegadministrasjon fram til og med oppfølging av byggherreoppgaver når det gjelder vedlikehold, forvaltning og drift og overordnet utredning fram til konseptvalgutredning starter for utbyggingsprosjekter. Fylkeskommunene dekker utgifter til planlegging og byggherreoppgaver knyttet til investeringer. Staten dekker utgifter til overordnet ledelse av sams vegadministrasjon. Oslo kommune gis i rollen som fylkeskommune kompensasjon for at staten ikke stiller med sams vegadministrasjon for noen del av veinettet i Oslo, se blant annet Prop. 1 S (2009–2010) Kommunal- og regionaldepartementet.
Departementet legger i samsvar med dette til grunn at den budsjettmessige overføringen av fylkesveiadministrasjonen vil være knyttet til stillinger som blir overført fra Statens vegvesen til fylkeskommunene.
Ettersom fylkeskommunene allerede har dekket utgifter til deler av arbeidet som er utført av Statens vegvesen gjennom sams vegadministrasjon, skal budsjettoverføringen fra staten knyttet til stillinger være avgrenset til de kostnadene som staten har dekket, dvs. lønnskostnader, mv. Som omtalt i Meld. St. 6 (2018–2019) Oppgaver til nye regioner, legger departementet videre til grunn at overføring av oppgaven i utgangspunktet vil følge av rammeoverføringer innenfor en uendret ramme på statsbudsjettet, jf. kap. 18 i Meld. St. 6 (2018–2019) Oppgaver til nye regioner.
Regjeringen vil komme tilbake til den budsjettmessige overføringen i kommuneproposisjonen og i statsbudsjettforslaget for det aktuelle året.
8.2 Utredningsarbeid
8.2.1 Endringer i forskrifter til veglova, vegtrafikkloven og andre forskrifter
Departementet har startet opp arbeid med å gå gjennom forskriftene som er gitt i medhold av veglova, vegtrafikkloven og andre berørte forskrifter. Forslag til endringer i forskrifter som følge av opphøret av sams vegadministrasjon vil bli sendt på en egen offentlig høring, med påfølgende behandling og fastsettelse.
8.2.2 Nasjonale føringer og utvidelse av Vegtilsynets myndighet
Som omtalt i Samferdselsdepartementets Prop. 1 S (2018–2019) mener departementet at beslutningen om å overføre veiadministrasjonen til fylkeskommunene fører til at det er behov for å utrede forskriftsfestede bestemmelser om utbygging, forvaltning, drift og vedlikehold for riksveiene og fylkesveiene. Departementet vil også vurdere å utvide Vegtilsynets myndighet til å omfatte tilsyn med fylkeskommunenes ansvar for fylkesveiene. Disse utredningene ble også omtalt i høringsbrevet, med en bemerkning om at utformingen av nasjonale føringer skal vurderes opp mot hensynet til fylkeskommunenes handlingsfrihet, og det skal legges vekt på at reguleringen ikke skal være mer omfattende enn nødvendig, der trafikksikkerhet vektlegges.
Departementet har merket seg at flere av høringsinstansene har synspunkter på dette arbeidet. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Opplysningsrådet for veitrafikken og Nye Veier AS påpeker viktigheten av arbeidet. Opplysningsrådet for veitrafikken bemerker at spørsmålet om nasjonale føringer for utbygging, forvaltning, drift og vedlikehold av riksveiene og fylkesveiene er spørsmål som handler om tjenestetilbud og ikke om forvaltningsnivå. Tekna uttaler at det er viktig at sikkerhet på norske veier ikke forringes av hensyn til fylkeskommunenes autonomi i dette arbeidet. Direktoratet for samfunnssikkerhet mener fortrinnsvis at all fraviksmyndighet etter vegnormalene skal samles hos Statens vegvesen og at Vegtilsynet bør få myndighet til å føre tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap på vei. Kongelig Norsk Automobilklub, Norges Automobil-Forbund og Nye Veier AS mener at Vegtilsynets myndighet må utvides til å omfatte tilsyn med fylkeskommunenes ansvar for fylkesveiene, tilsvarende som for riksveiene.
Departementet har merket seg synspunktene som er tatt opp om nasjonale føringer og utvidelse av Vegtilsynets myndighet i høringen og vil ta med seg dette i det videre arbeidet.