9 Merknader til de enkelte bestemmelsene
Til § 1-7f
I annet ledd er det inkludert en henvisning til § 3-1c første ledd annet punktum, for å synliggjøre at mulighet for samlokalisert skjenking og salg av drikk i gruppe 2 etter utvidet bevilling, bare kan gis dersom vilkårene i annet ledd er oppfylt. Overskriften til bestemmelsen er endret tilsvarende.
Se også kapittel 6.
Til ny § 1-7g
Hovedregelen om at salgsbevilling og skjenkebevilling ikke kan gis for samme lokale er, i forbindelse med innføring av et unntak for regelen, av pedagogiske årsaker, samlet og flyttet til ny § 1-7g fra §§ 3-1 annet ledd siste punktum og 4-1 første ledd første punktum.
I tillegg til at det går fram av bestemmelsen at hovedregelen er at salgsbevilling og skjenkebevilling ikke kan gis for samme lokale, vises det til at det følger et unntak av § 3-1c.
Se også kapittel 6.
Til § 1-15 første ledd
Første ledd nytt annet punktum innebærer at bevillingsmyndigheten, ved saker som gjelder salgs- og skjenkebevilling, gis hjemmel til å innhente taushetsbelagte opplysninger fra Folkeregisteret. Forutsetningen er at opplysningene er nødvendige for saksbehandlingen. Hjemmelen innebærer en adgang for bevillingsmyndigheten til å innhente opplysningene. Den må samtidig forstås som en plikt for Folkeregisteret til å gi opplysningene når de er nødvendige i behandlingen av salgs- og skjenkesaker.
Hvilke taushetsbelagte opplysninger som er nødvendige for saksbehandlingen vil kunne variere fra sak til sak. Lovhjemmelen for behandlingen av saken vil være veiledende for hvilke opplysninger som er nødvendige. Eksempelvis kan det være nødvendig å få kontaktopplysninger for dødsbo dersom bevillingshaver dør og virksomheten fortsetter, jf. alkoholloven § 1-10 annet ledd. Videre vil opplysninger om søkerens foreldre, ektefelle/registrert partner og barn være relevant ved søknad om ny bevilling etter overdragelse av virksomhet, jf. alkoholloven § 1-10 første ledd. I henhold til krav til vandel etter alkoholloven § 1-7b kan det videre være nødvendig å innhente opplysninger om bevillingshaverens nære slektninger og ektefelle. For slike spørsmål vil også opplysninger om utenlandsk identifikasjonsnummer kunne være nødvendig, slik at bevillingsmyndigheten kan innhente vandelsattest fra relevante land.
Saker etter alkoholloven er ulike i sammensetning og i hvilke problemstillinger som oppstår. Det er derfor ikke hensiktsmessig å lage en fullstendig liste over hvilke type opplysninger som er nødvendige for å behandle saker etter alkoholloven. Eksemplene som er nevnt over må derfor ikke tolkes uttømmende. Hvilke opplysninger som er nødvendige må ses i sammenheng med sakens karakter og sammensetning, i tillegg til aktuell lovhjemmel for behandling av saken.
Se også kapittel 7.
Til § 2-5 første ledd
Bestemmelsen angir hvilke tidspunkt på dagen det kan utleveres alkoholholdig drikk ved privatimport av alkoholholdig drikk. Bestemmelsen er endret slik at det ikke er adgang til å utlevere privatimportert alkoholholdig drikk før klokken 10.00 på lørdager og dager før helligdager (unntatt Kristi Himmelfartsdag), og slik at det kan utleveres privatimportert alkoholholdig drikk fram til klokken 16.00 disse dagene. Disse tidspunktene samsvarer med rammene for Vinmonopolet salgstider på disse dagene, jf. alkoholloven § 3-4.
Se også kapittel 5.
Til § 3-1 første og annet ledd
Første og annet ledd er endret slik at det går fram at salgsbevilling gitt til samme lokale som skjenkebevilling også kan gi grunnlag for rett til salg av alkoholholdig drikk.
Hovedregelen om at skjenkebevilling og salgsbevilling ikke kan gis til samme lokale, er tatt ut av § 3-1 annet ledd siste punktum og flyttet til ny § 1-7g.
Se også kapittel 6.
Til ny § 3-1c
Bestemmelsen innebærer et begrenset unntak fra hovedregelen om at salg og skjenking ikke kan skje i samme lokale, jf. ny § 1-7g.
Første ledd bokstav a til c stiller opp kumulative vilkår som må være oppfylt for at unntaket skal kunne anvendes. Det understrekes at vilkårene er inngangsvilkår, altså at de må være oppfylt for at unntaksordningen skal være aktuell. Imidlertid vil oppfyllelse av vilkårene ikke gi rettskrav på salgs- og skjenkebevilling for samme lokale, jf. forholdet til det lokale selvstyret. Det vises til alkohollovens bestemmelser om kommunens skjønnsfrihet til å vurdere om en kommunal bevilling skal gis, jf. § 1-7a. Se nærmere om dette i kapittel 6.10.
Bokstav a stiller opp vilkår om at aktøren må ha rett til å tilvirke alkoholholdig drikk. De ulike grunnlagene for rett til tilvirkning går fram av alkoholloven § 6-1. Se nærmere om dette vilkåret i kapittel 6.7.
Bokstav b stiller opp et krav om tilknytning mellom tilvirkningslokalet og salgs- og skjenkelokalet. Begrepet «ved tilvirkningsstedet» skal forstås på samme måte som i Ot.prp. nr. 42 (2001–2002), Prop. 48 L (2010–2011) og Prop. 116 L (2015–2016): «Tilvirkning etter den foreslåtte ordningen kan derfor bare skje i tilvirkningslokaler som ligger i samme lokaler som, eller i naturlig forbindelse med, skjenkestedet. Det typiske eksempel på slik naturlig forbindelse er kjeller eller eget bryggerhus på en gård.»
Typiske eksempler etter den her foreslåtte ordningen vil være der et produksjonslokale med tilvirkningsbevilling opptar deler av et industribygg, og det opprettes et lokale for salg og skjenking i et rom ved siden av der tilvirkningen foregår. Et annet eksempel kan være der et mindre bryggeri holder til i kjelleren eller bakgården på en bygård, og man kan se for seg at salg og skjenking kan skje fra bygårdens første etasje.
Nøkkelordet for kommunens vurdering av om vilkåret om at lokalet skal være ved tilvirkningsstedet er oppfylt, er begrepet «naturlig forbindelse».
Departementet vil understreke at kravet om tilknytning til en tilvirkningsbevilling, innebærer at det må være samme bevillingshaver for både tilvirkning, salg og skjenking.
Se nærmere om vilkåret i bokstav b i kapittel 6.4.
Bokstav c stiller opp vilkår om at bevillingen skal gjelde for et mindre lokale hvor det ikke er praktisk gjennomførbart med separate lokaler for salg og skjenking
Begrepet «mindre lokale», skal tolkes strengt. Selv om det ikke legges til grunn noen konkret kvadratmeterbegrensning, vil dette begrepet sette en klar begrensing på størrelsen.
Vilkåret om at «det ikke er praktisk gjennomførbart med separate lokaler for salg og skjenking» innebærer at det i tillegg til en vurdering av om lokalet er lite, må foretas en konkret vurdering av om det ville være mulig å gi to bevillinger for ulike deler av det aktuelle lokalet, en for salg og en for skjenking. Med praktisk gjennomførbart menes både at det skal være håndterbart for bevillingshaver, og at det skal være håndterbart og kontrollerbart for kommunen som tilsynsmyndighet.
Se nærmere om vilkårene i bokstav c i kapittel 6.5.
Dersom vilkårene er oppfylt, kan det gis kommunal salgsbevilling avgrenset til å gjelde salg av egenprodusert drikk og kommunal skjenkebevilling for samme lokale. Se nærmere om dette i kapittel 6.6 og 6.7. De aktuelle bevillingene kan være alminnelige, gitt for en bestemt del av året eller en enkelt anledning eller ambulerende. Dette følger ikke direkte av § 3-1c, men av lovens alminnelige system. Se nærmere om dette i kapittel 6.7.
Bestemmelsen innebærer ingen endringer i hvilke grupper alkoholholdig drikk som kan selges i henhold til kommunal salgsbevilling. Det innebærer at salgsbevillingen kan innebære rett til salg av drikk i gruppe 1, samt, dersom vilkårene i § 1-7f annet ledd er oppfylt, enkelte drikker i gruppe 2. Se nærmere om dette i kapittel 6.6.
I siste ledd er det gitt en forskriftshjemmel, slik at det kan gis nærmere bestemmelser om hvilke krav lokalet må oppfylle for at skal kunne gis både salgsbevilling og skjenkebevilling. For eksempel vil det kunne fastsettes et konkret arealkrav, dersom det viser seg å være behov for det, jf. drøfting i kapittel 6.5. For å sikre at solgt og skjenket drikk holdes adskilt, kan det videre fastsettes krav til forsegling eller lignende. Se nærmere om dette i kapittel 6.8.
Til § 3-4 første ledd
Bestemmelsen angir tillatte åpningstider ved AS Vinmonopolet sine utsalg. Bestemmelsen er endret slik at AS Vinmonopolet kan ha åpent mellom klokken 10.00 og 16.00 på lørdager og dager før helligdager (unntatt Kristi Himmelfartsdag), mot tidligere klokken 08.30 til klokken 15.00.
Se også kapittel 5.
Til § 3-4a
§ 3-4a gir innehaver av utvidet salgsbevilling etter § 3-1b mulighet til å selge alkoholholdig drikk som bevillingen gjelder for (gruppe 1 og eventuelt enkelte produkter i gruppe 2) innenfor bestemmelsens normaltid/maksimaltid. Bestemmelsens normal- og maksimaltider tilsvarer § 3-7 om tidsinnskrenkninger for alminnelig kommunal salgsbevilling for gruppe 1.
Endringen i bestemmelsen innebærer en presisering av at de samme normal- og maksimaltider vil gjelde også for salgsbevilling gitt for samme lokale som skjenkebevilling, jf. den nye ordningen i § 3-1c.
Se også kapittel 6.
Til § 4-1:
Bestemmelsen er endret slik at hovedregelen om at skjenkebevilling og salgsbevilling ikke kan gis til samme lokale, er tatt ut av § 4-1 og flyttet til ny § 1-7g.
Se også kapittel 6.
Til § 6-5:
Nytt annet punktum innebærer at bevillingsmyndigheten, ved saker som gjelder tilvirkningsbevilling, gis hjemmel til å innhente taushetsbelagte opplysninger fra Folkeregisteret. Dette er en tilsvarende bestemmelse som i § 1-15 første ledd nytt annet punktum og merknadene til § 1-15 foran gjelder tilsvarende for denne bestemmelsen.
Se også kapittel 7.